Endringsforslag til programmet

Dette er de endringsforslagene vi har fått inn så langt. Fristen for forslag er 4. april klokka 2400. Send dine forslag til tromso@sv.no.

Endringsframlegg til programmet frå medlemmar i Tromsø SV

  1. Forslag til kapittel «klima og miljø»:
Linjenummer i pdf-en Forslagsstiller Forslag Grunngjeving
58-60 Bjarne Rohde Endre «Hvis ikke ordningen med å gi fjorten hundrekroner til de som bytter til piggfrie dekk gir bedre uttelling enn i dag, vil SV vurdere innføring av piggdekkavgift.»   til: «Derfor vil SV innføre piggdekkavgift i Tromsø sentrum». Luftkvaliteten er på dei verste dagane alt for dårleg, og tiltaka som har vore prøvd i fleire år, har ikkje gitt tilstrekkeleg effekt.
72 Peter Andre Jensen nytt punkt: Tromsø SV støtter innføring av bompenger med rushtidsdifferensiering.  
77 Bjarne Rohde Stryk «dersom dagens ordning ikke gir resultater». Heng saman med forslaget på linjenr 58-60. Dagens ordning har ikkje gitt gode nok resultat.
77 Peter Andre Jensen endre punkt: «innføre piggdekkavgift dersom dagens ordning ikke gir resultater» til «innføre piggdekkavgift fordi dagens ordning ikke har fungert godt nok». Piggdekkavgift er det eneste tiltaket som vi vet at har god nok effekt, og piggdekkavgift må derfor innføres straks i Tromsø.
77DISSENS 1Endre til «vurdere å øke tilskuddsordningen for de som bytter fra piggdekk til piggfrie dekk»
85 Pål Julius Skogholt Stryk punktet «at Tromsø skal bli verdens første plastfrie by» Det er uklårt kva vil det seie å vere plastfri. Kva er kriteriet for når det er oppfylt. Når all plastembalaske er borte? Når høyballane ikkje blir pakka i plast? Når det ikkje er plast i bilane våre?
85Julien MoisanStryk punktet: “At Tromsø skal bli verdens første plastfrie by”Stryk punktet eller definere tiltak. Fint med hårete mål men det må også underbygges med konkrete tiltak, ellers fremstår det som lite troverdig
  Peter Andre Jensen nytt punkt: Tromsø SV vil innføre midlertidige forhøyede rushtidsavgifter på dager med særlig høy luftforurensing, etter modell fra byer som Oslo og Bergen.  
  Peter Andre Jensen nytt punkt: Tromsø SV vil innføre datokjøring eller et forbud mot dieselbiler i de mest forurensede områdene av byen på dager med særlig høy luftforurensing som et strakstiltak for å begrense skadevirkningene. Tiltaket må ledsages av tilbud om gratis bruk av buss disse dagene.  
93 Pål Julius Skogholt Endre til: «arbeide for at Tromsø havn ikke skal ta mot atomubåter eller andre reaktordrevne fartøy» Setninga kan lesast som å bety det motsatte
  Peter Andre Jensen Nytt punkt: Bygge flere ladepunkter for elbil i fjellanlegget i sentrum, i tillegg til flere ladepunkter på store arbeidsplasser og møteplasser for å gjøre det lettere for ansatte og besøkende å bruke elbil.  
  Peter Andre Jensen Nytt punkt: Tromsø SV vil opprette ladestasjoner for elbiler ved populære utmarksområder, hyttefelt og lignende i distriktet for å gjøre det enklere å benytte elbil også på familieturer.  
122 Bjarne Rohde Nytt kulepunkt: «Gjøre stadig større del av Tromsø kommunes kjøretøypark fossilfri»  
  Lone Hellesvik/Peter Andre Jensen SV vil forby privat oppskyting av fyrverkeri på nyttårsaften og heller bidra sammen med byens næringsliv og befolkning til å støtte fjellfyrverkeriet på fjellheisen».  


2. Forslag til kapittel «Økonomi og omstilling»:

Linjenummer i pdf-en Forslagsstiller Forslag Grunngjeving
138Pål julius SkogholtEndre “hjemmetjenesten” til “oppfølgingstjenesten”
144 Bjarne Rohde Tillegg på slutten av avsnittet: «SV vil ha flere lærlinger i Tromsø kommune.»  
151 Bjarne Rohde Tillegg på slutten av avsnittet: «I samarbeid med fagforeningene vil SV at Tromsø kommune skal gjennomføre forsøksprosjekt med sekstimersdag ved enkelte avdelinger i barnehage eller sykehjem.» I tråd med nasjonal SV-politikk.  
195Endre:
«Det skal vi gjøre uten å øke eiendomsskatten.» til:
«Tromsø SV har sikret at eiendomsskatten nå er på samme nivå som i 2015, 3,4 promille. Fremover skal vi fortsatt sikre gode velferdstjenester og privatøkonomien for folk. Vi vil ikke holde
eiendomsskatten kunstig lav for de få dersom regjeringens manglende bevilgninger til kommunene tvinger oss til å kutte i velferdstjenester til mange.»
216 Bjarne Rohde Nytt kulepunkt: «Sikre at Troms Kraft forblir i heleid offentlig eie» Viktig å stadfeste i programmet. Endringane av fylkeskommunen sin eigarskap kan framtvinge diskusjon også om kva Tromsø Kommune skal gjere med sin aksjepost i TK. Viktig at SV har programfesta vår haldning før eventuelle forhandlingar med Ap.
216 Bjarne Rohde Nytt kulepunkt: «Gjennom bunnfradrag og eventuelle forsøksordninger gjøre eiendomsskatten mer progressiv». Eigedomsskatten kan gjerast meir progressiv, enten gjennom frådrag i botn, eller gjennom forsøksordningar etter søknad til staten.  

3 Forslag til kapittel «byutvikling»

Linjenummer i pdf-en Forslagsstiller Forslag Grunngjeving
  Peter Andre Jensen nytt punkt: Tromsø SV vil skilte om ordinære parkeringsplasser til HC-plasser i sentrum, på UIT, på UNN og på andre større institusjoner som et tiltak for å forbedre tilgjengeligheten for funksjonshemmede. Det er for få HC-plasser særlig i sentrum i dag, som gir funksjonshemmede med HC-kort utfordringer. Et eksempel er postkontoret som ikke har en eneste HC-plass i “nærheten”. Omskilting av parkeringsplasser i sentrum kan også sees på som et ledd i målet om et bilfritt sentrum siden antallet parkeringsplasser har stor betydning for trafikken. Dette er et billig og sannsynligvis effektivt tiltak for å både legge forholdene bedre til rette for funksjonshemmede samtidig som man får på plass tiltak for trafikkbegrensning. Jeg er usikker på hvorvidt kommunen kan skilte om plasser på UIT og på UNN, men tar det med likevel.
256

Magna Nordgård-Melander
– SV vil verne om de bynære jordbruksområdene med å jobbe mot utvikling av boligfelt i disse sonene. Skal vi ha matproduksjon i kommunen må vi legge tilrette for de som driver landbruk i dag. Tett befolkning i jordbruksområdene er en utfordring på flere plan. I dag legger utbyggere press på grunneiere og potensiell matjord blir nedbygd og ødelagt for all fremtid.
256Line solbakkenNytt punkt:
planlegge for og lage grønne, tilgjengelige og aktiviserende møteplasser i alle bydeler.
299Dissens ved Matias Hogne KjerstadLegge til:
«Tromsø SV vil at store veiprosjekter skal komme sent i byvekstavtalen for å sikre at den nye byvekstavtalen ikke blir nok en bilpakke, som så mange byer før oss har innført. Vi vil på den måten hindre at rentekostnadene og budsjettoverskridelsene ved veiprosjektene umuliggjør den storstilte satsningen på buss, sykkel og gange som Tromsø trenger.»
354 Peter Andre Jensen nytt punkt: Bygge egne ladepunkter for elbil på utvalgte HC-plasser i kommunen.  
   

 
354 Peter Andre Jensen Nytt punkt: Øke kommunens tilskudd for redusert foreldrebetaling i barnehagen for å kompensere noe for økt bompengebelastning for småbarnsfamilier med dårlig råd.  
  Peter Andre Jensen nytt punkt: Tromsø SV vil at Tromsø kommune, fylkeskommunen, store institusjoner i byen og byens næringlivssaktører skal forplikte seg til en målsetning om at Tromsø skal være universelt utformet innen 2025.  
  Peter Andre Jensen nytt punkt: Stille krav om at alle nye butikker, næringsbygg og offentlige bygg skal ha universell utforming og ha et tilstrekkelig antall egne HC-plasser ihht parkeringsforskriften. SV vil følge opp at dette overholdes i alle plan- og byggesaker som kommer til politisk behandling. Det er delvis krav om dette allerede i dag, men det vi ser er at dette gjerne “glemmes” ved byggesaker. Dette er et område som må “passes på” og gis oppmerksomhet siden byggherrene sjelden er obs på denne problematikken.  

4. Forslag til kapittel «oppvekst»

Linjenummer i pdf-en Forslagsstiller Forslag Grunngjeving
386Pål julius SkogholtNoen barnefamilier er avhengige av å bruke bil for å levere i barnehagen fordi de ikke har barnehageplass nær jobb eller hjem. Framover blir det viktig å sørge for at barnehagene er rett plassert i forhold til hvor folk bor. Det er et mål for Tromsø SV at alle barn skal være kortreiste og ha et barnehagetilbud i sitt nærområde. Tromsø SV vil vurdere lavere pris i barnehagene når det blir innført bompenger i Tromsø.
401Eva Sandersen HettaNytt punkt:
Tilse et godt samisk barnehagetilbud og øke antallet slike barnehageplasser. Spesielt Guovssahas Mánáidgárdi, Sjømannsbyen barnehage og Gimle studentbarnehage står sentralt i dette.

