En skytebane i Kjoselvdalen betyr ikke en slutt på omkamper

Selv om saken er irriterende gammel, etter hvert irriterende dyr, irriterende godt utredet og generelt irriterende på de fleste måter, så kan vi ikke i desperasjon hoppe på en dårlig løsning. Kjoselvdalen ville dessverre bare ha betydd enda flere av de omkampene Nordlys selv sier de vil ha slutt på.

av Benjamin Notkevich

Saken om ny skytebane er eldre enn det jeg er. Jeg har ikke vært med på tidligere behandlinger av saken, men det er enkelt å merke at det ligger mye gammelt, ondt blod mellom folk som har kranglet om dette i 30 år. Derfor har Nordlys mye rett når de sier at «Vi slutter aldri å forundre oss over Tromsø-politikernes evne til å ta omkamper om viktige saker.»

Portrett Benjamin notkevich - grønn genser
Benjamin Notkevich er SVs representant i byutviklingskomiteen og forfatter av dette innlegget

Problemet er bare at Kjoselvdalen ikke betyr den slutten på omkamper som Nordlys vil ha.

I Kjoselvdalen bor det mennesker 600 meter fra skytebanen. De vil ikke ha en skytebane rett ved siden av seg. Å legge skytebanen til Kjoselvdalen vil ikke bety at de stille legger seg ned og godtar vedtaket. De vil kjempe mot det på samme måte som folk i Tromsdalen har kjempet mot skytebanen der. Marit Lilland, leder i protestaksjonen har uttalt at «Vi vil ikke gi oss uten kamp. Politikerne kan vedta skytebane i Kjoselvdalen så mye de vil, vi vil aldri godta det» og «Blir Kjoselvdalen vedtatt, vil vi gå rettens vei for å stoppe planene». Andre har snakket om å gjennomføre den samme sivile ulydigheten som folk i Tromsdalen. En skytebane i Kjoselvdalen betyr ikke en slutt på konfliktene.

Det er sikkert mange som mener at folk i Kjoselvdalen bare stilltiende burde akseptere skytebanen. Det spiller mindre rolle om du mener det. Saken er at de ikke gjør det, og da får du akkurat det samme problemet i Kjoselvdalen som du i dag har i Tromsdalen.

Å flytte skytebanen fra Tromsdalen til Kjoselvdalen, er å flytte den fra ett konfliktområde til ett annet konfliktområde. Det betyr ikke at konfliktene slutter, det betyr bare at du flytter på dem.

Jeg er også utålmodig på å få saken ut av verden. Problemet med å gjøre som Nordlys vil er at konfliktene ville ha fortsatt, vi ville ha fått saken tilbake om ett år, og kanskje ville vi ha blitt tvunget til å flytte skytebanen på nytt. Også da ville Nordlys ha skrevet en leder, sannsynligvis enda mer fordømmende enn den dere skrev i går.

For flere skyttere er dette et nytt slag i ansiktet. Mange skyttere føler, naturlig nok, at de ikke er velkommen i Tromsø. Jeg håper de vet at det ikke er ment slik. Skytterne er velkommen i Tromsø.

Men å legge skytebanen til Kjoselvdalen ville ikke ha vært en god løsning for skytterne heller. Det ville ha betydd sterke begrensninger på bruken av banen og nye konflikter inn i evigheten.

Jeg kan ikke svare på hvorfor saken har blitt som den har blitt, eller hvorfor tidligere vedtak og utredninger ikke har klart å finne en god lokalisering. Nordlys sin kritikk gjør ondt, fordi den sannsynligvis er rett.

Samtidig er det på sin plass å si at det ikke er politikere som driver denne konflikten. Konflikten er drevet av motsetninger mellom folk. Saken om skytebane er så full av gamle krangler og har så steile fronter at folk ikke klarer å snakke skikkelig med hverandre. Vår jobb som politikere er å finne en løsning på som kan fungere de neste 50 årene og få en slutt på konflikten. Kjoselvdalen er ikke en slik løsning.

Selv om saken er irriterende gammel, etter hvert irriterende dyr, irriterende godt utredet og generelt irriterende på de fleste måter, så kan vi ikke i desperasjon hoppe på en dårlig løsning. Kjoselvdalen ville dessverre bare ha betydd enda flere av de omkampene Nordlys selv sier de vil ha slutt på.

Forslag til program 2019-2023

Dette er forslaget til program for Tromsø SV for neste kommunestyreperiode. Programmet vil bli vedtatt på medlemsmøte den 9. april klokka 1800 på Saga Hotell.

VIKTIG FRIST: Forslag til endringer, tillegg eller strykninger i utkastet må sendes til tromso@sv.no innen 4. april klokka 2400 om det skal kunne behandles på møtet den 9. april. Alle forslag til endringer blir lagt ut på nettsidene og sendt ut til medlemmene så raskt som mulig.

Du kan laste ned hele forslaget her, eller fortsette å lese.

Innkommede endringsforslag finner du her.

Programkomiteen forslag til Tromsø SVs partiprogram for 2019-2023

Programkomiteens medlemmer:

  • Benjamin Notkevich, leder
  • Abdalla Ali Mohammed
  • Gerd Bjørnhovde
  • Gunhild Johansen
  • Johan Robertsen
  • Maja Lockert
  • Marie Hella Lindberg
  • Matias Hogne Kjerstad

Innhold

  1. Klima og miljø
    1.     Nullutslippskommune
    2.     Det grønne skiftet
    3.     Lufta er for alle
  2. Økonomi
    1.     SVs fem satsingsområder
  3. Byutvikling
    1.     Byfortetting
    2.     Bolig for alle
    3.     Tenk Tromsø
  4. Oppvekst
    1.     En barnehage fylt med lek
    2.     En inkluderende fellesskole
    3.     Barnevern
  5. Helse og omsorg
    1.     Tidlig innsats
    2.     Tillitsreform
    3.     Ta tilbake tjenestene
    4.     Ung i Tromsø
    5.     Gammel i Tromsø
    6.     Rekruttering og kompetanse
    7.     Sosialt entrepenørskap
  6. Næring
    1.     Et klimavennlig næringsliv
    2.     A-krimsenter og Oslo-modellen
    3.     Flere arbeidsplasser både i privat og offentlig sektor
    4.     Fiskeri og havbruk
    5.     Turisme
    6.     Arktisk landbruk
    7.     Bygg og anlegg
  7. Kultur, idrett og friluftsliv
    1.     Haller der folk bor
    2.     Alfheim skal ikke privatiseres
    3.     Kommunen der meninger brytes
    4.     Festivalbyen
  8. Verden i Tromsø – Tromsø i verden
    1.     Integrering
    2.     Flyktninger
    3.     Tidlig bosetting og arbeid
    4.     Frihet for alle

1. Klima og miljø

Tromsø kommune har en ambisiøs Klima-, miljø- og energiplan. Det viktigste målet er 85% reduksjon av klimagassutslippene i Tromsø innen 2030. SV vil være en garantist for at målsettingene i klimaplanen blir oppnådd.

Nullutslippskommune

Det finnes ingen alternativer til å redusere klimagassutslippene. FNs klimapanels spesialrapport fra oktober 2018 er krystallklar på at vi må gjøre drastiske endringer i hele samfunnet dersom vi skal unngå en klimakatastrofe som gjør store deler av kloden ubeboelig. Alle må bidra til at den globale oppvarmingen ikke stiger med mer enn 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid. Det krever en halvering av klimagassutslippene innen 2030 og at vi når lavutslippssamfunnet innen 2050. Jordas overflate er allerede rundt én grad varmere enn før vi begynte å slippe ut klimagasser i stor skala. Vi har bare ti til tolv år på oss til å snu utviklingen.

Vi i Norge kan ikke lenger betale oss ut av klimakrisen. Vi må bidra selv. I verden foregår en pekelek, der ingen tar ansvar for sine utslipp. Kina og India viser til at de har lave utslipp per person, og vil ikke kutte sine utslipp. USA viser til at Kina og India er mange flere mennesker enn dem, og vil ikke kutte sine utslipp. I Norge sier vi at vi bare er 5,1 millioner mennesker, og det spiller ingen rolle hva vi gjør. Men per person er utslippene i Norge blant de høyeste i verden. Hvis alle skulle leve som i Norge, ville vi trengt nesten fire jordkloder. Vi trenger en ny forbrukskultur som er økologisk bærekraftig.

Som oljeprodusenter har Norge bidratt sterkt til klimakrisen. Norge har økt sine CO2-utslipp med 23 % siden 1990. Til sammenligning reduserte Danmark, Sverige, Tyskland og Storbritannia sine utslipp med mer enn 20 % i samme periode. For at Norge skal ta sin rettmessige andel av kuttene, må vi redusere mer enn 50 % innen 2030.

Den norske regjeringens klimapolitikk er en katastrofe og tilsvarer tre til fire grader global oppvarming hvis den ikke endres. Utslippene vil bare kuttes med 13,5 % innen 2030 og i underkant av 40 % innen 2050. Det er ikke i nærheten av nok til å innfri kravene i Paris-avtalen. Det holder ikke å hevde at oljeutvinning er bedre enn kulldrift. Vi må bort fra fossile energikilder og over på fornybare. Klimarettferdighet innebærer at Norge burde tatt en lederrolle i klimakampen. Det må et regjeringsskifte til før det vil skje.

Det grønne skiftet

Byene har et spesielt ansvar. Oslo kommune er i 2019 europeisk miljøhovedstad. Målet til Oslo er å kutte klimagassutslippene med 95 % innen 2030.

Klimaplanen, som ble vedtatt i 2018, skal sikre at Tromsø er i front i arbeidet for å skape nullutslippssamfunnet. De neste årene er sentrale for å gjennomføre planen. Arktis er særlig sårbart for klimaendringer. Vi bor nært isfronten og temperaturøkninger i havet vil få store konsekvenser for oss. Som kystsamfunn vil vi være utsatt for havnivåstigninger og ekstremvær, med stormer og mye nedbør. Klimatilpasninger er en del av klima- og miljøplanen. Det vil være en direkte fordel for innbyggerne i Tromsø å satse på grønne løsninger.

Veitrafikk og sjøfart er de største utslippskildene av klimagasser i Tromsø. Tenk Tromsø sin strategi er å få et så godt busstilbud i Tromsø at innbyggerne foretrekker å reise kollektivt og at sykkel- og gangveiene skal være et attraktivt alternativ til å bruke bil. Bompenger er nødvendig for å få ned bilbruken og dermed utslippene. Det skal være billig å ta bussen, og den skal gå ofte. Vi vil ha en byplanlegging der folk får de tjenester og tilbud de har behov for nært der de bor.

Lufta er for alle

Tromsø har et luftforurensningsproblem som i hovedsak skyldes at altfor mange kjører med piggdekk. Flere dager i løpet av vinteren advares folk med luftveisproblemer mot å gå ut. Slik kan vi ikke ha det. Vi vil Tromsølufta skal være for alle. Hvis ikke ordningen med å gi fjorten hundrekroner til de som bytter til piggfrie dekk gir bedre uttelling enn i dag, vil SV vurdere innføring av piggdekkavgift. Vi vil innføre bilfrie soner i bomiljø og Tromsø sentrum. Det vil gjøre Tromsø til en sunnere og triveligere by å bo i.

Dissens ved Matias Hogne Kjerstad

Endre
«Hvis ikke ordningen med å gi fjorten hundrekroner til de som bytter til piggfrie dekk gir bedre uttelling enn i dag, vil SV vurdere innføring av piggdekkavgift.»
til
«SV vil videreføre ordningen med å gi fjorten hundrekroner til de som bytter til piggfrie dekk, og se på muligheten for å øke den ytterligere.»

Tromsø SV vil:

  • gjennomføre en holdningskampanje blant innbyggerne med fokus på hva den enkelte kan gjøre for å bidra til å oppfylle klimamålene. La skoleelevene bli kjent med Klima-, miljø- og energiplanen.
  • invitere næringslivet i Tromsø-området til et nærmere samarbeid om klima, miljø og energi.
  • innføre piggdekkavgift dersom dagens ordning ikke gir resultater.

