Alle har rett til bolig – også folk med psykiske helseplager

Dette innlegget er publisert i iTromsø 27.8.11:

Mange mennesker med psykiske lidelser sliter tungt på boligmarkedet i Tromsø. Kommunens boligsosiale handlingsplan beskriver et stort behov og nevner spesielt behov for et skjermet botilbud for unge kvinner med psykisk lidelse samt unge med både psykisk lidelse og rusproblematikk. Som gatejurist Anja Støback Bjørsvik skriver i Nordlys torsdag, er det sannsynligvis store mørketall her. Det haster med å få tilbudet opp. Fontenehuset i Tromsø er har startet en spennende prosess som kan bidra til å avhjelpe situasjonen noe.
Fontenehuset i Tromsø er en del av en verdensomspennende organisering som startet i New York for over 60 år siden. Hjemløse med psykiske problemer fikk en stor eiendom av kommunen. I bakgården ruver en flott fontene – derav navnet. Det medlemsdrevne huset fikk raskt anerkjennelse for sine usedvanlig gode resultater, og det er nå etablert 334 fontenehusstiftelser spredt over hele verden, hvorav 8 i Norge. Å hjelpe medlemmene som trenger det med et egnet sted å bo er en del av konseptet for fontenehusene. Personer med psykiske lidelser topper listene over bostedsløse og personer med lite egnet bolig.
Fontenehuset i Tromsø har i løpet av de vel 3 årene det har vært drevet, fått mer enn 50 medlemmer og potensialet på kort sikt er det dobbelte. Huset er organisert som en arbeidsplass som er åpent fra 0800 til 1530 i tillegg til at man har mange og varierte fritidstilbud for de som ønsker å benytte seg av det. I samarbeid med de øvrige fontenehusene i landet er vi i startfasen med et arbeid som skal gi de medlemmene som trenger det, et bedre botilbud. Vi ønsker å etablere selvstendige boliger med fellesareal og tjenester.
En fin dag på jobben – og hva så?
Både arbeidstilbudet og fritidstilbudet på Fontenehuset er viktig for at den enkelte skal lykkes med å komme dit de vil, enten det dreier seg om skole eller arbeid. Et skikkelig sted å bo er helt avgjørende for hvor vellykket rehabiliteringen og dagliglivets rutiner kan bli.
I Tromsø har vi i første omgang beregnet behovet til 6 leiligheter.
Konseptet kan fort bli en vinn-vinn-situasjon. Det handler om å støtte opp om mennesker som gjennom arbeidsfellesskapet i Fontenehuset selv tar ansvar for å komme seg videre i livet. Et godt sted å bo er viktig for at denne rehabiliteringsprosessen skal bli vellykket.

Gunhild Glosemeyer Johansen

i GUNHILDs BLOGG FOR ET VARMT OG INKLUDERENDE TROMSØ

Fs_13_fc_0262e5_t_3617985

Om parlamentarisme

Rødt i Tromsø vil ikke delta i en eventuell byregjering i Tromsø etter valget og spør i et leserinnlegg hva SV kommer til å gjøre hvis parlamentarisme blir vedtatt.

Tromsø SV har stoppet innføring av parlamentarisme to ganger tidligere og vi vil gjøre i det igjen. Parlamentarisme sentraliserer mye makt til få personer. Frikjøp av politikere og mange rådgivere vil koste folket dyrt. Avgjørelsene tas i lukkede rom og demokratiet svekkes. For oss veier disse sidene tyngre enn de positive sidene ved parlamentarisme. Dette er også våre erfaringer fra fylkeskommunen som allerede har innført systemet.

Vår kontrakt med velgerne går først og fremst ut på at vi vil bruke den styrken vi får ved valget til å realisere valgprogrammet vårt i størst mulig grad. Vi får utvilsomt mer SV-stempel på avgjørelsene ved å sitte ved makta enn å være i opposisjon. I motsetning til Rødt har vi ikke som prinsipp at vi ikke vil gå inn i en byregjering. I likhet med Rødt vil vi ikke ha en byregjering sammensatt av H, V og Frp. Da må vi se hva alternativene er.

