Hev forsvarsevnen, senk spenninga

Noreg treng eit nasjonalt forsvar som bidrar til låg spenning og som samtidig kan stille beredskap i krisetider. Stortinget og regjeringa sin forsvarspolitikk gjer i staden det motsette. Både den nyleg vedtekne Langtidsplanen for Forsvaret (LTP) og fleire anna tryggingspolitiske vedtak dei seinare åra har gjort Noreg meir avhengig av Nato enn på lenge. Stortingsfleirtalet har ikkje vore villige til å diskutere antalet kampfly som skal kjøpast inn til Forsvaret, og har på den måten bunde opp ein stor del av dei kommande forsvarsbudsjetta på offensive kampfly som ikkje gjer oss tryggare. Dette går sjølvsagt ut over dei andre delane av Forsvaret, og gjer at Hæren, Heimevernet og Sjøforsvaret må kutte.

Tromsø SV meiner at vi må klare balansen mellom eit sterkt nasjonalt forsvar og lågspenning overfor Russland.

Noreg må vise både avspenning og vilje til å forsvare landet. Det er ansvarleg og konsekvent handling i utanriks- og tryggingpolitikken som gjer at spenninga mellom Noreg og Russland kan haldast låg, og at folk i nord kan samarbeide på tvers av grensene. Dette er ikkje til hinder for at Noreg skal kritisere menneskeretts- og folkerettsbrott som russiske styresmakter er ansvarlege for.

Samtidig ser vi ein nyvald president Trump i USA som opptrer på ein uansvarleg og inkonsekvent måte både i utanriks- og tryggingspolitikken. Slik tvil og uro kan alt for lett føre til misforståingar og auke sjansen for unødvendig valds- og militærbruk, og i ein slik situasjon er det i Noregs interesse som naboland til Russland å dempe spenninga.

Tromsø SV meiner at i denne situasjonen må vi distansere oss frå USA, samtidig som vi må bidra til å redusere spenninga mellom oss og nabolanda våre.

Vi krever derfor:

  • Styrking av hæren og heimevernet i Nord-Norge og beholde helikopterne på Bardufoss til støtte for hæren.
  • At den amerikanske basen på Værnes og den britiske basen på Bardufoss blir avvikla og at det sjølvpålagte forbodet mot utanlandske basar på norsk jord i fredstid blir gjeninnført.
  • At allierte styrker ikkje skal trene i Finnmark
  • At Noreg ikkje skal ta del i USA sitt rakettskjold
  • At Noreg skal ta avstand frå Nato sin atomvåpenpolitikk, og støtte eit internasjonalt forbod mot atomvåpen
  • At norske styrker ikkje skal delta i Syria

Vedtatt på årsmøtet i Tromsø SV 26.01.2017

Foto: Enrique Saenz, Marine Forces Europe – http://www.marines.mil; ID 179, Offentlig eiendom, Lenke

La barnefamiliene bli i Tromsø

Tromsø SVs Gunhild Johansen la fram denne interpellasjonen i kommunestyret i dag sammen med Hanne Stenvaag fra Rødt. Gunhild Johansen argumenterer for at barnefamilier som har bodd lenge i Tromsø skal få fortsette å bo her når mottaket i byen stenger. Hele kommunestyret (med unntak av Frp) stemte for forslaget. 

Gunhild Johansen i kommunestyresalen

Gunhild Johansen tok opp situasjonen for barnefamilier i byen når mottaket legges ned

Kommunal avtale om alternativ mottaksplassering

UDI har besluttet å legge ned begge asylmottakene i Tromsø innen årsskiftet. De som i dag bor på mottakene vil bli flyttet til mottak andre steder i Norge. For noen kan det være mulig å få innvilget alternativ mottaksplassering i kommunen.

I dag befinner det seg 37 enslige mindreårige på mottaket i Grønnegata 105 og blant annet 3 barnefamilier på Tromsø Mottak. Noen av barnefamiliene har bodd i Tromsø i flere år og har blitt godt integrert i lokalsamfunnet gjennom barnehage, skole, nabolag og fritidsaktiviteter.

For å bøte på noen av ulempene ved å måtte flytte fra ett asylmottak til et annet, har UDI utarbeidet retningslinjer og rutiner for behandling av søknader om alternativ mottaksplassering. Formålet er å legge til rette for et tilpasset botilbud utenfor asylmottak til personer med særlige behov. Familier med barn vil kunne komme inn under bestemmelsene om alternativ mottaksplassering.