Dissens, endre til «vurdere å øke tilskuddsordningen for de som bytter fra piggdekk til piggfrie dekk» (Matias Hogne Kjerstad)

  • redusere det materielle forbruket ved å stimulere til økt deling, økt repareringsgrad, forbruksminimerende offentlig innkjøp og flere bruktmarkeder.
  • videreutvikle Remiks sitt samfunnsoppdrag i offentlig eie. Videreutvikle gjenbruksordningene. Sørge for at alt avfall – også bedriftsavfall – kildesorteres. Øke kunnskapen om farlig avfallssortering.
  • at Tromsø skal bli verdens første plastfrie by.
  • intensivere arbeidet mot plastforsøpling av naturen både til havs og på land, slik at vi innen 2030 oppfyller FNs nullvisjon for marin forsøpling.
  • pålegge alle små- og store båthavner å etablere avfallsplaner.
  • sørge for at kystsoneplanen først og fremst ivaretar hensynet til livet i havet. Kravene til oppdrettsnæringa som er nedfelt i Klimaplanen skal iverksettes så raskt som mulig.
  • at kommunen skal engasjere seg mot miljøtruslene som økt tankbåttrafikk og oljeutvinning i nord, kjernekraftverk, atomlagring og nikkelforurensning representerer.
  • arbeide mot at Tromsø Havn skal ta i mot atomubåter.
  • være særdeles restriktiv med å omdanne LNRF-områder til andre formål. Dette gjelder også småkraftutbygging.
  • stimulere til fornybar energiproduksjon lokalt som for eksempel solcellepaneler på bolighus og hytter.
  • pålegge bruk av landstrøm på større skip ved havna i Tromsø.
  • etablere forsøksbydeler for energiutveksling og smart-city styring innenfor byområder og kvartaler.
  • at kommunens bygningsmasse skal sikte mot plusshus-standard når de rehabiliteres og alle byggeprosjekter skal være tilpasset bærekraftig økonomi.
  • etablere en ressursbank for materialer og gjenstander. Utvide gjenbruksstasjonene for materialressurser, bl.a. ved mer digitalisering, sporing og synliggjøring.
  • innføre gratis adgang på bybussen på dager med for høy luftforurensning.
  • innføre regler for bruk av vannscootere som ivaretar hensynet til sårbart fugleliv og fredelig friluftsliv.
  • styrke naturmangfoldet i byen og bidra til å motvirke tap av arter. Vi vil legge til rette for flere bier, humler og sommerfugler. Flere fugler, og mer mangfoldig planteliv i parker, veirabatter, på grønne tak og i parseller.
  • sikre grensene for Tromsømarka på Kvaløya, Tromsøya og fastlandet.

Tilbake til toppen

2. Økonomi og omstilling

Det største ansvaret politikerne har er å forvalte innbyggernes skattekroner på en best mulig måte. Samarbeidspartiene SV, Ap og Rødt satte i 2015 i gang Forbedringsprogrammet som er et storstilt omstillingsprosjekt i Tromsø. Målet er en sunn kommuneøkonomi som gjør oss i stand til å gi gode og effektive tjenester til innbyggerne i framtida. Tromsø SV vil videreføre dette omstillingsarbeidet i neste periode for å unngå å måtte kutte i tilbudet på helse, skole, kultur og miljø.

De siste tre årene har kommunens økonomi bedret seg og det har vært mulig å bygge opp et disposisjonsfond som gir trygghet for svingninger i økonomien. Fortsatt har vi utfordringer innen helse og omsorg, og det er fremdeles byggeprosjekter som overskrider kostnadsrammene. Løsningen er å gjennomføre tiltak som vi vet har effekt. I kommende periode vil SV løfte fram spesielt fem saker:

1. Velferd uten profitt

Vi vil ta tilbake tjenester innen hjemmetjenesten, barnevern, rus og psykiatri som i dag drives av profittbaserte kommersielle selskap. SV vil si opp avtalen med ISS, slik at kommunen kan lage maten i hjemmetjenesten og sykehjemmene. Mange av de store selskapene som har oppdrag for kommunene har hovedkontor i skatteparadis og unndrar skatt for mangfoldige milliarder kroner som kunne gått til tjenester til innbyggere. Fellesskapets midler skal gå til fellesskapet.

2. Økt bemanning og flere hele, faste stillinger

Bemanningskontor i hjemmetjenesten har vært en suksess. SV vil neste periode opprette bemanningskontor for barnehagene og sykehjemmene. Tromsø kommune har inngått avtaler med fagforeningene for flere heltidsstillinger. Avtalene øker blant annet antall ansatte med utdanning på helgevakter. SV vil videreføre avtalene slik at vi kan nå målet om flest mulig hele, faste stillinger. I tillegg til mer kontinuitet og bedre kvalitet på tjenestene, vil flere heltidsstillinger gjøre kommunen mer attraktiv som arbeidsgiver. Bemanningskontorer vil redusere turnover, redusere sykefravær og spare kommunen for store utgifter til innleie av vikarer.

3. Tillitsreform i hele kommunen

Det er de ansatte som utøver tjenestene som kjenner problemene i kommunen best. Tillitsreformen skal gjelde for all kommunal drift. Fokuset skal flyttes fra overprøving og overstyring til en mest mulig helsefremmende tilnærming til tjenestene og en styrket pasient- og brukerrolle. Gjennom tillitsreformen vil ansatte få muligheter til å dreie tid og ressurser over på forebygging, rehabilitering og mestring, der pasienten eller brukerens behov er i fokus.

4. Investering i helse- og omsorgsbygg og investering i flere utleieboliger

Tromsø kommune mangler tilpassede boliger til mennesker med nedsatt funksjonsevne, omsorgsboliger til eldre og boliger til mennesker med rus- og psykiatriske lidelser. Fremdeles bruker vi mye ressurser på dyre og uegnede tiltak i stedet for å gi folk boligene de trenger. Siden SV, Ap og Rødt tok over etter valget i 2015 har kommunen bygd Otium Bo og Velferdssenter, Trudvang Barneboliger, nytt krisesenter og Himmel og Hav. I neste periode vil vi at kommunen skal fokusere på byggingen av Forsøket 5, Fergevegen omsorgsboliger, skaffe flere boliger til mennesker med rusrelaterte lidelser og bygge Sommerlyst avlastningsboliger.

5. Ta kontroll over byggeprosjekter

Kommunen må ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse internt til å følge opp kommunale byggeprosjekter, slik at vi unngår kostnadsoverskridelser. Tromsø kommune vil sikre at arbeidslivets lover, regler og avtaler etterleves. Ryddige og transparente arbeidsvilkår er en forutsetning for at bransjen skal kunne drive seriøst. Forhold som er avdekket under byggingen av Tromsøbadet tyder på at ikke alle aktører som får oppdrag fra kommunen følger norsk standard og norske arbeidsmiljøkrav. Det vil vi ha slutt på.

Å forvalte kommunens økonomi på vegne av innbyggerne, er noe av det viktigste politikerne gjør. Det er viktig å gjøre riktige prioriteringer slik at innbyggerne får gode tilbud innen alle områder og at vi ikke velger dyre løsninger der det finnes bedre alternativer. I tillegg skal kommunen sørge for å være godt forberedt på framtidige utfordringer knyttet til blant annet befolkningsvekst, infrastruktur, klima og miljø.

Offentlig-privat-samarbeid (OPS) blir av mange trukket fram som et alternativ som vil redusere lånegjelden for kommunen. Erfaringene viser tvert imot at det blir vesentlig dyrere for kommunen, ettersom de private utbyggerne er moms-pliktige og har mindre gunstige lånevilkår enn det offentlige. Vi vil ikke gå inn i samarbeidsprosjekter der den økonomiske byrden i siste instans blir lastet over på innbyggerne.

Stortinget stiller stadig strengere krav til hva kommuner i Norge skal levere og flytter stadig flere oppgaver over på kommunene, uten at det følger med friske penger. Regjeringas politikk med å prioritere store skattekutt for Norges rikeste, går i neste omgang ut over de skattefinansierte tjenestene som kommunene har ansvaret for. Vi vil jobbe for å få skiftet ut dagens regjering med en politikk som satser på fellesskapet foran milliardærene. I tillegg er det nødvendig for kommunen å finne nye måter å løse oppgavene på for å møte framtidens krav. SV mener kommunen må intensivere satsingen på velferdsteknologi og digitale løsninger.

SV vil de neste årene fortsette å bygge opp kommunens disposisjonsfond til 300 millioner kroner. Det skal vi gjøre uten å øke eiendomsskatten.

Dissens ved Gerd Bjørhovde, Maja Sandvik Lockert og Matias Hogne Kjerstad:
Endre :
«Det skal vi gjøre uten å øke eiendomsskatten.»
til:
«Tromsø SV har sikret at eiendomsskatten nå er på samme nivå som i 2015, 3,4 promille. Fremover skal vi fortsatt sikre gode velferdstjenester og privatøkonomien for folk. Vi vil ikke holde eiendomsskatten kunstig lav for de få dersom regjeringens manglende bevilgninger til kommunene tvinger oss til å kutte i velferdstjenester til mange.»

Tromsø SV vil:

  • si opp avtalen med ISS og ta tilbake kjøkkendriften i kommunal regi.
  • si fortsatt nei til all privatisering og konkurranseutsetting av velferdstjenester.
  • ta tilbake tjenester som i dag er satt ut til private omsorgsselskap.
  • sikre heltidskultur i Tromsø kommune.
  • utvide ordningen med bemanningskontor til oppvekstsektoren.
  • fortsette omstillingsarbeidet i hele kommuneorganisasjonen.
  • bygge nok omsorgs- og utleieboliger.
  • sikre tett oppfølging av kommunale byggeprosjekt for å unngå budsjettsprekk.
  • bygge opp disposisjonsfond til kroner 300 millioner.
  • bruke Oslo-modellen, med krav om at arbeidslivets lover, regler og avtaler etterleves, i alle byggeprosjekt.

Tilbake til toppen

3. Byutvikling

Alle mennesker har rett til egen bolig. Boligprisene i Tromsø er blant landets høyeste, og lavtlønte og folk i etableringsfasen presses ut av byen. Tromsø SV vil redusere boligprisene. Vi vil også ha en kommune der det er enkelt å ta miljøvennlige valg i hverdagen. Tromsø må inngå en byvekstavtale der mesteparten av midlene brukes på gang, sykkel og kollektivtransport.

Byfortetting

Tromsø er en av de kommunene som vokser raskest i Norge. Det gir press på ledige arealer. Spesielt utsatt er områder regulert til friluftsliv og landbruk. Det er ofte konflikt mellom verdier som godt bomiljø, lekeområder og siktlinjer på den ene siden, og utbyggernes ønske om størst mulig arealutnytting som skaper høyest profitt på den andre side. SV står på folks side.

SV mener det er nødvendig å bygge tett og høyt, men det må passe inn i eksisterende bebyggelse. Det er ikke god byutvikling at de høyeste byggene plasseres i front og skygger for de som bor bak. Enkelte utbyggere selger den samme utsikten flere ganger, med stadig dårligere resultat for de som kjøpte seg inn i området først. Vi bor langt mot nord, og det å se sola betyr mye for folk. Tromsø trenger en høyhusplan som angir hvor høyt man kan bygge i de ulike områdene av byen, og hvor høyhus kan plasseres. Uten en forpliktende plan vil utbyggerne være de som initierer byutvikling. Det er ikke Tromsø tjent med.

I Tromsø må du ikke gå mange skritt for å komme ut i naturen. Dette er en styrke ved både distrikt og sentrum. SV vil ikke tillate mer bygging som hindrer allmennheten tilgang til fjæra. Vi vil bo i en by der det fortsatt er sol i sentrum og der alle har tilgang til sjøfronten.

SV mener fortetting er helt nødvendig for kommunen. Beregninger fra Statens Vegvesen viser at kommunen vil redusere behovet for bruk av bil med rundt 4500 reiser per år dersom vi bygger byen tettere. Det har betydning for alt fra hvor kommunen skal bygge nye boliger, til hvordan vi investerer i kommunens infrastruktur.Det betyr at nye boliger må etableres langs eller i forlengelsen av gode kollektivårer. Parallelt med at nye boligområder etableres må det legges til rette for gange, sykkel og for folk med nedsatt funksjonsevne. Det må sikres tilstrekkelig HC-parkeringsplasser nær friluftsområdene.

