Nye kommunestyrerepresentanter

Nye kommunestyrerepresentanter

SV fekk 6039 stemmer ved valet i 2019. Ein framgang på 8,1 prosentpoeng til 16% Det var nok til sju mandat og gjer SV til neste største parti i Tromsø.

Desse vart valt inn i kommunestyret

  1. Pål Julius Skogholt
  2. Abdalla Ali Mohammed
  3. Åsne Ø. Høgetveit
  4. Gunhild G. Johansen
  5. Benjamin A. Notkevich
  6. Maja Sandvik Lockert
  7. Torgeir Knag Fylkesnes har søkt permisjon ut stortingsperioden, i melllomtida møter Sigrid B. Hammer som fast representant.

Vararepresentantar

  1. Ingrid Hovda Lien
  2. Marie Hella Lindberg
  3. Frode H. Henriksen
  4. Gerd Bjørhovde
  5. Matias H. Kjerstad
  6. Bi Haavind
  7. Elias Crogh
  8. Birgitte Marie Laksforsmo
  9. Tonje Braaten
Den nye kommunestyregruppa
Den nye kommunestyregruppa

Det viktigste

Her finner du programmet til Tromsø SV

Her finner du mer info om kandidatene

Her finner du oversikt over hvordan du kan bidra i valgkampen

Dei seks kummulerte kandidatane i 2019

Høstens valg blir viktig for å få gjennomslag for en politikk for de mange – ikke for de få.

Her er hovedpunktene i programmet:

SV vil at Tromsø skal være en kommune der folk har barnehagen nær der de bor, alle har råd til et godt hjem og det er like enkelt å gå eller ta buss som å ta bilen. Slik skaper vi en kommune for de mange – ikke for de få.

Velferd uten profitt
SV vil ikke privatisere helsetjenestene. Våre skattekroner skal gå til å skape gode tjenester og trygge arbeidsplasser. Tjenestene må være offentlige og det skal være hele og faste stillinger til de som gjør jobben.

Alle skal ha råd til å bo i Tromsø
Boliger skal bos i, ikke spekuleres i. Vi vil at fellesskapet skal bygge flere boliger.

En byvekstavtale som setter barn og unge først
SV vil prioritere trygge skoleveger, gange, sykkel og buss først i en byvekstavtale. Byen vår skal være tilgjengelig og trygg å ferdes i for alle.

En skole som passer til alle
En skole for alle gir mer rom til praktiske fag og lekser blir gjort under kyndig veiledning på skolen. Vi vil ha flære lærere og gratis skolemat til alle.

Lavere klimagassutslipp i Tromsø
SV vil kreve landstrøm for cruiseskip, fossilfrie byggeplasser og bedre busstilbud. Vi må gjøre det vi kan for å bremse klimaendringene.

Vi trenger din hjelp for å få sterke SV-stemmer inn i kommunestyret. Slik kan du hjelpe oss i arbeidet med å gjøre Tromsø til en bedre by å leve i for alle:

Meld deg inn i SV

Send «innmelding [navn] [din e-post] [din adresse]» til 2090. Medlemskontigenten på 100kr trekkes da av telefonregningen. (Det første året som medlem betaler alle 100 kroner. Ordinær kontingent er 350 kr. Pensjonister, studenter og lavtlønnede betaler 100 kr. Vi oppfordrer høytlønnede til å betale 550 kr. ) Du kan også melde deg inn via dette skjemaet.

Bli med i Valgkampen!

Gjennom å jobbe for et størst mulig Tromsø SV kan du bokstavelig talt bidra til at Tromsø blir en by med bedre miljø og lavere klimautslipp. Vi trenger din hjelp for å få sterke SV-stemmer inn i kommunestyrer og fylkesting over hele Norge! Meld din interesse via dette skjemaet!

Helse og omsorg løses best av fellesskapet

Gunhild Glosemeyer Johansen, Tromsø SV, 2.kandidat til kommunevalget 2019.

I både Nordlys og iTromsø har Einar Johansen et leserinnlegg der han kommer med påstander som ikke kan få stå uimotsagt. Som politiker er jeg vant til å forsvare mine synspunkter også når det blåser friskt rundt ørene. Men det hører til sjeldenhetene at jeg blir beskyldt for å føre kommunestyret bak lyset og komme med usannheter og tvilsomme påstander, slik Einar Johansen hevder. Han sier at det vel ikke kan være juridisk riktig, altså antyder han at jeg har begått ulovligheter. Hva jeg har forledet kommunestyret med av usannheter, sier han imidlertid ikke noe om. Det er faktisk ganske drøyt.

Avviklingen av fritt brukervalg er ikke rettet spesifikt mot Privat Omsorg Nord (PON), som har vært eneste private tilbyder av hjemmetjenester i Tromsø det siste året. Samarbeidspartiene var sterkt imot da fritt brukervalg ble vedtatt like før valget i 2015. Vi fikk allerede i 2016 hindret årlige utlysninger av nye tjenestekonsesjoner, slik det borgerlige byrådet la opp til.

Utviklingen i Norge er at store konsern og kapitalfond vokser på bekostning av små og ideelle aktører. I stedet for økt mangfold i hjemmetjenesten får vi en monopolisering der tjenestene leveres av noen få, store selskaper. Det er dette som har skjedd i Tromsø. For 4 år siden var Privat Omsorg Nord et nordnorsk selskap eid av Trude Wester. I dag er PON en del av Helsepartner Nord-Norge som har Nord Small Cap Opportunities AS som hovedeier (endret fra Nord Kapitalforvaltning AS). Dette selskapet eies av Ciaj Hn AS som igjen eies av Camar AS. Camar AS er et eiendomsselskap som eies av familien Ertevåg i Stavanger. Da oppkjøpet av PON startet, skrev Nord Kapitalforvaltning AS i sin strategi at «målsettingen er å bli store aktører i Nord-Norge, til potensialet er nådd og vi kan selge oss ut».

Det er dette vi ikke vil ha inn i hjemmetjenesten i Tromsø. Kommunen bruker mye ressurser på å utvikle omsorgstjenesten slik at vi skal kunne gi gode tilbud til befolkningen i ei tid der regjeringa sier at kommunene må være forberedt på mindre penger i årene som kommer. Vi har mange prosjekt på gang som skal gjøre tjenestene mer robuste og bærekraftige. Det handler om tidlig innsats, hjemmerehabilitering, kompetanseheving og utvikling av en heltidskultur, blant mye annet. I en slik situasjon kan vi ikke ha et todelt system – ett som kommunen selv styrer og ett utenfor kommunes kontroll, finansieres av kommunen og der alt som skjer i selskapene betegnes som bedriftshemmeligheter.

Einar Johansen betviler min påstand om at kommunen kan overta brukerne som i dag benytter privat omsorg, til samme pris som kommunen i dag betaler til PON. Kommunens administrasjon har beregnet at det kommer til å gå helt fint. At direktør i Helsepartner Nord Trude Wester påstår at det vil koste kommunen 20 millioner kroner mer, får stå for hennes regning. Spenstig er det i hvert fall. Einar Johansen mener det er utrolig at jeg stoler mer på beregningene til kommunen enn Trude Wester sine. Det må han få lov til å mene.

Avtalen som ble inngått mellom Tromsø kommune og PON i 2015 ble utarbeidet av det borgerlige byrådet og jeg har ikke hatt noen innflytelse på innholdet. PON får en timespris som skal dekke driften, ellers hadde vel ikke Trude Wester skrevet under på den? Dersom hun er misfornøyd med kontrakten hun har inngått, er det på en måte hennes problem. Men jeg lurer på hva som menes når Einar Johansen sier at PON må dekke sykefraværet selv. Ingen bedrifter som leverer varer og tjenester til kommunen, kan sende regningen for sykefraværet i egen bedrift til kommunen!

Einar Johansen gjør seg til talsperson for privat omsorgs overlegenhet både når det gjelder service, økonomi og ledelse. Det er flott at han er fornøyd med de tjenestene han får. Kommunens målsetting er at alle skal ha det godt i Tromsø. Og selv om bestemmelsen om å avvikle tjenestekonsesjonene i hjemmetjenesten ville skjedd uansett hvilke firma som hadde hatt kontrakt med kommunen, tillater jeg meg å helle litt malurt i begeret. Det er ikke slik at alle er like godt fornøyde med PON. Jeg har fått henvendelser fra flere (nå tidligere) ansatte som har vært fortvilet og forbannet over måten bedriften ledes på.

En erfaren sykepleier som fikk nok etter 3 mnd. i PON skriver til Trude Wester som forklaring for hvorfor hun sa opp:

“Jeg som menneske og sykepleier har verdier og integritet. Min faglige integritet har aldri vært satt så negativt på prøve som de siste 3 mnd. Jeg kan ikke på noen måte være ansvarlig for at mennesker som er hjelpetrengende ikke får den hjelpen og oppfølgingen de trenger. Jeg kan ikke på noen måte lage en prioriteringsliste på hvem som skal få hjelp. Og jeg kan ikke på noen måte se på at personalet kjøres i senk på grunn av altfor stort arbeidspress på jobb. Det vil jeg ikke være ansvarlig for.”

Dette er bare ett avsnitt i et langt brev. Kritikken går utelukkende på ledelsen. Jeg har også selv vært i møte med Trude Wester etter invitasjon fra en bruker som ville at jeg som politiker skulle få høre hans lange liste over klager på måten tjenestene han fikk fra PON ble organisert. Det handlet ikke om de ansatte som gjør så godt de kan. Det handlet også her om ledelse og hvilket menneskesyn bedriften styres etter. Denne brukeren ser fram til at kommunen skal overta.

Einar Johansen sier at PON etter hans syn er en mønsterbedrift. Etter 30 år som tillitsvalgt er det lett for meg å konstatere at vi har totalt forskjellig syn på hva en mønsterbedrift er. PON er en uorganisert bedrift uten tariffavtale. Det stiller de ansatte dessverre i en utsatt posisjon når det skjer endringer som dette. De har ingen tillitsvalgte med rettigheter etter Hovedavtalen som kan tale deres sak. Men la det være helt klart – grunnen til at fritt brukervalg avvikles skyldes ikke vårt syn på PON. Vi i SV mener at helse og omsorg ivaretas best av kommunen, ikke av investeringsfond med mål om å nå det økonomiske potensialet før de selger seg ut. Fellesskapets midler skal brukes til beste for de mange, ikke de få.

Innlegget er også publisert i Nordlys og iTromsø

Her kan du finne ut mer om hvordan du kan engasjere deg i Tromsø SV under valgkampen!

Registrer deg gjerne på Zetk.in, som er et verktøy vi bruker for å organisere frivillige. Her finner du oversikt over alle oppgaver. 

Ringesentral

Bli med å ringe velgere direkte og oppfordre de til å stemme SV. Det vil være mat og skolering før selve ringingen. 

Vi har ringesentral mellom kl. 18:00-21:00:

onsdag 28. og fredag 30. august
søndag 1., tirsdag 3., onsdag 4. og torsdag 5. september. 

Om du vil være med på ringesentral, ta kontakt med Matias Hogne Kjerstad, leder av Tromsø SV, på tromso@sv.no eller 416 55 304

Møter

Folkemøte om forskjells-Norge med Audun Lysbakken på Ølhallen torsdag 29. august kl. 18:00-20:00:
https://www.facebook.com/events/494228431331516/

Valgvake 9. september i Garasjen kl. 20:00-00:00:
https://www.facebook.com/events/521811018621714/ 

I tillegg møtes vi hver fredag på Plan tre på Veitasenteret kl. 16:30-18:00 for å snakke om valgkampen:
https://www.facebook.com/events/2365716796816067/

Stand

Morgenaksjon utenfor WiTo-krysset hver dag mellom 07:15-08:00

Torsdagsstand utenfor WiTo-krysset hver torsdag mellom kl. 16:30-18:00:
https://www.facebook.com/events/2321478487973474/

Lørsagsstand på både Jekta og Stortorget hver lørdag mellom kl. 11:00-15:00:
https://www.facebook.com/events/867358030331134/

Debatter

Følg Torgeir Knag Fylkesnes under NRKs debatt på DRIV mandag 19. august kl. 20:00-23:00:
https://www.facebook.com/events/717798795344791/733987040392633/?notif_t=admin_plan_mall_activity¬if_id=1565602046645489

Følg Pål Julius Skogholt under iTromsøs valgdebatt på Verdensteateret tirsdag 20. august kl. 18:00-19:30:
https://www.facebook.com/events/2581645951880856/

Følg Pål Julius Skogholt under NRK og Nordlys debatt på Storgata Camping onsdag 4. september kl.