Alternativ mottaksplassering forutsetter at kommunen aksepterer å inngå avtale med UDI. UDI utbetaler et økonomisk tilskudd til kommunen basert på inngått avtale om alternativ mottaksplassering.

Dersom noen av barnefamiliene ved Tromsø Mottak ønsker å søke om tilpasset botilbud i Tromsø, og UDI etter en helhetsvurdering finner at de oppfyller vilkårene, bør Tromsø kommune stille seg positiv til en henvendelse om slik alternativ mottaksplassering.

Forslag til vedtak:

1. Tromsø kommune stiller seg positiv til å inngå avtale med UDI om alternativ mottaksplassering dersom det kommer søknader fra lengeværende barnefamilier som i dag bor på asylmottaket i Tromsø.

2. Tromsø kommune har ikke bosatt like mange enslige mindreårige flyktninger som vi har inngått avtale med IMDI om. Kommunen vil derfor signalisere kapasitet til å bosette enslige mindreårige fra EM-mottaket som eventuelt får vedtak om bosetting.

Velkommen Syria

Dette er appellen Gunhild Johansen holdt på torget i Tromsø i dag.

Kommunestyret i Tromsø var blant de første i landet som sa «Velkommen, Syria».
Etter forslag fra SV vedtok vi i fjor vår å ta imot 70 flere flyktninger i fjor og i år, i tillegg til de 125 vi allerede hadde avtale om. Vi signaliserte til UDI at vi vil ta vår del av ansvaret for den store strømmen av folk som er på flukt fra krig og terror.

image

Vi fattet dette vedtaket i trygg forvissing om at Solidaritets-Tromsø ville støtte opp om. Og tusen takk – det har dere virkelig gjort!

Onsdag denne uka tok kommunestyret igjen opp situasjonen for verdens flyktninger. Også denne gangen etter en interpellasjon fra SV. Et stort flertall uttrykte bekymring over hvordan flyktningene som er kommet til Norge blir behandlet. Kommunestyret krever at sårbare grupper, – kvinner og barn spesielt, får den beskyttelsen de har krav på etter folkeretten.

image

Jeg tror kommunestyret i Tromsø er mer på linje med det norske folk enn regjeringa og deres støttespillere i innvandringspolitikken. Norge er rask til å påpeke når andre land bryter internasjonale avtaler. Denne gangen er det vi som blir fordømt av det internasjonale samfunnet. Regjeringa setter vårt omdømme i fare.

Regjeringa gir inntrykk av at alle de 31 145 menneskene som kom til Norge i fjor som flyktninger har lurt seg inn i landet på falske premisser. De snakker bare om hvordan de skal få sendt folk ut fortest mulig. Forleden kom det fram at regjeringa ga Stortinget uriktige opplysninger da asylforliket ble inngått. Regjeringa hevdet at de fleste som ankom Storskog hadde lovlig opphold i Russland, og at de færreste var syrere. Det er ikke sant. Bare 700 av de 5500 som kom via Russland har hatt lovlig opphold der. Mange er syrere som har rett til å få realitetsbehandlet asylsøknadene sine i Norge. Dessverre ble noen av dem deportert før Russland stengte grensen og vi vet ikke hva slags skjebne som venter dem.

Vi vet at en god del mennesker kastet seg på menneskestrømmen uten å ha vært forfulgt i sitt hjemland. Vi er ikke naive, selv om noen påstår det. De som ikke har flyktet, blir returnert uten at vi går i demonstrasjonstog for dem. Vi går i tog for de som har flyktet fra krig og terror, som har overlevd en farefull reise i båt eller over fjelloverganger, som har gått milevis og som har brukt alle pengene sine på rå og kyniske menneskesmuglere. De som vil få innvilget asyl fordi det ikke er noe alternativ.

Jeg hørte på Debatten torsdag. Statsministeren og utenriksministeren beklaget at det hadde blitt så mye oppmerksomhet omkring innvandringspolitikken i media og blant folk. De mente at menigmann og journalister bare kunne spørre regjeringa hvis det var noe vi lurte på, så ville vi få svar.