401

Eva Sandersen Hetta

• Videreutvikling av tilbudet om samisk språk og kulturforståelse i barnehagen, også ovenfor barn uten samisk som hjemmespråk og som går i kommunens øvrige barnehager.
404
Eva Sandersen Hetta
Tillegg: At samiskundervisning på forskjellige nivå er et lett tilgjengelig og attraktivt tilbud for elever og deres foreldre ved alle skoler i kommunen.
442Line SolbakkenEndre til:
Psykologene i Pedagogisk-psykologisk tjeneste tilbyr veiledning og undervisning om psykisk helse til elever, lærere, foreldre og skoledelse. Dette muliggjøres ved at psykologene ved PPT fritas fra å skrive sakkyndige vurderinger.
Forslag om skolepsykologtjeneste. Kommunen har psykologer ansatt i pedagogisk-psykologisk tjeneste som kan samarbeide tettere med skolene.
460 Bjarne Rohde Nytt underkapittel: «Barnefattigdom   Stadig flere unger vokser opp i fattige familier. Derfor er det spesielt viktig at kommunen fører en politikk for inkludering og omfordeling. Fast inntekt og stabilt arbeid er viktig for å bekjempe fattigdom, derfor må særlig unge som står utenfor arbeid og aktivitet følges tett opp. SV vil at barnetrygd holdes utenfor når sosialhjelp skal beregnes, og SV vil jobbe for lav egenbetaling for kommunale tilbud til barn og unge.»   Kritisk at barnefattigdom bare såvidt er nevnt i programmet, og det er spesielt viktig å programfeste SVs kanskje viktigste kommunale sak mot barnefattigdom, nemlig at sosialhjelp ikke skal avkortes for de som mottar barnetrygd.
       
       

5. Forslag til kapittel «helse og omsorg»

Linjenummer i pdf-en Forslagsstiller Forslag Grunngjeving
487Torunn HamranMen kommunen får stadig pålagt flere oppgaver uten at finansieringen har holdt følge.
Forslag til endring: Men kommunen får stadig pålagt både flere og mer krevende oppgaver uten at finansieringen har holdt følge.
489Torunn HamranGjennom tillitsrformen skal de ansatte i førstelinjen i større grad få bruke sitt faglige skjønn i møte med brukere som på sin side får større medbestemmelse over eget liv.

Forslag til endring:
Gjennom tillitsreformen skal de ansatte i førstelinjen sikres den nødvendige kompetanse og i større grad få bruke sitt faglige skjønn i møte med brukere som på sin side får større medbestemmelse over eget liv.
En relativt stor andel av de ansatte i omsorgstjenestene har ingen helse- eller sosialfaglig utdanning. Mange av disse jobber likevel brukerrettet og med en brukergruppe som i stadig større grad kjennetegnes av sammensatte lidelser, kompliserte tilstander og omfattende behov (Helsedirektoratet, IS-Rapport 2684,ss 58,60). Utøvelse av faglig skjønn krever kompetanse og fagutdanning hos de ansatte – avhengig av oppgavenes art og kompleksitet.
525Line SolbakkenSlette: Drikke rødvinDet bør ikke bygges opp under myten om at rødvin er sunt. Det er ikke forskningsmessig belegg for å hevde dette. De siste årene har det vært en markant økning i alkoholbruk blandt eldre, og det er spesielt konsumet av rødvin som øker. Ledende fagpersoner på området peker på at skader som følge av alkoholbruk hos eldre vil bli en enda større folkehelseutfordring i årene som kommer.
529Line solbakkenLegge til: Tromsø vil bli en aldersvennlig by som fremmer aktivitet, god helse, deltakelse og livskvalitet for eldre. Infrastruktur og tjenester må tilpasses slik at de er tilgjengelige og inkluderende for eldre med ulike behov og funksjonsnivå.
540Line SolbakkenLegge til et lulepunkt:

foreslå en handlingsplan for å gjøre Tromsø til en aldersvennlig by.
(“Global Age Friendly Cities: A Guide” fra verdens helseorganisasjon har mange gode tiltak)
585 Peter Andre Jensen nytt punkt: Tromsø SV vil redusere egenandelene for praktisk bistand fra kommunen i hjemmet som f.eks snømåking, husvask og lignende.    
585Eva Sandersen hettaHa fokus på å ivareta samiske pasienter i møtet med helsevesenet, både språklig og kulturelt.
585
Eva Sandersen hetta
Ha fokus på å ivareta samiske pasienter i møtet med helsevesenet, både språklig og kulturelt.
585
Eva Sandersen hetta
Sørge for at samisk språk- og kulturkompetanse i helsevesenet i kommunen heves, blant annet ved å gi de som innehar dette fortrinn ved stillingsutlysninger.
  Peter Andre Jensen Nytt punkt: Tromsø SV vil opprette et eget kommunalt råd for unge mennesker med funksjonsnedsettelse som skal fungere på lik linje som dagens eksisterende kommunale råd. Unge funksjonshemmede er generelt underrepresentert både i politiske partier, ungdomsråd og råd for funksjonshemmede, som er paradoksalt siden unge funksjonshemmede er en gruppe som er storforbrukere av offentlige/kommunale tjenester. Underrepresentasjonen medfører at denne gruppen ikke blir hørt i saker som angår dem. Det bør derfor opprettes et eget råd for denne gruppen der brukerorganisasjoner som f.eks NHF ungdom, Barne og ungdomsrevmatikergruppen BURG, Blindeforbundets ungdom og lignende brukerorganisasjoner inviteres inn i tillegg til politikere. Rådet for unge funksjonshemmede må gis innsyn og mulighet til å uttale seg i saker som er særlig relevant for denne gruppen, og rådets uttalelser og protokoller må legges ved saksdokumentene når saker kommer opp i kommunestyret/øvrige organer.
  Peter Andre Jensen nytt punkt: Stille krav om at utesteder, salgssteder, butikker og restauranter må tilfredsstille kravene til universell utforming dersom skjenkeløyve/salgsbevilling av alkohol skal kunne gis. Brudd på kravet om universell utforming skal behandles som øvrige brudd og skal dermed kunne gi prikker for skjenkestedet/utsalgsstedet ved kontroll. Kravet om universell utforming gjelder for alle nye bevillinger og ved fornyelse av bevilling for eksisterende virksomheter.  
585 Peter Andre Jensen nytt punkt: Tromsø SV vil øke antallet fysioterapeuter med kommunal driftsavtale for å forbedre tilbudet og få ned ventetidene til kronikere og personer med muskel- og skjelettlidelser  
  Peter Andre Jensen nytt punkt: Tromsø SV vil styrke den kommunale ergoterapitjenesten med flere ergoterapeuter for å få ned dagens ventetider  
  Peter Andre Jensen nytt punkt: Innskrenke salgstidene for øl i butikk med 2 timer for å redusere skadevirkningene fra bruk av alkohol i byen vår.  
585+ Pål Julius Skogholt Nytt punkt: «arbeide for samme lønnsbetingelser for helsepersonell i kommunen som i staten»  
586+Line solbakken Tromsø SV vil gå inn for krav om at alle ansatte i utelivsbransjen tar e-læringskurset “Ansvarlig vertskap” som anbefalt av Helsedirektoratet.

6. Forslag til kapittel «Næring»:

Linjenummer i pdf-en Forslagsstiller Forslag Grunngjeving
596Julien MoisanStryk: “Mulighetene for vekst i Tromsø kommune ligger spesielt innen fiskeri og turisme.”

Jeg syns det blir rart å løfte frem turisme gitt utfordringer rundt bærekraft vi møter i dag i næringen. Det gjelder lønnsomhet og konsekvenser på miljø og det lokale samfunn.
  Peter Andre Jensen nytt punkt: Tromsø SV vil at kommunen og alle leverandører av tjenester/varer til kommunen skal forplikte seg til å velge norske transportører for å gjøre veiene våre tryggere. Leverandører som er med i Vegvesenets prosjekt «trygg trailer» skal foretrekkes når kommunen handler inn varer og tjenester.  
619-621 Bjarne Rohde Stryk «og SV støtter Næringsforeningens mål om 2000 nye arbeidsplasser i privat sektor innen 2022. Det vil tiltrekke kommunen variert kompetanse på flere områder.   Med mindre veksten i private arbeidsplassar kjem på grunn av privatisering av kommunale tenester, er dette vanskeleg å styre politisk. Det er òg eit spørsmål om vi skal jobbe ukritisk for vekst i Tromsø.
627– “tilrettelegge for flere private bedrifter i kommunen”.
endre til “bærekraftige private bedrifter”.

Det bør presiseres at SV ønsker å heie frem etableringer av flere bærekraftige private bedrifter. Med bærekraftig tenker jeg på lønnsomme bedrifter som tar hensyn på miljøet og samfunnet rundt seg.
628 Bjarne Rohde Stryk kulepunktet Heng saman med forslaget over, og har same grunngjeving.
662Julien MoisanLegge til etter: “legge til rette for etablering av industri som utnytter råstoff fra havet”
Legge til “og fasilitere etablering av testanlegg”.

Det blir høyst nødvendig om vi ønsker flere etableringer fra forskning og ny industri (e.g. alger).
640 Bjarne Rohde Nytt kulepunkt: «Bruke kommunens innkjøpsmakt til å handle lokalt så langt det er mulig, forutsatt at de aktuelle bedriftene har ryddige arbeidsvilkår» Dette er eit tiltak som faktisk vil styrke lokalt næringsliv utan å gå på bekostning av velferdstilbod.
704Dissens Gunhild Johansen og Matias Hogne KjerstadStryk: Blant disse er zipline i TromsdalenHeng saman med linje 724
724
Dissens Gunhild Johansen og Matias Hogne Kjerstad Stryk teksten: “si ja til zipline i Tromsdalen.”Heng samabn med linje 704
727Julien moisannytt punkt: “Støtte opp utviklingen innenfor kreative næringer i Tromsø”

Ref linje 725 – Det er fint å ønske flere filmproduksjoner i Nord-Norge. Det finnes mange lokale bedrifter som kunne vokse av en slik satsning. Generelt savner jeg mer om kreative næringer (aktører både fra kultursektoren som litteratur, musikk, film, kunst, museum, dataspill og mediesektoren samt design og arkitektur. Antall bedrifter har vokst i omfang og mange av dem er lønnsomme. Troms Fylkeskommune gjennom Innovasjon Norge har hatt en satsning på kreative næringer i fylke i flere år. Flere i Norge ser mot Troms/Tromsø. Man bør se nærmere på hvordan Tromsø kommune kan bidra og løfte disse næringene som er bærekraftige ytterligere. Stavanger har etablert seg som Norges hovedstad på smart cities i rekordtid etter fall i oljesektoren. Tromsø har et godt grunnlag til å løfte seg på denne fronten.
727Eva Sandersen HettaArbeide for at det ikke blir opprettet vindkraftverk på områder innenfor samiske reinbeitedistrikt.
775 Pål Julius Skogholt Nytt punkt: «i så stor grad som mulig stille krav om fossilfrie byggeplasser i Tromsø»  