Om du har spørsmål, kan du ta kontakt med Matias Hogne Kjerstad, leder av Tromsø SV, på tromso@sv.no eller 416 55 304.

Rode

Vil du være med å dele ut løpesedler i postkasser. Vi setter stor pris på om du vil være med å gå rodegang i løpet av valgkampen. Ta kontakt med valgkampsekretær Maja Sandvik Lockert for å få tildelt området og løpesedler. Hun kan bli kontaktet på e-post: maja.lockert@gmail.com eller tlf: 99107306

SVs ordførerkandidat, Pål Julius Skogholt

En skytebane i Kjoselvdalen betyr ikke en slutt på omkamper

Selv om saken er irriterende gammel, etter hvert irriterende dyr, irriterende godt utredet og generelt irriterende på de fleste måter, så kan vi ikke i desperasjon hoppe på en dårlig løsning. Kjoselvdalen ville dessverre bare ha betydd enda flere av de omkampene Nordlys selv sier de vil ha slutt på.

av Benjamin Notkevich

Saken om ny skytebane er eldre enn det jeg er. Jeg har ikke vært med på tidligere behandlinger av saken, men det er enkelt å merke at det ligger mye gammelt, ondt blod mellom folk som har kranglet om dette i 30 år. Derfor har Nordlys mye rett når de sier at «Vi slutter aldri å forundre oss over Tromsø-politikernes evne til å ta omkamper om viktige saker.»

Portrett Benjamin notkevich - grønn genser
Benjamin Notkevich er SVs representant i byutviklingskomiteen og forfatter av dette innlegget

Problemet er bare at Kjoselvdalen ikke betyr den slutten på omkamper som Nordlys vil ha.

I Kjoselvdalen bor det mennesker 600 meter fra skytebanen. De vil ikke ha en skytebane rett ved siden av seg. Å legge skytebanen til Kjoselvdalen vil ikke bety at de stille legger seg ned og godtar vedtaket. De vil kjempe mot det på samme måte som folk i Tromsdalen har kjempet mot skytebanen der. Marit Lilland, leder i protestaksjonen har uttalt at «Vi vil ikke gi oss uten kamp. Politikerne kan vedta skytebane i Kjoselvdalen så mye de vil, vi vil aldri godta det» og «Blir Kjoselvdalen vedtatt, vil vi gå rettens vei for å stoppe planene». Andre har snakket om å gjennomføre den samme sivile ulydigheten som folk i Tromsdalen. En skytebane i Kjoselvdalen betyr ikke en slutt på konfliktene.

Det er sikkert mange som mener at folk i Kjoselvdalen bare stilltiende burde akseptere skytebanen. Det spiller mindre rolle om du mener det. Saken er at de ikke gjør det, og da får du akkurat det samme problemet i Kjoselvdalen som du i dag har i Tromsdalen.

Å flytte skytebanen fra Tromsdalen til Kjoselvdalen, er å flytte den fra ett konfliktområde til ett annet konfliktområde. Det betyr ikke at konfliktene slutter, det betyr bare at du flytter på dem.

Jeg er også utålmodig på å få saken ut av verden. Problemet med å gjøre som Nordlys vil er at konfliktene ville ha fortsatt, vi ville ha fått saken tilbake om ett år, og kanskje ville vi ha blitt tvunget til å flytte skytebanen på nytt. Også da ville Nordlys ha skrevet en leder, sannsynligvis enda mer fordømmende enn den dere skrev i går.

For flere skyttere er dette et nytt slag i ansiktet. Mange skyttere føler, naturlig nok, at de ikke er velkommen i Tromsø. Jeg håper de vet at det ikke er ment slik. Skytterne er velkommen i Tromsø.

Men å legge skytebanen til Kjoselvdalen ville ikke ha vært en god løsning for skytterne heller. Det ville ha betydd sterke begrensninger på bruken av banen og nye konflikter inn i evigheten.

Jeg kan ikke svare på hvorfor saken har blitt som den har blitt, eller hvorfor tidligere vedtak og utredninger ikke har klart å finne en god lokalisering. Nordlys sin kritikk gjør ondt, fordi den sannsynligvis er rett.

Samtidig er det på sin plass å si at det ikke er politikere som driver denne konflikten. Konflikten er drevet av motsetninger mellom folk. Saken om skytebane er så full av gamle krangler og har så steile fronter at folk ikke klarer å snakke skikkelig med hverandre. Vår jobb som politikere er å finne en løsning på som kan fungere de neste 50 årene og få en slutt på konflikten. Kjoselvdalen er ikke en slik løsning.

Selv om saken er irriterende gammel, etter hvert irriterende dyr, irriterende godt utredet og generelt irriterende på de fleste måter, så kan vi ikke i desperasjon hoppe på en dårlig løsning. Kjoselvdalen ville dessverre bare ha betydd enda flere av de omkampene Nordlys selv sier de vil ha slutt på.

Maja Sandvik Lockert er ny valgkampsekretær

Maja Sandvik Lockert er ny valgkampsekretær

– Jeg gleder meg til å jobbe for at SV skal gjøre et godt valg i Tromsø, og jeg skal bidra med det jeg kan for at Tromsø skal bli en enda rausere kommune med fokus på miljø og rettferdig fordeling, sier Maja Sandvik Lockert (21).

Maja er født og oppvokst i Tromsø, og studerer nå for å bli grunnskolelærer. Hun har sin bakgrunn fra Sosialistisk Ungdom, men sitter nå i lokallagsstyret i Tromsø og er ungdomskandidat til kommunestyret.

Som valgkampssekretær er Maja en kjemperessurs for valgkampen til Tromsø SV. Hun skal jobbe med å aktivisere både nye og gamle medlemmer og sørge for en god valgkamp der alle får muligheten til å bidra.

– Vi skal både arrangere stands, folkemøter og gå med løpesedler i postkasser. Vi har fått utrolig mange nye medlemmer, og vi har aldri vært flere. For å aktivere disse skal vi arrangere ny i SV møter og ha skoleringer. Jeg ser virkelig fram til å bli kjent med nye medlemmer og drive en god valgkamp, sier Maja

VI SATSER PÅ HELSE OG OMSORG


Eivind Espenes (Nordlys 11.4.) har lest i avisene at politikerne i Tromsø ønsker å skjære budsjettene for helse, omsorg og utdanning ned til beinet. Vi skal blant annet kutte middagen til beboerne på sykehjemmene, skriver han. I tillegg har han lest om eldre som må bruke bleiene på begge sider.

av Gunhild Johansen, formannskapsmedlem SV

Fantasien må ha løpt fullstendig løpsk for Espenes. Å påstå at vi har tenkt å kutte middagen til beboerne på sykehjemmene er helt hinsides. Like absurd er det å antyde at vi har sagt at bleier skal brukes på begge sider. Det er godt mulig at Espenes blander sammen avsløringene fra 2011 da de ansatte på eldrehjemmene som ble drevet av det private selskapet Carema i Sverige, fikk ordre om å veie bleiene til beboerne. De skulle ikke skiftes før de hadde “utnyttet sin fulle kapasitet”. Det spilte ingen rolle om det var tid for å spise og beboerne hadde gjort mer enn å tisse i bleien. Eierne skulle spare penger. Det ble en gedigen skandale som førte til at svenskene tok et generaloppgjør med velferdsprofitørene.

Har vi politikere kuttet budsjettet inn til beinet, som Espenes påstår? Nei, tvert i mot.  Både i denne og i forrige periode har vi økt budsjettene i takt med de økte utgiftene innen helse og omsorg. Og økningen har vært stor. Faktum er at Tromsø er den kommunen i nettverket av storbyer i Norge (ASSS) som bruker mest penger på helse og omsorg i forhold til beregnet behov.  Vi bruker 26% mer enn gjennomsnittet i ASSS. Siden alle sektorer i kommunen skal dele den samme kaka, sier det seg selv at dersom den ene sektoren øker mye mer enn de har fått tildelt, vil det gå ut over de andre. Kommunen har ingen rik onkel å spørre dersom vi bruker mer penger enn vi har. Da må resten bidra.

Kommuneloven krever at årsbudsjettet skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen kan forvente i budsjettåret. Tromsø kommune har over flere år brukt mer penger enn vi har budsjettert med. Dette gjelder spesielt innen helse og omsorg. At vi likevel stort sett har gått med overskudd eller i balanse, skyldes at vi har fått større (skatte)inntekter enn forutsatt, og/eller at andre sektorer har brukt mindre penger enn budsjettert. Det er også et mål å sette av penger i et disposisjonsfond for å kunne møte svingninger i økonomien. Men det er dårlig politikk å satse på at konjunkturene skal berge oss eller at vi skal drifte på sparepengene som skulle gi oss mer handlerom til andre satsinger.

Når budsjettet er vedtatt av kommunestyret, er det bindende for kommunens administrasjon og andre organer. Kommunestyret er lovpålagt å foreta nødvendige endringer i budsjettet hvis vi blir gjort kjent med forhold som kan bety vesentlig svikt i inntektene eller vesentlig økning i utgiftene. Det er en slik situasjon vi er i nå. Administrasjonen varsler om at budsjettet for 2019 med stor sannsynlighet vil bli overskredet med et betydelig antall millioner dersom det ikke blir satt i verk tiltak.

I forrige formannskapsmøte la administrasjonen derfor fram ei lang liste med forslag som kan bringe budsjettet i balanse. Ingen av forslagene gikk ut på at middagen på sykehjemmene skulle kuttes eller at tissbleier skulle brukes på begge sider. Selvsagt ikke. Ingen ansatte i Tromsø kommune ville engang komme på tanken om å foreslå noe så dumt.

Hele denne perioden har vi søkt å finne ut hvorfor Tromsø kommune bruker mer penger på helse og omsorg enn andre kommuner. Noe av forklaringen er at vi mangler tilpassede boliger til folk som har behov for det slik at tjenestene blir unødvendig kostbare. Vi har også hatt en høy andel deltidsansatte, høyt sykefravær og lavere andel fagpersoner. Andre kommuner har satset i årevis på forebygging, tidlig innsats og rehabilitering i mye større grad enn vi har. Nå får de igjen for innsatsen ved at folk holder seg friske lengre. Vi kommer etter, men det vil ta tid før vi vil se resultatene av jobben.

I kommunestyremøtet i mai skal vi behandle Økonomirapport 1 med administrasjonens forslag til tiltak for å komme i budsjettbalanse. Gode forslag som lar seg gjennomføre uten at kvaliteten på tjenestene blir forringet, vil bli vedtatt. En rekke forslag vil neppe få politisk oppslutning. Ingen politikere vil gå for tiltak som vil reversere den nødvendige omstillingen som er satt i gang som skal sikre at helse og omsorg kan driftes på en bærekraftig måte i framtida.

Oppturar og nedturar på kommunestyret i mars

Nok eit kommunestyremøte over. Som alltid var det oppturar og nedturar på møtet. Kanskje var den største oppturen vedtaket om satsing på trygge skolevegar gjennom Tenk Tromsø, men og vedtaket om sjølvmordsikring av Sandnessundbrua var bra. Største nedturen var at Ap trakk seg i oppdrettssaka slik at vedtaket vi gjorde i klima, miljø og energiplanen vart utvatna.

I starten av møtet vedtok vi tre uttaler frå kommunestyret. Ein om bevaring av Veterinærinstituttet i Tromsø, Ein om styrka helikopterberedskap i Troms og om situasjonen for lærarar i skolen som bli utsett for vald.