Jeg forstår at det er ubehagelig at folk har meninger om at Høyre lar Frp styre Norges innvandringspolitikk. Men sorry, Erna og Børge – så lenge dere provoserer oss så kraftig ved å gjøre Listhaug sin iskalde og narsissistiske politikk til Norges offisielle innvandringspolitikk, vil vi fortsette å si fra. Vi finner oss ikke i det. Rett og slett. Derfor vil vi gå i fakkeltog, holde appeller på kirketrappa og her på Stortorget helt til Erna gir Sylvi beskjed om å følge FNs råd og retningslinjer. Vi vil ha garantier for at Norge vil følge Folkeretten! Det er et rimelig krav!

I likhet med FNs høykommissær for flyktninger, Pia Prytz Pirhi, er Tromsø kommune bekymret for rettssikkerheten til de mest sårbare flyktningene. Det er nemlig ikke bare unge menn fra Afghanistan og Pakistan som kommer. Det er gravide, det er familier med små unger, det er syke og traumatiserte, og det er enslige mindreårige som har mistet foreldrene i krig og som er helt alene i verden. Hva gjør vi med disse menneskene? Sørger vi for at de får den beskyttelsen de har krav på?

For Tromsøs vedkommende er svaret ja. De blir godt ivaretatt – av de ansatte på asylmottakene, av kommunen, mannen i gata, Røde kors, Kirkens Bymisjon, Redd Barna, biskopen, bussjåføren og NM på ski! Byen er full av folk som vet at godhet aldri har ført til tyranni, at vennskap er nødvendig for at samfunnet skal fungere og at inkludering er avgjørende for at vi skal lykkes med å skape en bedre verden.

I løpet av helga skal Skansen Asylmottak tømmes. Vi krever at regjeringa må følge internasjonale forpliktelser og gi mennesker på flukt en reell rett til å søke asyl i Norge. Ingen må sendes ut til tredjeland uten forsikringer om at de vil kunne få realitetsbehandlet sine asylsøknader og få nødvendig bistand og beskyttelse der. Det er vårt opplagte krav enten Erna, Børge eller Sylvi aldri så mye mener at det har ikke vi noe med å mene noe om.

Kommunestyret i Tromsø krever endring av asylpolitikken

I dag har kommunestyret i Tromsø behandla en interpellasjon om flyktningepolitikken etter forslag fra SV. Her kan du lese Ingrid Marie Kielland sitt innlegg da hun framsatte interpellasjonen, og svaret fra byråd Gunhild Johansen, SV.

 
Ingrid Marie Kielland:

Ingrid Marie Kielland på kommunestyrets talerstol

Ingrid Marie Kielland på kommunestyrets talerstol

Den siste halvannen uka har vi vært vitne til en kaotisk og raskt skiftende situasjon for asylsøkere som sitter i mottak rundt omkring i landet. Helga 15. – 17. januar ble en rekke asylsøkere, deriblant flere barnefamilier, hentet fra mottak og sendt til Vestleiren mottakssenter i Sør-Varanger. Der fikk de beskjed om at de hadde fått avslag på sine asylsøknader og skulle sendes over grensa til Russland i løpet av få timer. Det har heldigvis vist seg vanskelig for regjeringa å iverksette dette, blant annet fordi Russland har motsatt seg returen på de vilkårene man hadde lagt opp til. Vi vet imidlertid ikke hvordan situasjonen vil utvikle seg videre.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug hevder at Russland er et trygt tredjeland, men har ikke kunnet vise til noen avtaler eller forsikringer om at asylsøkere vil få humanitær bistand til livsopphold eller mulighet til beskyttelse der. Flere familier som står i fare for å bli sendt ut har verken hatt lovlig opphold eller trygge forhold. Andre har hatt studentvisum som nå har gått ut, og hadde fått beskjed om å returnere til Syria før de flyktet videre til Norge. FNs høykommisær for flyktninger har advart Norge mot å sende asylsøkere tilbake til Russland, blant annet fordi landet ikke behandler asylsøknader og har returnert mennesker med beskyttelsesbehov til Syria.

Hvis interpellasjonen blir vedtatt ber jeg om at ordføreren meddeler dette til regjeringa.