7. Forslag til kapittel «kultur, idrett og friluftsliv»:

Linjenummer Forslagsstiller Forslag Grunngjeving
794Eva Sandersen HettaNytt delkapittel:
Samer i Tromsø
I Tromsø bor det svært mange samer. Tromsø har både en historisk forpliktelse for sin samiske bosetning, og en forpliktelse for de tilflyttede samene som har kommet i senere tid. Antallet samer øker i byene, og dette gir blant annet Tromsø et særskilt ansvar for å ivareta disse menneskenes rett til språkutvikling og kulturutøvelse. Dette stiller krav til både barnehager, skoler og øvrige utdanningsinstitusjoner, og forutsetter tilrettelegging for kulturutøvelse. Samtidig har kommunen et ansvar for å forhindre et hardt ordskifte, hets og diskriminering. Kommunen må aktivt sørge for å følge opp samarbeidsavtalen med Sametinget. Det er også særdeles viktig at samene selv deltar i utarbeidelsen av sine tilbud.
802-804Eva Sandersen HettaEndre til:
Det vi mangler er en større scene for de store begivenhetene og et Samisk Hus. Et Samisk Hus skal først og fremst være en møteplass for alle byens samer og et lokale for samiske arrangementer, men også et kultursenter hvor hele Tromsøs befolkning og tilreisende kan bli kjent med samisk kultur. Dette må skje i tett dialog med samiske miljøer, slik at bygget dekker samenes egne behov.
  Peter Andre Jensen nytt punkt: Tromsø SV vil stille krav til festivaler og andre arrangementer som får kommunal støtte om at arrangementet skal tilfredsstille krav til å være universelt utformet/tilgjengelig for alle.  
818 Pål Skogholt Nytt underkapittel «Kulturskolen  
818+ Pål Julius Skogholt Kulturskolen er et viktig tilbud til bar og unge i Tromsø. Den gir unge mulighet til å lære og utvikle kulturelle uttrykk. Det bidrar til livsglede. SV arbeider for en desentralisert kulturskole med tilbud i alle bydeler og bygder. Gjennom å styrke og videreutvikle samarbeidet mellom kulturskolen og SFO/skole kan flere få tilgang til kulturskoletilbud i Tromsø. Tromsø SV vil arbeide for at ikke prisen på kulturskolen skal hindre noen i å delta.  
829Eva Sandersen HettaNytt punkt:
Kommunen skal styrke og utvikle det samiske språksenteret Gáisi.
832-3Eva Sandersen HettaEndre til:
Kommunen skal realisere Samisk hus – et møtested for samer, for å styrke og utvikle samisk språk og kultur.
834Eva Sandersen HettaTillegg:
Tilse at Tromsø kommune følger opp innholdet i Samarbeidsavtalen med Sametinget.

8. Tromsø i verden

LinjeForslagsstillerForslagGrunngjeving
OverskriftJulien Moisan “Tromsø, et inkluderende by som feirer mangfold”

Den vil da gjelde innvandrere og flyktninger, urfolk og LHBTQ personer.
Man kunne inkludere punkten rundt samisk hus, men også legge til:

Julien Moisan
Legg til:
“SV vil følge opp tiltakene fra den vedtatte handlingsplanen for kjønns- og seksualitetsmangfold i Tromsø kommune”.
890Julien MoisanLinje 890 – “De grunnleggende verdiene om å kunne leve sine liv i frihet skal gjelde alle innbyggere i Norge, uansett etnisk og kulturell bakgrunn.”
Det bør legges til: “uansett seksuell orientering, etnisk og kulturell bakgrunn”
Julien MoisanLinje 748
SV vil bekjempe all diskriminering, vold og trakassering på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsuttrykk. Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner skal ha de samme rettighetene og mulighetene som mennesker med heterofil orientering. SV krever at det åpnes for et tredje kjønn og sier nei til tvangssterilisering av transpersoner som ønsker å endre juridisk kjønn. Norge må være en pådriver i det internasjonale arbeidet for å styrke rettighetene og bedre livsvilkårene for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.
909Eva Sendersen HettaTillegg:
Sørge for at kommunikasjon med kommunen i størst mulig grad kan foregå på samisk, dersom det ønskes av brukere av kommunens tjenester.

Andre ting

Nytt forslag til kapittel: «Et Tromsø for alle» eller «Et Tromsø for mennesker med nedsatt funksjonsevne» av Peter Andre Jensen:

Det foreslås et nytt kapittel «et Tromsø for alle» eller «et Tromsø for mennesker med nedsatt funksjonsevne» som i sin helhet blir viet til politikk for denne gruppen. Det foreslås at alle relevante punkter ellers i programmet flyttes inn under denne overskriften. Begrunnelse: politikk for funksjonshemmede griper inn i mange samfunnsområder, som f.eks helse og omsorg, næring, byutvikling, samferdsel, skole, osv. For å vise sammenheng i politikken og for å gi et signal om at dette er et politikkområde SV ønsker å ha fokus på er det hensiktsmessig å ha et eget kapittel om emnet framfor å spre punktene litt her og der i programmet.

Endringsframlegg/Innspel frå andre

Disse forslagene må formelt løftes inn i debatten av et medlem i SV

  1. Klima og miljø
Linjenummer Forslagsstiller Forslag Grunngjeving
  Fellesforbundet Stille krav i kommunale anbud og innkjøp om miljø og klima.    
  Fellesforbundet Stille krav om utslippsnivå for leverandører av transporttjenester.    
  Fellesforbundet Kommunene og fylkene må sørge for nødvendige investeringer i miljøvennlig transportnettverk og  kollektivtilbud.  
  Fellesforbundet Kollektivtransporttilbudet skal være godt og det må etableres elev- og studentrabatter eller eventuelt må disse forbedres.    
112 FIVH – Aktiv bruk og profilering av Grønn guide Tromsø.    
 112  FIVH  – Fremming og støtte til bruk av solenergi på bygg; kommunale bygg, nøringsbygg og boliger. Dette kan også bidra til lokale arbeidsplasser. – Etablere utlåns- og byttesentraler i bydelene. – Få fart på miljøsertifisering av næringslivet. – Ved offentlige utdeling av støtte/midler skal det stilles strenge miljøkrav. F. eks. fra det kommunale næringsfondet  
112 FIVH – Etablere utlåns- og byttesentraler i bydelene.  
112 FIVH – Få fart på miljøsertifisering av næringslivet.  
112 FIVH – Ved offentlige utdeling av støtte/midler skal det stilles strenge miljøkrav. F. eks. fra det kommunale næringsfondet  
  • Økonomi
Linjenummer Forslagsstiller Forslag Grunngjeving
  125-126   FO «Fortsatt har vi utfordringer innen helse og omsorg,» til «Fortsatt har vi manglende forutsetninger for å gi gode tjenester i helse og omsorg innenfor de budsjettene som har vært vedtatt tidligere år og har derfor en utfordring med budsjettering og fordeling av de økonomiske rammene.»   Sjå innspelet til FO under for grunngjeving  
 216  FIVH  Alle investeringer og økonomiske forhold som Tromsø kommune skal ha en høy etisk standard. Næringslivet oppfordres også til å ha en høy etisk standard.  
  • Byutvikling
Linjenummer Forslagsstiller Forslag Grunngjeving
  Halvard Birkeland Sv vil jobbe for å styrke gamlebyens posisjon, som et levende, attraktivt historisk senter for byen, landsdelen og Arktis.  
  Fellesforbundet Kommunen må legge til rette for at det bygges flere boliger.  
  Fellesforbundet Kommunen må legge til rette for byggeklare tomter til en pris som er overkommelig for folk med normale inntekter.    
  Fellesforbundet Kommunen må sørge for rimelige utleieboliger for studenter. Kommunen må også øke antall kommunale boliger.  
  Fellesforbundet Kommunen må være en aktiv formidler av Startlån slik at folk, særlig unge, kan få økonomisk bistand til å kjøpe sin første bolig.
Startlån må kunne brukes som del av egenkapitalen ved boligkjøp.
 
  Fellesforbundet Kommunene må i samarbeid med boligkooperasjonen sette i gang prosjekter med mål om å redusere prisen på inngangsbilletten til boligmarkedet.    
 275  FIVH  Bygge 400 flere kommunale utleieboliger med høy miljøstandard – gjerne plusshus.  
310 FIVH 310 Arbeide for å redusere vegtrafikken totalt sett       (viktig også å ta med næringstrafikk, bør være mer ambisiøst enn nullvekstmålet).
312 FIVH Stryk linja FIVH er kritiske til de to store vegprosjektene da disse vil ta veldig mye midler. All forskning og erfaring viser at vegutbygging fører til økt biltrafikk   Hvis disse to vegprosjektene skal bygges, må det stilles to krav: 1)De bygge helt til slutt i Tenk Tromsø perioden. 2) Hvis det bygges, stilles det krav til de nåværende ferdselsårene; Sandnessundbrua og Tverrforbindelsen – disse må forbeholdes kollektivtransport/myke trafikanter. Alternativt kan en vurdere å sanere deler av Tverrforbindelsen og frigjøre disse arealene til andre formål.  
328 FIVH Stryk linja  
351 FIVH Etablere elektriske bysykler.   (dette er ikke noe å utrede – her tenger vi handling, og det er masse erfaringer fra andre byer som har etablert ordninger)
  • Oppvekst
Linjenummer Forslagsstiller Forslag Grunngjeving
  Fellesforbundet Det må bygges gode barnehager og skolefritidsordninger. Kommunen bør stille krav til utbygger om
levedyktige og miljø- og energivennlige bygninger.
 