Kroken vest

Vi er veldig glad for at kommunestyret samrøystes avviste reguleringsplanen for Kroken Vest – Søndre del. Her hadde utbyggar søkt om å få bygge høge blokker i fjæra. Ofte har SV vore nesten åleine om å avvise dennne typen prosjekt som øydelegg bumiljøet for dei som allereie bur i området. Men denne planen var. Så valdsam at heile kommunestyret meinte det same.

Oppdrett

Det vart jo eit massivt oppstyr etter at kommunestyret i haust vedtok krav om at alle nye oppdrettsanlegg i Tromsø skulle vere lukka. Kommunestyret skulle i dette møtet fortolke dette vedtaket. Kva betydde det eigentleg. Der viste det seg at vi ikkje lenger var samde med Ap. Vi meinte i hovudsak to ting. 1. At med lukka anlegg meinte vi anlegg som ikkje hadde utslepp av slam eller kjemikaliar, anlegg som hindra påslag av lus og som er sikrare mot rømming, og 2. At kommunestyret skulle kreve reguleringsplan for alle nye oppdrettsanlegg i Tromsø. Det ville gjeve oss grunnlag for å sette miljøkrav til kvart einskild anlegg og til dømes kreve landsstraum i staden for at dei blir drivne av dieselaggregat. Dessverre var det berre Raudt og MdG som var samde med oss i dette. Det vesle lyspunktet var det det ikkje vart fleirtal for Høgre sitt forslag om å oppheve vedtaket om nei til lukka anlegg.

Atomubåtar til Tønsnes

Forsvaret har bede/kommandert oss til å ta mot reaktordrivne farty i Tønsnes hamn. I møtet fekk vi ei orientering om dette arbeidet. Vi er bekymra for tre ting i samband med dette. Det eine er kva som skjer om det skulle oppstå eit uhell eller lekasje frå ein av desse atomubåtane, det andre er at vi ikkje kan vere heilt sikre på at desse atomubåtane ikkje vil ha atomvåpen om bord. Noko som ville gjere Tromsø til eit naturleg mål i ein mogleg stormaktkonflikt. Det tredje er at vi kanskje ikkje kan utnytte Tønsnes til industri- og næringsutvikling dersom vi skal motta reaktordrivne farty der. Det er lett å tenke seg at for eksempel fiskeindustri ikkje vil etablere seg i ei slik hamn. På bakgrunn av dette fekk vi med oss fleirtalet på å seie at Tromsø kommune ikkje ønsker å legge til rette for mottak av reaktordrivne farty og om staten/forsvaret insisterer så får dei sanneleg betale for seg. Dessverre er loven slik at det ikkje er kommunen som avgjer dette.

Trafikksikre skolevegar

Vi tar no til å sjå kva vi kan få ut av ein byvekstavtale. Kommunestyret vedtok ei satsing på trygge skolevegar i Tromsø. Vi har fått laga ein skikkeleg gjennomgang av skolevegane rundt alle barneskolane i bybussområdet i Tromsø. Den gjennomgangen ligg til grunn for ei prioritering av dei viktigaste tiltaka for å lage trygge skolevegar slik at fleire kan gå og sykle til skolen. I denne saka vedtok vi å forskottere ein byvekstavtale for å komme i gang med dei 20 aller viktigasrte tiltaka. Denne satsinga må sjølvsagt følgjast opp, men vi er avhengige av ein byvekstavtale for å finansiere dette. Vi brukte og saka til å kreve betre brøyting av fortau og gangvegar.

Sjølvmordsikring av Sandnessundbrua

Kommunestyret vedtok at det må settast i verk sjølvmordsikring av Sandnessundbrua i løpet av 2019. Tromsø Ungdomsråd har jobba med denne saka i mange år, og den kom no på dagsorden via eit privat forslag. Vi berømmer ungdomsrådet for deira innsats for saka. Det vart også gjort eit poeng av betydningen av forebygging av sjølvmord, noko som kommunestyret må ta med seg i andre saker.

OK, eg trur dette får vere nok for denne gongen. Still oss gjerne spørsmål om sakene , eller kom med innspel til saker vi må ta opp. Eg bruker og høvet til å minne om at fristen for å komme med forslag till programmet for neste periode er 4. April klokka 2400. Vi vil gjerne ha dine forslag. Programforslaget finn du her.

Dei som representerte SV i dette kommunestyremøtet var Gunhild Johansen, Pål Julius Skogholt, Benjamin Notkevich og Terje Håkstad.

Mvh
Pål Julius Skogholt, gruppeleiar

Forslag til program 2019-2023

Dette er forslaget til program for Tromsø SV for neste kommunestyreperiode. Programmet vil bli vedtatt på medlemsmøte den 9. april klokka 1800 på Saga Hotell.

VIKTIG FRIST: Forslag til endringer, tillegg eller strykninger i utkastet må sendes til tromso@sv.no innen 4. april klokka 2400 om det skal kunne behandles på møtet den 9. april. Alle forslag til endringer blir lagt ut på nettsidene og sendt ut til medlemmene så raskt som mulig.

Du kan laste ned hele forslaget her, eller fortsette å lese.

Innkommede endringsforslag finner du her.

Programkomiteen forslag til Tromsø SVs partiprogram for 2019-2023

Programkomiteens medlemmer:

  • Benjamin Notkevich, leder
  • Abdalla Ali Mohammed
  • Gerd Bjørnhovde
  • Gunhild Johansen
  • Johan Robertsen
  • Maja Lockert
  • Marie Hella Lindberg
  • Matias Hogne Kjerstad

Innhold

  1. Klima og miljø
    1.     Nullutslippskommune
    2.     Det grønne skiftet
    3.     Lufta er for alle
  2. Økonomi
    1.     SVs fem satsingsområder
  3. Byutvikling
    1.     Byfortetting
    2.     Bolig for alle
    3.     Tenk Tromsø
  4. Oppvekst
    1.     En barnehage fylt med lek
    2.     En inkluderende fellesskole
    3.     Barnevern
  5. Helse og omsorg
    1.     Tidlig innsats
    2.     Tillitsreform
    3.     Ta tilbake tjenestene
    4.     Ung i Tromsø
    5.     Gammel i Tromsø
    6.     Rekruttering og kompetanse
    7.     Sosialt entrepenørskap
  6. Næring
    1.     Et klimavennlig næringsliv
    2.     A-krimsenter og Oslo-modellen
    3.     Flere arbeidsplasser både i privat og offentlig sektor
    4.     Fiskeri og havbruk
    5.     Turisme
    6.     Arktisk landbruk
    7.     Bygg og anlegg
  7. Kultur, idrett og friluftsliv
    1.     Haller der folk bor
    2.     Alfheim skal ikke privatiseres
    3.     Kommunen der meninger brytes
    4.     Festivalbyen
  8. Verden i Tromsø – Tromsø i verden
    1.     Integrering
    2.     Flyktninger
    3.     Tidlig bosetting og arbeid
    4.     Frihet for alle

1. Klima og miljø

Tromsø kommune har en ambisiøs Klima-, miljø- og energiplan. Det viktigste målet er 85% reduksjon av klimagassutslippene i Tromsø innen 2030. SV vil være en garantist for at målsettingene i klimaplanen blir oppnådd.

Nullutslippskommune

Det finnes ingen alternativer til å redusere klimagassutslippene. FNs klimapanels spesialrapport fra oktober 2018 er krystallklar på at vi må gjøre drastiske endringer i hele samfunnet dersom vi skal unngå en klimakatastrofe som gjør store deler av kloden ubeboelig. Alle må bidra til at den globale oppvarmingen ikke stiger med mer enn 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid. Det krever en halvering av klimagassutslippene innen 2030 og at vi når lavutslippssamfunnet innen 2050. Jordas overflate er allerede rundt én grad varmere enn før vi begynte å slippe ut klimagasser i stor skala. Vi har bare ti til tolv år på oss til å snu utviklingen.

Vi i Norge kan ikke lenger betale oss ut av klimakrisen. Vi må bidra selv. I verden foregår en pekelek, der ingen tar ansvar for sine utslipp. Kina og India viser til at de har lave utslipp per person, og vil ikke kutte sine utslipp. USA viser til at Kina og India er mange flere mennesker enn dem, og vil ikke kutte sine utslipp. I Norge sier vi at vi bare er 5,1 millioner mennesker, og det spiller ingen rolle hva vi gjør. Men per person er utslippene i Norge blant de høyeste i verden. Hvis alle skulle leve som i Norge, ville vi trengt nesten fire jordkloder. Vi trenger en ny forbrukskultur som er økologisk bærekraftig.

Som oljeprodusenter har Norge bidratt sterkt til klimakrisen. Norge har økt sine CO2-utslipp med 23 % siden 1990. Til sammenligning reduserte Danmark, Sverige, Tyskland og Storbritannia sine utslipp med mer enn 20 % i samme periode. For at Norge skal ta sin rettmessige andel av kuttene, må vi redusere mer enn 50 % innen 2030.

Den norske regjeringens klimapolitikk er en katastrofe og tilsvarer tre til fire grader global oppvarming hvis den ikke endres. Utslippene vil bare kuttes med 13,5 % innen 2030 og i underkant av 40 % innen 2050. Det er ikke i nærheten av nok til å innfri kravene i Paris-avtalen. Det holder ikke å hevde at oljeutvinning er bedre enn kulldrift. Vi må bort fra fossile energikilder og over på fornybare. Klimarettferdighet innebærer at Norge burde tatt en lederrolle i klimakampen. Det må et regjeringsskifte til før det vil skje.

Det grønne skiftet

Byene har et spesielt ansvar. Oslo kommune er i 2019 europeisk miljøhovedstad. Målet til Oslo er å kutte klimagassutslippene med 95 % innen 2030.

Klimaplanen, som ble vedtatt i 2018, skal sikre at Tromsø er i front i arbeidet for å skape nullutslippssamfunnet. De neste årene er sentrale for å gjennomføre planen. Arktis er særlig sårbart for klimaendringer. Vi bor nært isfronten og temperaturøkninger i havet vil få store konsekvenser for oss. Som kystsamfunn vil vi være utsatt for havnivåstigninger og ekstremvær, med stormer og mye nedbør. Klimatilpasninger er en del av klima- og miljøplanen. Det vil være en direkte fordel for innbyggerne i Tromsø å satse på grønne løsninger.

Veitrafikk og sjøfart er de største utslippskildene av klimagasser i Tromsø. Tenk Tromsø sin strategi er å få et så godt busstilbud i Tromsø at innbyggerne foretrekker å reise kollektivt og at sykkel- og gangveiene skal være et attraktivt alternativ til å bruke bil. Bompenger er nødvendig for å få ned bilbruken og dermed utslippene. Det skal være billig å ta bussen, og den skal gå ofte. Vi vil ha en byplanlegging der folk får de tjenester og tilbud de har behov for nært der de bor.

Lufta er for alle

Tromsø har et luftforurensningsproblem som i hovedsak skyldes at altfor mange kjører med piggdekk. Flere dager i løpet av vinteren advares folk med luftveisproblemer mot å gå ut. Slik kan vi ikke ha det. Vi vil Tromsølufta skal være for alle. Hvis ikke ordningen med å gi fjorten hundrekroner til de som bytter til piggfrie dekk gir bedre uttelling enn i dag, vil SV vurdere innføring av piggdekkavgift. Vi vil innføre bilfrie soner i bomiljø og Tromsø sentrum. Det vil gjøre Tromsø til en sunnere og triveligere by å bo i.

Dissens ved Matias Hogne Kjerstad

Endre
«Hvis ikke ordningen med å gi fjorten hundrekroner til de som bytter til piggfrie dekk gir bedre uttelling enn i dag, vil SV vurdere innføring av piggdekkavgift.»
til
«SV vil videreføre ordningen med å gi fjorten hundrekroner til de som bytter til piggfrie dekk, og se på muligheten for å øke den ytterligere.»

