Anni og Yalda

Dette innlegget står i dagens aviser i Tromsø:

Varaordfører Anni Skogman liker ikke at Yalda og familien hennes fortsatt oppholder seg i Norge. Hvis Frp hadde fått bestemme asylpolitikken her i landet, hadde vi ikke hatt noen Yalda-sak. Hun hadde blitt sendt ut av landet for lengst. En måneds saksbehandlingstid og ingen ankeadgang bør være normen, sier varaordføreren.

SV mener det er mange gode grunner til å endre norsk asylpolitikk, men ikke den Frp framfører. Vi har reservert oss mot store deler av regjeringas asylpolitikk blant annet fordi vi mener den ikke tar nok hensyn til rettighetene barn har i henhold til FNs barnekonvensjon.

Over 40 millioner mennesker er på flukt i verden. Noen få av disse kommer til Norge. Problemet i norsk asylpolitikk er ikke saksbehandlingstida, men at altfor mange får avslag der sterke menneskelige hensyn taler for at de skulle fått opphold. Mange med endelig avslag kan ikke returneres til sitt hjemland av årsaker som de selv ikke rår over. De blir sittende på mottak i årevis med livet på vent, uten rettigheter. Blant disse er det nå 450 barn. Det er denne gruppen som kalles papirløse og ulovlige i Norge. Det er denne gruppa Yalda tilhører.

I andre kommuner har de Nathan, Asijat og Neda. Etter hvert som de papirløse står fram som levende mennesker som vi blir kjent med, har det folkelige engasjementet tatt helt av. Folk aksepterer ikke at unger skal vokse opp på sida av samfunnet uten samme muligheter som klassekameratene, og i redsel for at politiet skal komme og hente dem i natt for å deportere dem til et land de aldri har vært i.

Regjeringa og UNE møter nå så stor motstand mot den stramme innvandringspolitikken som føres at endringer vil presse seg fram. Første anledning er i slutten av oktober når Barn på flukt-meldinga nå skal behandles i Stortinget. Men endringene vil ikke gå i den retning Frp ønsker. Vi vil ha mer rettssikkerhet for asylsøkerne – ikke mindre.

Anni Skogman hevder at Frp’s politikk verken er hjerterå eller iskald, men prinsipiell i en debatt om asylpolitikk. Det er etter hennes mening slik en lokalpolitiker skal forholde seg i slike saker. Hvordan er det mulig å være så totalt uberørt av skjebnen til Yalda og hennes mamma og pappa? Skal ikke vi lokalpolitikere stå opp for folk i vår midte som ikke får sine rettigheter ivaretatt på en god måte? Er det ikke slik vi skal påvirke og skape utvikling i retning av et varmere og mer inkluderende samfunn? Men det står vel kanskje ikke noe om det i Frp’s program.

Gunhild Glosemeyer Johansen

i GUNHILDs BLOGG FOR ET VARMT OG INKLUDERENDE TROMSØ

Fs_13_fc_0262e5_t_5442130

%d bloggers like this:

Ved å fortsette å bruke denne sida så aksepterer du bruken av informasjonskapslar. Mer informasjon

The cookie settings on this website are set to "allow cookies" to give you the best browsing experience possible. If you continue to use this website without changing your cookie settings or you click "Accept" below then you are consenting to this.

Close