  Fellesforbundet Kommunen må sørge for tilbud om gratis kjerne tilbud for alle kommunenes fire- og femåringer, at foreldrebetalingen holdes lav og at ordningen med søskenmoderasjon gjøres gjeldene både for barnehage og SFO  
FO Tromsø SV i kommende periode skal arbeide for at hver skole skal ha ansatt minst en barnevernspedagog som arbeider overordnet i skolen. Sjå innspelet frå FO lengre nede
FO Tromsø SV skal jobbe for å rekruttere nok godkjente fosterhjem. Tromsø SV skal prøve ut en ordning med at kommunen kjøper boliger som tilbys par/familier som ønsker å være fosterhjem, slik at de kan få mulighet til å leie en egnet bolig av kommunen for å kunne være fosterhjem.
Sjå innspelet frå FO lengre nede
395 FIVH Barnehager miljøsertifiseres enten Miljøfyrtårn eller Grønt Flagg)
444 FIVH Miljø vektlegges sterkere i undervisningen. Sirkulærøkonomi må inn i undervisningen i form av reparasjon, bytte og deling, brukt og gjenbruk i alle fag. F. eks. matsvinn i i heimkunnskap (heter kanskje noe annet nå). Reparasjon i kunst og håndverk. Grønn guide i samfunnskunnskap  
  • Helse og omsorg
Linjenummer Forslagsstiller Forslag Grunngjeving
  Fellesforbundet •Eldreomsorgen og helsetjenestene skal være det offentliges ansvar og det offentlige må også i hovedsak produsere tjenestene. .    
  Fellesforbundet Kommunene må legge til rette for at det bygges nok sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Kommunene må også opprette aktivitetssentre for å forhindre en passiv tilværelse blant de eldre.    
  Fellesforbundet Hjemmetjenesten bør styrkes slik at folk kan bo hjemme så lenge det er helsemessig forsvarlig. De ansatte må ha god tid til hver enkelt. Tjenesten bør være basert på fast ansatt personell.  
  Fellesforbundet Velferdsteknologiske løsninger må tas i bruk der de kan bidra til at de som trenger det får et mer aktivt og selvstendig liv.  
  Fellesforbundet God og næringsrik mat og aktivitet må være prioritert av kommunen  
    FO Videreføre prsosjektet TryggEST for å forebygge og hindre overgrep mot voksne og eldre
Sjå innspelet frå FO lengre nede  
FO Punktet Ung i Tromsø foreslår flyttet til 4. Oppvekst ingen av de tjenestene som nevnes er organisert i avdeling for helse og omsorg.
FO Tromsø SV skal arbeide for at lønnsnivået for sykepleiere og vernepleiere i Tromsø kommune skal være det samme som UNN, som et rekrutteringstiltak.
Sjå innspelet frå FO lengre nede  
FO Tromsø SV skal jobbe for at Tromsø kommunes lokale lønnspolitikk skal gjøre det enklere å få stillingskode tilsvarende relevant utdanning
Sjå innspelet frå FO lengre nede  
  • Næring
Linjenummer Forslagsstiller Forslag Grunngjeving
  Fellesforbundet Tilrettelegge næringsarealer og plassere disse på områder som har tilknytning til gode transportårer.    
  Fellesforbundet Kommuner og fylker har betydelig eierskap i attføringsbedrifter og bedrifter for varig tilrettelagt arbeid (VTA). Kommunene og fylkene må bruke dette eierskapet aktivt for å utvikle bedriftene ut fra formålet om å skape attføringsplasser og plasser for dem som trenger varig tilrettelagt arbeid.    
  Fellesforbundet Stanse overetablering av skjenkesteder ved å bruke det kommunale planverket for å regulere etableringer  
  Fellesforbundet Kommunen/fylkeskommunen må gjennom anbud og innkjøp vedta omfattende regler for å motvirke sosial dumping og styrke fagopplæringen.      
  Fellesforbundet Alle kommuner skal utarbeide en alkoholpolitisk plan der bevillingspolitikken legger rammer og vilkår som tar
hensyn både til de overordna sosialpolitiske forhold og til næringspolitiske utfordringer.
 
  Fellesforbundet Det må etableres et samarbeid over kommunegrensene for å utarbeide like rutiner i bevillingspolitikken og gjennomføring av samordnede kontroller  
640 FIVH Nytt punkt; Fremme sirkulærøkonomi/økologisk økonomi i samarbeid med UiT og næringslivet. Tromsø kommune må gå foran og være en pådriver for å etablere nye arbeidsplasser innen reparasjon, bytting, låning og gjenbruk.  
  • Idrett og friluftsliv
Linjenummer Forslagsstiller Forslag Grunngjeving
 847 FIVH nytt punkt. Stille miljøkrav til kulturaktører, f. eks. at de miljøsertifiserer seg. Miljøsertifisering av festivalene i Tromsø  
       
  • Tromsø i verden
Linjenummer Forslagsstiller Forslag Grunngjeving
  Fellesforbundet Kommuner og fylkeskommuner må aktivt jobbe for at arbeidsplassen skal bli en god integreringsarena. NAV, skolen, voksenopplæringen, kommunen og næringslivet må samarbeide for å
finne riktige tiltak for den enkelte.
 
  Fellesforbundet Ikke satse på lave lønninger som strategi og virkemiddel for å
integrere folk i arbeidslivet.  
 
  Palestinakomiteen 1.  Det hadde vært fint om Tromsø SV kunne foreslå i høstens partiprogram å videreføre og konkretiserekommunenes vedtak om å boikotte israelske varer. Slik vi forstår det er ikke det som står i vedtaket om innkjøpsreglement fulgt opp.

2.  Videre at det skal videreføres at Gaza skal fortsette å være Tromsøs vennskapsby.

3. Til slutt at Tromsø kommune erklærer seg som apartheidfri sone.  
I 2001 ble Tromsø vennskapsby med Gaza city og i 2016 ble det vedtatt at kommunen skal boikotte innkjøp av israelske varer.
Vedtaket lyder:
Tromsø kommunestyre viser til at kjøp av israelske varer/tjenester som er produsert i områder under folkerettsstridig okkupasjon strider mot Tromsø kommunes etiske retningslinjer. Tromsø kommune vil på denne bakgrunn avstå fra å kjøpe israelske varer og tjenester som er produsert i okkuperte palestinske områder.
Kommunestyret ber administrasjonssjefen sørge for at Tromsø kommune krever dokumentasjon på at varer som kjøpes ikke kommer fra okkuperte områder, slik som okkuperte områder i Palestina, Vest-Sahara, og lignende, i de tilfellene hvor dette er en aktuell problemstilling. Dette gjelder også kommunale foretak og andre selskaper eid av Tromsø kommune.
Kommunestyret ber administrasjonssjefen legge frem en sak om hvordan innkjøpsreglementet kan brukes for å styrke menneskerettighetene
  

Innspill til Tromsø SV’s program for 2019-2023 Fra Fellesorganisasjonen – FO Tromsø  

2. Økonomi og omstilling

FO vil at Tromsø SV skal arbeide for en mer tydelig prioritering av kommunens kjerneoppgaver, som videre gjenspeiles i budsjett. En kommune har svært mange oppgaver, men hva er de faktiske hovedoppgavene og hvordan prioritere disse? Linje 125 og 126 stadfester at det er utfordringer innen helse og omsorg. FO mener at utfordringen ikke ligger til én avdeling, men hele kommunen. Å stadig stadfeste at avdeling for helse og omsorg har utfordringer med økonomi er med på å skape et negativt fokus på avdelingen og de flere tusen som jobber i avdelingen. Samtidig underbygger det såkalt «silotenking», hvor kommunen er organisert i flere avdelinger som ikke arbeider helhetlig for innbyggerne i Tromsø kommune, men kun arbeider for sine tjenestemottakere. ASSS-tallene viser at Tromsø kommune totalt (ressursbruksindikator) bruker mer enn gjennomsnittet i ASSS-nettverket, men de forteller også at vi bruker mindre på en del områder. Videre viser rapportene at det er flere årsaker til at vi bruker mer penger, deriblant mangel på bolig, lavere fagdekning og det faktum at vi bruker mindre penger på noen områder som igjen genererer dyrere tjenester. FO mener da at kostnadene i avdeling for helse og omsorg ikke er et merforbruk, men et nødvendig forbruk for å gi lovpålagte tjenester ut i fra de forutsetningene vi har. Før en kan kutte i budsjettet, må forutsetningene for å gi billigere tjenester være på plass. Frem til forutsetningene er der, vil tjenestene koste det samme og kostnaden vil øke. FO mener SV må ta et valg om å prioritere disse tjenestene i budsjett og samtidig jobbe langsiktig for å få på plass tilstrekkelige forutsetninger for å kunne gi billigere tjenester. For å prioritere avdeling for helse og omsorg må hele Tromsø kommune bidra. Foreslår derfor å endre setningen «Fortsatt har vi utfordringer innen helse og omsorg,» til «Fortsatt har vi manglende forutsetninger for å gi gode tjenester i helse og omsorg innenfor de budsjettene som har vært vedtatt tidligere år og har derfor en utfordring med budsjettering og fordeling av de økonomiske rammene.»  

Linje 138: Tromsø kommune har ikke opprettet bemanningskontor i hjemmetjenesten, men i oppfølgingstjenesten. Det har i tidligere HØP blitt vedtatt innsparingskrav som følge av bemanningskontor i oppfølgingstjenesten og hjemmetjenesten, men det har aldri blitt opprettet eller arbeidet for opprettelse av bemanningskontor i hjemmetjenesten.  

Punktet Velferd uten profitt mener FO mangler tiltak. For å ta tilbake tjenester og tiltak som i dag kjøpes fra private aktører, trengs det flere boliger enn det som skisseres i Investere i helse- og omsorgsbygg og investering i flere utleieboliger.  

4. Oppvekst

En inkluderende fellesskole

FO mener Tromsø SV har et noe ensidig fokus på flere lærere i sitt handlingsprogram, fremfor nok voksne med riktig kompetanse i skolen. For å jobbe med klasse- og skolemiljø og særskilt mobbing, trusler og vold i skolen er tverrfaglig kompetanse avgjørende. FO mener Tromsø SV skal satse på flere barnevernspedagoger i skolen, uten at disse erstatter lærere. En barnevernspedagog i skolen bidrar til å lage et godt klasse- og skolemiljø gjennom målrettede tiltak på individ- og gruppenivå, identifiserer elever med særskilte behov, driver forebyggende arbeid slik at nødvendige tiltak blir satt inn tidlig, samtaler med elever som har spesielle problemer, er støttestiller til læreren i å hjelpe enkeltelever og veileder foreldre i foreldrerollen og er et bindeledd mellom foreldre og hjelpeapparatet. FO vil at Tromsø SV i kommende periode skal arbeide for at hver skole skal ha ansatt minst en barnevernspedagog som arbeider overordnet i skolen.