Tromsø SV vil:

  • gjennomføre en holdningskampanje blant innbyggerne med fokus på hva den enkelte kan gjøre for å bidra til å oppfylle klimamålene. La skoleelevene bli kjent med Klima-, miljø- og energiplanen.
  • invitere næringslivet i Tromsø-området til et nærmere samarbeid om klima, miljø og energi.
  • innføre piggdekkavgift dersom dagens ordning ikke gir resultater.

Dissens, endre til «vurdere å øke tilskuddsordningen for de som bytter fra piggdekk til piggfrie dekk» (Matias Hogne Kjerstad)

  • redusere det materielle forbruket ved å stimulere til økt deling, økt repareringsgrad, forbruksminimerende offentlig innkjøp og flere bruktmarkeder.
  • videreutvikle Remiks sitt samfunnsoppdrag i offentlig eie. Videreutvikle gjenbruksordningene. Sørge for at alt avfall – også bedriftsavfall – kildesorteres. Øke kunnskapen om farlig avfallssortering.
  • at Tromsø skal bli verdens første plastfrie by.
  • intensivere arbeidet mot plastforsøpling av naturen både til havs og på land, slik at vi innen 2030 oppfyller FNs nullvisjon for marin forsøpling.
  • pålegge alle små- og store båthavner å etablere avfallsplaner.
  • sørge for at kystsoneplanen først og fremst ivaretar hensynet til livet i havet. Kravene til oppdrettsnæringa som er nedfelt i Klimaplanen skal iverksettes så raskt som mulig.
  • at kommunen skal engasjere seg mot miljøtruslene som økt tankbåttrafikk og oljeutvinning i nord, kjernekraftverk, atomlagring og nikkelforurensning representerer.
  • arbeide mot at Tromsø Havn skal ta i mot atomubåter.
  • være særdeles restriktiv med å omdanne LNRF-områder til andre formål. Dette gjelder også småkraftutbygging.
  • stimulere til fornybar energiproduksjon lokalt som for eksempel solcellepaneler på bolighus og hytter.
  • pålegge bruk av landstrøm på større skip ved havna i Tromsø.
  • etablere forsøksbydeler for energiutveksling og smart-city styring innenfor byområder og kvartaler.
  • at kommunens bygningsmasse skal sikte mot plusshus-standard når de rehabiliteres og alle byggeprosjekter skal være tilpasset bærekraftig økonomi.
  • etablere en ressursbank for materialer og gjenstander. Utvide gjenbruksstasjonene for materialressurser, bl.a. ved mer digitalisering, sporing og synliggjøring.
  • innføre gratis adgang på bybussen på dager med for høy luftforurensning.
  • innføre regler for bruk av vannscootere som ivaretar hensynet til sårbart fugleliv og fredelig friluftsliv.
  • styrke naturmangfoldet i byen og bidra til å motvirke tap av arter. Vi vil legge til rette for flere bier, humler og sommerfugler. Flere fugler, og mer mangfoldig planteliv i parker, veirabatter, på grønne tak og i parseller.
  • sikre grensene for Tromsømarka på Kvaløya, Tromsøya og fastlandet.

Tilbake til toppen

2. Økonomi og omstilling

Det største ansvaret politikerne har er å forvalte innbyggernes skattekroner på en best mulig måte. Samarbeidspartiene SV, Ap og Rødt satte i 2015 i gang Forbedringsprogrammet som er et storstilt omstillingsprosjekt i Tromsø. Målet er en sunn kommuneøkonomi som gjør oss i stand til å gi gode og effektive tjenester til innbyggerne i framtida. Tromsø SV vil videreføre dette omstillingsarbeidet i neste periode for å unngå å måtte kutte i tilbudet på helse, skole, kultur og miljø.

De siste tre årene har kommunens økonomi bedret seg og det har vært mulig å bygge opp et disposisjonsfond som gir trygghet for svingninger i økonomien. Fortsatt har vi utfordringer innen helse og omsorg, og det er fremdeles byggeprosjekter som overskrider kostnadsrammene. Løsningen er å gjennomføre tiltak som vi vet har effekt. I kommende periode vil SV løfte fram spesielt fem saker:

1. Velferd uten profitt

Vi vil ta tilbake tjenester innen hjemmetjenesten, barnevern, rus og psykiatri som i dag drives av profittbaserte kommersielle selskap. SV vil si opp avtalen med ISS, slik at kommunen kan lage maten i hjemmetjenesten og sykehjemmene. Mange av de store selskapene som har oppdrag for kommunene har hovedkontor i skatteparadis og unndrar skatt for mangfoldige milliarder kroner som kunne gått til tjenester til innbyggere. Fellesskapets midler skal gå til fellesskapet.

2. Økt bemanning og flere hele, faste stillinger

Bemanningskontor i hjemmetjenesten har vært en suksess. SV vil neste periode opprette bemanningskontor for barnehagene og sykehjemmene. Tromsø kommune har inngått avtaler med fagforeningene for flere heltidsstillinger. Avtalene øker blant annet antall ansatte med utdanning på helgevakter. SV vil videreføre avtalene slik at vi kan nå målet om flest mulig hele, faste stillinger. I tillegg til mer kontinuitet og bedre kvalitet på tjenestene, vil flere heltidsstillinger gjøre kommunen mer attraktiv som arbeidsgiver. Bemanningskontorer vil redusere turnover, redusere sykefravær og spare kommunen for store utgifter til innleie av vikarer.

3. Tillitsreform i hele kommunen

Det er de ansatte som utøver tjenestene som kjenner problemene i kommunen best. Tillitsreformen skal gjelde for all kommunal drift. Fokuset skal flyttes fra overprøving og overstyring til en mest mulig helsefremmende tilnærming til tjenestene og en styrket pasient- og brukerrolle. Gjennom tillitsreformen vil ansatte få muligheter til å dreie tid og ressurser over på forebygging, rehabilitering og mestring, der pasienten eller brukerens behov er i fokus.

4. Investering i helse- og omsorgsbygg og investering i flere utleieboliger

Tromsø kommune mangler tilpassede boliger til mennesker med nedsatt funksjonsevne, omsorgsboliger til eldre og boliger til mennesker med rus- og psykiatriske lidelser. Fremdeles bruker vi mye ressurser på dyre og uegnede tiltak i stedet for å gi folk boligene de trenger. Siden SV, Ap og Rødt tok over etter valget i 2015 har kommunen bygd Otium Bo og Velferdssenter, Trudvang Barneboliger, nytt krisesenter og Himmel og Hav. I neste periode vil vi at kommunen skal fokusere på byggingen av Forsøket 5, Fergevegen omsorgsboliger, skaffe flere boliger til mennesker med rusrelaterte lidelser og bygge Sommerlyst avlastningsboliger.

5. Ta kontroll over byggeprosjekter

Kommunen må ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse internt til å følge opp kommunale byggeprosjekter, slik at vi unngår kostnadsoverskridelser. Tromsø kommune vil sikre at arbeidslivets lover, regler og avtaler etterleves. Ryddige og transparente arbeidsvilkår er en forutsetning for at bransjen skal kunne drive seriøst. Forhold som er avdekket under byggingen av Tromsøbadet tyder på at ikke alle aktører som får oppdrag fra kommunen følger norsk standard og norske arbeidsmiljøkrav. Det vil vi ha slutt på.

Å forvalte kommunens økonomi på vegne av innbyggerne, er noe av det viktigste politikerne gjør. Det er viktig å gjøre riktige prioriteringer slik at innbyggerne får gode tilbud innen alle områder og at vi ikke velger dyre løsninger der det finnes bedre alternativer. I tillegg skal kommunen sørge for å være godt forberedt på framtidige utfordringer knyttet til blant annet befolkningsvekst, infrastruktur, klima og miljø.

Offentlig-privat-samarbeid (OPS) blir av mange trukket fram som et alternativ som vil redusere lånegjelden for kommunen. Erfaringene viser tvert imot at det blir vesentlig dyrere for kommunen, ettersom de private utbyggerne er moms-pliktige og har mindre gunstige lånevilkår enn det offentlige. Vi vil ikke gå inn i samarbeidsprosjekter der den økonomiske byrden i siste instans blir lastet over på innbyggerne.

Stortinget stiller stadig strengere krav til hva kommuner i Norge skal levere og flytter stadig flere oppgaver over på kommunene, uten at det følger med friske penger. Regjeringas politikk med å prioritere store skattekutt for Norges rikeste, går i neste omgang ut over de skattefinansierte tjenestene som kommunene har ansvaret for. Vi vil jobbe for å få skiftet ut dagens regjering med en politikk som satser på fellesskapet foran milliardærene. I tillegg er det nødvendig for kommunen å finne nye måter å løse oppgavene på for å møte framtidens krav. SV mener kommunen må intensivere satsingen på velferdsteknologi og digitale løsninger.

SV vil de neste årene fortsette å bygge opp kommunens disposisjonsfond til 300 millioner kroner. Det skal vi gjøre uten å øke eiendomsskatten.

Dissens ved Gerd Bjørhovde, Maja Sandvik Lockert og Matias Hogne Kjerstad:
Endre :
«Det skal vi gjøre uten å øke eiendomsskatten.»
til:
«Tromsø SV har sikret at eiendomsskatten nå er på samme nivå som i 2015, 3,4 promille. Fremover skal vi fortsatt sikre gode velferdstjenester og privatøkonomien for folk. Vi vil ikke holde eiendomsskatten kunstig lav for de få dersom regjeringens manglende bevilgninger til kommunene tvinger oss til å kutte i velferdstjenester til mange.»

Tromsø SV vil:

  • si opp avtalen med ISS og ta tilbake kjøkkendriften i kommunal regi.
  • si fortsatt nei til all privatisering og konkurranseutsetting av velferdstjenester.
  • ta tilbake tjenester som i dag er satt ut til private omsorgsselskap.
  • sikre heltidskultur i Tromsø kommune.
  • utvide ordningen med bemanningskontor til oppvekstsektoren.
  • fortsette omstillingsarbeidet i hele kommuneorganisasjonen.
  • bygge nok omsorgs- og utleieboliger.
  • sikre tett oppfølging av kommunale byggeprosjekt for å unngå budsjettsprekk.
  • bygge opp disposisjonsfond til kroner 300 millioner.
  • bruke Oslo-modellen, med krav om at arbeidslivets lover, regler og avtaler etterleves, i alle byggeprosjekt.

Tilbake til toppen

3. Byutvikling

Alle mennesker har rett til egen bolig. Boligprisene i Tromsø er blant landets høyeste, og lavtlønte og folk i etableringsfasen presses ut av byen. Tromsø SV vil redusere boligprisene. Vi vil også ha en kommune der det er enkelt å ta miljøvennlige valg i hverdagen. Tromsø må inngå en byvekstavtale der mesteparten av midlene brukes på gang, sykkel og kollektivtransport.

Byfortetting

Tromsø er en av de kommunene som vokser raskest i Norge. Det gir press på ledige arealer. Spesielt utsatt er områder regulert til friluftsliv og landbruk. Det er ofte konflikt mellom verdier som godt bomiljø, lekeområder og siktlinjer på den ene siden, og utbyggernes ønske om størst mulig arealutnytting som skaper høyest profitt på den andre side. SV står på folks side.

SV mener det er nødvendig å bygge tett og høyt, men det må passe inn i eksisterende bebyggelse. Det er ikke god byutvikling at de høyeste byggene plasseres i front og skygger for de som bor bak. Enkelte utbyggere selger den samme utsikten flere ganger, med stadig dårligere resultat for de som kjøpte seg inn i området først. Vi bor langt mot nord, og det å se sola betyr mye for folk. Tromsø trenger en høyhusplan som angir hvor høyt man kan bygge i de ulike områdene av byen, og hvor høyhus kan plasseres. Uten en forpliktende plan vil utbyggerne være de som initierer byutvikling. Det er ikke Tromsø tjent med.

I Tromsø må du ikke gå mange skritt for å komme ut i naturen. Dette er en styrke ved både distrikt og sentrum. SV vil ikke tillate mer bygging som hindrer allmennheten tilgang til fjæra. Vi vil bo i en by der det fortsatt er sol i sentrum og der alle har tilgang til sjøfronten.