Tromsø SV vil:

  • lage en forpliktende høyhusplan som sikrer at framtidige høyhusprosjekter tar hensyn til eksisterende bebyggelse.
  • at ny bebyggelse må tilpasses til eksisterende bebyggelse i området.
  • støtte opp om et levende sentrum.
  • at kommunen aktivt skal oppsøke og inkludere innbyggere tidlig i planprosesser.
  • ta initiativ til å rydde opp gamle fyllinger og forsøplede områder.

Bolig for alle

Høyresiden mener markedet vil løse problemene. Det er feil. Det uregulerte boligmarkedet presser prisene opp i stedet for ned. Det kreves derfor aktive virkemidler for å få lavere boligpriser. SV vil videreføre tiltakene i den boligpolitiske handlingsplanen. Vi vil omgjøre Arnestedet AS til et kommunalt foretak med formål å drive sosial boligbygging for både leie og salg etter kriterier knyttet til sosial profil, klimanøytralitet og arkitektonisk kvalitet.

Tromsø kommune har stor mangel på omsorgs- og utleieboliger. Private utleiere har en stabil og sikker betaler når kommunen må ut på leiemarkedet. Boligene må ha en standard kommunen kan være bekjent med og sikkerheten må være ivaretatt. SV vil skaffe nok omsorgs- og utleieboliger inntil behovet er dekket. Det vil på sikt presse prisene på utleiemarkedet ned.  Siden SV, Rødt og Ap vant flertall i 2015 har det blitt kjøpt og bygd flere boliger enn noen gang tidligere. SV vil videreføre denne politikken.

For å skape varierte bomiljø, må boliger tilpasset ulike familiestørrelser og livsfaser planlegges i de samme områdene. Det bør være mulig for tilårskomne huseiere på Kvaløya å flytte fra eneboligen til leilighet, uten å måtte flytte til øya eller fastlandet. SV vil også at kommunen skal  støtte opp om private initiativ, der formålet er å skape gode bomiljø som kan fremme sosial aktivitet og motvirke ensomhet, slik som det planlagte Seniorhuset på Bymyra.

Tromsø SV vil:

  • bygge 400 flere kommunale utleieboliger.
  • omdanne Arnestedet AS til et kommunalt foretak.
  • legge til rette for rimeligere boliger for førstegangsetablerere.
  • videreføre modellen fra leie til eie.
  • samarbeide med utviklingslagene for å utvikle nye boligområder i distriktene.
  • at utleieinntektene fra kommunale boliger fortsatt i sin helhet skal gå til å vedlikehold av og nybygg innen denne boligmassen.

Tenk Tromsø

Tromsø kommune vokser med cirka 1000 innbyggere hvert år. På Tromsøya vil trafikknettet kollapse hvis biltrafikken skal øke proporsjonalt med innbyggertallet.

Dagens belønningsordning med staten opphører 1. juli 2019, og drivstoffavgiften, som er en viktig del av denne ordningen, vil bli faset ut. Regjeringen stiller krav om nullvekst i bilbruken for at Tromsø kommune, fylkeskommunen og staten skal avtale en byvekstavtale, slik mange av de andre store byene har inngått. Avtalen gir investeringer i infrastruktur til 8 milliarder kroner, der bilistene skal stå for omlag halvparten av finansieringen. For å oppfylle kravene staten setter til å inngå en byvekstavtale, må Tromsø kommune innføre bompenger. 

SV støtter at kommunen skal gå inn i forhandlinger med staten om en byvekstavtale. Det lar oss løse framtidens trafikkutfordringer. Blant prosjektene i Tenk Tromsø er metrobuss mellom Langnes, Sentrum og Giæverbukta, bussavganger hvert 10. minutt, ny tunnel mellom Langnes og Breivika, ny hovedvei mellom flyplassen og Giæverbukta og ny Kvaløyforbindelse.

Samtidig har SV en smertegrense. Det er viktig at en betydelig del av investeringene i byvekstavtalen går til buss, sykkel og gange. Det er også en sentral forutsetning at staten tar sin del av regningen.

Dissens ved Matias Hogne Kjerstad:
Legge til
«
Tromsø SV vil at store veiprosjekter skal komme sent i byvekstavtalen for å sikre at den nye byvekstavtalen ikke blir nok en bilpakke, som så mange byer før oss har innført. Vi vil på den måten hindre at rentekostnadene og budsjettoverskridelsene ved veiprosjektene umuliggjør den storstilte satsningen på buss, sykkel og gange som Tromsø trenger.»

SV støtter innføring av bomstasjoner på Tromsøya, men er bekymret over at en slik flat beskatning på bilistene kan fungere sosialt urettferdig. Samtidig er det viktig at Tromsø når målet om nullvekst i biltrafikken. Vi vil derfor jobbe opp mot staten for å gjøre kommunen til pilot for veiprising med GPS-sporing. Det gir  muligheter for å lage et mer rettferdig system.

Tromsø SV vil:

  • arbeide for å nå nullvekstmålet i personbiltrafikken.
  • etablere metrobusslinje mellom Langnes, Sentrum og Breivika.
  • bygge ny Kvaløyforbindelse.
  • utvide og ruste opp Strandvegen for å sikre bedre framkommelighet for busser.
  • ruste opp bussholdeplassene i bybussområdet.
  • bygge ny hovedvei mellom Gimlevegen og Nordøyavegen.
  • øke veibredden i Klokkargårdsbakken med minst åtte meter, bygge fortau og rette ut vegen.
  • bygge innfartsparkering i Tromsøsvingen og utvidelse av bybusstilbudet.
  • bygge innfartsparkering på Skjelnan.
  • bygge kollektivfelt mellom Blåselvvegen og Blåmannsvegen.
  • bygge kollektivfelt mellom Storelva og Blåselvvegen.
  • bygge kollektivfelt og kryss i Sykehusvegen.
  • bygge nytt kollektivfelt mellom Bruvegen og Turistvegen.
  • bygge nytt kollektivfelt fra Workinntunet til Tverrforbindelsen.
  • bygge kollektivknutepunkt i Kroken.
  • bygge ny bussterminal i Giæverbukta.
  • bygge ny rundkjøring på tverrforbindelsen.
  • bygge ny bussterminal i Tromsø sentrum.
  • bygge ny tunnel fra Breivika til Langnes (ved postterminalen).
  • bygge ny hovedvei til flyplassen.
  • redusere flaskehalser for bussen i lyskryss, kryss med mye personbiltrafikk og kryss med mye kø.
  • bygge sykkeltrasé over Tromsøya mellom sentrum og Langnes.
  • bygge sykkelvei med fortau fra Jekta til Langnesbakken.
  • bygge ny sykkelvei med fortau fra Workinntunet mot Jekta, via tverrforbindelsen.
  • bygge ny sykkelvei med fortau fra Langnesbakken til Mellomvegen, langs Kvaløyvegen.
  • bygge ny sykkelvei med fortau fra Mellomvegen til Bjørnøygata, langs Strandvegen.
  • bygge ny sykkelvei med fortau fra Stakkevollvegen til Nordøyavegen, langs Stakkevollvegen og Ringvegen.
  • bygge ny sykkelvei med fortau langs Dramsvegen.
  • jobbe for å gjøre Tromsø til forsøkskommune for veiprising med GPS.
  • presse på staten for byggestart av Nord-Norge-banen.
  • arbeide for at en større andel av godstrafikken flyttes over på båt.
  • utrede muligheten for bybane, hyperloop og førerløse ferger, herunder utrede bruk av vannbusser som en miljøvennlig og effektiv kollektivtransport mellom Tromsøya – Kvaløya og Tromsøya – Fastlandet (Kroken – Breivika).
  • at ved utbygging av nye boligområder bør kollektivtilbud og tilrettelegging for syklende og gående være på plass før boliger tas i bruk.
  • at kommunen skal fortsette å arbeide opp mot fylkeskommunen for å bedre busstilbudet i distrikts-Tromsø.
  • etablere et bilfritt sentrum.
  • utrede bysykler og sykkelheiser.
  • innføre et nærbarnehageprinsipp for tildeling av barnehageplass, slik at alle barn i Tromsø kommune er sikret barnehage i sitt bomiljø.

Tilbake til toppen

4. Oppvekst

En god barndom legger grunnlaget for et godt liv. Barn og unge skal ha like gode muligheter til å utvikle seg som mennesker. Barnehagen og skolen skal bidra til å utjevne forskjeller, til å åpne dører mot verden og til å gi historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringen skal fremme deltakelse i samfunnet, og gjennom lek og variert undervisning skal barna i Tromsø trenes i å samarbeide med andre, i å være kreative og i å tenke kritisk.

En barnehage fylt med læring gjennom lek

Barnehagen spiller en viktig rolle for barns utvikling og læring. Tromsø SV vil sikre at barnehagene har god finansiering og nok ansatte. SV vil at barnehagen skal ha et godt pedagogisk innhold og at de ansatte har tid til hvert enkelt barn. For å sikre det må vi ha nok pedagoger og nok ansatte i barnehagene. I regjering fikk SV vedtatt krav til pedagogtetthet og antall ansatte i barnehager. SV vil den neste perioden sørge for at Tromsøs barnehager oppfyller pedagognormen og bemanningsnormen.

Det foregår for tiden en ideologisk kamp i Norge. Over hele landet kjøper store barnehagekonsern opp små ideelle barnehager og familiebarnehager. For eksempel har Læringsverkstedet AS kjøpt over hundre barnehager i Norge siden 2016. Det er store penger å tjene på å drive barnehage i Norge. Fellesskapet penger er ment å gå til ungene, men for mye midler forsvinner til å berike eierne.

I Tromsø har vi også flere eksempler på at internasjonale barnehagekonsern jobber systematisk mot små ideelle barnehager og familiebarnehager, for å få kjøpe de opp. SV stiller seg på de ideelle- og familiebarnehagenes side, og vil gjøre det vi kan for at de skal kunne fortsette driften i Tromsø. Alle nye barnehager i Tromsø skal drives av det offentlige eller ideelle.

Barnehagereformen ga alle barn rett til barnehageplass, men ikke i sitt nærområde. Det fører til at en del har lang vei til og fra barnehagen. SV vil utrede et nærbarnehageprinsipp, for å sikre at alle kan få barnehageplass i sitt nærområde, med unntaksordninger for enkelte typer barnehager, slik som samisk barnehage, internasjonal barnehage, friluftsbarnehage og studentbarnehager.

Tromsø SV vil:

  • styrke etter- og videreutdanningen av ansatte i barnehagene.
  • tilrettelegge for at de ideelle barnehagene og familiebarnehagene kan fortsette driften i Tromsø.
  • fortsette å utvide supplerende opptak til barnehagene.
  • styrke barnehagebudsjettet for å innfri bemanningsnormen.
  • utrede et nærbarnehageprinsipp på samme måte som nærskoleprinsippet.
  • satse på grønne barnehager med gode utearealer.
  • at barnehager skal få være barnehager, og ikke en førskole. Læring skal skje gjennom lek og omsorg. Barnehagene skal ha stor frihet til selv å vurdere hvilke metoder som skal brukes.
  • utvide opplæring i temaet vold, overgrep og grensesetting for barnehagebarn, som forebyggende tiltak.
  • innføre et kommunalt bemanningskontor i barnehager.


En inkluderende fellesskole

En inkluderende fellesskole er viktig for å sikre at alle barn får et godt opplæringstilbud, uavhengig av foreldrenes økonomi. På skolen møtes ulike mennesker, med forskjellig utgangspunkt, i samme klasserom. Hver enkelt elev skal bli sett og få tilpasset opplæring. Det gjør vi med god finansiering av skolene, nok kvalifiserte lærere, tidlig innsats, og en praktisk og variert skoledag.

Skolen kan bidra til at det ikke er foreldrenes bakgrunn som bestemmer hvor mye barn skal lære, eller hvilke muligheter de skal få senere i livet. Det er helt nødvendig med økt lærertetthet og skole-lekser for at alle barn skal bli sett og bli gitt den oppfølgingen de trenger.

Hode og kropp hører sammen. Skolemat gir mulighet for bedre læring, og derfor vil SV innføre skolemat.