Barnevern

Barnevernsansatte landet over kjemper nå sammen for flere ansatte, gjennom kampanjen #heirna. FO mener at Tromsø SV skal arbeide for å innføre lokal bemanningsnorm i barnevernet i Tromsø kommune. FO arbeider for en nasjonal bemanningsnorm på 15 saker per saksbehandler, men barnevernstjenesten i Tromsø har flere utfordringer som gjør at denne bemanningsnormen vil være for lav. Blant annet har Tromsø alt for få fosterhjem i Tromsø og mange saksbehandlere bruker store deler av sin arbeidsdag på reising, noe som gjør at sakene er mer tidkrevende enn om fosterhjemmene hadde vært i Tromsø. I tillegg har barnevernstjenesten i Tromsø et sykefravær som gjør at en bemanningsnorm på 15 saker per barn uansett vil være for lav så lenge sykefraværet er så høyt. FO vil derfor at Tromsø SV skal arbeide for et prøveprosjekt med en lokal bemanningsnorm i barnevernet i Tromsø kommune på 10 saker per saksbehandler.

Videre savner FO fokus på rekruttering av fosterhjem i Tromsø i handlingsprogrammet. Det er en utfordring i dag å rekruttere nok godkjente fosterhjem i Tromsø, noe som innebærer at mange barn blir plassert i fosterhjem helt andre steder i landet. Dette kan være skadelig for et barn, som flyttes fra sitt kjente og trygge nærmiljø, skole, familie og venner. Det er i tillegg svært kostbart for barnvernstjenesten i Tromsø kommune å ikke ha nok godkjente fosterhjem i Tromsø. Det er mange årsaker til at familier ikke ønsker å være fosterhjem, men noe som går igjen er mangel på egnet bolig. Svært få i Tromsø har bolig med soverom stående ledig slik at de har mulighet å godkjennes som fosterhjem. Familier forteller at de er villig til å bygge ut hus hvis de blir godkjent som fosterhjem, men den godkjenningen kan de ikke få før de faktisk har egnet bolig. Det er også flere som ønsker å være fosterfamilie, men på grunn av de kunstig høye boligprisene i Tromsø har de ikke mulighet til å kjøpe egnet bolig. FO vil derfor at Tromsø SV skal jobbe for å rekruttere nok godkjente fosterhjem. FO vil at Tromsø SV skal prøve ut en ordning med at kommunen kjøper boliger som tilbys par/familier som ønsker å være fosterhjem, slik at de kan få mulighet til å leie en egnet bolig av kommunen for å kunne være fosterhjem.  

5. Helse og omsorg

Tromsø kommune er én av 12 kommuner som deltar i prøveprosjektet TryggEst. TryggEst er et system som skal bidra til å avdekke og forhindre overgrep mot voksne mennesker som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv. Prosjektet skal gå frem til 2020, og er hittil et vellykket prosjekt i Tromsø kommune, mye takket være prosjektleder. Prosjektet står nå i fare for å avsluttes, da Tromsø kommune vurderer å kutte stillingen som prosjektleder/- koordinator som innsparing i 2019. FO mener det er svært bekymringsverdig for kommunens innbyggere om prosjektet avsluttes og vil derfor at Tromsø SV skal jobbe for at prosjektet går frem til 2020 som forespeilet, samtidig som det videreføres som ordinær drift fra 2020 med tilsvarende ressurser som i prosjektperioden. FO mener Tromsø SV skal prioritere fokuset på overgrepsproblematikk hos voksne som ikke har mulighet til å beskytte seg selv. Flere av overgrepene som hittil er avdekket i Tromsø kommune er av svært alvorlig karakter, i noen tilfeller har en vært bekymret for den utsattes liv. Det er da skremmende å tenke på hvordan det ville gått med disse menneskene om Tromsø kommune ikke hadde TryggEst.

Punktet Ung i Tromsø foreslår flyttet til 4. Oppvekst, da ingen av de tjenestene som nevnes er organisert i avdeling for helse og omsorg.

Rekruttering og kompetanse

FO er svært enig i at det bør satses mer på vernepleiere i eldreomsorgen. Rekrutteringsutfordringene er dog ikke bare konsentrert til eldreomsorgen. ASSS-tall viser at vi har lavere fagdekning enn gjennomsnittet i tjenester til utviklingshemmede. I tillegg til sykepleiere har vi store utfordringer med å rekruttere vernepleiere. Vi mister mange kompetente sykepleiere og vernepleiere til UNN, fordi de tilbyr høyere lønn enn det Tromsø kommune i dag gjør. FO vil derfor at Tromsø SV skal arbeide for at lønnsnivået for sykepleiere og vernepleiere i Tromsø kommune skal være det samme som UNN, som et rekrutteringstiltak.

Fordi tjenestemottakerne blir mer kompleks med tiden og kommunen pålegges langt flere kompetansekrevende oppgaver enn tidligere, er det et stort behov for ansatte med spesialkompetanse (3-årig høyskole-/universitetsutdanning med videreutdanning). Disse mister vi også mange av til UNN, Bufetat, private aktører, m.m., fordi de der får lønn tilsvarende utdanning. I Hovedtariffavtalen for KS er det lagt opp til at stillingen må kreve videreutdanning eller master for at du skal få stillingskode tilsvarende 4- og 5-årig utdanning, det er ikke bare tilstrekkelig med relevant videreutdanning (med unntak av lærerstillinger). Tromsø kommune som arbeidsgiver praktiserer dette svært rigid, og mange får derfor ikke stillingskode og dermed lønn tilsvarende den utdanningen de har og søker derfor jobb utenfor kommunen hos en arbeidsgiver som er villig til å gi de lønn ut i fra utdanning. FO vil derfor at Tromsø SV skal jobbe for at Tromsø kommunes lokale lønnspolitikk skal gjøre det enklere å få stillingskode tilsvarende relevant utdanning.

Innspel frå Fagforbundet

Men noen få kommentarer til partiprogrammet:

  • Savne litt om Tromsø kommune som arbeidsgiver
  • Formannskapsmodellen, 6 timersdagen pilotprosjekt
  • Gjeninnføre seniordagen

Vet at vi er enige om Fagrent, men siden den er truet kunne det kanskje vært lurt og poengtert at dem skal beholdes i kommunal regi

Hadde også vært flott om det ble noe ang. lærlingeplasser. Ser at dere har skrevet om oslomodellen og det er flott, men lærlingeplasser i kommunen er kanskje også viktig å få med.

Og til slutt spiller jeg inn at innbyggerinnvolvering er viktig å ha med: flere møtepunkter mellom politisk ledelse og innbyggerne, og flere høringsinstanser.

Kanskje noe er overflødig, men dette er felt som Fagforbundet har jobbet med og mener er viktig at paritene prioriterer.

Innspill til Tromsø SVs partiprogram 2019 -2023 fra Framtiden i våre hender Nord (FIVH)


Framtiden i våre hender Nord takker for forespørselen om å komme med innspill til SVs partiprogram. Vi har gått gjennom hele partiprogrammet og ønsker å kommentere følgende (vi viser til linjenummering med å si hvilken linje vi kommenterer):

112 Her ønsker vi følgende nye punkt:

– Aktiv bruk og profilering av Grønn guide Tromsø.

– Fremming og støtte til bruk av solenergi på bygg; kommunale bygg, nøringsbygg og boliger. Dette kan også bidra til lokale arbeidsplasser.

– Etablere utlåns- og byttesentraler i bydelene.

– Få fart på miljøsertifisering av næringslivet.

– Ved offentlige utdeling av støtte/midler skal det stilles strenge miljøkrav. F. eks. fra det kommunale næringsfondet.

216, nytt punkt:

Alle investeringer og økonomiske forhold som Tromsø kommune skal ha en høy etisk standard.

Næringslivet oppfordres også til å ha en høy etisk standard.

275 Bygge 400 flere kommunale utleieboliger med høy miljøstandard – gjerne plusshus.

310 Arbeide for å redusere vegtrafikken totalt sett (viktig også å ta med næringstrafikk, bør være mer ambisiøst enn nullvekstmålet).  

312 og 328 FIVH er kritiske til de to store vegprosjektene da disse vil ta veldig mye midler. All forskning og erfaring viser at vegutbygging fører til økt biltrafikk.

Hvis disse to vegprosjektene skal bygges, må det stilles to krav:

1)De bygge helt til slutt i Tenk Tromsø perioden.

2) Hvis det bygges, stilles det krav til de nåværende ferdselsårene; Sandnessundbrua og Tverrforbindelsen – disse må forbeholdes kollektivtransport/myke trafikanter. Alternativt kan en vurdere å sanere deler av Tverrforbindelsen og frigjøre disse arealene til andre formål.

351 Etablere elektriske bysykler (dette er ikke noe å utrede – her tenger vi handling, og det er masse erfaringer fra andre byer som har etablert ordninger).

Kommentar til samferdsel: Veldig mye på infrastruktur og mye på veitiltak. Slik Tenk Tromsø er blitt er det nå omtrent 60 prosent som går til trafikk som fremmer/tilrettelegger for biltrafikk. Dere skriver (222) at mesteparten at midlene må gå til gang/sykkel og kollektiv – dette stemmer ikke med alle prosjektene dere lister opp hvor ca. 40 prosent går til kollektiv og gang/sykkel.

Samferdsel eller mobilitet handler om mye mer enn infrastruktur. Derfor må det i Tenk Tromsø settes av en egen pott til mobilitetsprosjekter

FIVH ønsker at det tas inn 5 konkrete mobilitetsprosjekter:

– Hjem – jobb – hjem (Stavanger) – tilsvarende ordning etableres i Tromsø.

– Fokus på samkjøring – etablere et pilotprosjekt på dette.

– Etablere offentlig ordning hvor det gis støttemidler til kjøp av elsykkel.

– Ha pilotprosjekt hvor en vurderer å endre på arbeidstider i større virksomheter for å fordele trafikken på en bedre måte (få mindre rushtrafikk).

– Gjennomføring/etablering av snarveier.