Gunhild Johansen på kommunestyrets talestol

Gunhild Johansen på kommunestyrets talestol

 

Gunhild Johansen:

Jeg er glad for at vi gjennom denne interpellasjonen får satt søkelyset på hvordan norske myndigheter i dag behandler mennesker på flukt.

Både FNs høykommissær for flyktninger (UNCHR), Europarådets kommisjonær for menneskerettigheter og FNs barnekomite fordømmer regjeringas nye praksis. Det samme gjør Amnesty International Norge, Helsingforskomiteen, NOAS og en rekke folkerettsjurister. Ordføreren i Sør-Varanger og vår tidligere ordfører Jens Johan Hjort har sendt henvendelser til statsministeren og bedt dem stoppe utsendingene og la folk få sine rettigheter ivaretatt.

Tromsø kommunestyre, som var ett av de første i landet som sa at vi kunne ta imot flyktninger fra Syria, bør gjøre det samme. Folkeretten må gjelde også her i landet.

Bakgrunnen for at Norge nå er kommet i verdens søkelys er at Stortinget i november – mot SV og SPs stemmer, gjorde et hastevedtak om endringer i utlendingsloven. Før lovendringene kunne Norge sende asylsøkere tilbake til et trygt tredjeland bare dersom de hadde status som flyktning eller krav på status som flyktning i dette landet. Etter lovendringen sender Norge ut mennesker dersom de har hatt opphold i et annet land – selv uten flyktningstatus.

Det kom 31 145 flyktninger til Norge i 2015. En sen desembernatt kom 94 av dem til Skansen Akuttmottak i Tromsø. Da vi var og ønsket dem velkommen, gikk vi ut fra at de ville få en rettferdig behandling her i landet i tråd med asylinstituttet som Norge har vært en pådriver for å få etablert.

Men de har ikke lenger noen garanti. Budskapet fra minister Listhaug er at alle skal ut. Ingen andre land har innført så strenge regler for opphold som Norge. Non-refoulment prinsippet er en folkerettslig regel som sier at ingen kan sendes tilbake til forfølgelse, eller til et tredjeland hvor de risikerer å bli sendt videre til forfølgelse. Det er brudd på disse reglene Norge nå blir fordømt for.

I dag sitter 89 mennesker på Skansen og vet at hotellet skal tømmes i løpet av helga. En er hentet og sendt ut. 4 har forlatt asylmottaket. 15 har fått beskjed om at de skal flyttes til Setermoen, 1 familie skal til Sør-Varanger for asylintervju, resten lever i det uvisse. Det er derfor helt på sin plass at kommunestyret i Tromsø uttrykker bekymring for situasjonen til asylsøkerne, ikke bare her i kommunen men i hele landet.

Regjeringa må følge internasjonale forpliktelser og gi mennesker på flukt en reell rett til å søke asyl i Norge. Ingen må sendes ut til tredjeland uten forsikringer om at de vil kunne få realitetsbehandlet sine asylsøknader og få nødvendig bistand og beskyttelse der.

Mennesker på flukt angår oss alle. Norges omdømme står på spill.

Kommunestyret gjorde dette vedtaket. Høyre, Frp, Senterpartiet og Krf stemte mot, SV, Rødt, Ap, Mdg og Venstre stemte for:

Tromsø kommune er svært bekymret for situasjonen til asylsøkere i vår region. Vi krever at ingen asylsøkere sendes ut til tredjeland uten forsikringer om at de vil kunne få realitetsbehandlet sine asylsøknader og få nødvendig bistand og beskyttelse der. Asylsøkeres rettsikkerhet må ivaretas. Vi vil understreke at det må tas spesielt hensyn til barn og sårbare grupper

No er integrering viktigast

Verda står framfor store utfordringar. Det er svært lenge så mange menneske har vore på flukt i verda som i dag. Fortvilte kvinner, menn og barn flyktar frå krig og terrorisme. Dei leitar etter ein plass der dei kan skape seg trygge og gode liv. I ein slik situasjon er det ingen tvil om at Noreg må stille opp og ta mot mange av desse menneska. Samstundes er det og slik at når så mange er på flukt må vi og prioritere kven vi skal ta mot og gje vern.