I overgangen mellom barne- og ungdomsskolen er det viktig at elever får gå på en skole i nærområdet. SV vil at kommunen skal kjøpe den gamle Lærerhøgskolen og oppretter en ny ungdomsskole på Sør-Tromsøya.Vi vil den neste fireårsperioden bygge en ny ungdomsskole på Kvaløya og en ny barneskole i Tromsdalen.

Tromsø SV vil:

  • innføre en felles rabattordning for barnehage og SFO slik at foreldre med barn begge steder får en samlet søskenrabatt.
  • satse på tidlig innsats i skolen der elevene er sikret god oppfølging gjennom hele utdanningsløpet.
  • innføre Tromsø-timen, en time ekstra i uken knyttet til praktiske og estetiske fag.
  • ansette flere kvalifiserte lærere i skolen.
  • fortsette arbeidet med tillitsreformen i Tromsøskolen.
  • at Tromsø kommune kjøper gamle Lærerhøgskolen.
  • inngå ny festeavtale med Skogstua barnehage på tomta til Lærerhøgskolen.
  • fortsette arbeidet med oppgraderingen av uterom i skolegårdene.
  • bygge ny Kvaløysletta ungdomsskole.
  • bygge ny Tromsdalen skole.
  • gjennomføre forsøk med utvidet skoledag uten hjemmelekser i grunnskolen
  • innføre et skolemåltid.
  • utvikle et grensesettingskurs på ungdomsskolen, der deler av opplegget er kjønnsdelt. SV vil styrke seksualundervisningen i ungdomsskolen.
  • at kommunen skal lage en handlingsplan mot seksuell trakassering og overgrep i skolen.
  • trappe opp skolehelsetjenesten til en hel helsesykepleierstilling per 300 elever. Det utgjør  12 stillinger i Tromsø
  • at kommunen skal ha en skolepsykologtjeneste.
  • at samisk språk og kultur skal være en naturlig del av skoletilbudet for alle barn i kommunen.

Barnevern

Barnevernet jobber med de mest sårbare barna våre. For SV er det grunnleggende at vi klarer å møte familiene, både barn og foreldre, på en respektfull måte, som forebygger konflikt og legger grunnlaget for en god løsning på sikt. Det kan vi bare gjøre hvis barnevernet har nok ressurser. For SV er det viktig at barnevernet sikres både nok ansatte og nok penger til forebygging og tidlig innsats.

Alternativet er at vi får flere avvik, vi klarer ikke å hjelpe de barna vi må hjelpe, vi møter ikke familier med respekt, de ansatte føler at de alltid henger etter og sykefraværet går opp. Det er også dårlig økonomi å bli hengende etter, siden det er billigere å sette i gang hjelpetiltak tidlig, enn å sette inn omsorgsovertakelser, når ting allerede har skjært seg. Det er derfor viktig å sikre barnevernet nok ressurser.

Barnevernet er under press fra en regjering som ønsker å privatisere flere tjenester. SV vil at barnevernet i Tromsø skal være kommunalt, og vil jobbe mot regjeringens privatiseringsprosjekt.

5. Helse og omsorg

For Tromsø SV er det en kjerneverdi at vi er villige til å betale kostnadene for god helse og omsorg. Gjennom helsepolitikken tar vi oss av de svakeste. God folkehelse handler om at hele samfunnet innrettes slik at vi forebygger helseproblemer. SV vil innarbeide folkehelseperspektivet i alle områder av kommunens utviklingsarbeid. Det handler blant annet om tilgjengelige friluftsområder, trygge veier, gode bomiljø, giftfri og næringsrik mat, gode kultur- og aktivitetstilbud og god luftkvalitet.

Tidlig innsats

Sammenhengen mellom oppvekstvilkår og senere helseutvikling gjør at vi særlig må styrke innsatsen for de yngste barna. De psykiske og fysiske helseplagene som følger mange barn med dårlige oppvekstvilkår gjennom livet, er et underkommunisert folkehelseproblem. Ikke minst gjelder dette livslange plager som kan følge av vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep i barndommen. De som lever under eller nær fattigdomsgrensen er mer utsatt for helseplager enn andre. Det er derfor gledelig at barnefattigdommen er redusert i Tromsø inneværende periode. SV vil fortsatt arbeide for å redusere antall familier som lever i fattigdom.

Tromsø kommune vokser med rundt 1000 innbyggere i året. Nye innbyggere kommer fra kommunene rundt oss, fra andre områder av landet, som flykninger og som arbeidsinnvandrere. Den medisinske utviklingen gjør at vi lever lenge selv med kompliserte og sammensatte diagnoser som tidligere var dødelige, og kommunen møter nye utfordringer som krever flere fagfolk og ny kompetanse. SV er opptatt av at alle skal få god helsehjelp tilpasset sine behov når de trenger det.

Tillitsreform

Vi synes det er viktig å få fram at innbyggene i Tromsø får gjennomgående gode tjenester fra kommunen og at de ansatte gjør en stor innsats hver eneste time i døgnet. Men kommunen får stadig pålagt flere oppgaver uten at finansieringen har holdt følge. Vi må satse mer på forebygging, lavterskeltilbud, tidlig innsats, rehabilitering og mestring. Gjennom tillitsreformen skal de ansatte i førstelinjen i større grad få bruke sitt faglige skjønn i møte med brukere som på sin side får større medbestemmelse over eget liv.

Ta tilbake tjenestene

Tromsø SV vil at kommunen skal ta tilbake tjenester som i dag kjøpes av private firmaer innen hjemmetjenesten, miljøtjenesten, rusomsorg og barnevern. Rettssaken som tidligere ansatte fører mot Aleris Ungplan og BOI har avslørt hvordan arbeidstakere blir grovt utnyttet på bekostning av sikkerheten til både brukere og ansatte. Det er ikke innovasjon å finne nye måter å utnytte arbeidstakerne. Privat Omsorg Nord (PON) er nå kjøpt opp av oppkjøpsfondet Nord Kapitalforvaltning og blitt til Helsepartner Nord-Norge. De skiller seg ikke lenger fra andre store helseforetak som kun har som formål å oppnå høyest mulig avkastning på investeringene sine.

Tromsø kommune bruker 250 millioner kroner mer på helse og omsorg enn gjennomsnittet av kommuner vi blir sammenlignet med. Når vi må bruke titalls millioner kroner på ekstra nattevakter i bygg som ikke tilfredsstiller brannforskriftene, sier det seg selv at det er penger som med fordel kunne vært brukt annerledes. Det samme gjelder når vi ikke kan tilby tilstrekkelig antall omsorgsboliger med base til mennesker med nedsatt funksjonsevne og derfor tvinges til å kjøpe dyre tjenester fra private. I kapitlet om økonomi beskriver vi hvilke tiltak vi mener er viktig å gjennomføre for å oppnå en sunn økonomi. En offentlig pleie- og omsorg må også være effektiv, innovativ og omstillingsvillig. Både nye og eksisterende institusjoner, som skal være brukernes hjem, må ha fokus på hjemliggjøring av institusjonslivet.

Ung i Tromsø

Ungdata-undersøkelsene forteller oss at mange av Tromsøs ungdommer sliter med et forventningspress til utseende, til sosial tilhørighet, om prestasjoner i utdanningen og idrett med videre. Sosiale medier og reklame forsterker presset. For noen utvikler dette seg til psykiske lidelser som angst, depresjoner eller spiseforstyrrelser. SV fikk gjennomslag for at Tromsø, som en av de første kommunene i landet, innførte forbud mot retusjert reklame i det offentlige rom. Vi trenger dyktige veiledere i barnehage, skole, i fritidsklubber, skolehelsetjenesten og i Utekontakten. Samtidig er det viktig å dempe unødvendig konkurransepress som gjør at mange føler at de aldri blir bra nok. Ungdomsrådet er en viktig samarbeidspartner på dette området.

Gammel i Tromsø

De eldre i Tromsø er ingen homogen gruppe. Mange lever aktive liv som alderspensjonister med god råd og god helse, deltar i samfunnet som ressurspersoner i arbeidsliv og frivillige organisasjoner og har mange fritidsaktiviteter. De vet at det er viktig å holde seg i form, spise sunt, drikke rødvin og ha et aktivt sosialt liv. Noen planlegger sin egen alderdom ved å sørge for å flytte til en bolig som er tilpasset skrøpeligere helse eller er egnet til å motvirke ensomhet. SV vil støtte opp om tiltak som Seniorhuset og andre private initiativ som har som formål å gjøre livet tryggere og motvirke ensomhet blant den eldre del av befolkningen.

Gjennom Eldrerådet gir seniorene gode råd til kommunen om hvordan de ser for seg morgendagens eldreomsorg. Tromsø har et helt nytt Helsehus, Otium er Norges mest moderne sykehjem, og vi planlegger nye Kroken Bo- og velferdssenter, som skal være spesielt tilpasset mennesker med demenssykdom. Kvaløysletta sykehjem må fases ut i løpet av få år og planlegging av hvilke behov som må ivaretas for denne bydelen må starte i neste periode. SV er for å gjøre bo-, velferds- og servicesentre til møteplasser for ulike aldersgrupper, slik de gjør blant annet i Lakselvbukt der skolen inviteres inn i ulike aktiviteter. Det er viktig å trekke nærmiljøet og frivillige organisasjoner inn i aktiviteter som er med på å skape gode opplevelser for eldre på institusjon. Nye boformer som for eksempel å blande studenter og eldre kan med fordel prøves ut.

Rekruttering og kompetanse

I dag har om lag 80 % av de som bor på sykehjem en demensdiagnose. Det er viktig å ha varierte tilbud til disse beboerne. En mann på 90 år vil ha andre interesser enn en kvinne på 55, eller en 60-åring med psykisk utviklingshemming som i tillegg har fått Alzheimer. SV mener det vil være behov for nye yrkesgrupper som psykologer og vernepleiere i morgendagens eldreomsorg. Konkurransen mellom UNN, kommunehelsetjenesten og private selskap om å rekruttere sykepleiere har noen uheldige virkninger. Kommunen skal være en attraktiv arbeidsgiver som kan gi sine ansatte gode vilkår, for eksempel med tilbud om etter- og videreutdanning. SV har i budsjettet for 2019 satt av 5 millioner kroner til formålet og vi vil videreføre ordningen i årene framover.

Tromsø kommune bruker mye ressurser på mennesker med nedsatt funksjonsevne under 67 år og det bør vi fortsette med. Mange er avhengig av brukerstyrt-personlig-assistent (BPA) for å kunne gå på skole, studere, fungere i arbeidslivet eller være aktive sosialt og kulturelt. SV mener det er viktig at denne ordningen videreføres. For andre grupper vil arbeid og aktivitet være avgjørende for å kunne ha et meningsfylt liv. I tillegg må Sommerlyst avlastningsboliger bygges.

Sosialt entreprenørskap

På området sosialt entreprenørskap skjer det mye godt arbeid i Tromsø både av kommunens egne ansatte og ideelle organisasjoner. DREIS har utviklet seg til et nasjonalt forbilde for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Tromsø SV vil utvide ordningen der DREIS driver kantiner og kafeer, heller enn å redusere tilbudet. Mange med psykiske lidelser og rusavhengige har fått hjelp til å ta grep om egen rehabilitering i kontakt med ideelle organisasjoner som Fontenehuset og Marborg. SV mener det er helt avgjørende at kommunen skaffer nok omsorgsboliger og utleieboliger. For mange blir veien tilbake til rusmiljøet kort dersom de ikke får et rusfritt boligtilbud etter rusbehandling eller endt soning.

Tromsø SV vil:

  • videreføre tillitsreformen i hele kommunen.
  • omstille i stedet for å nedbemanne og redusere tilbudet i helse og omsorg.
  • ikke privatisere hjemmetjenesten. Vi vil ikke lyse ut nye tjenestekonsesjoner og ikke
  • forlenge gjeldende avtaler.
  • ta tilbake sentralkjøkkenet i kommunal regi, og etter hvert bygge kjøkken i kommunal regi ved alle sykehjemmene.
  • ta i bruk velferdsteknologi både i private hjem og i omsorgsboliger/institusjoner.
  • bygge nye Kroken bo- og velferdssenter etter modell av demenslandsby.
  • starte prosjektering av nytt bo- og velferdssenter på Kvaløysletta.
  • satse mer på forebygging, lavterskeltilbud og rehabilitering for at folk skal kunne bo         hjemme lengst mulig.
  • bygge nok omsorgsboliger, utleieboliger og ny avlastningsbolig.
  • videreføre arbeidet med heltidskultur og bemanningskontor.
  • satse på psykologer og vernepleiere inn i eldreomsorgen.
  • sørge for at alle sykehjem har tilgjengelig minibuss.
  • videreføre vaksinasjonsprogrammet med hjernehinnebetennelse for Tromsø-russen.