395 Barnehager miljøsertifiseres (enten Miljøfyrtårn eller Grønt Flagg)

444 Miljø vektlegges sterkere i undervisningen. Sirkulærøkonomi må inn i undervisningen i form av reparasjon, bytte og deling, brukt og gjenbruk i alle fag. F. eks. matsvinn i i heimkunnskap (heter kanskje noe annet nå). Reparasjon i kunst og håndverk. Grønn guide i samfunnskunnskap.

640 Nytt punkt; Fremme sirkulærøkonomi/økologisk økonomi i samarbeid med UiT og næringslivet. Tromsø kommune må gå foran og være en pådriver for å etablere nye arbeidsplasser innen reparasjon, bytting, låning og gjenbruk.

724 Gå i mot Zipline i Tromsdalen

847, nytt punkt. Stille miljøkrav til kulturaktører, f. eks. at de miljøsertifiserer seg. Miljøsertifisering av festivalene i Tromsø.

Andre ting som vi savner fokus på:

-Matsvinn. Tromsø kommune må gå foran å vise vei med å få satt fokus på matsvinn i barnehager, skoler og sykehjem. Tromsø kommune må støtte Tromsø matsentral økonomisk. Jobbe for å innføre matkastelov som forbyr dagligvarebransjen å kaste mat.

Atomvåpen og Kongo – rapport frå kommunestyremøtet i februar

Aller først – minner om at Tromsø SV søkjer etter valkampsekretær. Kjenner du nokon som kan passe? Meir informasjon her: https://www.tromsosv.no/2019/02/tromso-sv-soker-valgkampsekretaer/

Onsdagens kommunestyremøte hadde ei lang saksliste, og vi rakk ikkje gjennom alle sakene. Derfor måte vi og utsette den mest omdiskuterte saka – den om berekraftig havbruk. I den saka hadde vi blitt samde med Raudt om MdG om ein del endringar. Det får vi no ta i neste møte.

Kommunestyret viste med all tydelegheit at valkampen er i gang. Det siste året har det eigentleg vore ganske så triveleg i kommunestyret, men denne gongen var piggane ute frå første stund. Ord som kynisk og iskald smalt i veggane. Det blir ofte litt harde frontar når det nærmar seg valet.

Uansett, noko substansielt fekk vi då gjort.

Etter initiativ frå Gunhild fekk vi ein god debatt om forestillinga til Joshua French i kulturhuset. Du kan lese meir om dette her.

SV hadde saman med Ap reist eit forslag om at Tromsø skulle gjere som Los Angeles, Toronto, Trondheim og mange andre byar – nemleg krevje at vårt land skal slutte seg til det internasjonale forbodet mot atomvåpen. Det vart vedtatt mot Frp og Høgre sine stemmar i kommunestyret. Du kan lese meir her.

Plasseringa av krigsminnemonumentet i kyrkjeparken har blitt ein stor debatt. SV var med på dette forslaget som og vart vedtatt i kommunestyret:

Det nedsettes et ad hoc-utvalg bestående av representanter fra de etterlatte, veteraner og historikere for å finne den mest egnede og verdige plasseringen av Krigsminnesmerket i Tromsø. Utvalget skal samarbeide tett med relevante sektormyndigheter og Riksantikvaren. Utvalget leverer sin innstilling til kommunestyret innen juni 2019.

Det skjer mykje på tomta etter skipsverftet. I dette kommunestyret vart den endelege reguleringsplanen vedtatt. Det er vår vurdering at planane kjem til å skape ein god ny bydel i Tromsø sentrum. Det er ein diskusjon om det blir for høgt mot brua og at brua vil bli delvis skjult av nye bygg. Haldninga vår er at området toler ein del høge bygg og at dei viktigaste siktlinjene frå Skansen blir tatt vare på.

Det var ei kort oppsummering kommunestyremøtet. Det er berre å spørje om det er noko du lurer på. Dei om representerte SV i dette kommunestyremøtet var Gunhild Johansen, Benjamin Notkevich, Terje Håkstad og Pål Julius Skogholt.

Med ønske om ei god helg

Pål Julius Skogholt, gruppeleiar

97077457

Pal.julius@skogholt.org

Rapport frå kommunestyremøtet 31. oktober

Saka om skolekretsgrensane var den dominerande på dette kommunestyremøtet. Det var ikkje unaturleg, fordi den får store konsekvensar for barn og foreldre i Tromsø. Fleirtalet i SV-gruppa stemte for innstillinga om å dele Gyllenborg og Prestvannet barneskolekretsar mellom Grønnåsen og Sommerlyst.

Utgangspunktet for saka er at Sommerlyst skole er for liten, og kapasiteten er sprengt samstundes som vi har godt med plassar på Grønnåsen og Langnes. Forslaget var å løyse dette gjennom at nokre av dei elevane som tradisjonelt har sokna til Sommerlyst må gå på Grønnåsen.

Det var fleire openbare vanskar med dette forslaget:

  1. Det vil framleis vere slik at mange av elevane bur svært mykje nærmare Sommerlyst enn Grønnåsen
  2. Det at skolane blir delt, betyr og at sosiale nettverk blir delt. Elevar kan oppleve at dei skal starte på ein ungdomsskole, medan alle eller dei fleste av venene skal starte på ein annan ungdomsskole.
  3. Prestvannet skole har spesialavdelinga Hagen, ei avdeling for multifunksjonshemma ungar. Alle som går på Hagen skal til Sommerlyst ungdomsskole, men det at mange av dei dei har gått på skole saman med gjennom heile barneskolen skal til Grønnåsen gjer at desse ungane som er spesielt sårbare vil kunne miste ein del av sitt sosiale nettverk.
  4. På Prestvannet er det ein eigen samiskklasse, og ei satsing på dei som har samisk 2 og 3. Elevane spesielt på samisk 2 og 3, er bekymra for å miste eit samisk språkmiljø om dei ikkje kjem til Sommerlyst, og at dei vil måtte velje mellom samiskundervisning og venene sine.
  5. Mange får lengre skoleveg, og delar av denne skolevegen er ikkje spesielt god. Det vil kunne føre til at fleire blir køyrt til skolen og at trafikken vil auke.

Kva er så løysninga? Den litt langsiktige løysninga er at kommunen får overta Mellomvegen 110, den gamle lærarskolen og opprettar ungdomsskole, evt. 1-10 skole der. Det vil kunne løyse kapasitetsproblema på sør-Tromsøya, både for Bjerkaker skole og Sommerlyst ungdomsskole. Men, det er for tidleg å seie noko veldig fast om når denne løysninga kan vere på plass. Det kan fort ta fire år.

Ein del av foreldra har foreslått eit modulbygg på Bymyra som ei mellomløysning. Det er ein del utfordringar med dette. Modulbygg er sjølvsagt ikkje like gode skolelokale som ordinære bygg, men fungerer OK i ein mellomperiode Men, eit modulbygg på Bymyra vil i beste fall koste 25 millionar for fire klasserom i følgje utbyggingstenesta i kommunen. Den kostnaden inneheld ikkje spesialrom som vil måtte komme i tillegg. Spesialromma på Sommerlyst har ikkje kapasitet til å ta mot fleire elevar. I tillegg kjem at driftskonstandane vil vere høgare på eit modulbygg som vil krevje oppbemanning heller enn å ta det på ein eksisterande skole.

Det har vore ein diskusjon om å ta i bruk modulbygget som no står på Solneset. Det bygget oppfyller ikkje dagens tekniske forskrifter og kan ikkje brukast.

I denne situasjonen meinte fleirtalet i gruppa at det pedagogisk beste tilbodet for elevane ville vere ved Grønnåsen skole. Det er problematisk å ikkje kunne tilby gode fasilitetar for mat, naturfag etc.. Benjamin Notkevich var usamd og stemte for modulbygg med denne grunngjevinga:

Det handler om hele filosofien bak Tromsø-pakken som dreier seg om fortetting og at vi skal ha mulighet til å bevege oss uten bil. Nå er det elever som i dag har to minutters skolevei, men som kan få en skolevei som tar 50 minutter.

Økonomirapport 2

Økonomirapporten var ikkje lystig lesing. Samtidig skal vi ikkje velte oss i misere, for så miserabelt er det trass alt ikkje. Vi har bygd opp eit disposisjonsfond som gjer at vi klarer å handtere denne situasjonen, samstundes kan vi ikkje halde på på dette viset i mange år. Då går det veldig galt.

Dei aller fleste avdelingane i kommunen har god budsjettdisiplin og skal ha honør for det. Men også der det er eit stort overforbruk samanlikna med budsjett blir det gjort eit svært godt arbeid under vanskelege forhold. Befolkninga i Tromsø har eit svært godt tilbod. Vi kan vanskeleg laste dei som jobbar innafor pleie og omsorg for at vi i lang tid har underinvestert i bustader og instiusjonar.

Det aller viktigaste no er å få gjort desse svært viktige investeringane, der budsjettet for 2019 og økonomiplanen er eit viktig steg i rett retning, i tillegg må vi satse hardare på meistring og rehabilitering. Det å bidra til ei friskare befolkning og ikkje berre god pleie er det aller viktigaste vi kan gjere. Utfordringa, nei la oss seie problemet, er at dette kostar pengar og tar tid før det får verknad. Samstundes er det ingen tvil om at det er her dei store pengane kan hentast inn.

Derfor er jo og punkt 11 i formannskapet si innstilling som vi foreslo saman med Ap og R svært viktig.

Arbeidet med å gjennomføre endringen av tildelings- og finansieringssystemet innenfor helse- og omsorg skal intensiveres, i tråd med vedtak i kommunestyret av 26.04.17 og 21.03.18

  • Lavterskel- og forebyggende tiltak som arbeid og aktivitet, rehabilitering og velferdsteknologi må prioriteres.
  • Oppfølging av enheter som har utfordringer i driften må prioriteres på alle leder- og støttenivå.

Eg vil og gjerne trekke fram dette punktet i økonomirapporten:

En del av effektivitetsavviket skyldes kjøp av omsorgstjenester fra private, der utgiftene som regel er vesentlige høyere enn budsjettert. Enhetene tildeles budsjettmidler tilsvarende det man regner at tjenesten ville kostet i kommunal regi. Faktiske utgifter er som regel vesentlig høyere, og differansen havner da som effektivitetsavvik. De fleste kjøp av slike tjenester gjøres i dag på grunn av mangel på omsorgsbygg, og enhetene har dermed i liten grad mulighet til å yte disse tjenestene i egen regi.