SV mener fortetting er helt nødvendig for kommunen. Beregninger fra Statens Vegvesen viser at kommunen vil redusere behovet for bruk av bil med rundt 4500 reiser per år dersom vi bygger byen tettere. Det har betydning for alt fra hvor kommunen skal bygge nye boliger, til hvordan vi investerer i kommunens infrastruktur.Det betyr at nye boliger må etableres langs eller i forlengelsen av gode kollektivårer. Parallelt med at nye boligområder etableres må det legges til rette for gange, sykkel og for folk med nedsatt funksjonsevne. Det må sikres tilstrekkelig HC-parkeringsplasser nær friluftsområdene.

Tromsø SV vil:

  • lage en forpliktende høyhusplan som sikrer at framtidige høyhusprosjekter tar hensyn til eksisterende bebyggelse.
  • at ny bebyggelse må tilpasses til eksisterende bebyggelse i området.
  • støtte opp om et levende sentrum.
  • at kommunen aktivt skal oppsøke og inkludere innbyggere tidlig i planprosesser.
  • ta initiativ til å rydde opp gamle fyllinger og forsøplede områder.

Bolig for alle

Høyresiden mener markedet vil løse problemene. Det er feil. Det uregulerte boligmarkedet presser prisene opp i stedet for ned. Det kreves derfor aktive virkemidler for å få lavere boligpriser. SV vil videreføre tiltakene i den boligpolitiske handlingsplanen. Vi vil omgjøre Arnestedet AS til et kommunalt foretak med formål å drive sosial boligbygging for både leie og salg etter kriterier knyttet til sosial profil, klimanøytralitet og arkitektonisk kvalitet.

Tromsø kommune har stor mangel på omsorgs- og utleieboliger. Private utleiere har en stabil og sikker betaler når kommunen må ut på leiemarkedet. Boligene må ha en standard kommunen kan være bekjent med og sikkerheten må være ivaretatt. SV vil skaffe nok omsorgs- og utleieboliger inntil behovet er dekket. Det vil på sikt presse prisene på utleiemarkedet ned.  Siden SV, Rødt og Ap vant flertall i 2015 har det blitt kjøpt og bygd flere boliger enn noen gang tidligere. SV vil videreføre denne politikken.

For å skape varierte bomiljø, må boliger tilpasset ulike familiestørrelser og livsfaser planlegges i de samme områdene. Det bør være mulig for tilårskomne huseiere på Kvaløya å flytte fra eneboligen til leilighet, uten å måtte flytte til øya eller fastlandet. SV vil også at kommunen skal  støtte opp om private initiativ, der formålet er å skape gode bomiljø som kan fremme sosial aktivitet og motvirke ensomhet, slik som det planlagte Seniorhuset på Bymyra.

Tromsø SV vil:

  • bygge 400 flere kommunale utleieboliger.
  • omdanne Arnestedet AS til et kommunalt foretak.
  • legge til rette for rimeligere boliger for førstegangsetablerere.
  • videreføre modellen fra leie til eie.
  • samarbeide med utviklingslagene for å utvikle nye boligområder i distriktene.
  • at utleieinntektene fra kommunale boliger fortsatt i sin helhet skal gå til å vedlikehold av og nybygg innen denne boligmassen.

Tenk Tromsø

Tromsø kommune vokser med cirka 1000 innbyggere hvert år. På Tromsøya vil trafikknettet kollapse hvis biltrafikken skal øke proporsjonalt med innbyggertallet.

Dagens belønningsordning med staten opphører 1. juli 2019, og drivstoffavgiften, som er en viktig del av denne ordningen, vil bli faset ut. Regjeringen stiller krav om nullvekst i bilbruken for at Tromsø kommune, fylkeskommunen og staten skal avtale en byvekstavtale, slik mange av de andre store byene har inngått. Avtalen gir investeringer i infrastruktur til 8 milliarder kroner, der bilistene skal stå for omlag halvparten av finansieringen. For å oppfylle kravene staten setter til å inngå en byvekstavtale, må Tromsø kommune innføre bompenger. 

SV støtter at kommunen skal gå inn i forhandlinger med staten om en byvekstavtale. Det lar oss løse framtidens trafikkutfordringer. Blant prosjektene i Tenk Tromsø er metrobuss mellom Langnes, Sentrum og Giæverbukta, bussavganger hvert 10. minutt, ny tunnel mellom Langnes og Breivika, ny hovedvei mellom flyplassen og Giæverbukta og ny Kvaløyforbindelse.

Samtidig har SV en smertegrense. Det er viktig at en betydelig del av investeringene i byvekstavtalen går til buss, sykkel og gange. Det er også en sentral forutsetning at staten tar sin del av regningen.

Dissens ved Matias Hogne Kjerstad:
Legge til
«
Tromsø SV vil at store veiprosjekter skal komme sent i byvekstavtalen for å sikre at den nye byvekstavtalen ikke blir nok en bilpakke, som så mange byer før oss har innført. Vi vil på den måten hindre at rentekostnadene og budsjettoverskridelsene ved veiprosjektene umuliggjør den storstilte satsningen på buss, sykkel og gange som Tromsø trenger.»

SV støtter innføring av bomstasjoner på Tromsøya, men er bekymret over at en slik flat beskatning på bilistene kan fungere sosialt urettferdig. Samtidig er det viktig at Tromsø når målet om nullvekst i biltrafikken. Vi vil derfor jobbe opp mot staten for å gjøre kommunen til pilot for veiprising med GPS-sporing. Det gir  muligheter for å lage et mer rettferdig system.

Tromsø SV vil:

  • arbeide for å nå nullvekstmålet i personbiltrafikken.
  • etablere metrobusslinje mellom Langnes, Sentrum og Breivika.
  • bygge ny Kvaløyforbindelse.
  • utvide og ruste opp Strandvegen for å sikre bedre framkommelighet for busser.
  • ruste opp bussholdeplassene i bybussområdet.
  • bygge ny hovedvei mellom Gimlevegen og Nordøyavegen.
  • øke veibredden i Klokkargårdsbakken med minst åtte meter, bygge fortau og rette ut vegen.
  • bygge innfartsparkering i Tromsøsvingen og utvidelse av bybusstilbudet.
  • bygge innfartsparkering på Skjelnan.
  • bygge kollektivfelt mellom Blåselvvegen og Blåmannsvegen.
  • bygge kollektivfelt mellom Storelva og Blåselvvegen.
  • bygge kollektivfelt og kryss i Sykehusvegen.
  • bygge nytt kollektivfelt mellom Bruvegen og Turistvegen.
  • bygge nytt kollektivfelt fra Workinntunet til Tverrforbindelsen.
  • bygge kollektivknutepunkt i Kroken.
  • bygge ny bussterminal i Giæverbukta.
  • bygge ny rundkjøring på tverrforbindelsen.
  • bygge ny bussterminal i Tromsø sentrum.
  • bygge ny tunnel fra Breivika til Langnes (ved postterminalen).
  • bygge ny hovedvei til flyplassen.
  • redusere flaskehalser for bussen i lyskryss, kryss med mye personbiltrafikk og kryss med mye kø.
  • bygge sykkeltrasé over Tromsøya mellom sentrum og Langnes.
  • bygge sykkelvei med fortau fra Jekta til Langnesbakken.
  • bygge ny sykkelvei med fortau fra Workinntunet mot Jekta, via tverrforbindelsen.
  • bygge ny sykkelvei med fortau fra Langnesbakken til Mellomvegen, langs Kvaløyvegen.
  • bygge ny sykkelvei med fortau fra Mellomvegen til Bjørnøygata, langs Strandvegen.
  • bygge ny sykkelvei med fortau fra Stakkevollvegen til Nordøyavegen, langs Stakkevollvegen og Ringvegen.
  • bygge ny sykkelvei med fortau langs Dramsvegen.
  • jobbe for å gjøre Tromsø til forsøkskommune for veiprising med GPS.
  • presse på staten for byggestart av Nord-Norge-banen.
  • arbeide for at en større andel av godstrafikken flyttes over på båt.
  • utrede muligheten for bybane, hyperloop og førerløse ferger, herunder utrede bruk av vannbusser som en miljøvennlig og effektiv kollektivtransport mellom Tromsøya – Kvaløya og Tromsøya – Fastlandet (Kroken – Breivika).
  • at ved utbygging av nye boligområder bør kollektivtilbud og tilrettelegging for syklende og gående være på plass før boliger tas i bruk.
  • at kommunen skal fortsette å arbeide opp mot fylkeskommunen for å bedre busstilbudet i distrikts-Tromsø.
  • etablere et bilfritt sentrum.
  • utrede bysykler og sykkelheiser.
  • innføre et nærbarnehageprinsipp for tildeling av barnehageplass, slik at alle barn i Tromsø kommune er sikret barnehage i sitt bomiljø.

Tilbake til toppen

4. Oppvekst

En god barndom legger grunnlaget for et godt liv. Barn og unge skal ha like gode muligheter til å utvikle seg som mennesker. Barnehagen og skolen skal bidra til å utjevne forskjeller, til å åpne dører mot verden og til å gi historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringen skal fremme deltakelse i samfunnet, og gjennom lek og variert undervisning skal barna i Tromsø trenes i å samarbeide med andre, i å være kreative og i å tenke kritisk.

En barnehage fylt med læring gjennom lek

Barnehagen spiller en viktig rolle for barns utvikling og læring. Tromsø SV vil sikre at barnehagene har god finansiering og nok ansatte. SV vil at barnehagen skal ha et godt pedagogisk innhold og at de ansatte har tid til hvert enkelt barn. For å sikre det må vi ha nok pedagoger og nok ansatte i barnehagene. I regjering fikk SV vedtatt krav til pedagogtetthet og antall ansatte i barnehager. SV vil den neste perioden sørge for at Tromsøs barnehager oppfyller pedagognormen og bemanningsnormen.

Det foregår for tiden en ideologisk kamp i Norge. Over hele landet kjøper store barnehagekonsern opp små ideelle barnehager og familiebarnehager. For eksempel har Læringsverkstedet AS kjøpt over hundre barnehager i Norge siden 2016. Det er store penger å tjene på å drive barnehage i Norge. Fellesskapet penger er ment å gå til ungene, men for mye midler forsvinner til å berike eierne.

I Tromsø har vi også flere eksempler på at internasjonale barnehagekonsern jobber systematisk mot små ideelle barnehager og familiebarnehager, for å få kjøpe de opp. SV stiller seg på de ideelle- og familiebarnehagenes side, og vil gjøre det vi kan for at de skal kunne fortsette driften i Tromsø. Alle nye barnehager i Tromsø skal drives av det offentlige eller ideelle.

Barnehagereformen ga alle barn rett til barnehageplass, men ikke i sitt nærområde. Det fører til at en del har lang vei til og fra barnehagen. SV vil utrede et nærbarnehageprinsipp, for å sikre at alle kan få barnehageplass i sitt nærområde, med unntaksordninger for enkelte typer barnehager, slik som samisk barnehage, internasjonal barnehage, friluftsbarnehage og studentbarnehager.

Tromsø SV vil:

  • styrke etter- og videreutdanningen av ansatte i barnehagene.
  • tilrettelegge for at de ideelle barnehagene og familiebarnehagene kan fortsette driften i Tromsø.
  • fortsette å utvide supplerende opptak til barnehagene.
  • styrke barnehagebudsjettet for å innfri bemanningsnormen.
  • utrede et nærbarnehageprinsipp på samme måte som nærskoleprinsippet.
  • satse på grønne barnehager med gode utearealer.
  • at barnehager skal få være barnehager, og ikke en førskole. Læring skal skje gjennom lek og omsorg. Barnehagene skal ha stor frihet til selv å vurdere hvilke metoder som skal brukes.
  • utvide opplæring i temaet vold, overgrep og grensesetting for barnehagebarn, som forebyggende tiltak.
  • innføre et kommunalt bemanningskontor i barnehager.