Det mandat og den forhandlingsstyrke velgerne gir oss 12. september vil altså være utslagsgivende for hvordan SV vil forholde seg til å gå inn i en eventuell byregjering. Det handler om hvordan vi best kan jobbe for et varmt, inkluderende Tromsø med solidaritet for folk flest som vårt politiske prosjekt.

Gunhild Glosemeyer Johansen

i GUNHILDs BLOGG FOR ET VARMT OG INKLUDERENDE TROMSØ

Fs_13_fc_0262e5_t_3611552

Ein by open for nye idear

I middelalderen vart Venezia ein av dei største, mektigaste og rikaste byane i verda. Ein av teoriane som prøver å forklare korfor, seier at Venezia skapte seg denne statusen gjennom å vere open for alle typar folk, alle typar yrker og dei mange ideane som oppstår i møtet mellom desse.

Tromsø kan lære av kva som har skapt suksess for byar før, og bruke på vår måte i vår samanheng. Eit av fellestrekka for suksessrike byar, før og no, er at dei er opne. Det vil seie at dei tek i mot nye idear og har eit miljø der idear kan settast ut i livet. Det er to delar av dette, det første er ideen, det andre miljøet for nyskaping. I SV er vi opptatt av å lage eit godt grunnlag for begge delar.

Idear oppstår i møtet mellom menneske, kultur og kunnskap. Menneske som har ulik kunnskap og ulik kultur. Tromsø er ein open by. Vi tar mot innvandrarar, søringar, nordlendingar, samar og asylsøkarar. Kommunen vår har allereie gjort mykje for at alle skal kjenne seg heime i byen vår. Vi har oppretta ein internasjonal skole, vi har vedtatt å bli ein del av forvaltningsområdet for samisk språk, og vi driv eit aktivt internasjonalt samarbeid, basert både på solidaritet og eigennytte.

Det er framleis ei utfordring å arbeide for at alle kjenner seg heime i byen. Dei som trur på noko anna enn den kristne guden må ha gudshus å gå. Vi må overvinne vår eiga frykt for det framande i og utanfor oss sjølve for å bygge vidare på dette. Det er forståeleg at ein er skeptisk til det som er framand og nytt. Men både som samfunn og som menneske har vi mykje å tene på prøve å forstå det som er nytt for oss. Det betyr likevel ikkje at vi skal godta alt.

Så må vi bygge møteplassar, der folk frå ulike bakgrunnar kan møtast, bli kjent med kvarandre og skape seg like mulegheiter til å lykkast. Først og fremst må vi bygge vidare på det som skjer i kulturlivet, idrettsorganisasjonane og resten av frivilligheita for å sørgje for at alle er velkomne der. Likevel er kanskje arbeidsplassen den viktigaste staden der folk møtes. Store arbeidsplassar i Tromsø som Universitetet og UNN er gode på å ta i bruk kompetansen frå mange ulike folk. Der trur vi mange har mykje å lære. Både i det offentlege og i det private bør vi sjå forbi framande namn, slik at vi kan sjå den kompetansen folk sit på.

Byen har mykje av rammeverket som skal til for at vi skal tiltrekke oss folk – dyktige og skapande folk frå landsdelen og frå verda. Vi treng desse folka.
Næringsforeninga hevdar vi vil kome til å trenge minst 2500 nye arbeidstakarar i byen. Dei må vi tiltrekke oss. Hans Olav Karde seier til siste nummer av Markant:

“Som andre, så tror jeg vi må jobbe for at vi skal fremstå som en attraktiv by å jobbe i, og jeg tror Tromsø vil være tjent med å markedsføre seg som en del av hele regionen vår. Dessuten tror jeg også Tromsø må tenke på bredde i tilbudet av arbeidsplasser. Kulturnæringen er et veldig godt eksempel på dette. Denne næringen representerer i seg selv mange arbeidsplasser, den tilbyr attraktive arbeidsplasser også for kvinner – og den bidrar til å gjøre byen og regionen mer attraktiv og spennende.”

Eg trur Karde har eit heilt sentralt poeng som underbygger behovet for å vere ein open og inklderande by.

