Krigen i Syria driver stadig flere mennesker på flukt og mange tar seg fremdeles til Europa. For eksempel sitter mer enn 7000 menneske fast på Lésvos i flyktningleiren Moria, som er dimensjonert for 2300 mennesker. Folk som oppholder seg her, lever under kummerlige forhold med mangel på grunnleggende helsehjelp.Norske helsearbeidere, som har bidratt i det humanitære arbeidet på Lésvos, rapporterer tilbake om selvskading, selvmordsforsøk, og skader og sykdom som skyldes forhold i leiren. FNs høykommissær for flykninger (UNHCR), Leger uten Grenser og Human Rights Watch betegner alle situasjonen som en humanitær krise.
Norges justisminister Tor Mikkel Wara har bare blankt avist at Norge har et ansvar for å ta imot flere flykninger. Årsmøtet i Tromsø SV ber norske styresmakter ta sin del av ansvaret. Styresmaktene må også legge press på EU, slik at de oppretter en luftbro for å gi flere trygg adgang til å få sin asylsøknad vurdert.
Vi oppfordrer alle i Tromsø til stå i solidaritet med mennesker på flukt ved å møte opp på Stortorget lørdag 26. januar kl. 14:00 til en tverrpolitisk markering.
Medlemsmøtet i Tromsø SV fattet torsdag 17.11.16 dette vedtaket som utgangspunkt for SVs kommunestyregruppe i diskusjonene om kommunebudsjettet.
Barn og unge først
Administrasjonssjefens forslag til Årsbudsjett 2017 og Økonomiplan 2017 – 2020 viderefører mange av prioriteringene som ble gjort av SV, Ap og Rødt i budsjettet for 2016. Tromsø SV merker oss med tilfredshet at tillitsreformen er løftet fram som en viktig satsing, at kommunens miljøarbeid blir prioritert ved å styrke kompetansen på Byutvikling og at det satses på folkehelse og psykisk helse.
I den videre politiske behandlingen av budsjettet og økonomiplanen vil SV prioritere følgende punkter:
Drift
Reversere kutt innenfor skoleramma på til sammen 5,8 millioner for 2017. Dette inkluderer redusert opptrapping på nye lærerstillinger fra 10 til 5, reduksjon av årsverk i SFO, økt foreldrebetaling i SFO, fjernet støtte til Inn på tunet og Holt 4H Læringstunet og kutt i støtten til Vitensenteret.
Opprettholde bibliotekfilial på Kroken, ved å reversere kutt på 650.000 for 2017 og 1,3 millioner fra 2018.
Reversere kutt og øke budsjett for vedlikehold av kommunale utleieboliger fra – 200.000 til + 300.000.
Viderføre ordningen med gratis vaksine mot hjernehinnebetennelse for russen. 500 000,-
Øke ramma for tilskudd for frivillige organisasjoner som mottar faste tilskudd over Tromsø kommunes årsbudsjett med 1,5 millioner.
Reversere planlagt fjerning av kommunal leirskole på 1,6 millioner fra 2019.
Sette av 1/2 million til oppfølging av Handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfod (vedtas tidlig i 2017).
Nytt tiltak på skoleramma: Forsøksordning skolelekser. Det settes av 2 millioner som søkbart tilskudd til skoler som ønsker å gjøre forsøk med skolelekser, der nødvendig øvingsarbeid gjøres på skolen med lærer tilstede. Midlene bør kombineres med dagens avsatte ressurser til leksehjelp.
Investeringer
Opprettholde planlagt byggestart for ny gymsal/normalhall på Storelva skole i 2017. Dette forutsetter også at midler til drift legges inn fra 2018.
Opprettholde planlagt byggestart for nytt bofellesskap for utviklingshemmede i Fergeveien i 2017.
Opprettholde planlagt byggestart for Sommerlystveien barne- og avlastningsboliger i 2017.
Fremskynde planlagt byggestart for omsorgsboliger rus og omsorgsboliger psykiatri slik at disse kan stå ferdig i 2018 eller tidlig i 2019.
Starte planlegging av nye barnehager med tanke på å ta unna for økennde barnetall
Prioriterte driftstiltak finansieres gjennom økte innsparingskrav i andre avdelinger. Prioriterte investeringer finansieres gjennom låneopptak. Økte rentekostnader i 2017 forventes innspart ved at utgifter til forsinkelse og prisstigning unngås. Det kan også være aktuelt å skyve på andre investeringer.
Kommunestyregruppa gis fullmakt til å forhandle om budsjett og økonomiplan med utgangspunkt i disse prioriteringene. Ved større avvik fra prioriteringslista eller store nye tiltak konsulteres styret.
Stortinget vedtok allerede i 1923 bygging av en jernbane fra Trøndelag til Tromsø. Da jernbanen omsider var kommet til Fauske i 1960 vedtok Stortinget å innstille videre bygging etter at banen til Bodø sto ferdig, og i stedet satse på vegutbygging nordover. Det ble forutsatt at spørsmålet om videre jernbanebygging skulle tas opp igjen etter 10 år. Det skjedde ikke. Utredningene fra 1984 og 1992 om forlengelse av Nordlandsbanen fra Fauske til Tromsø ble heller aldri fulgt opp, selv om de viste positive samfunnsøkonomiske ringvirkninger. Engasjementet i jernbanesaken har siden vært laber.