En inkluderende fellesskole

En inkluderende fellesskole er viktig for å sikre at alle barn får et godt opplæringstilbud, uavhengig av foreldrenes økonomi. På skolen møtes ulike mennesker, med forskjellig utgangspunkt, i samme klasserom. Hver enkelt elev skal bli sett og få tilpasset opplæring. Det gjør vi med god finansiering av skolene, nok kvalifiserte lærere, tidlig innsats, og en praktisk og variert skoledag.

Skolen kan bidra til at det ikke er foreldrenes bakgrunn som bestemmer hvor mye barn skal lære, eller hvilke muligheter de skal få senere i livet. Det er helt nødvendig med økt lærertetthet og skole-lekser for at alle barn skal bli sett og bli gitt den oppfølgingen de trenger.

Hode og kropp hører sammen. Skolemat gir mulighet for bedre læring, og derfor vil SV innføre skolemat.

I overgangen mellom barne- og ungdomsskolen er det viktig at elever får gå på en skole i nærområdet. SV vil at kommunen skal kjøpe den gamle Lærerhøgskolen og oppretter en ny ungdomsskole på Sør-Tromsøya.Vi vil den neste fireårsperioden bygge en ny ungdomsskole på Kvaløya og en ny barneskole i Tromsdalen.

Tromsø SV vil:

  • innføre en felles rabattordning for barnehage og SFO slik at foreldre med barn begge steder får en samlet søskenrabatt.
  • satse på tidlig innsats i skolen der elevene er sikret god oppfølging gjennom hele utdanningsløpet.
  • innføre Tromsø-timen, en time ekstra i uken knyttet til praktiske og estetiske fag.
  • ansette flere kvalifiserte lærere i skolen.
  • fortsette arbeidet med tillitsreformen i Tromsøskolen.
  • at Tromsø kommune kjøper gamle Lærerhøgskolen.
  • inngå ny festeavtale med Skogstua barnehage på tomta til Lærerhøgskolen.
  • fortsette arbeidet med oppgraderingen av uterom i skolegårdene.
  • bygge ny Kvaløysletta ungdomsskole.
  • bygge ny Tromsdalen skole.
  • gjennomføre forsøk med utvidet skoledag uten hjemmelekser i grunnskolen
  • innføre et skolemåltid.
  • utvikle et grensesettingskurs på ungdomsskolen, der deler av opplegget er kjønnsdelt. SV vil styrke seksualundervisningen i ungdomsskolen.
  • at kommunen skal lage en handlingsplan mot seksuell trakassering og overgrep i skolen.
  • trappe opp skolehelsetjenesten til en hel helsesykepleierstilling per 300 elever. Det utgjør  12 stillinger i Tromsø
  • at kommunen skal ha en skolepsykologtjeneste.
  • at samisk språk og kultur skal være en naturlig del av skoletilbudet for alle barn i kommunen.

Barnevern

Barnevernet jobber med de mest sårbare barna våre. For SV er det grunnleggende at vi klarer å møte familiene, både barn og foreldre, på en respektfull måte, som forebygger konflikt og legger grunnlaget for en god løsning på sikt. Det kan vi bare gjøre hvis barnevernet har nok ressurser. For SV er det viktig at barnevernet sikres både nok ansatte og nok penger til forebygging og tidlig innsats.

Alternativet er at vi får flere avvik, vi klarer ikke å hjelpe de barna vi må hjelpe, vi møter ikke familier med respekt, de ansatte føler at de alltid henger etter og sykefraværet går opp. Det er også dårlig økonomi å bli hengende etter, siden det er billigere å sette i gang hjelpetiltak tidlig, enn å sette inn omsorgsovertakelser, når ting allerede har skjært seg. Det er derfor viktig å sikre barnevernet nok ressurser.

Barnevernet er under press fra en regjering som ønsker å privatisere flere tjenester. SV vil at barnevernet i Tromsø skal være kommunalt, og vil jobbe mot regjeringens privatiseringsprosjekt.

5. Helse og omsorg

For Tromsø SV er det en kjerneverdi at vi er villige til å betale kostnadene for god helse og omsorg. Gjennom helsepolitikken tar vi oss av de svakeste. God folkehelse handler om at hele samfunnet innrettes slik at vi forebygger helseproblemer. SV vil innarbeide folkehelseperspektivet i alle områder av kommunens utviklingsarbeid. Det handler blant annet om tilgjengelige friluftsområder, trygge veier, gode bomiljø, giftfri og næringsrik mat, gode kultur- og aktivitetstilbud og god luftkvalitet.

Tidlig innsats

Sammenhengen mellom oppvekstvilkår og senere helseutvikling gjør at vi særlig må styrke innsatsen for de yngste barna. De psykiske og fysiske helseplagene som følger mange barn med dårlige oppvekstvilkår gjennom livet, er et underkommunisert folkehelseproblem. Ikke minst gjelder dette livslange plager som kan følge av vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep i barndommen. De som lever under eller nær fattigdomsgrensen er mer utsatt for helseplager enn andre. Det er derfor gledelig at barnefattigdommen er redusert i Tromsø inneværende periode. SV vil fortsatt arbeide for å redusere antall familier som lever i fattigdom.

Tromsø kommune vokser med rundt 1000 innbyggere i året. Nye innbyggere kommer fra kommunene rundt oss, fra andre områder av landet, som flykninger og som arbeidsinnvandrere. Den medisinske utviklingen gjør at vi lever lenge selv med kompliserte og sammensatte diagnoser som tidligere var dødelige, og kommunen møter nye utfordringer som krever flere fagfolk og ny kompetanse. SV er opptatt av at alle skal få god helsehjelp tilpasset sine behov når de trenger det.

Tillitsreform

Vi synes det er viktig å få fram at innbyggene i Tromsø får gjennomgående gode tjenester fra kommunen og at de ansatte gjør en stor innsats hver eneste time i døgnet. Men kommunen får stadig pålagt flere oppgaver uten at finansieringen har holdt følge. Vi må satse mer på forebygging, lavterskeltilbud, tidlig innsats, rehabilitering og mestring. Gjennom tillitsreformen skal de ansatte i førstelinjen i større grad få bruke sitt faglige skjønn i møte med brukere som på sin side får større medbestemmelse over eget liv.

Ta tilbake tjenestene

Tromsø SV vil at kommunen skal ta tilbake tjenester som i dag kjøpes av private firmaer innen hjemmetjenesten, miljøtjenesten, rusomsorg og barnevern. Rettssaken som tidligere ansatte fører mot Aleris Ungplan og BOI har avslørt hvordan arbeidstakere blir grovt utnyttet på bekostning av sikkerheten til både brukere og ansatte. Det er ikke innovasjon å finne nye måter å utnytte arbeidstakerne. Privat Omsorg Nord (PON) er nå kjøpt opp av oppkjøpsfondet Nord Kapitalforvaltning og blitt til Helsepartner Nord-Norge. De skiller seg ikke lenger fra andre store helseforetak som kun har som formål å oppnå høyest mulig avkastning på investeringene sine.

Tromsø kommune bruker 250 millioner kroner mer på helse og omsorg enn gjennomsnittet av kommuner vi blir sammenlignet med. Når vi må bruke titalls millioner kroner på ekstra nattevakter i bygg som ikke tilfredsstiller brannforskriftene, sier det seg selv at det er penger som med fordel kunne vært brukt annerledes. Det samme gjelder når vi ikke kan tilby tilstrekkelig antall omsorgsboliger med base til mennesker med nedsatt funksjonsevne og derfor tvinges til å kjøpe dyre tjenester fra private. I kapitlet om økonomi beskriver vi hvilke tiltak vi mener er viktig å gjennomføre for å oppnå en sunn økonomi. En offentlig pleie- og omsorg må også være effektiv, innovativ og omstillingsvillig. Både nye og eksisterende institusjoner, som skal være brukernes hjem, må ha fokus på hjemliggjøring av institusjonslivet.

Ung i Tromsø

Ungdata-undersøkelsene forteller oss at mange av Tromsøs ungdommer sliter med et forventningspress til utseende, til sosial tilhørighet, om prestasjoner i utdanningen og idrett med videre. Sosiale medier og reklame forsterker presset. For noen utvikler dette seg til psykiske lidelser som angst, depresjoner eller spiseforstyrrelser. SV fikk gjennomslag for at Tromsø, som en av de første kommunene i landet, innførte forbud mot retusjert reklame i det offentlige rom. Vi trenger dyktige veiledere i barnehage, skole, i fritidsklubber, skolehelsetjenesten og i Utekontakten. Samtidig er det viktig å dempe unødvendig konkurransepress som gjør at mange føler at de aldri blir bra nok. Ungdomsrådet er en viktig samarbeidspartner på dette området.

Gammel i Tromsø

De eldre i Tromsø er ingen homogen gruppe. Mange lever aktive liv som alderspensjonister med god råd og god helse, deltar i samfunnet som ressurspersoner i arbeidsliv og frivillige organisasjoner og har mange fritidsaktiviteter. De vet at det er viktig å holde seg i form, spise sunt, drikke rødvin og ha et aktivt sosialt liv. Noen planlegger sin egen alderdom ved å sørge for å flytte til en bolig som er tilpasset skrøpeligere helse eller er egnet til å motvirke ensomhet. SV vil støtte opp om tiltak som Seniorhuset og andre private initiativ som har som formål å gjøre livet tryggere og motvirke ensomhet blant den eldre del av befolkningen.

Gjennom Eldrerådet gir seniorene gode råd til kommunen om hvordan de ser for seg morgendagens eldreomsorg. Tromsø har et helt nytt Helsehus, Otium er Norges mest moderne sykehjem, og vi planlegger nye Kroken Bo- og velferdssenter, som skal være spesielt tilpasset mennesker med demenssykdom. Kvaløysletta sykehjem må fases ut i løpet av få år og planlegging av hvilke behov som må ivaretas for denne bydelen må starte i neste periode. SV er for å gjøre bo-, velferds- og servicesentre til møteplasser for ulike aldersgrupper, slik de gjør blant annet i Lakselvbukt der skolen inviteres inn i ulike aktiviteter. Det er viktig å trekke nærmiljøet og frivillige organisasjoner inn i aktiviteter som er med på å skape gode opplevelser for eldre på institusjon. Nye boformer som for eksempel å blande studenter og eldre kan med fordel prøves ut.

Rekruttering og kompetanse

I dag har om lag 80 % av de som bor på sykehjem en demensdiagnose. Det er viktig å ha varierte tilbud til disse beboerne. En mann på 90 år vil ha andre interesser enn en kvinne på 55, eller en 60-åring med psykisk utviklingshemming som i tillegg har fått Alzheimer. SV mener det vil være behov for nye yrkesgrupper som psykologer og vernepleiere i morgendagens eldreomsorg. Konkurransen mellom UNN, kommunehelsetjenesten og private selskap om å rekruttere sykepleiere har noen uheldige virkninger. Kommunen skal være en attraktiv arbeidsgiver som kan gi sine ansatte gode vilkår, for eksempel med tilbud om etter- og videreutdanning. SV har i budsjettet for 2019 satt av 5 millioner kroner til formålet og vi vil videreføre ordningen i årene framover.

Tromsø kommune bruker mye ressurser på mennesker med nedsatt funksjonsevne under 67 år og det bør vi fortsette med. Mange er avhengig av brukerstyrt-personlig-assistent (BPA) for å kunne gå på skole, studere, fungere i arbeidslivet eller være aktive sosialt og kulturelt. SV mener det er viktig at denne ordningen videreføres. For andre grupper vil arbeid og aktivitet være avgjørende for å kunne ha et meningsfylt liv. I tillegg må Sommerlyst avlastningsboliger bygges.

Sosialt entreprenørskap

På området sosialt entreprenørskap skjer det mye godt arbeid i Tromsø både av kommunens egne ansatte og ideelle organisasjoner. DREIS har utviklet seg til et nasjonalt forbilde for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Tromsø SV vil utvide ordningen der DREIS driver kantiner og kafeer, heller enn å redusere tilbudet. Mange med psykiske lidelser og rusavhengige har fått hjelp til å ta grep om egen rehabilitering i kontakt med ideelle organisasjoner som Fontenehuset og Marborg. SV mener det er helt avgjørende at kommunen skaffer nok omsorgsboliger og utleieboliger. For mange blir veien tilbake til rusmiljøet kort dersom de ikke får et rusfritt boligtilbud etter rusbehandling eller endt soning.