Her på grensa mellom Noreg og Russland ved Storskog er det komen mange asylsøkjarar i haust

Her på grensa mellom Noreg og Russland ved Storskog er det komen mange asylsøkjarar i haust

Tromsø SV meiner derfor det i dagens situasjon er riktig å få fart på sakshandsaminga slik at dei som openbart ikkje vil få flyktningstatus i Noreg blir sendt raskt tilbake. Det er viktig for at dei som treng vern skal få det, og for at ikkje mange folk skal kaste bort mykje pengar og utsette seg for store farer for å komme til Noreg når dei ikkje kan få bli.

For å handtere dei store straumane av folk er Tromsø SV positive til at Tromsø seier ja til å opprette eit større transittmottak, og at det blir oppretta asylmottak i kommunen. Tromsø SV meiner at asylmottaka bør drivast av kommunane for å sikre god kvalitet og for å sikre at dei pengane vi bruker på asylsøkjarar og flyktningar går til desse menneska og ikkje til å skape privat profitt.

Svært mange av dei som no kjem til Noreg treng vern og vil få bli i Noreg. Det aller viktigaste no er derfor å sette fokus på integrering av dei som skal bli lenge i Noreg. Det betyr først og fremst at dei blir kjent med norsk språk og kultur og blir i stand til å delta i det norske samfunnet.

Det er heilt urimeleg at folk som kan jobbe og bidra skal sitte gjerandslause på asylmottak i fleire år utan å lære norsk og utan å kunne jobbe.

Dernest må vi ha eit raskt og effektivt system for å vurdere og innpasse det dei som kjem har av utdanning for å klårgjere korleis dei kan bidra og vise kva dei eventuelt treng av utdanning for å kunne jobbe i Noreg.

Dessverre hadde asylforliket kun eit fokus på å stenge grensene og ikkje eit fokus på korleis vil skal gjere dei som kjem i stand til å delta i det norske samfunnet. Det er ei felles oppgåve å sørgje for at så mange som mogleg kan forsørgje se sjølv gjennom eiga arbeid. Dersom folk blir sittande fast i ei byråkratisk hengemyr med mellombels opphaldsløyve eller yrkelaus venting på svar på søknadane om asyl skaper vi framtidige trygdemottakarar i staden for framtidige arbeidsfolk som bidrar til norsk verdiskaping.

Tromsø SV er glad for at SV på Stortinget tok dette på alvor og sto utanfor asylforliket.

I Tromsø er det mange som ønsker å bidra til denne integreringa og som ønsker å hjelpe, kanskje spesielt ungar som kjem åleine. Det er bra og viktig. Det er berre i samarbeid mellom det offentlege, organisasjonar, bedrifter og borgarane vi kan klare å løyse den store utfordringa det norske samfunnet vil få med å integrere dei som kjem til oss.

 

Uttalelse frå medlemsmøtet i Tromsø SV 26.11.2015

Bilde:«Storskog Grenze» av Clemensfranz – Eige arbeid. Lisensiert under CC BY 3.0 via Wikimedia Commons.

Det er ikke sant at vi ikke har råd til å ta i mot de 140 ekstra flyktningene

Når byrådet sier det er for dyrt å ta i mot syriske flyktninger er dette er en dårlig skjult unnskyldning for et pinlig knefall for FrPs valgkampstrategi.

--Det er ikke sant at vi ikke har råd til å ta i mot de 140 ekstra flyktningene, sier SVs ordførerkandidat Ingrid Kielland

–Det er ikke sant at vi ikke har råd til å ta i mot de 140 ekstra flyktningene, sier SVs ordførerkandidat Ingrid Kielland

Det var i april i år at Tromsø kommunestyre etter forslag fra SV vedtok å si Velkommen Syria og lovet å ta i mot til sammen 140 ekstra syriske flyktninger de neste to årene. I mai la byrådet fram en foreløpig plan som viste at vi hadde kapasitet og kunne ta i mot de første flyktningene allerede i august.

Bakgrunnen for kommunestyrets solidaritetsvedtak var at flyktningesituasjonen i Syria og nabolandene var og er ekstremt presset. FN kaller det den verste flyktningekatastrofen siden andre verdenskrig. FNs høykommissær for flyktninger har bedt både om omfattende nødhjelp til Syria og nærområdene, og om at verden tar i mot syriske flyktninger. Det er umulig å hjelpe alle i nærområdene, og mange har behov for omfattende helsehjelp og politisk beskyttelse.