Det er i alle fall ingen tvil om at privatisering og konkurranseutsetting ikkje er vegen å gå.

Kommunedelplan for idrett og friluftsliv

Vi meinte dette er ein god plan, det er likevel to ting vi stussa på. Det eine er forståinga av bydelar. Det andre er at Tromsø Spektrumprosjektet ikkje er problematisert meir.

I denne planen er Tromsø delt i fire bydelar. Det er ganske så grovmaska. I ein situasjon der det å redusere transportbehova i byen og bygge nærmiljø for oss alle, så blir dette alt for grovt. Det å seie at Kroken og Reinen er same bydel er i alle fall noko underleg.

Som ein del av dette er vi litt redd for at vi bygger for stort og sentralt i Tromsø. I denne planen blir det lagt opp til nok ei stor utbygging på Templarheimen. Vi trur at trafikkutfordringane blir store nok der oppe med Tromsøbadet og å plassere eit nytt stort anlegg der blir heilt feil. Vi er bekymra for at vi med dette startar å rulle ein snøball som vi ikkje klarer å stoppe, litt som det skjedde med Tromsøbadet, der det var brukt så mykje pengar på å planlegge oppe på Templarheimen at vi var litt bondefanga til å måtte bygge der.

Vi trur befolkninga i byen ville ha mykje større nytte av fleire mindre hallar rundt om i bydelane enn eit stort anlegg plassert sentralt og med ein ukjent kostnad. Mindre hallar (to handballflater) får ein kjøpt meir eller mindre nøkellferdige for 50-60 millionar kroner. Vi er ganske sikre på at tre eller fire slike hallar vil vere betre for byen enn eit kjempeanlegg.

Vi meiner likevel at det er for tidleg å avvise Tromsø Spektrum, men meiner at vi må gardere oss.

Vi foreslo og fekk vedtatt dette tillegget til innstillinga:

Parallelt med utgreiinga av Tromsø Spektrum skal det utarbeidast eit alternativ med fleire mindre hallar i bydelane for å dekke behovet for treningstid for hallidrettane. Kommunestyret vil på eit seinare tidspunkt ta stilling om det eine eller det andre skal realiserast.

Øvrige saker

Ei av dei aller viktigaste sakene i denne perioden, Klima- og miljøplanen fekk vi for lite tid til, så den er utsett til møtet i november.

Vi hadde to interpellasjonar i dette møtet. Om utflytting av statlege arbeidsplassar og om Nordnorsk filmkommisjon. Den om statlege arbeidsplassar fekk fin omtale i Nordlys.

Saka om Ung data viser at ungdom i Tromsø stort sett har det bra, men at alt for mange, spesielt jenter, slit med psykisk helse. Dokumentet er verd å lese om du er interessert i korleis ungdomen vår har det. Du finn barneskolerapporten her, og ungdomsskolerapporten her.

Denne rapporten er allereie blitt alt for lang, spør heller om du lurer på noko om dei resterande sakene:

  • KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING 2017 FOR TROMSØ KOMMUNE
  • FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 FOR TROMSØBADET KF
  • AKSJONÆRAVTALE – REMIKS MILJØPARK AS
  • KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV 2018-2021
  • ENDRING I REGLEMENT FOR ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRELSE AV FOLKEVALGTE
  • LEDENDE ANSATTES OVERGANG TIL PRIVAT VIRKSOMHET
  • SAMARBEIDSAVTALE OM AKUTTBEREDSKAP I BARNEVERNET – TROMSØ KOMMUNE OG LONGYEARBYEN LOKALSTYRE
  • FINANSRAPPORT PR. 31.08.2018 – TROMSØ HAVN KF
  • ØKONOMIRAPPORT 2 31. AUGUST 2018 – TROMSØ HAVN KF
  • FINANSRAPPORT 2 PR. 31.08.2018
  • SALG AV EIENDOM – VERFTSTOMTA – TILLEGGSAREAL
  • SØKNAD OM FRITAK OG NYTT VALG TIL HÅLOGALAND LAGMANNSRETT

Dei som representerte SV i dette kommunestyret var Gunhild Johansen, Benjamin Notkevich, Åsne Høgetveit og Pål Julius Skogholt.

Mvh

Pål Julius Skogholt

Pal.julius@skogholt.org/97077457

Rapport frå kommunestyret i april

Hei, før vi startar på rapporten er det to ting å nemne:
1. Minner om 1. maifrokosten frå 10 til 1230 på partikontoret
2. Det blir medlemsmøte, sannsynlegvis den 23. mai. Tema blir fylkessamanslåing, det blir også nokre andre mindre saker, mellom anna må vi suplere nominasjonskomiteen.

Så til poenget

Kommunestyremøtet startet med eit viktig spørsmål frå Gunhild Johansen om lønsnivået for sjukepleiarane i kommunen kontra helseforetaka. Helseforetaka nyttar løn som virkemiddel. Det gjer ikkje kommunen. Vi betaler heller overpris for å leige inn folk frå private aktørar. I SV vil vi heller bruke desse pengane på løn til dei som jobbar i kommunen, slik at vi får rekruttert nok til å sleppe å bruke vikarbyrå.

Investeringar og byggeprosjekt

Dei største debattane i dette kommunestyret handla om økonomi og investeringar. Vi hadde ei generell sak om investeringar og lånebelastning. Der var det viktig for oss at vi ikkje sparer oss til fant gjennom å kutte viktige bygg i framtida som ungdomsskolen på Kvaløysletta og nytt bu og velferdsenter i Kroken. Det er berre gjennom å halde fram med å investere i helsebygg vi kan få kontroll med økonomien. Opposisjonen prøver å lage ei historie om at kommunen er i ferd med å knele under gjeld. Det stemmer ikkje. Det er ingen tvil om at gjeldsbyrda vil bli utfordrande framover, men det er viktig å skille mellom ulike typar gjeld. Det blir feil å rekne Startlån som vi gjev til innbyggarane for at dei skal kunne få seg eit hus å bu i er ikkje i same kategori som byggelån til Tromsøbadet.

Tromsøbadet er vel eit bevis på at salmediktaren og presten Tomas Kingo hadde rett då han skreiv «Sorgen og gleden de vandrer i hope». Det er trist at badet blir såpass mykje dyrare enn vi trudde i utgangspunktet, men det blir eit fantastisk anlegg når det er ferdig. Det reelle valet vi hadde i denne saka var om vi skal gjere badet ferdig, eller avslutte det heile halvferdig.

Skole

I alt for mange år har elevane ved Storelva skole venta på gymsal. I dag vedtok endeleg kommunestyret einstemmig å bygge normalhall/gymsal på Storelva. – Jeg tok opp denne saka allerede i 2011 som nyvalgt kommunestyrerepresentant, det er godt å se at det nå blir realisert, sa Ingrid Kielland i debatten.

Vi hadde og skolebehovsplanen opp til behandling. Dette er ei god skildring av stoda i skolen og kor vi manglar plass/har plass i skolane våre.

Tillitsrefomen

Dette er ei stor og viktig sak for utviklinga av kommunen. Det er svært gledeleg at også Høgre stemte for denne i kommunestyret. Her er Gunhild Johansen sitt innlegg i saka:

“Helse og velferdskomiteen var delt i denne saken. Tidligere har motstanden mot
tillitsreformen vært begrunnet med at den mangler innhold og derfor er
vanskelig å ta stilling til. Det er forståelig, skjønt alle utviklingsprosjekt skal jo
fortrinnsvis føre til noe vi ikke ennå vet hva er. Og nå vet vi mye mer enn vi
gjorde for ett år siden!

Tillitsreformen fylles nå med innhold. I fjor gjennomførte i fire avdelinger i
hjemmetjenesten en pilot med kartleggingsvedtak av utskrivningsklare pasienter.
Resultatene har gitt oss ny kunnskap. Blant annet fant de at vedtak gjort etter to
uker der det ble organisert et mestringsteam rundt pasienten, var svært
forskjellig fra vedtak fattet like etter utskrivning.

Både ACT-teamet og PSHT tas inn i tillitsreformen. De er tverrfaglig organisert
med ansatte fra UNN og kommunen, de jobber ubyråkratisk, uten vedtak og med
rammefinansiering. De er der for brukeren når det er behov og de oppnår gode
resultater. Helsehuset er også organisert etter prinsippene i tillitsreformen. Vi er
altså godt i gang!

I dag skal vi ta stilling til to nye piloter. Den ene er en oppfølging og utvidelse av
det som ble gjennomført i høst. En enhet skal ta for seg alle nye innbyggere som
søker om tjenester, i tillegg til utskrivningsklare pasienter. Utøvende tjeneste vil
bli forsterket med fysioterapeut og ergoterapeut.

I oppfølgingstjenesten skal de ansatte i nært samarbeid med bruker og pårørende
i et år forberede flytting fra foreldrehjemmet og fremme utviklingshemmedes
muligheter for å leve mer selvstendige liv. Superviktig!

I tillegg skal vi ta stilling til alternative måter å organisere vedtaksprosesser og
vedtaksmyndighet på, der også konsekvenser for budsjettmodeller og økonomisk
styring skal beskrives.

Det er viktig at forslagene blir politisk forankring her i kommunestyret. For de
ansatte er det nødvendig å ha trygghet for at den store innsatsen de legger ned
for å utvikle kommunen har politisk støtte.”

Plansakar

Det var to plansakar i dette kommunestyret. Kommunestyret valde mot våre og Ap sine stemmer å ikkje legge den nye planen for Øvre Kroken ut til høyring, det betyr at den planen som vart vedtatt i 2016 framleis er gjeldande. Vi var bekymra for at det betyr at det ikkje blir bygd noko i området. Vi meiner og at den nye planen hadde ei betre løysning for lysløypa.

Kommunedelplanen for området frå Hansjordnesbukta til krysset ved Tverrforbindelsen/Erling Kjeldsens veg vart vedtatt, med unntak for området Kræmer-Essotomta-Bjørnstranda, der vi meinte at det måtte gjerast meir arbeid. Det har vore ei innvikla sak, men vi trur det vart eit godt resultat.