Tilbake til toppen

6. Næringspolitikk

Tromsø har gode forutsetninger for å produsere ren mat både innen fiskeri og landbruk. Vårnatur trekker turister fra hele verden året rundt. Våre forskningsmiljøer er kunnskapsleverandører til næringsinnovasjon på mange områder. Tromsø SVs mål er å spre makt og rikdom i samfunnet, og gjennom næringslivspolitikken skal vi sørge for at flere får ta del i verdiskapningen.

Mulighetene for vekst i Tromsø kommune ligger spesielt innen fiskeri og turisme. I tillegg vil SV særlig fortsette å legge til rette for videre vekst i handels- og i byggenæringen, og fortsette å bygge ut det arktiske landbruket. Vi skal gi gode rammer hele næringslivet i Tromsø.

Et klimavennlig næringsliv

For SV er det viktig at veksten i Tromsø er miljøvennlig. Vi vil derfor bruke kommunens verktøy der vi kan, til å fremme miljøtiltak. Det betyr at vi vil stille krav til næringsvirksomhet. Vi vil stille midler tilgjengelig for miljøvennlige prosjekter der det er aktuelt.

A-krimsenter og Oslo-modellen

I Tromsø, som ellers i landet, blir det seriøse næringslivet utfordret av aktører som omgår arbeidslivets lover og regler. Det gjelder også kommunale underleverandører som gjør seg skyldige i skatteunndragelser, arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. SV går inn for at det skal etableres et A-krimsenter i Tromsø for å bekjempe de useriøse aktørene. Oslomodellen vil være et viktig redskap.

Næringspolitikk handler om helheten. I hele Norge er det en kamp om de gode hodene og hendene.  Det betyr at næringspolitikk også er å ha interessante og varierte kulturtilbud, overkommelige boligpriser, en velstelt by, gode barnehager og skoler, god infrastruktur og friluftsområder som gjør kommunen til en attraktiv plass å bo.

Flere arbeidsplasser både i offentlig og privat sektor

Tromsø er et senter for kunnskaps, forskning og innovasjon i nord, med viktige offentlige arbeidsplasser som er helt avgjørende for at landsdelen kan ha samme velstandsutvikling som resten av landet. Det er viktig å ha en balanse mellom offentlige og private arbeidsplasser, og SV støtter

Næringsforeningens mål om 2000 nye arbeidsplasser i privat sektor innen 2022. Det vil tiltrekke kommunen variert kompetanse på flere områder.

Tromsø SV vil:

  • at kommunen opptrer forutsigbart både i møte med kommunens næringsliv og med kommunens innbyggere.
  • tilrettelegge for flere private bedrifter i kommunen.
  • støtte Næringsforeninga i Tromsøregionens mål om 2000 nye arbeidsplasser i privat sektor innen 2022.
  • digitalisere kommunens søknads- og saksbehandlingssystemer.
  • videreutvikle kommunens digitale kommunikasjonen med innbyggere.
  • ivareta næringslivets behov for varetransport i bilfrie sentrumsområder.
  • bidra til økt tilgang til næringsarealer/næringslokaler for små og mellomstore bedrifter, herunder vurdere næringspark for eksempel på Tromsdalsfyllinga.
  • arbeide for at flere offentlige arbeidsplasser skal flyttes ut fra Oslo-området til Nord-Norge.
  • legge til rette for næringsarealer og næringslokaler for små og mellomstore bedrifter i kommunen.
  • legge til rette for næringsaktivitet i første og andre etasje i alle leilighetskompleks i sentrum.
  • gjøre veien fra forskning til anvendt bruk av kunnskap blir mindre.

Fiskeri og havbruk

Vårt mål for fiskeripolitikken er å realisere idealene i havressursloven. Fisken skal tilhøre folket og de viltlevende marine ressursene skal bidra til å skape verdier langs kysten.  

Havet er sentralt i næringsutviklingen i Tromsø. Kommune er den største sjarkkommune i Norge, kommunen har den største fiskerihavnen i Norge, og kommunen har avansert forskning og industri innen marin bioteknologi. Havet er framtiden for Tromsø.

Oppdrettsnæringa er økonomisk viktig for Tromsø. SV ønsker oppdrettsnæringen velkommen til Tromsø, og ønsker en videre vekst i næringen. Samtidig skaper også næringen store forurensingsproblemer og er i konflikt med tradisjonelle fiskeri om areal, og gjennom skader på gytefelt og reker samt gjennom utslipp av kopper og andre kjemikalier. Framtiden for oppdrettsnæringen i Tromsø er i form av nullutslippsanlegg.

SV vil legge til rette for utviklingen innenfor fiskeri og bioteknologi i Tromsø. I første omgang er hovedutfordringen å skape større verdier av all den fisken som landes frossen i Tromsø og som går rett ut av kommunen, og tildels ut av landet, uten å bidra til verdiskapning.

For å oppnå dette vil Tromsø SV:

  • legge til rette for etablering av industri som utnytter råstoff fra havet.
  • legge til rette for en miljøvennlig omdanning av fiskeflåten gjennom å få bygd ladestasjoner som muliggjør drift av hybridsjarker i Tromsø.
  • stille krav om nullutslippsanlegg i behandlingen av Kystsoneplanen.
  • bruke alle tilgjengelige virkemidler til å sørge for at eksisterende anlegg blir nullutslippsanlegg.
  • arbeide for gode veier og havneforhold for å sikre effektiv transport av varer og produkter.
  • jobbe for sterkere kobling mellom forskning og næringsliv for å sikre nyskapning og innovasjon.
  • sikre drift av distriktsskoler og distriktsbarnehager nær fiskerivirksomhet.
  • etablere næringsvirksomhet for flere aktører ved Tønsnes Havn, hvor kaianlegget kan utnyttes til landbasert aktivitet innen fiskeri- eller havbruk.
  • benytte næringsfondet til utvikling av næringsliv i både by og distrikt.

Turisme

Tromsø er en attraktiv destinasjon for turister fra hele verden. Vi har unik natur, vi har nordlys og midnattssol, og vi er i Arktis. I tillegg har vi god infrastruktur, som gjør det enkelt for turister å besøke oss. For Tromsø er turismen en potensiell gullgruve. Tromsø har allerede 4300 ansatte i reiseliv, og tjener årlig 127 millioner kroner i skatteinntekter fra reiselivet. Begge disse tallene øker. Denne økningen kan ikke rettferdiggjøre flere søndagsåpne butikker. Turistenes ønske om å oppleve arktisk natur skal ikke gå på bekostning av norske arbeidsvilkår. Allerede i dag starter vanlige tromsøværinger bedrifter knyttet til turismen. SV vil hjelpe disse bedriftene til å lykkes.

Samtidig fører turismen til økte klimagassutslipp og slitasje på Tromsøs unike natur. Tromsø er bare et attraktivt turistmål så lenge vi har unik natur. Det er derfor viktig at Tromsø beholder den unike naturen. Det er ikke bare en verdi i seg selv å ha vakker natur, men det er også god næringspolitikk. Tromsø kan bare ha turisme dersom den er bærekraftig. SV skal bidra til at næringen blir enda mer profesjonell. Samtidig som strukturen med mange små aktører beholdes, må ansvaret og kunnskapen i næringen utvikles videre.

Derfor vil SV bruke kommunens stille krav til flytrafikken og til cruisenæringen. Cruisenæringen står for enorme klimagassutslipp lokalt, langt større enn flytrafikken. Cruiseskipene forurenser også lokalt gjennom å gå på tungolje og gjennom å slippe ut søppel fra skipet. SV ønsker cruiseturismen velkommen, men vil også stille krav om miljøtiltak for de cruiseskipene som ønsker å bruke vår havn.

Vi vil bygge ut kommunens infrastruktur for å ta vare på naturen, som trapper på mye brukte stier, toaletter i distriktet, parkeringsplasser og annen infrastruktur.For å betale for disse tiltakene vil SV innføre en lokal turistskatt.

Tromsø SV er tilbakeholdne med å støtte prosjekter som medfører store inngrep i naturen. Eksempler på slike prosjekter er  hytteprosjekter i Håkøybotn og i strandsonen. Vi stiller seg positiv til prosjekter som gjør byen til et mer attraktivt reisemål for turister. Blant disse er zipline i Tromsdalen (dissens Gunhild Johansen og Matias Hogne Kjerstad) og et nytt alpinanlegg i Håkøybotn.

Island har i dag 1,8 millioner årlige turister. En sentral del av deres turiststrategi har vært å tiltrekke seg internasjonale filmproduksjoner. Den mest kjente innspillingen er Game of Thrones. Det er anslått at 20 prosent av turistene som kommer til Island, ble inspirert av å se naturen på film. Tromsø SV stiller seg positiv til en nordnorsk filmkommisjon i Tromsø, som skal jobbe for å dra filmproduksjoner til Nord-Norge.

Tromsø SV vil:

  • sørge for raskere behandling av søknader fra kommunens turistbedrifter.
  • stille krav til en mer miljøvennlig cruisenæring. For eksempel bruk av tungolje i vårt farvann og dieselaggregatet i Tromsø havn.
  • stille krav til cruisenæringa om å tømme søppelet mens de er i havn, ikke ute i havet.
  • bygge ut kapasiteten for landstrøm i Breivika.
  • jobbe for å gjøre Tromsø til en snuhavn og starthavn for cruiseskip.
  • innføre en turistskatt.
  • bygge ut infrastruktur som trapper, toalett og parkeringsplasser i distriktet.
  • si ja til et alpinanlegg i Håkøybotn, og nei til en storstilt hyttebygging.
  • si ja til zipline i Tromsdalen. (dissens Gunhild Johansen og Matias Hogne Kjerstad)
  • jobbe for å få en nordnorsk filmkommisjon til Tromsø.
  • øke kommunens bruk av telefon- og videokonferanser for å erstatte flyreiser.

Arktisk landbruk

Vårt mål er at maten skal produseres lokalt. SV vil ta hele landet – ja hele kommunen i bruk. Arktisk landbruk har vært og skal fortsette å være viktig for Tromsø. Vi vil styrke læringen om landbruket, særlig gjennom å støtte opp om Holt Læringstun, ta vare på tradisjonelle arbeidsplasser i distrikts-Tromsø og gi folk mulighet til å nyte av naturen utenfor stuevinduet deres.

SV vil:

  • kjøpe eiendommen på Holt fra staten.
  • sikre god matvaresikkerhet ved å opprettholde et sterkt jordvern og stimulere til økt framtidig matproduksjon. Derfor sier vi nei til boligutbygging på Holt.
  • gi Læringstunet en festeavtale for å utvikle tomta.
  • skjerme Læringstunet fra kutt i kommunens budsjett de neste årene.
  • støtte opp om de frivillige initiativene til andelslandsbruk og felleshager.
  • at den som driver landbruk bør få anledning til å eie jorda. SV ønsker lokalt å motvirke salg av landbrukseiendom til andre formål eller til eiere som ikke bor på stedet.
  • så langt det er mulig skal Tromsø kommune kjøpe fra lokale produsenter.

Bygg og anlegg

Byggenæringen er Tromsøs største næring. SV vil støtte opp om fortsatt vekst i byggenæringen.

Bygg genererer klimagassutslipp gjennom bruk av energi og materialer både i byggeprosessen og gjennom byggets levetid. Fokus må derfor være på å fase ut bruk av fossil energi og fremme produksjon av fornybar energi og bruk av klimavennlige materialer. Samtidig vet vi at en helhetlig planlegging av områder med klimavennlig mobilitet er like viktig som bruk av materialer og valg av energisystem. SV vil støtte opp om innovasjon i byggenæringen som fremmer klima og miljøhensyn.