Under andre verdenskrig var vi selv flyktninger i nord, både som følge av tvangsevakuering og forfølgelse. Vi har et solidarisk ansvar for å bidra til å gi noen av de 11 millioner syrerne på flukt mulighet til en framtid hos oss.

Tromsø var en av de første kommunene som gikk foran og fulgte Amnestys oppfordring om å bidra til at Norge skulle ta i mot 10.000 syriske flyktninger de neste to årene. Etter forhandlinger i Stortinget endte flertallet opp med et forlik om å ta imot 8000 over tre år, inkludert kvoteflyktninger. Men i sommer har byrådet snudd og sier de ikke får nok penger fra staten. De baserer seg på en utregning av hvilke utgifter det å ta imot syriske flyktninger kan føre til, som må kunne kalles et worst case scenario der alt av mulige utgifter som sosialhjelp og ekstra helsehjelp er lagt til.

Derimot har ikke byrådet regnet på inntektene man vil få i integreringstilskudd, da med henvisning til at man ikke vet nøyaktig hva slags flyktninger som ville komme. Det gis ekstra tilskudd bl.a. til enslige voksne, barn, eldre og handikappede, og dermed kan beløpet variere noe. Utgiftene klarte man likevel å regne på, men ikke inntektene. Tromsø har i mange år gått med overskudd på integreringstilskuddet kommunen får for å ta i mot flyktninger, noe som nødvendigvis må bety at tilskuddet dekker utgiftene og vel så det. Det er rett og slett ikke sant at vi ikke har råd til å ta i mot de 140 ekstra som kommunestyret har sagt velkommen til.

Realiteten er at økonomi-argumentet er vikarierende. Vi har hørt Siv Jensens oppfordring til sine partifolk i kommunene om å boikotte Syria-forliket. Det kommer ikke som noen overraskelse at FrP-byrådene ikke vil ta i mot flere flyktninger. Mens folk flest blir opprørt over hjerteskjærende bilder av overfylte båter med flyktninger over Middelhavet, skrekkelige rapporter om grusomme overgrep i Syria og elendige forhold for internt fordrevne, har Frp kampen mot syriske flyktninger som hovedsak i valgkampen.

Det som er overraskende, og skremmende, er at de andre borgerlige partiene er med på dette politiske spillet. Hvor i all verden er det såkalt liberale flyktningepartiet Venstre i denne saken? Og hva med KrF, som har annonsert full støtte til Byrådet? Er de virkelig komfortable med at FrP skal få diktere Tromsøs flyktningepolitikk?

Med FrP, Høyre og Venstre i byråd er Tromsø i ferd med å bli en by som er seg selv nok. Men Mandelabyen Tromsø er større enn som så. Tromsø er og skal være en raus og solidarisk by som stiller opp og tar ansvar, også utenfor kommunegrensene.

Åpent møte mot TISA og TTIP

I all hemmelighet, og bak lukkede dører, forhandles det nå frem to avtaler, TISA (Trade In Services Agreement) og TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership). Disse avtalene vil, om de vedtas, få store konsekvenser for stater, bedrifter, mennesker og demokratiet. 

I korte trekk vil disse avtalene gi de store internasjonale selskapene enda mer makt, gjøre privatisering av offentlig sektor irreversibel, svekke demokratiet og sette den internasjonale storkapitalens investeringer foran miljø, helse og demokrati.

Dette er avtaler vi skal motarbeide med all vår kraft, og et ledd i den kampen er å få ut kunnskap om avtalene. Vi inviterer derfor, i samarbeid med Fagforbundet til folkemøte om TISA og TTIP lørdag 18. April kl 14:30. Rolv Rynning Hanssen fra Fagforbundet tar for seg innholdet i og konsekvensene av avtalene, før det åpnes for spørsmål og debatt. Møteleder er SVs ordførerkandidat i Tromsø, Ingrid Kielland.

Tid: Lørdag 18. April kl 14:30

Sted: Fagforbundet, Stortorget 5 – 3 etg. (På Stortorget, over «T Tapas»)

Innleder: Rolv Rynning Hanssen – Fagforbundet

Møteleder: Ingrid Kielland – Ordførerkandidat Tromsø SV

Håper å se deg der

Anders Lind


Presentasjonen Rolv Rynning Hanssen viste under sin innledning på møtet kan lastes ned her: TISA Tromsø 18.04.15