Tromsø er ein kunnskapsby, vi har ei høgt utdanna befolkning, vi har dyktige fagarbeidarar og vi har viktige kunnskapsinstitusjonar. SV meiner vi kan bli enno betre på å ta i bruk denne kunnskapen, til beste for folk i byen og landsdelen. Saman med dyktige folk i Innovasjon Noreg, fylkeskommune, kommunen, Universitetet og forskningsinstitutta bør det vere muleg å bli enno betre på å spreie den kunnskapen som finst og ta den i bruk i nye og etablerte bedrifter. Utan kunnskapen frå Universitetet og institutta ville vi ikkje hatt ei gryande næring innan biotek eller IKT i Tromsø. Vi trur kommunen kan ta ei enno større rolle som tilretteleggar her.

Med utgangspunkt i kunnskapen i byen, med utgangspunkt i å vere den opne, inkluderande og tolerante byen er det muleg å få til å skape spennande nye bedrifter og vidareutvikle dei vi har. I Tromsø er det sterke miljø innafor bioteknologi, fjernteknologi og marine næringar. Desse er avhengige av tilrettelegging frå kommune.

SV vil vere leiande i å sørgje for at planprosessane i kommunen skal vere føreseielege og forståelege, og gjennom å sørgje for at vi alltid har areal tilgjengeleg for den som vil starte eller utvide ei bedrift. Kommunen må i enno større grad bli ein medspelar for dei som vil skape noko i Tromsø. Derfor vil vi opprette eit strategisk næringsselskap som kan vere ein reiskap for å legge betre til rette for næringslivet i Tromsø. Tromsø må ta godt vare på og ta godt i mot både gründarar og etablerte bedrifter.

Slik er vi med på å bygge byen og landsdelen for framtida.
Slik blir vi også rusta til å møte den internasjonale finanskrisa – med trygge arbeidsplassar, og ein god velferd for alle.

Innlegg om same tema:Koalisjonen av dei villigeGode vennaAust og vest i TromsøMeiningsmåling, olje og stortingsvalTromsø som urfolksby og landsdelshovedstad

Vi tar bussen inn i framtida

Stem SV, og få bussen til 10 kroner. Foto: Krister Brandser/Wikimedia Commons

Tromsø SV vil at bussen skal koste ti kroner, og vi vil at bussen skal gå oftare. Vi vil dette fordi det er bra for miljøet og fordi det er god velferdspolitikk.

Omtrent ein tredjedel av innbyggarane i Tromsø har ikkje tilgang til bil, dei har og rett på god kommunikasjon.

For å få dette til meiner SV at det er rett å innføre vegprising. Dette vil saman med auka tilskott frå staten om vi innfører det tilføre oss rundt 200 millionar i året som vi kan bruke på betre vegar, sykkelvegar og billigare og betre buss.

SV er det einaste partiet i kommunestyret som tar denne utfordringa på alvor.

Ein stemme på SV er ein stemme på eit miljø utan svevestøv, ein stemme på eit betre kommunikasjonstilbod, ein stemme mot klimaendringar, ein stemme for gode velferdstilbod.

Innlegg om same tema:Gode vennaSiste dag på stand – god måling i TromsDen vanskelege debatten – om bensinpris og bussbillettKake frå Natur og UngdomKva fortel EXPO 2010 om Kina?

Tromsø for alle

Tromsø har lange tradisjoner som en internasjonal og flerkulturell by. Dagens tromsøværing kommer fra mer enn 130 forskjellige nasjoner.
Jeg er så heldig at jeg er leder av Internasjonalt utvalg i Tromsø kommune. Gjennom arbeidet i utvalget kommer jeg i kontakt med mange av de ulike etniske miljøene som eksisterer her i byen. Jeg møter folk som er stolte av sin kultur og er glade for at de får dele den med oss andre på samme måte som de får ta del i vår kultur. På den måten blir alle tromsøværinger glade i byen sin, enten de har besteforeldrene sine på Ringvassøya eller i Somalia.
Vi går inn i en valgkamp der det norske folket er splittet mellom de som vil ta vare på de demokratiske verdiene – rettferdigehet, likeverd, likestilling, omsorg og toleranse, og de som vil bekjempe dem. Skremmende mange sier de er enige med terroristen i hans meninger, men tar avstand fra hans handlinger.
Vi som vil kjempe for å bevare og videreutvikle demokratiet, må ta denne trusselen på alvor. Vi skal kjempe mot fremmedhetsen og konspirasjonsteoriene om den muslimske fare. Vi skal møte hat, frykt og myter med opplysning og kunnskap.
Jeg lover, – ja jeg garanterer – at jeg vil fortsette det internasjonale og inkluderende arbeidet i kommunen. Jeg vil fortsette å slåss mot Frp som vil legge ned Internasjonalt utvalg, si opp alle vennskapsbyavtalene våre, nekte å ta i mot asylsøkere og nekte muslimene å bygge moské. I det hele tatt vil jeg intensivere arbeidet med inkludering på alle områder i samfunnet vårt. Tromsø er for alle – Tromsø skal også i framtida være for alle!