Den seriøse byggenæringen utfordres av useriøse aktører som opererer på markedet med sosial dumping og liten respekt for arbeidslivets lover og regler. Næringa er avhengig av utenlandsk arbeidskraft og fristelsen kan være stor til å utnytte arbeidstakere som ikke vet om sine rettigheter. Slike aktører er en fare for den seriøse del av næringa. SV vil fortsette arbeidet med å utvikle Oslo-modellen i Tromsø. Som stiller krav om:

  • bruk av fast ansatte – i all hovedsak – i minst 80 prosent stilling
  • tarifflønn mellom oppdrag i de tilfellene innleid arbeidskraft brukes.
  • faglærte håndverkere. 50 prosent av arbeidende timer innen bygg- og anleggsfag skal utføres av fagarbeidere eller personell med dokumentert fagopplæring.
  • at minimum 10 prosent av arbeidende timer utføres av lærlinger i fag med behov for flere lærlinger.
  • kun ett ledd i underentreprenørkjeden, her regnes bruk av innleie som ett ledd.
  • forhåndsgodkjennelse fra kommunen om bruk av underentreprenør og innleie.
  • god norsk for alle nøkkelpersoner i prosjektet.
  • HMS-kort fra dag én og registrering i det elektroniske registreringssystemet HMSREG (SELMA). Krav til dokumentert yrkesskadeforsikring.
  • lønns- og arbeidsvilkår på samme eller høyere nivå enn allmenngjorte, landsdekkende eller lokale tariffavtaler.
  • sporbar betaling til arbeiderens bankkonto, og forbud mot kontant betaling.

Tilbake til toppen

7. Kultur og idrett

Kultur og idrett er viktig for utviklingen av sosiale felleskap, inkludering, debatt og kunnskap. Tromsø er en kommune med et rikt kultur- og idrettstilbud – der mange får noe å være interessert og engasjert i. Kultur er limet i samfunnet. Tromsø skal ta vare på historien. Hvor vi kommer fra er viktig for å bygge identitet. Idretten forener og inkluderer i gode fellesskap. Tromsø SV vil sikre lik tilgang til kultur og idrett for alle.

Kommunen der meninger brytes

Demokratiet forutsetter et bredt ordskifte, der alle slags ytringer kommer frem. Det offentlige ordskiftet kommer under press når de tradisjonelle mediebedriftene må redusere virksomheten sin. Dette går utover muligheten til en reflektert og opplyst samfunnsdebatt. SV vil arbeide for at kommunen legger opp til et levende demokrati – der motstandere møtes og meninger brytes. Vi skal støtte opp om muligheten til å engasjere seg i byen, og fortsette den kommunale støtten av demokratifremmende aktiviteter, som Arctic Frontiers og Internasjonalt Seminar i regi av FN-sambandet.

Festival- og idrettsbyen

Tromsø er en kulturby av internasjonal klasse. På få år har Tromsø gått fra ingen til omtrent én festival i måneden! Vi har TIFF og Nordlysfestivalen, Vårscenefest, NUFF, Buktafestivalen, Ordkolotten – Tromsø Internasjonale Litteraturfestival, Insomniafestivalen, Tromsø Internasjonale Kirkefestival, UKM, Kulturnatta Tromsø og Barentsjazz Festival. Hålogaland Teater og NOSO gleder byens befolkning med teater og musikk hele året. Tvibit har utviklet seg til et ungdommens kultur- og kompetansesenter innen film og musikk. Midnight Sun Marathon, Samefolkets Uke og Rakettnatt er også viktige ressurser for kommunen. Det vi mangler er en større scene for de store begivenhetene og et Samisk Hus – et kultursenter hvor hele Tromsøs befolkning og tilreisende kan bli kjent med samisk kultur.

Tromsø har med sitt allsidige idrettsliv bemerket seg i både lokal, regional, nasjonal og internasjonal sammenheng. SV vil fortsatt arbeide for gode rammebetingelser for både bredde og toppidretten.

Haller der folk bor

Fritidsaktiviteter er en viktig arena for integrering og for at barn skal møtes på tvers av bakgrunn. Aktivitetene er viktige for å leve et godt liv i Tromsø. SV vil at alle barn skal ha like muligheter til å delta på fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes betalingsevne. Vi vil styrke de kommunale ordningene som bidrar til at tromsøværinger med dårlig råd ikke stenges ute.

Utbyggingen av haller og anlegg for barne- og ungdomsidretten går for sent. Gode fasiliteter er viktig for at flere kan delta i barne- og ungdomsidretten. Vi vil prioritere haller i bydelene framfor å bygge Tromsø Spektrum. SV skal også utarbeide løsninger for at flere skal kunne være med, og gjennom redusert halleie arbeide for at egenandeler ikke hindrer barn og unge i å delta.

Alfheim skal ikke privatiseres

SV skal også være med på å finne en løsning for hvordan Alfheim og driften av bassenget skal sikres for fremtiden. Dette er et historisk viktig og verdifullt område med praktbygget, med svømmehallen og med sports- og helseanlegget, som har vært viktig for Tromsøs beboere i flere generasjoner. Alfheim skal ikke overlates til eiendomsspekulanter. Verken bygningen eller parkområdet rundt skal selges til private. Vi vil sikre videre drift av Alfheim Aktivitetshus, som er et viktig møtested for mennesker med nedsatt funksjonsevne. 

Tromsø SV vil:

  • arbeide for å utvide ordninger som gjør at barn fra lavinntektsfamilier får oppleve kulturtilbudene på lik linje med andre barn.
  • bygge haller og anlegg i tråd med investeringsplanen.
  • arbeide for at det etableres et Samisk hus i Tromsø – et kultursenter hvor hele Tromsøs befolkning, samt tilreisende, kan bli kjent med samisk kultur.
  • videreutvikle folkebiblioteket i sentrum, og være en garantist for at biblioteket i Kroken ikke legges ned.
  • beholde Tromsø kommunes støtte til Internasjonalt seminar.
  • fortsette vennskapsbysamarbeidet med Gaza.
  • at satsningen på ungdomshuset Tvibit opprettholdes, slik at ungdom har tilgang på øvingslokaler og andre kulturtilbud.
  • at alle barne- og ungdomsorganisasjoner skal ha tilgang på å låne lokaler til møter og arrangementer, herunder at kommunen skal gjøre det enklere å følge branninstruksene til skolene.
  • beholde kulturkortet.
  • videreutvikle utleiesentralen Turbo i samarbeid med Tromsø Røde Kors.
  • sikre ferietilbud for barn mellom 7 og 16 år, i samarbeid med ideelle organisasjoner.
  • jobbe for en felles utvidelse og forbedring av PEM og VT på tomten som ligger bak.

Tilbake til toppen

Tilbake til toppen

8. Verden i Tromsø – Tromsø i verden

Tromsø er en flerkulturell kommune som består av mennesker fra nesten 150 forskjellige nasjoner. I hovedsak er tromsøværinger med innvandrerbakgrunn godt integrert i skole og arbeidsliv og er en ressurs for byen. Det er viktig at de som kommer til Tromsø kan beholde sin kulturelle og etniske identitet. Tromsø SV vil bekjempe alle tilløp til rasisme og fremmedfiendtlighet som vil splitte samholdet mellom folk.

Integrering

Det er et kvalitetsstempel for byen vår at folk fra hele verden ønsker å bosette seg her i det arktiske nord. Kommunen har et ansvar for å legge til rette for alle som kommer hit – enten de kommer for å studere, arbeide, har flyktet fra hjemlandet eller av andre grunner. I 2018 opprettet Tromsø kommune et integreringsråd som skal gi råd, informere utad og skape inkluderende aktiviteter gjennom samarbeid med ulike fagmiljøer, frivillige organisasjoner, næringslivet og innvandrerorganisasjoner. Tromsø SV støtter opp om arbeidet i integreringsrådet.

Flyktninger

68,5 millioner mennesker er på flukt i verden. Mange lever i flyktningeleire under elendige forhold; de mangler mat, vann, klær og medisiner. Og ikke minst – etter år i teltleire uten å komme videre har mange mistet håpet om en bedre tilværelse. I denne situasjonen har Norges regjering sammen med USA og EU strammet inn asyl- og flyktningpolitikken. Asylmottaket i Tromsø er lagt ned. Mottaket for enslige mindreårige flyktninger står tomt. Kommunen har kapasitet til å ta imot langt flere mennesker på flukt enn det vi blir bedt om. Tromsø SV mener situasjonen er uholdbar og vil legge til rette for at flere flyktninger skal få komme hit.

Tidlig bosetting og arbeid

Tidlig bosetting og god norskopplæring er en forutsetning for å kunne skaffe seg utdanning og tilgang til arbeidslivet. SV vil at ordningen med introduksjonskurs skal gjøres mer fleksibelt slik at alle får den innføringen i norsk språk og kultur som de trenger for å gå videre. For barna er det helt avgjørende at de kan være med på fritidsaktiviteter på lik linje med alle andre barn. Enslige mindreårige flyktninger skal ha samme rettigheter til et trygt og godt liv som andre ungdommer. Målet med integreringen er økt kunnskap og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. På den måten bygges gjensidig tillit og vi kan motvirke utenforskap og radikalisering.

Frihet for alle

Det finnes utfordringer som handler om omskjæring, tvangsekteskap, sosial kontroll, æreskultur, rasisme og kriminalitet. Det er et skjult, men økende problem at mennesker på flukt utsettes for menneskehandel. Motstrategien her er godt integreringsarbeid gjennom kunnskap, utdanning og arbeid. Homofile og unge jenter med innvandrerbakgrunn som modig kjemper for sine rettigheter, har vår fulle støtte. Tromsø SV støtter SEIFs arbeid mot æreskultur og tvangsekteskap. De grunnleggende verdiene om å kunne leve sine liv i frihet skal gjelde alle innbyggere i Norge, uansett etnisk og kulturell bakgrunn.

Tromsø SV vil:

  • gi signal til regjeringen om at kommunen vil ta imot flere flyktninger.
  • innføre målrettede ordninger som gir innvandrere hjelp til jobbsøking.
  • sikre flere praksisplasser og god oppfølging i alle deler av kommunens virksomheter og oppfordre næringslivet til å gjøre det samme.
  • inngå samarbeid med øvrige offentlige instanser og arbeidslivets organisasjoner for å bekjempe menneskehandel.
  • bedriftene skal ikke kunne ha flere praktikanter etter hverandre i samme stilling over lengre tid. Praksisplass bør føre til ansettelse.
  • satse på arbeidstreningstiltak rettet spesifikt mot minoritetskvinner for at kvinner med innvandrerbakgrunn sikres selvstendige rettigheter og tiltak for å komme ut i jobb.
  •  styrke den flerkulturelle kompetansen i kommunen, og styrke frivillige organisasjoner som arbeider for inkludering av kvinner i jobb og samfunn.
  • støtte opp om arbeidet mot homofobi, æresvold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
  • støtte frivillige organisasjoner innen kultur og idrett som driver inkluderende arbeid for barn og unge.

Norge må ta ansvar i flyktningkrisen

Krigen i Syria driver stadig flere mennesker på flukt og mange tar seg fremdeles til Europa. For eksempel sitter mer enn 7000 menneske fast på Lésvos i flyktningleiren Moria, som er dimensjonert for 2300 mennesker. Folk som oppholder seg her, lever under kummerlige forhold med mangel på grunnleggende helsehjelp.Norske helsearbeidere, som har bidratt i det humanitære arbeidet på Lésvos, rapporterer tilbake om selvskading, selvmordsforsøk, og skader og sykdom som skyldes forhold i leiren. FNs høykommissær for flykninger (UNHCR), Leger uten Grenser og Human Rights Watch betegner alle situasjonen som en
humanitær krise.

Norges justisminister Tor Mikkel Wara har bare blankt avist at Norge har et ansvar for å ta imot flere flykninger. Årsmøtet i Tromsø SV ber norske styresmakter ta sin del av ansvaret. Styresmaktene må også legge press på EU, slik at de oppretter en luftbro for å gi flere trygg adgang til å få sin asylsøknad
vurdert.

Vi oppfordrer alle i Tromsø til stå i solidaritet med mennesker på flukt ved å møte opp på Stortorget lørdag 26. januar kl. 14:00 til en tverrpolitisk markering.

Vedtatt av årsmøtet i Tromsø SV torsdag 24.01.

Vis raushet i hverdagen!