Lyntog i nord er framtida mener Tromsø SV
I de senere åra har det imidlertid blitt et stadig sterkere ønske i landsdelen om å komme videre i saken. Det er enkelt å forstå: For å møte klimautfordringen må all transport som er avhengig av CO2 reduseres kraftig. For en region som Nord-Norge, med store avstander, og hvor det ikke finnes noen CO2-frie alternativer til eksport og reise, vil dette være en stor utfordring. Ulempene dette vil skape for nærings- og samfunnsliv er sterkt undervurdert. Det er derfor behov for å tenkte nytt og stort om landsdelens infrastruktur.
Videre viste regjeringens omfattende kartlegging av næringsmulighetene i nord at nasjonens videre vekst og utvikling er avhengig av en nærings- og industrireising i Nord-Norge. Fellesskapets inntekter fra oljevirksomhet vil reduseres dramatisk i årene som kommer, og det haster med å utvikle nye, fremtidsrettede næringer. Nord-Norge er den landsdelen som har desidert størst utviklingspotensial viser utredningen, i form av store fornybare naturressurser, isfrie havruter, økende samarbeid i Barentsregionen og turisttrafikk.
Årsmøtet i Tromsø SV er klar over søknaden fra Norsk Bane om å utrede mulighetene for en moderne høyhastighetsbane i Nord-Norge. De ser for seg en helt ny, moderne bane fra Trondheim til Tromsø, med mulig forlengelse til Russland via Finnmark. Et lyntog i Nord-Norge vil definitivt svare på de utfordringene landsdelen og Norge har. På en miljøvennlig måte vil lyntoget bringe regionen tettere sammen, og tettere på resten av landet og viktige handelsland. Det vil skape helt nye muligheter for eksport, arbeidsliv og etablering av nye næringer og industri. Med en reisetid til Oslo på 6 timer vil et lyntog også kunne være et reelt alternativ til fly for mange.
Dersom utredningen viser positivt resultat vil den kunne være landsdelens innspill til nasjonal transportplan 2017-2021. Det betyr at utredningen må ferdigstilles allerede i 2016 og må finansieres snarest. Nord-Norge har en gylden mulighet nå, årsmøtet i Tromsø SV går derfor helhjertet inn for finansiering av søknaden.
Verda står framfor store utfordringar. Det er svært lenge så mange menneske har vore på flukt i verda som i dag. Fortvilte kvinner, menn og barn flyktar frå krig og terrorisme. Dei leitar etter ein plass der dei kan skape seg trygge og gode liv. I ein slik situasjon er det ingen tvil om at Noreg må stille opp og ta mot mange av desse menneska. Samstundes er det og slik at når så mange er på flukt må vi og prioritere kven vi skal ta mot og gje vern.
Her på grensa mellom Noreg og Russland ved Storskog er det komen mange asylsøkjarar i haust
Tromsø SV meiner derfor det i dagens situasjon er riktig å få fart på sakshandsaminga slik at dei som openbart ikkje vil få flyktningstatus i Noreg blir sendt raskt tilbake. Det er viktig for at dei som treng vern skal få det, og for at ikkje mange folk skal kaste bort mykje pengar og utsette seg for store farer for å komme til Noreg når dei ikkje kan få bli.
For å handtere dei store straumane av folk er Tromsø SV positive til at Tromsø seier ja til å opprette eit større transittmottak, og at det blir oppretta asylmottak i kommunen. Tromsø SV meiner at asylmottaka bør drivast av kommunane for å sikre god kvalitet og for å sikre at dei pengane vi bruker på asylsøkjarar og flyktningar går til desse menneska og ikkje til å skape privat profitt.
Svært mange av dei som no kjem til Noreg treng vern og vil få bli i Noreg. Det aller viktigaste no er derfor å sette fokus på integrering av dei som skal bli lenge i Noreg. Det betyr først og fremst at dei blir kjent med norsk språk og kultur og blir i stand til å delta i det norske samfunnet.
Det er heilt urimeleg at folk som kan jobbe og bidra skal sitte gjerandslause på asylmottak i fleire år utan å lære norsk og utan å kunne jobbe.
Dernest må vi ha eit raskt og effektivt system for å vurdere og innpasse det dei som kjem har av utdanning for å klårgjere korleis dei kan bidra og vise kva dei eventuelt treng av utdanning for å kunne jobbe i Noreg.
Dessverre hadde asylforliket kun eit fokus på å stenge grensene og ikkje eit fokus på korleis vil skal gjere dei som kjem i stand til å delta i det norske samfunnet. Det er ei felles oppgåve å sørgje for at så mange som mogleg kan forsørgje se sjølv gjennom eiga arbeid. Dersom folk blir sittande fast i ei byråkratisk hengemyr med mellombels opphaldsløyve eller yrkelaus venting på svar på søknadane om asyl skaper vi framtidige trygdemottakarar i staden for framtidige arbeidsfolk som bidrar til norsk verdiskaping.
Tromsø SV er glad for at SV på Stortinget tok dette på alvor og sto utanfor asylforliket.
I Tromsø er det mange som ønsker å bidra til denne integreringa og som ønsker å hjelpe, kanskje spesielt ungar som kjem åleine. Det er bra og viktig. Det er berre i samarbeid mellom det offentlege, organisasjonar, bedrifter og borgarane vi kan klare å løyse den store utfordringa det norske samfunnet vil få med å integrere dei som kjem til oss.