Fra feiringen av Eritreas nasjonaldag i Tromsø

Gunhild Glosemeyer Johansen

i GUNHILDs BLOGG FOR ET VARMT OG INKLUDERENDE TROMSØ

Fs_13_fc_0262e5_t_3566129

Kva er det Høgre og FrP ikkje vil ha?

Hovudinngangen på Langnes skole

Kan det vere denne Høgre ikkje vil ha?

Høgresida i politikken i Tromsø klager mykje. Dei klager på nesten alt i Tromsøsamfunnet, mens eg veit at det er mykje bra i Tromsø, men sjølvsagt og ting som kan bli betre. Det som kanskje forundrar meg mest er at høgresida klager på at vi har investert i skolar og barnehagar i Tromsø.

Derfor spør eg Høgre og Frp: Kva for ein skole er det de ikkje ville bygge eller ikkje ville pusse opp?

Kva for ein barnehage meiner Høgre og Frp er overflødig?

I SV meiner vi det er rett og naudsynt å investere i framtida. Vi vil halde fram med å pusse opp skolar, vi vil halde fram med å bygge barnehagar. Og vi vil bygge ny sjukeheim.

Når Frp og Høgre ikkje vil at kommunen skal låne meir, er det barnehagar, skolar eller sjukeheim som skal kuttast?

Innlegg om same tema:Rangerte skolarBaseskolar eller klasserom – himmel eller helvete?Eg er ein lærarImponertMaks 15 elevar i kvar klasse

Koalisjonen av dei villige

Så har Tromsø fått ein borgarleg allianse. Høgre, Venstre og Frp har gått saman og publisert eit manifest som dei skal styre byen etter.

Dersom vi trekk frå alle honørord og det vi alle er samde om, så gjenstår to ting. 1. mistillit til kommunalt tilsette og tru på at private gjer alt betre og 2. skamlause overbod utan økonomisk dekning. Kven trur dei at dei lurer. Skal du kutte eigedomsskatten så blir det færre og dårlegare tenester frå kommunen.

Det som kanskje er mest overraskande er likevel at Venstre her i Tromsø ser ut til å gå lengre enn Venstre i Oslo i forpliktande samarbeide med Frp. I Oslo er Venstre eit støtteparti for H/Frp-byrådet, i Tromsø ser det ut til at dei er villige til å gå enno lengre og faktisk gå inn i eit byråd med Frp. Det kan bli spennande og sjå kva som skjer med Venstre sin miljøprofil og korleis det blir med ein liberal og inkluderande politikk i det samarbeidet? Eg spår Venstre får det tungt men at lysten på taburettar trumfar prinsippa. I den nye koalisjonen er nok Venstre dei kåtaste og villigaste.

Men politikken då, kva vil dei eigentleg? Dei har publisert eit manifest.

Mykje av det som står der er felleseige i tromsøpolitikken. Ny sjukeheim og kvalitet i skolen. Men og ein del ting eg og SV reagerer på

Fritt skoleval meiner eg vil føre til enno større skilnader mellom folk og skolane i Tromsø. Dei med størst ressursar vil vinne i kappløpet.

Meir måling er ikkje rett retning og gå for å auke kvaliteten i skolen, meir og betre undervisning er det vi treng.

Ein dyr parlamentarisk styreform gjev ikkje rom for betre kommunale tenester

Å fjerne eigedomsskatten vil føre til dårlegare skole, barnehagar og omsorg.

Å seie tvert nei til vegprising betyr dårleg busstilbod og dårleg vedlikehald av bil og sykkelvegar.

Høgresida har teikna sitt bilete av Tromsø, og det er ikkje triveleg. No får veljarane seie sitt. Eg trur dei fleste av oss ønsker solidaritet og gode kommunale tenester. Stem SV!