Av Gunhild Johansen, formannskapsmedlem i Tromsø (SV)

FNs bærekraftsmål nummer 3 handler om god helse. Mental helse er en minst like viktig faktor for livskvalitet som fysisk helse. Som det riktig påpekes – hodet er en viktig del av kroppen! Derfor arrangerer WHO – Verdens helseorganisasjon – Verdensdagen for psykisk helse den 10. oktober hvert år.

I Norge er det Mental Helse som koordinerer den nasjonale kampanjen på oppdrag fra Helsedirektoratet. Kommuner, helseforetak og frivillige organisasjoner markerer dagen lokalt. Temaet for Verdensdagen i år er raushet. Målet er å øke kunnskap og åpenhet om at alle har en psykisk helse, øke kunnskapen om hva som gir gode levevaner og utfordre folk til å vise raushet overfor hverandre i hverdagen.

Omlag halvparten av den norske befolkningen vil oppleve å ha psykiske problemer en eller flere ganger i løpet av livet. Det store flertallet blir friske. Åpenheten omkring psykiske lidelser har heldigvis ført til at mange søker hjelp tidlig eller tør å snakke om det til personer de har tillit til. Som ved somatiske plager gjelder tidlig innsats, lavterskeltilbud og riktig behandling. Noen ganger er den beste medisin mye omsorg, mye tillit og mye kjærlighet.

Raushet er et fint ord som inneholder veldig mye. En bydel i Oslo har tatt det litt lenger og sagt at deres motto for dagen er kjærlighet. Kjærlighet uten raushet er ikke kjærlighet, så begrepene henger veldig sammen. Raushet er noe vi ønsker mellom mennesker i alle sammenhenger – på skolen, i arbeidslivet, i organisasjonslivet, i politikken, i alle sosiale sammenhenger. Et raust samfunn oppfordrer folk til å bry seg om hverandre og vise det i praksis. Tromsø kommune har som motto å være et varmt og inkluderende samfunn – det fordrer raushet!

Alle barn skal bli møtt med ubetinget kjærlighet og ubegrenset raushet fra sine foresatte. God psykisk helse starter allerede i mors liv, og de to første leveårene har ekstra stor betydning. Den ubetingede kjærligheten som spedbarn skal oppleve, må tilpasses når de vokser til. Voksne kan sette grenser med vennlighet. Å kunne sette grenser er viktig for vår psykiske helse. Vold og overgrep er grenseoverskridende og kan forårsake at barn får problemer med å ivareta sitt egenverd.

Uansett alder trenger vi alle å bli møtt med tillit og aksept. I min jobb i politikken, er raushet overfor meningsmotstandere noen ganger mangelvare. Men vi hadde aldri orket å engasjere oss nær sagt døgnet rundt dersom vi ikke også opplever å blir lyttet til, bli forstått og heiet på innimellom! Det må være en overvekt av positive opplevelser for at man skal klare å stå i en slik rolle over tid.

Da Kjell Magne Bondevik var statsminister og fortalte at han hadde gått på en psykisk smell og ble sykemeldt, ble han møtt med mye empati og omtanke. Det har han mange ganger takket for. Selv store gutter trenger å bli møtt med raushet!

For at vi skal kunne være rause mennesker mot andre, må vi tillate oss å være raus med oss selv. Vi gjør alle dumme ting som vi angrer i ettertid, men det er viktig å lære av egne feil og tilgi oss selv. Mange er så selvkritiske at de bruker lang tid på å bearbeide egne feilgrep selv lenge etter at alle andre har glemt og tilgitt. Vi er ofte vår egen største kritiker. Å være raus med seg selv betyr ikke at vi skal slutte å ta hensyn til andre, men at vi kan gå videre som mennesker i en erkjennelse av at vi ikke er feilfri. Og at det er godt nok. Da blir det lettere å akseptere at også andre har sine feil og mangler.

Men for noen kan det være vanskelig å gå videre. Selvmord er den nest vanligste dødsårsaken i aldersgruppen 15-29 år i Norge. Dette er noe vi må ta på alvor. Selvmord begås noen ganger av mennesker som føler at de ikke har fått sin plass i samfunnet, at det ikke spiller noen rolle om de er blant oss eller ikke, eller til og med at verden kan bli bedre om de blir borte. Det kan starte ganske uskyldig:

Han er en liten bleikfis. Stakkarsleg.
Lite flink på skulen, og lite til kar
i frikvarteret og. Fekk ingen kameratar
og vart erta og plaga, som ventande var.
Så hende det noko. Ei jente i klassa,
litt eldre enn han, og flink og ferm og stor,
tok han reint uventa under sine venger;

“Stopp! Vil de versgo vere folk mot´n Tor!”
Alle lystra henne. Han fekk det mykje betre.
Gjekk stadig einsam, men fekk gå i fred.

Så vart han overmodig. Gutane dreiv på
med noko slags kappestrid, og han gav seg med.
Og dumma seg ut. Som eit sprellande insekt
tumla han i vegen for dei. Alle lo.
Og midt i tummelen trudde han han hørte
at den som lo høgst av alle, var ho.

“Forlis” er kan hende for sterkt eit ord å bruke
om det som var hendt. Det var da så smått.
Berre at ho uklart kjende skam, og berre
at hans tillit til henne var knust for godt.

(Forlis? Av Halldis Moren Vesaas)

Relasjoner blir styrket når venner, familier og kollegaer er rause med hverandre, viser forståelse for ulikheter, nysgjerrighet og respekt, samt gir ros og tilbakemeldinger som styrker og ikke ekskluderer. Vi kan lytte, være interessert i andres meninger, invitere inn i kretsen også de som er annerledes enn oss selv. “Oppmerksomhet er den sjeldneste og reneste formen for sjenerøsitet”, hevdet den franske filosofen Simone Weil.

Jeg har i mine år i politikken kommet i nær kontakt med mange av de som jobber innen feltet – i kommunen, på Fontenehuset, Crux-huset, Blå Kors, BAR, Smiso, Kafe X, Rio, Marborg, Kirkens Bymisjon. I Tromsø er vi så heldige at vi har veldig mange frivillige organisasjoner som gjør en formidabel innsats i tillegg til alle de som jobber i kommunen. Jeg har også møtt mange som søker til disse plassene for å få hjelp og støtte.

Det jeg har erfart her er noe av det mest givende i min rolle som politiker. Det nytter. Jeg ser resultater i form av folk som forteller at de nå har fått seg jobb etter mange år utenfor arbeidslivet. Noen har gått seg friske i lag med mange andre som også har oppdaget at hodet og kroppen henger sammen! Andre har begynt å studere fordi noen har sagt at de tror de kan klare det og som er der og støtter dem hvis det butter imot. Jeg møter entusiasme og takknemlighet. Og ikke minst – jeg møter stolte ansatte som bruker raushet som sitt aller viktigste arbeidsredskap.

35 forslag for å få ned forskjellene

Nesten 100 000 unger lever i familier som er fattige. Samtidig kuttes trygden til uføre foreldre. I festtalene snakkes det om bedre helsetjenester, i virkeligheten blir økonomien i sykehusene stadig tøffere. Mens barnevern og barnehager trenger de ressursene de kan få, sløses velferdskroner bort på profitt til de som vil tjene seg rike på velferden. I skolene kuttes lærerstillinger. Landet vårtgår feil vei.De som tjener minst har ikke hatt lønnsvekst på mange år, nå er turen kommet til resten av arbeidslivet. For første gang siden krigen synker reallønningene for vanlige folk. Samtidig øker den økonomiske eliten sine inntekter, og slipper stadig billig ere unna når skatten skal betales.

Her kan du lese om SVs 35 forslag for å redusere forskjellene i Norge

Fremtidas veivalg gjøres nå

Dette kartet fra Tenk Tromsø viser en oversikt over tiltakene som er planlagt.

Bompenger er kjipt å betale, men kostnadene ved å la være er større.

Gjennom flere år har Tromsø kommune i samarbeid med Troms Fylkeskommune og Statens Vegvesen planlagt fremtidas infrastruktur i Tromsø. Planene har fått navnet Tenk Tromsø. Allerede i juni 2016 vedtok 8 av 9 partier at den nødvendige egenbetalinga av Tenk Tromsø skulle skje i form av bompenger. Målet er å få penger til en storstilt satsing på bussene, gang og sykkel samt nødvendige veiprosjekter. Kommunestyremøtet i februar skal gjøre vedtak om satser og overordnet innretning på bompengesystemet i Tromsø.

Hva koster det?

Forslaget fra styringsgruppa i Tenk Tromsø og administrasjonen i Tromsø kommune er at bompasseringene skal koste 30 kroner i rushtida og 15 kroner resten av døgnet. Bomstasjonene skal plasseres slik at man betaler for å kjøre mellom de ulike bydelene, men man betaler ikke ekstra for hver bom man passerer. Den såkalte timesregelen betyr at du kan kjøre gjennom så mange bomstasjoner du vil innenfor en time. Dette har vært viktig for SV fordi det sikrer at bl.a. småbarnsforeldre rekker å hente og levere i barnehage på vei til og fra jobb uten at man må betale ekstra. Vi ønsker også å utrede muligheten for å utvide timesregelen til 90 minutter. I tillegg til timesregelen har man foreslått et makstak på 100 betalte passeringer i måneden, og 20% rabatt med autopassbrikke. Andre rabatter kan eventuelt også diskuteres, bl.a. for miljøvennlige biler.

Hva får vi?

Bompengene skal gi en inntekt på 4 milliarder i løpet av 20 år, og forutsetninga er at vi får til en bymiljøavtale med staten der staten bidrar med like mye, altså får vi 8 milliarder til sammen. 30% av disse pengene skal brukes på å lage et bedre busstilbud, med blant annet flere bussfelt, flere avganger og flere rabattordninger. 25% skal gå til gange og sykkel, blant annet tryggere skolevei for ungene, bedre vintervedlikehold og flere sykkelveier. Og 45 % skal brukes til vei, først og fremst ny Tverrforbindelse i tunnel, nye løsninger rundt Giæverbukta og ny Kvaløyforbindelse.

Hva er alternativet?

Det er 6 år siden sist kommunestyret diskuterte innføring av bompenger, da i form av en såkalt køprising eller rushtidsavgift. Forslaget ble skrinlagt i aller siste runde. I stedet gikk man inn for en kortvarig forlengelse av den lokale drivstoffavgiften. Det har gitt langt mindre inntekter og derfor også langt mindre trafikk-bedrende tiltak. Resultatet ser vi hver dag i rushtida. Køene vokser og vokser langs alle hovedveiene i Tromsø, bussen står fast i samme køen som bilene og luftforurensinga øker. Folk taper tid og penger, og noen blir syke av den dårlige lufta. Samlet sett gir dette store kostnader for byen.

Vi må videre

I det siste har noen tatt opp igjen diskusjonen om ikke en økning av drivstoffavgiften ville være et bedre alternativ enn bompenger. Jeg kan forstå spørsmålet. Drivstoffavgiften er en kjent avgift som de fleste i Tromsø ikke lenger tenker så mye over. Den har blitt en vane. Problemet med forslaget om å skrote bompenger og heller gå for en økt drivstoffavgift er for det første at vi må opp i et langt høyere beløp enn dagens 89 øre. For å oppnå samme inntekt som bompengeforslaget snakker vi om en tilleggsavgift på 7 – 9 kroner, litt avhengig av hvilke forutsetninger man legger inn i regnestykket. En så stor prisforskjell mellom Tromsø og nabokommunene vil føre til både handelslekkasje og mulig privat bensinlagring, med tilhørende brannrisiko. For det andre er det slett ikke sikkert at Tromsø vil få lov fra regjeringa og stortinget å videreføre denne lokale avgiften. Det er en særordning for Tromsø som har vært lite populær sentralt. For det tredje vil det uansett bety at vi må bruke enda lenger tid på å utrede, diskutere og debattere ulike finansieringsløsninger fremfor å komme oss et skritt videre og faktisk få realisert de nye bussfeltene, sykkelveiene og bilveiene som vi trenger.

Tromsø trenger ikke flere omkamper om infrastruktur nå. SV arbeider sammen med våre samarbeidspartier Ap og Rødt for å få til en forpliktende avtale om Tenk Tromsø med flest mulig partier i kommunestyret. Det er på tide å komme oss ut av køen og sikre byen en trafikksystem som fungerer og ei byluft til å puste i. Det fortjener både dagens og fremtidas Tromsøværinger.