Tromsø SV vil:

  • videreføre tillitsreformen i hele kommunen.
  • omstille i stedet for å nedbemanne og redusere tilbudet i helse og omsorg.
  • ikke privatisere hjemmetjenesten. Vi vil ikke lyse ut nye tjenestekonsesjoner og ikke
  • forlenge gjeldende avtaler.
  • ta tilbake sentralkjøkkenet i kommunal regi, og etter hvert bygge kjøkken i kommunal regi ved alle sykehjemmene.
  • ta i bruk velferdsteknologi både i private hjem og i omsorgsboliger/institusjoner.
  • bygge nye Kroken bo- og velferdssenter etter modell av demenslandsby.
  • starte prosjektering av nytt bo- og velferdssenter på Kvaløysletta.
  • satse mer på forebygging, lavterskeltilbud og rehabilitering for at folk skal kunne bo         hjemme lengst mulig.
  • bygge nok omsorgsboliger, utleieboliger og ny avlastningsbolig.
  • videreføre arbeidet med heltidskultur og bemanningskontor.
  • satse på psykologer og vernepleiere inn i eldreomsorgen.
  • sørge for at alle sykehjem har tilgjengelig minibuss.
  • videreføre vaksinasjonsprogrammet med hjernehinnebetennelse for Tromsø-russen.

Tilbake til toppen

6. Næringspolitikk

Tromsø har gode forutsetninger for å produsere ren mat både innen fiskeri og landbruk. Vårnatur trekker turister fra hele verden året rundt. Våre forskningsmiljøer er kunnskapsleverandører til næringsinnovasjon på mange områder. Tromsø SVs mål er å spre makt og rikdom i samfunnet, og gjennom næringslivspolitikken skal vi sørge for at flere får ta del i verdiskapningen.

Mulighetene for vekst i Tromsø kommune ligger spesielt innen fiskeri og turisme. I tillegg vil SV særlig fortsette å legge til rette for videre vekst i handels- og i byggenæringen, og fortsette å bygge ut det arktiske landbruket. Vi skal gi gode rammer hele næringslivet i Tromsø.

Et klimavennlig næringsliv

For SV er det viktig at veksten i Tromsø er miljøvennlig. Vi vil derfor bruke kommunens verktøy der vi kan, til å fremme miljøtiltak. Det betyr at vi vil stille krav til næringsvirksomhet. Vi vil stille midler tilgjengelig for miljøvennlige prosjekter der det er aktuelt.

A-krimsenter og Oslo-modellen

I Tromsø, som ellers i landet, blir det seriøse næringslivet utfordret av aktører som omgår arbeidslivets lover og regler. Det gjelder også kommunale underleverandører som gjør seg skyldige i skatteunndragelser, arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. SV går inn for at det skal etableres et A-krimsenter i Tromsø for å bekjempe de useriøse aktørene. Oslomodellen vil være et viktig redskap.

Næringspolitikk handler om helheten. I hele Norge er det en kamp om de gode hodene og hendene.  Det betyr at næringspolitikk også er å ha interessante og varierte kulturtilbud, overkommelige boligpriser, en velstelt by, gode barnehager og skoler, god infrastruktur og friluftsområder som gjør kommunen til en attraktiv plass å bo.

Flere arbeidsplasser både i offentlig og privat sektor

Tromsø er et senter for kunnskaps, forskning og innovasjon i nord, med viktige offentlige arbeidsplasser som er helt avgjørende for at landsdelen kan ha samme velstandsutvikling som resten av landet. Det er viktig å ha en balanse mellom offentlige og private arbeidsplasser, og SV støtter

Næringsforeningens mål om 2000 nye arbeidsplasser i privat sektor innen 2022. Det vil tiltrekke kommunen variert kompetanse på flere områder.

Tromsø SV vil:

  • at kommunen opptrer forutsigbart både i møte med kommunens næringsliv og med kommunens innbyggere.
  • tilrettelegge for flere private bedrifter i kommunen.
  • støtte Næringsforeninga i Tromsøregionens mål om 2000 nye arbeidsplasser i privat sektor innen 2022.
  • digitalisere kommunens søknads- og saksbehandlingssystemer.
  • videreutvikle kommunens digitale kommunikasjonen med innbyggere.
  • ivareta næringslivets behov for varetransport i bilfrie sentrumsområder.
  • bidra til økt tilgang til næringsarealer/næringslokaler for små og mellomstore bedrifter, herunder vurdere næringspark for eksempel på Tromsdalsfyllinga.
  • arbeide for at flere offentlige arbeidsplasser skal flyttes ut fra Oslo-området til Nord-Norge.
  • legge til rette for næringsarealer og næringslokaler for små og mellomstore bedrifter i kommunen.
  • legge til rette for næringsaktivitet i første og andre etasje i alle leilighetskompleks i sentrum.
  • gjøre veien fra forskning til anvendt bruk av kunnskap blir mindre.

Fiskeri og havbruk

Vårt mål for fiskeripolitikken er å realisere idealene i havressursloven. Fisken skal tilhøre folket og de viltlevende marine ressursene skal bidra til å skape verdier langs kysten.  

Havet er sentralt i næringsutviklingen i Tromsø. Kommune er den største sjarkkommune i Norge, kommunen har den største fiskerihavnen i Norge, og kommunen har avansert forskning og industri innen marin bioteknologi. Havet er framtiden for Tromsø.

Oppdrettsnæringa er økonomisk viktig for Tromsø. SV ønsker oppdrettsnæringen velkommen til Tromsø, og ønsker en videre vekst i næringen. Samtidig skaper også næringen store forurensingsproblemer og er i konflikt med tradisjonelle fiskeri om areal, og gjennom skader på gytefelt og reker samt gjennom utslipp av kopper og andre kjemikalier. Framtiden for oppdrettsnæringen i Tromsø er i form av nullutslippsanlegg.

SV vil legge til rette for utviklingen innenfor fiskeri og bioteknologi i Tromsø. I første omgang er hovedutfordringen å skape større verdier av all den fisken som landes frossen i Tromsø og som går rett ut av kommunen, og tildels ut av landet, uten å bidra til verdiskapning.

For å oppnå dette vil Tromsø SV:

  • legge til rette for etablering av industri som utnytter råstoff fra havet.
  • legge til rette for en miljøvennlig omdanning av fiskeflåten gjennom å få bygd ladestasjoner som muliggjør drift av hybridsjarker i Tromsø.
  • stille krav om nullutslippsanlegg i behandlingen av Kystsoneplanen.
  • bruke alle tilgjengelige virkemidler til å sørge for at eksisterende anlegg blir nullutslippsanlegg.
  • arbeide for gode veier og havneforhold for å sikre effektiv transport av varer og produkter.
  • jobbe for sterkere kobling mellom forskning og næringsliv for å sikre nyskapning og innovasjon.
  • sikre drift av distriktsskoler og distriktsbarnehager nær fiskerivirksomhet.
  • etablere næringsvirksomhet for flere aktører ved Tønsnes Havn, hvor kaianlegget kan utnyttes til landbasert aktivitet innen fiskeri- eller havbruk.
  • benytte næringsfondet til utvikling av næringsliv i både by og distrikt.

Turisme

Tromsø er en attraktiv destinasjon for turister fra hele verden. Vi har unik natur, vi har nordlys og midnattssol, og vi er i Arktis. I tillegg har vi god infrastruktur, som gjør det enkelt for turister å besøke oss. For Tromsø er turismen en potensiell gullgruve. Tromsø har allerede 4300 ansatte i reiseliv, og tjener årlig 127 millioner kroner i skatteinntekter fra reiselivet. Begge disse tallene øker. Denne økningen kan ikke rettferdiggjøre flere søndagsåpne butikker. Turistenes ønske om å oppleve arktisk natur skal ikke gå på bekostning av norske arbeidsvilkår. Allerede i dag starter vanlige tromsøværinger bedrifter knyttet til turismen. SV vil hjelpe disse bedriftene til å lykkes.

Samtidig fører turismen til økte klimagassutslipp og slitasje på Tromsøs unike natur. Tromsø er bare et attraktivt turistmål så lenge vi har unik natur. Det er derfor viktig at Tromsø beholder den unike naturen. Det er ikke bare en verdi i seg selv å ha vakker natur, men det er også god næringspolitikk. Tromsø kan bare ha turisme dersom den er bærekraftig. SV skal bidra til at næringen blir enda mer profesjonell. Samtidig som strukturen med mange små aktører beholdes, må ansvaret og kunnskapen i næringen utvikles videre.

Derfor vil SV bruke kommunens stille krav til flytrafikken og til cruisenæringen. Cruisenæringen står for enorme klimagassutslipp lokalt, langt større enn flytrafikken. Cruiseskipene forurenser også lokalt gjennom å gå på tungolje og gjennom å slippe ut søppel fra skipet. SV ønsker cruiseturismen velkommen, men vil også stille krav om miljøtiltak for de cruiseskipene som ønsker å bruke vår havn.

Vi vil bygge ut kommunens infrastruktur for å ta vare på naturen, som trapper på mye brukte stier, toaletter i distriktet, parkeringsplasser og annen infrastruktur.For å betale for disse tiltakene vil SV innføre en lokal turistskatt.

Tromsø SV er tilbakeholdne med å støtte prosjekter som medfører store inngrep i naturen. Eksempler på slike prosjekter er  hytteprosjekter i Håkøybotn og i strandsonen. Vi stiller seg positiv til prosjekter som gjør byen til et mer attraktivt reisemål for turister. Blant disse er zipline i Tromsdalen (dissens Gunhild Johansen og Matias Hogne Kjerstad) og et nytt alpinanlegg i Håkøybotn.

Island har i dag 1,8 millioner årlige turister. En sentral del av deres turiststrategi har vært å tiltrekke seg internasjonale filmproduksjoner. Den mest kjente innspillingen er Game of Thrones. Det er anslått at 20 prosent av turistene som kommer til Island, ble inspirert av å se naturen på film. Tromsø SV stiller seg positiv til en nordnorsk filmkommisjon i Tromsø, som skal jobbe for å dra filmproduksjoner til Nord-Norge.

Tromsø SV vil:

  • sørge for raskere behandling av søknader fra kommunens turistbedrifter.
  • stille krav til en mer miljøvennlig cruisenæring. For eksempel bruk av tungolje i vårt farvann og dieselaggregatet i Tromsø havn.
  • stille krav til cruisenæringa om å tømme søppelet mens de er i havn, ikke ute i havet.
  • bygge ut kapasiteten for landstrøm i Breivika.
  • jobbe for å gjøre Tromsø til en snuhavn og starthavn for cruiseskip.
  • innføre en turistskatt.
  • bygge ut infrastruktur som trapper, toalett og parkeringsplasser i distriktet.
  • si ja til et alpinanlegg i Håkøybotn, og nei til en storstilt hyttebygging.
  • si ja til zipline i Tromsdalen. (dissens Gunhild Johansen og Matias Hogne Kjerstad)
  • jobbe for å få en nordnorsk filmkommisjon til Tromsø.
  • øke kommunens bruk av telefon- og videokonferanser for å erstatte flyreiser.

Arktisk landbruk

Vårt mål er at maten skal produseres lokalt. SV vil ta hele landet – ja hele kommunen i bruk. Arktisk landbruk har vært og skal fortsette å være viktig for Tromsø. Vi vil styrke læringen om landbruket, særlig gjennom å støtte opp om Holt Læringstun, ta vare på tradisjonelle arbeidsplasser i distrikts-Tromsø og gi folk mulighet til å nyte av naturen utenfor stuevinduet deres.