Du kan sjå oversikten av alle sakene her. Det er berre å spørre om du lurer på noko i dei sakene eg ikkje har sagt noko om.

Mvh
Pål Julius Skogholt

 

Kommunestyremøtet i februar

Den 22. februar er det kommunestyremøte i Tromsø. Den store saka denne gongen er sjølvsagt bymiljøavtale/bompengar. Det er ei sak som vil legge mykje av premissa for utviklinga i Tromsø i åra som kjem. For SV er det viktig å sikre at satsinga på buss gjer at folk får eit reelt alternativ til bilen. Ingrid Marie Kielland skriv om saka her.

Pål Julius Skogholt har skrive litt om byutviklingssakene her.

Det er fleire andre store og viktige saker. Kommunestyregruppa tar gjerne mot innspel frå medlemmar og andre på alle sakene. Det er gruppemøte måndag kloka seks. Så det hadde vore fint med innspel før gruppemøtet. Innspel sender du på tromso@sv.no Du kan og ringe ein av medlemmane i kommunestyregruppa direkte. Kontaktinformasjon finn du her.

Alle sakspapira finst på kommunen sine nettsider, her:

Sakslista til kommunestyremøtet

  • Interpellasjon – Perpetuum as
  • Interpellasjon klanghuset – nytt konserthus i tromsø – Jonas Stein (v) og Jarle Aarbakke (ap)
  • Ny organisasjonsmodell for tromsø kommune – fase 2
    Kontrollutvalgets årsrapport for 2016
  • Privat forslag – tromsø kommunes arkitekturpris
  • Avhending av presteboliger
  • Stiftelsen kommunale boliger – endring vedtekter 2017
  • Næringsplaner og planstrategi
  • Høring – NOU 2016: 18 Hjertespråket – om tiltak for samiske språk
  • Tenk Tromsø – Fastsetting av bompengekonsept i Tromsø samt orientering om foreløpig tiltaks- og finansieringsplan
  • Plan 1793 – reguleringsplan for folkeparken m.m. endelig vedtak
  • Plan 1836 – detaljreguleringsplan for strand boligfelt, felt b4
  • Brannordning for tromsø kommune ROS Tromsø brann og redning
  • Bosetting 2016/2017
  • Høring – NOU 2016:17 På lik linje – åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming
  • Pilotprosjekt – utvikling av trygghetsstandard i sykehjem
  • Utvidelse Solneset skole – investeringsrammer
  • Høring – Endring av forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager
  • Høring – Endringer i forskriftsbestemmelser om avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
  • Årlig rapportering fra barnehageenhetene på implementering av kvalitetsplan
  • Skolestruktur ungdomsskolene på Tromsøya
  • Valg meddommere 2017-2020 – oppfølging av vandelskontroll
  • Valg av lagrettemedlemmer 2017-2020 – oppfølging av vandelskontroll
  • Meddommere til nord-troms tingrett 2017-2020 – søknad om fritak og nyvalg

 

PS. Husk å verv et medlem i SV! Det enklaste er å få ho eller han til å sende INNMELDING til 2090

Rapport fra årets siste kommunestyremøte

Regiondebatt, boikott av okkuperte områder og et nytt kommunebudsjett med fokus på barn og unge og sårbare grupper er de viktigste stikkordene for det to-dager lange kommunestyremøtet i desember.

Ett Nord-Norge

Møtet startet med en interpellasjonsdebatt. Ap og SVs gruppeledere hadde sendt inn en felles interpellasjon der vi tar til orde for at Nord-Norge vil tjene på å stå samlet som én region. I debatten ble det fra SVs side lagt vekt på at en eventuell regionreform må være basert på frivillighet og lokale initiativ, og at det derfor er viktig at Tromsø kommunestyre diskuterer saken og får mulighet til å si sin mening. Det er også viktig at eventuelle nye og større regioner får tilført både oppgaver, ressurser og fullmakter. I SVs arbeidsprogram for inneværende periode står det for eksempel: «SV vil ha eit slagkraftigare regionnivå som kan gje demokratisk styring i spørsmål som går ut over dei grensene som utgjer fylkeskommunane i dag. Skal sjukehusa kome under tydeleg demokratisk kontroll, vil regionar, heller enn fylke, gje ei meir heilskapleg forvalting.» Arbeidsprogrammet gir ingen nærmere beskrivelse av hvor store regioner man ser for seg, eller hvilke fylker som eventuelt bør utgjøre nye regioner. Under avstemminga i kommunestyret var SVs gruppe delt 3 – 1 i denne saken. Interpellasjonsforslaget om at «Tromsø kommune mener at Nord-Norge bør være én region.» ble vedtatt med 36 stemmer.

Nei til kjøp av varer og tjenester fra israelsk-okkuperte områder

Rødts kommunestyrerepresentanter Mads Gilbert og Jens Ingvald Olsen hadde levert inn et privat forslag om at Tromsø kommune bør avstå fra å kjøpe varer og tjenester fra israelsk-okkuperte områder i Palestina, og fra andre okkuperte områder som Vest-Sahara. Debatten om forslaget ble til dels svært polarisert. Høyres gruppeleder Erlend Svardal Bøe hevdet at forslaget var «på grensen til antisemittisme». SVs Benjamin Arvola Notkevich holdt et svært godt og reflektert innlegg der han tilbakeviste at dette har noe med antisemittisme å gjøre. Han viste til at han selv har jødisk bakgrunn, og slo fast at den Israelske okkupasjonen av Vestbredden har blitt fordømt av FN så vel som en rekke andre internasjonale organisasjoner. Det private forslaget ble vedtatt med 25 mot 18 stemmer (Ap, Rødt, SV og Mdg støttet forslaget).

Et budsjett for barn og unge

På møtets andre dag vedtok kommunestyret nytt budsjett og ny økonomiplan for 2017-2020. SV lagt vekt på å skjerme skolebudsjettet mot en rekke usosiale kutt, blant annet var det lagt frem forslag om å øke SFO-prisen ut over normal prisstigning, og å kutte i voksentettheten på SFO. Vi har også vært opptatt av å sikre utbyggingen av nye omsorgsboliger for funksjonshemmede barn på Sommerlyst, og ny gymsal i normalhall på Storelva. Det at SV danner flertall sammen med Rødt og Ap gjør det mulig for oss å få gjennomslag for alt dette, og budsjettet ble vedtatt i henhold til Samarbeidspartienes forslag. Mer om budsjettet kan du lese i denne bloggposten.

De som representerte SV i dette kommunestyremøtet var Gunhild Johansen, Pål Julius Skogholt, Benjamin Arvola Notkevich og Ingrid Marie Kielland. Vi takker for tilliten i året som har gått og ser frem til årsmøte i januar.

God jul!

Hilsen Ingrid (gruppeleder

Medlemsepost 09.12.16

Hei gode medlem i Tromsø SV


I denne eposten får du informasjon om årsmøtet i lokallaget, kampanjeveka i januar/februar, arbeidsprogrammet og stortingsnominasjonen.


1. Årsmøtet

Årsmøtet i Tromsø SV blir den 26. januar klokka 1800. Dersom du har ei sak du vil vi skal ta opp på årsmøtet må du sende den inn innan 12. januar til tromso@sv.no.

Valkomiteen er i gang med sitt arbeid. Dei vil gjerne seie:

Hei
Vi i valgkomiteen har to spørsmål til deg som medlem i Tromsø SV:
1. Kan du tenke deg å sitte i styret kommende år?
2. Har du lyst til å delta på SVs uhyre spennende fylkesårsmøte helga 18-19 februar, som del av Tromsø-delegasjonen?
En masse viktige spørsmål skal opp – og DU kan være med å prege SVs politikk kommende år. Meld fra til undertegnede 41434933 eller Elsa Sundsvold 415 59 184 så snart du har bestemt deg.
Hilsener Jens Revold, valgkomiteen i TROMSØ SV ”


2. Kampanjeveke

23. januar til 5. februar vil SV køyre ein nasjonal kampanje for å få fokus på miljø og klimaendringar. I Tromsø SV blir det stands, løpeseddelaksjonar og opne møter. Håper du vil delta når du får spørsmål om det. Meir informasjon kjem etterkvart.


3. Stortingsnominasjonen

Nominasjonskomiteen har foreslått denne lista:

1. Torgeir Knag Fylkesnes, Tromsø
2. Katrine Boel Gregussen, Lenvik
3. Bjarne Rohde, Tromsø
4. Siv Elin Hansen, Nordreisa
5. Eva Steffensdatter Aronsen, Sosialistisk Ungdom/Tromsø
6. Odd Are Hansen, Skånland
7. Julie Wilhelmsen, Tromsø
8. Parabaran Rajalingam, Karlsøy
9. Ellen Sæbbe, Dyrøy
10. Edvin Eriksen, Harstad
11. Ellen Øseth, Tromsø
12. Helga Jæger Wigdel, Nordreisa

Komiteen vil ha tilbakemelding på lista frå lokallaga innan 10. januar 2017 slik at endeleg forslag kan sendast ut i rett tid før fylkesårsmøtet. Det betyr at du må sende dine innspel til styret i Tromsø SV i god tid før den 10. januar, helst innan nyttår. Nominasjonen vil sjølvsagt og bli diskutert på årsmøtet i lokallaget og avgjort på fylkesårsmøtet 18.-19. februar.


4. Arbeidsprogrammet


Andreutkastet til nytt arbeidsprogram/stortingsvalprogram for SV er no lagt fram.

Landsstyret skal innstille til landsmøtet på arbeidsprogram, og forslag til endringar skal leverast seinast 6. januar. Det betyr at fylkesstyret må behandle arbeidsprogrammet dei første dagane på nyåret. Vi rekk ikkje ei ny behandling i lokallaget før denne fristen, men du kan sende evt innspel direkte til fylkeslaget på epost troms@sv.no

5. Slutt (nesten)

Det var alt for denne gongen. Det er nytt kommunestyremøte i neste veke. Kommunebudsjettet blir den viktigaste sak. Du får ein rapport frå det møtet etterpå.


Inntil då, ha det fint og husk lik og del sakene på facebooksida til Tromsø SV, verv medlemmar (medlemstalet aukar vi er no 213 medlemmar i Tromsø SV) og ta kontakt med spørsmål eller innspel.


Pål Julius Skogholt, leiar i Tromsø SV