 

Hev forsvarsevnen, senk spenninga

Noreg treng eit nasjonalt forsvar som bidrar til låg spenning og som samtidig kan stille beredskap i krisetider. Stortinget og regjeringa sin forsvarspolitikk gjer i staden det motsette. Både den nyleg vedtekne Langtidsplanen for Forsvaret (LTP) og fleire anna tryggingspolitiske vedtak dei seinare åra har gjort Noreg meir avhengig av Nato enn på lenge. Stortingsfleirtalet har ikkje vore villige til å diskutere antalet kampfly som skal kjøpast inn til Forsvaret, og har på den måten bunde opp ein stor del av dei kommande forsvarsbudsjetta på offensive kampfly som ikkje gjer oss tryggare. Dette går sjølvsagt ut over dei andre delane av Forsvaret, og gjer at Hæren, Heimevernet og Sjøforsvaret må kutte.

Tromsø SV meiner at vi må klare balansen mellom eit sterkt nasjonalt forsvar og lågspenning overfor Russland.

Noreg må vise både avspenning og vilje til å forsvare landet. Det er ansvarleg og konsekvent handling i utanriks- og tryggingpolitikken som gjer at spenninga mellom Noreg og Russland kan haldast låg, og at folk i nord kan samarbeide på tvers av grensene. Dette er ikkje til hinder for at Noreg skal kritisere menneskeretts- og folkerettsbrott som russiske styresmakter er ansvarlege for.

Samtidig ser vi ein nyvald president Trump i USA som opptrer på ein uansvarleg og inkonsekvent måte både i utanriks- og tryggingspolitikken. Slik tvil og uro kan alt for lett føre til misforståingar og auke sjansen for unødvendig valds- og militærbruk, og i ein slik situasjon er det i Noregs interesse som naboland til Russland å dempe spenninga.

Tromsø SV meiner at i denne situasjonen må vi distansere oss frå USA, samtidig som vi må bidra til å redusere spenninga mellom oss og nabolanda våre.

Vi krever derfor:

  • Styrking av hæren og heimevernet i Nord-Norge og beholde helikopterne på Bardufoss til støtte for hæren.
  • At den amerikanske basen på Værnes og den britiske basen på Bardufoss blir avvikla og at det sjølvpålagte forbodet mot utanlandske basar på norsk jord i fredstid blir gjeninnført.
  • At allierte styrker ikkje skal trene i Finnmark
  • At Noreg ikkje skal ta del i USA sitt rakettskjold
  • At Noreg skal ta avstand frå Nato sin atomvåpenpolitikk, og støtte eit internasjonalt forbod mot atomvåpen
  • At norske styrker ikkje skal delta i Syria

Vedtatt på årsmøtet i Tromsø SV 26.01.2017

Foto: Enrique Saenz, Marine Forces Europe – http://www.marines.mil; ID 179, Offentlig eiendom, Lenke

Framtidas omsorg er et felles ansvar

Gjennom et vedtak i kommunestyret i juni 2012 fikk det borgerlige byrådet fullmakt til å privatisere kommunale tjenester, uten å måtte ta sakene til kommunestyret. Vedtaket fra april 2015 om å lyse ut private tjenestekonsesjoner i hjemmetjenesten ble avgjort av byrådet. De vedtok også at det skulle lyses ut nye tjenestekonsesjoner hvert år framover. Målet var å privatisere mest mulig av kommunens virksomhet. Det nye politiske flertallet vil det annerledes. Vi vil stoppe privatiseringen. Vi mener det er feil vei å gå.

Gunhild Johansen er leder for Hele og omsorgskomitéen i Tromsø kommune
Høyresida har klokkertro på at privatisering skaper bedre og mer effektive velferdstjenester. I tre tiår har de, sammen med NHO og den konservative tankesmia Civita, ledet an i et ideologisk korstog mot kommunene. De er betalt for å tale sine medlemmer og velgeres sak og rykker ut på kort varsel. Deres jobb er å framstille det som udiskutabelt at privat er bedre enn offentlig. Trude Wester, som selv driver privat omsorg i Tromsø, sier til avisa iTromsø 11.11.16 at det åpenbart er en forskjell på privat og offentlig omsorg, og at folk velger privat fordi det er bedre enn det offentlige. Hun baserer denne sannheten på at 50 personer i Tromsø har valgt hennes selskap. En merkelig konklusjon når 1600 fortsatt velger kommunen!

Tromsø kommune har tusener av ansatte som jobber til alle døgnets tider for å gjøre livet så godt som mulig for de som er avhengig av hjelp for å kunne bo hjemme til tross for sykdom eller funksjonsnedsettelser. De gjør en formidabel jobb. Jeg reagerer sterkt på at en privat aktør som har avtale med kommunen, påstår at hennes ansatte gjør en bedre jobb enn kommunens egne ansatte. Det er en grov nedvurdering av våre ansatte som fortjener heder, ros og oppmuntring for jobben de gjør. Det er de som holder velferdssamfunnet oppe!

Tjenestekonsesjonene

Kommunen fatter vedtak om antall timer og hva slags hjelp den enkelte søker får, uansett hvem de velger til å utføre tjenestene. Tjenestekonsesjonene som det borgerlige byrådet har signert, kan bare benyttes av de som bor i sentrumsnære områder. Ordningen bryter dermed med prinsippet om universalitet. Det lønner seg nemlig ikke økonomisk for private å drive virksomhet i distriktet på grunn av spredt bosetting og store avstander. Mens alle betaler skatt som finansierer velferden, er det innført et skille mellom folk avhengig av hvor i kommunen de bor. Et stort innslag av private i sentrale områder vil føre til at det blir relativt dyrere for kommunen å gi omsorg til alle uansett bosted. Egenregi er derfor mest solidarisk og er det som vil sikre velferd for alle også i framtida.

Civita skriver i iTromsø forleden at det er vanskelig å se hva ulempene ved å slippe private aktører inn i hjemmetjenesten skulle være. Det kan sikkert være vanskelig hvis man velger å se bort fra de utallige rapportene om det motsatte fra stadig flere kommuner. Innslaget av private leverandører i hjemmetjenesten medfører mye ekstra administrasjon for kommunen. Fakturaer skal sjekkes, tilganger til journalsystemet skal sikres. En del av de som jobber privat er også ansatt i kommunen. Private har ikke adgang til kommunens IT-system. Det krever mye ressurser å åpne og lukke tilgang. Kommunen anslår at det forholdsvis lille innslaget av privat omsorg vi har i dag, representerer en årlig merkostnad på 300 000 kroner bare i administrasjon.

En kreftpasient som velger privat omsorg, får i tillegg hjelp av kreftsykepleier fra kommunen. Det hadde selvsagt vært mer rasjonelt for kommunen å kunne gi helhetlig omsorg. I stedet må det en krevende samhandling til mellom kommunens kreftsykepleier og den private leverandørens ansatte hjemme hos den syke. De rapporterer i tillegg til forskjellige ledere. Det er kommunen som har trygghetsalarmene og som rykker ut når alarmen går. Siden kommunens ansatte ikke kjenner historien til de som bare har privat hjemmehjelp, skaper det større usikkerhet for begge parter.

Forsvar den nordiske velferdsmodellen

Den nordiske velferdsmodellen som gjør at vi gang på gang har blitt utnevnt til verdens beste land å bo i, kan bare forsvares dersom det er stor oppslutning om fellesløsningene. Den vil ikke kunne videreføres hvis vi privatiserer og fragmenterer tilbudet på flere selskap som konkurrerer med hverandre i stedet for å samarbeide. Tre tiår med markedsretting av offentlig sektor har skapt få suksesshistorier. Stadig flere kommuner tar nå drift av både sykehjem og hjemmetjenester tilbake i egenregi eller prioriterer ideelle aktører på grunn av dårlige erfaringer, spesielt med de store kommersielle selskapene som har sitt hovedfokus på fortjeneste på bekostning av kvalitet, sikkerhet og arbeidsmiljø.

Som byråd for helse og omsorg var jeg sammen med fagpersoner og tillitsvalgte på studiebesøk i København i vår. I Danmark er det ikke lov å privatisere sykepleietjenester, men 30% av hjemmehjelpstjenesten i hovedstaden var privatisert. Det var hele tiden konkurranse mellom de private og mellom private og kommunen. For å sikre at brukerne fikk de tjenestene de hadde krav på, hadde kommunen utvikle et nitid kontrollystem som var svært ressurskrevende og overlot lite til faglig skjønn. Da kommunen innførte tillitsreformen i eldreomsorgen i 2009, tok de ansvar for å skolere de privatansatte på lik linje med de kommunale i de nye systemene. Det ville ikke være mulig å gjøre de nødvendige forandringene uten at de private fikk samme opplæring som de kommunalt ansatte. Innovasjon og omstilling i kommunen blir altså vanskeligere og dyrere når deler av tjenestene utføres av ansatte med arbeidsgivere som ikke deler samme mål og verdier.

Fokus på rehabilitering og mestring

Framtida vil kreve en helt annen måte å organisere omsorgen på enn i dag. Det vil bli mer fokus på rehabilitering og mestring, større fokus på brukernes ønsker og behov, mer involvering av samfunnet rundt og mer bruk av velferdsteknologi. Tromsø kommune har vedtatt å utvikle en tillitsreform i helse og omsorg. Reformen vil inkludere nye måter å involvere brukerne og de pårørende. Omsorgen skal preges av mer deling og samarbeid, mer erfaringsbasert kunnskap, mer faglighet og større nærhet til beslutningene. Det er vårt felles ansvar å få det til.

La barnefamiliene bli i Tromsø

Tromsø SVs Gunhild Johansen la fram denne interpellasjonen i kommunestyret i dag sammen med Hanne Stenvaag fra Rødt. Gunhild Johansen argumenterer for at barnefamilier som har bodd lenge i Tromsø skal få fortsette å bo her når mottaket i byen stenger. Hele kommunestyret (med unntak av Frp) stemte for forslaget. 

Gunhild Johansen i kommunestyresalen
Gunhild Johansen tok opp situasjonen for barnefamilier i byen når mottaket legges ned

Kommunal avtale om alternativ mottaksplassering

UDI har besluttet å legge ned begge asylmottakene i Tromsø innen årsskiftet. De som i dag bor på mottakene vil bli flyttet til mottak andre steder i Norge. For noen kan det være mulig å få innvilget alternativ mottaksplassering i kommunen.

I dag befinner det seg 37 enslige mindreårige på mottaket i Grønnegata 105 og blant annet 3 barnefamilier på Tromsø Mottak. Noen av barnefamiliene har bodd i Tromsø i flere år og har blitt godt integrert i lokalsamfunnet gjennom barnehage, skole, nabolag og fritidsaktiviteter.

For å bøte på noen av ulempene ved å måtte flytte fra ett asylmottak til et annet, har UDI utarbeidet retningslinjer og rutiner for behandling av søknader om alternativ mottaksplassering. Formålet er å legge til rette for et tilpasset botilbud utenfor asylmottak til personer med særlige behov. Familier med barn vil kunne komme inn under bestemmelsene om alternativ mottaksplassering.

Alternativ mottaksplassering forutsetter at kommunen aksepterer å inngå avtale med UDI. UDI utbetaler et økonomisk tilskudd til kommunen basert på inngått avtale om alternativ mottaksplassering.

Dersom noen av barnefamiliene ved Tromsø Mottak ønsker å søke om tilpasset botilbud i Tromsø, og UDI etter en helhetsvurdering finner at de oppfyller vilkårene, bør Tromsø kommune stille seg positiv til en henvendelse om slik alternativ mottaksplassering.

Forslag til vedtak:

1. Tromsø kommune stiller seg positiv til å inngå avtale med UDI om alternativ mottaksplassering dersom det kommer søknader fra lengeværende barnefamilier som i dag bor på asylmottaket i Tromsø.

2. Tromsø kommune har ikke bosatt like mange enslige mindreårige flyktninger som vi har inngått avtale med IMDI om. Kommunen vil derfor signalisere kapasitet til å bosette enslige mindreårige fra EM-mottaket som eventuelt får vedtak om bosetting.