SV vil:

  • kjøpe eiendommen på Holt fra staten.
  • sikre god matvaresikkerhet ved å opprettholde et sterkt jordvern og stimulere til økt framtidig matproduksjon. Derfor sier vi nei til boligutbygging på Holt.
  • gi Læringstunet en festeavtale for å utvikle tomta.
  • skjerme Læringstunet fra kutt i kommunens budsjett de neste årene.
  • støtte opp om de frivillige initiativene til andelslandsbruk og felleshager.
  • at den som driver landbruk bør få anledning til å eie jorda. SV ønsker lokalt å motvirke salg av landbrukseiendom til andre formål eller til eiere som ikke bor på stedet.
  • så langt det er mulig skal Tromsø kommune kjøpe fra lokale produsenter.

Bygg og anlegg

Byggenæringen er Tromsøs største næring. SV vil støtte opp om fortsatt vekst i byggenæringen.

Bygg genererer klimagassutslipp gjennom bruk av energi og materialer både i byggeprosessen og gjennom byggets levetid. Fokus må derfor være på å fase ut bruk av fossil energi og fremme produksjon av fornybar energi og bruk av klimavennlige materialer. Samtidig vet vi at en helhetlig planlegging av områder med klimavennlig mobilitet er like viktig som bruk av materialer og valg av energisystem. SV vil støtte opp om innovasjon i byggenæringen som fremmer klima og miljøhensyn.

Den seriøse byggenæringen utfordres av useriøse aktører som opererer på markedet med sosial dumping og liten respekt for arbeidslivets lover og regler. Næringa er avhengig av utenlandsk arbeidskraft og fristelsen kan være stor til å utnytte arbeidstakere som ikke vet om sine rettigheter. Slike aktører er en fare for den seriøse del av næringa. SV vil fortsette arbeidet med å utvikle Oslo-modellen i Tromsø. Som stiller krav om:

  • bruk av fast ansatte – i all hovedsak – i minst 80 prosent stilling
  • tarifflønn mellom oppdrag i de tilfellene innleid arbeidskraft brukes.
  • faglærte håndverkere. 50 prosent av arbeidende timer innen bygg- og anleggsfag skal utføres av fagarbeidere eller personell med dokumentert fagopplæring.
  • at minimum 10 prosent av arbeidende timer utføres av lærlinger i fag med behov for flere lærlinger.
  • kun ett ledd i underentreprenørkjeden, her regnes bruk av innleie som ett ledd.
  • forhåndsgodkjennelse fra kommunen om bruk av underentreprenør og innleie.
  • god norsk for alle nøkkelpersoner i prosjektet.
  • HMS-kort fra dag én og registrering i det elektroniske registreringssystemet HMSREG (SELMA). Krav til dokumentert yrkesskadeforsikring.
  • lønns- og arbeidsvilkår på samme eller høyere nivå enn allmenngjorte, landsdekkende eller lokale tariffavtaler.
  • sporbar betaling til arbeiderens bankkonto, og forbud mot kontant betaling.

Tilbake til toppen

7. Kultur og idrett

Kultur og idrett er viktig for utviklingen av sosiale felleskap, inkludering, debatt og kunnskap. Tromsø er en kommune med et rikt kultur- og idrettstilbud – der mange får noe å være interessert og engasjert i. Kultur er limet i samfunnet. Tromsø skal ta vare på historien. Hvor vi kommer fra er viktig for å bygge identitet. Idretten forener og inkluderer i gode fellesskap. Tromsø SV vil sikre lik tilgang til kultur og idrett for alle.

Kommunen der meninger brytes

Demokratiet forutsetter et bredt ordskifte, der alle slags ytringer kommer frem. Det offentlige ordskiftet kommer under press når de tradisjonelle mediebedriftene må redusere virksomheten sin. Dette går utover muligheten til en reflektert og opplyst samfunnsdebatt. SV vil arbeide for at kommunen legger opp til et levende demokrati – der motstandere møtes og meninger brytes. Vi skal støtte opp om muligheten til å engasjere seg i byen, og fortsette den kommunale støtten av demokratifremmende aktiviteter, som Arctic Frontiers og Internasjonalt Seminar i regi av FN-sambandet.

Festival- og idrettsbyen

Tromsø er en kulturby av internasjonal klasse. På få år har Tromsø gått fra ingen til omtrent én festival i måneden! Vi har TIFF og Nordlysfestivalen, Vårscenefest, NUFF, Buktafestivalen, Ordkolotten – Tromsø Internasjonale Litteraturfestival, Insomniafestivalen, Tromsø Internasjonale Kirkefestival, UKM, Kulturnatta Tromsø og Barentsjazz Festival. Hålogaland Teater og NOSO gleder byens befolkning med teater og musikk hele året. Tvibit har utviklet seg til et ungdommens kultur- og kompetansesenter innen film og musikk. Midnight Sun Marathon, Samefolkets Uke og Rakettnatt er også viktige ressurser for kommunen. Det vi mangler er en større scene for de store begivenhetene og et Samisk Hus – et kultursenter hvor hele Tromsøs befolkning og tilreisende kan bli kjent med samisk kultur.

Tromsø har med sitt allsidige idrettsliv bemerket seg i både lokal, regional, nasjonal og internasjonal sammenheng. SV vil fortsatt arbeide for gode rammebetingelser for både bredde og toppidretten.

Haller der folk bor

Fritidsaktiviteter er en viktig arena for integrering og for at barn skal møtes på tvers av bakgrunn. Aktivitetene er viktige for å leve et godt liv i Tromsø. SV vil at alle barn skal ha like muligheter til å delta på fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes betalingsevne. Vi vil styrke de kommunale ordningene som bidrar til at tromsøværinger med dårlig råd ikke stenges ute.

Utbyggingen av haller og anlegg for barne- og ungdomsidretten går for sent. Gode fasiliteter er viktig for at flere kan delta i barne- og ungdomsidretten. Vi vil prioritere haller i bydelene framfor å bygge Tromsø Spektrum. SV skal også utarbeide løsninger for at flere skal kunne være med, og gjennom redusert halleie arbeide for at egenandeler ikke hindrer barn og unge i å delta.

Alfheim skal ikke privatiseres

SV skal også være med på å finne en løsning for hvordan Alfheim og driften av bassenget skal sikres for fremtiden. Dette er et historisk viktig og verdifullt område med praktbygget, med svømmehallen og med sports- og helseanlegget, som har vært viktig for Tromsøs beboere i flere generasjoner. Alfheim skal ikke overlates til eiendomsspekulanter. Verken bygningen eller parkområdet rundt skal selges til private. Vi vil sikre videre drift av Alfheim Aktivitetshus, som er et viktig møtested for mennesker med nedsatt funksjonsevne. 

Tromsø SV vil:

  • arbeide for å utvide ordninger som gjør at barn fra lavinntektsfamilier får oppleve kulturtilbudene på lik linje med andre barn.
  • bygge haller og anlegg i tråd med investeringsplanen.
  • arbeide for at det etableres et Samisk hus i Tromsø – et kultursenter hvor hele Tromsøs befolkning, samt tilreisende, kan bli kjent med samisk kultur.
  • videreutvikle folkebiblioteket i sentrum, og være en garantist for at biblioteket i Kroken ikke legges ned.
  • beholde Tromsø kommunes støtte til Internasjonalt seminar.
  • fortsette vennskapsbysamarbeidet med Gaza.
  • at satsningen på ungdomshuset Tvibit opprettholdes, slik at ungdom har tilgang på øvingslokaler og andre kulturtilbud.
  • at alle barne- og ungdomsorganisasjoner skal ha tilgang på å låne lokaler til møter og arrangementer, herunder at kommunen skal gjøre det enklere å følge branninstruksene til skolene.
  • beholde kulturkortet.
  • videreutvikle utleiesentralen Turbo i samarbeid med Tromsø Røde Kors.
  • sikre ferietilbud for barn mellom 7 og 16 år, i samarbeid med ideelle organisasjoner.
  • jobbe for en felles utvidelse og forbedring av PEM og VT på tomten som ligger bak.

Tilbake til toppen

Tilbake til toppen

8. Verden i Tromsø – Tromsø i verden

Tromsø er en flerkulturell kommune som består av mennesker fra nesten 150 forskjellige nasjoner. I hovedsak er tromsøværinger med innvandrerbakgrunn godt integrert i skole og arbeidsliv og er en ressurs for byen. Det er viktig at de som kommer til Tromsø kan beholde sin kulturelle og etniske identitet. Tromsø SV vil bekjempe alle tilløp til rasisme og fremmedfiendtlighet som vil splitte samholdet mellom folk.

Integrering

Det er et kvalitetsstempel for byen vår at folk fra hele verden ønsker å bosette seg her i det arktiske nord. Kommunen har et ansvar for å legge til rette for alle som kommer hit – enten de kommer for å studere, arbeide, har flyktet fra hjemlandet eller av andre grunner. I 2018 opprettet Tromsø kommune et integreringsråd som skal gi råd, informere utad og skape inkluderende aktiviteter gjennom samarbeid med ulike fagmiljøer, frivillige organisasjoner, næringslivet og innvandrerorganisasjoner. Tromsø SV støtter opp om arbeidet i integreringsrådet.

Flyktninger

68,5 millioner mennesker er på flukt i verden. Mange lever i flyktningeleire under elendige forhold; de mangler mat, vann, klær og medisiner. Og ikke minst – etter år i teltleire uten å komme videre har mange mistet håpet om en bedre tilværelse. I denne situasjonen har Norges regjering sammen med USA og EU strammet inn asyl- og flyktningpolitikken. Asylmottaket i Tromsø er lagt ned. Mottaket for enslige mindreårige flyktninger står tomt. Kommunen har kapasitet til å ta imot langt flere mennesker på flukt enn det vi blir bedt om. Tromsø SV mener situasjonen er uholdbar og vil legge til rette for at flere flyktninger skal få komme hit.

Tidlig bosetting og arbeid

Tidlig bosetting og god norskopplæring er en forutsetning for å kunne skaffe seg utdanning og tilgang til arbeidslivet. SV vil at ordningen med introduksjonskurs skal gjøres mer fleksibelt slik at alle får den innføringen i norsk språk og kultur som de trenger for å gå videre. For barna er det helt avgjørende at de kan være med på fritidsaktiviteter på lik linje med alle andre barn. Enslige mindreårige flyktninger skal ha samme rettigheter til et trygt og godt liv som andre ungdommer. Målet med integreringen er økt kunnskap og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. På den måten bygges gjensidig tillit og vi kan motvirke utenforskap og radikalisering.

Frihet for alle

Det finnes utfordringer som handler om omskjæring, tvangsekteskap, sosial kontroll, æreskultur, rasisme og kriminalitet. Det er et skjult, men økende problem at mennesker på flukt utsettes for menneskehandel. Motstrategien her er godt integreringsarbeid gjennom kunnskap, utdanning og arbeid. Homofile og unge jenter med innvandrerbakgrunn som modig kjemper for sine rettigheter, har vår fulle støtte. Tromsø SV støtter SEIFs arbeid mot æreskultur og tvangsekteskap. De grunnleggende verdiene om å kunne leve sine liv i frihet skal gjelde alle innbyggere i Norge, uansett etnisk og kulturell bakgrunn.

Tromsø SV vil:

  • gi signal til regjeringen om at kommunen vil ta imot flere flyktninger.
  • innføre målrettede ordninger som gir innvandrere hjelp til jobbsøking.
  • sikre flere praksisplasser og god oppfølging i alle deler av kommunens virksomheter og oppfordre næringslivet til å gjøre det samme.
  • inngå samarbeid med øvrige offentlige instanser og arbeidslivets organisasjoner for å bekjempe menneskehandel.
  • bedriftene skal ikke kunne ha flere praktikanter etter hverandre i samme stilling over lengre tid. Praksisplass bør føre til ansettelse.
  • satse på arbeidstreningstiltak rettet spesifikt mot minoritetskvinner for at kvinner med innvandrerbakgrunn sikres selvstendige rettigheter og tiltak for å komme ut i jobb.
  •  styrke den flerkulturelle kompetansen i kommunen, og styrke frivillige organisasjoner som arbeider for inkludering av kvinner i jobb og samfunn.
  • støtte opp om arbeidet mot homofobi, æresvold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
  • støtte frivillige organisasjoner innen kultur og idrett som driver inkluderende arbeid for barn og unge.