Her finn du framlegg til fråsegner til årsmøtet i den rekkefølgja framlegga kjem inn til oss.
Energipolitikken foran et veivalg
foreslått av Odd Handegård
Norsk energipolitikk står nå foran et viktig veivalg. Skal overskuddet fra vår fornybare energi brukes i Norge til utfasing av fossil energi og til utbygging av nye arbeidsplasser, eller skal en stor del av denne energien heller eksporteres til EU?
Nye eksportkabler til EU blir et kostbart prosjekt som har tvilsomme klimapolitiske virkninger. Ideen om å gjøre Norge til et ”batteri for Europa”, er ikke funnet opp av EU, men av kraftbransjen i Norge med sikte på å fordoble selskapenes inntekter i løpet av noen ti-år. Den norske kraftbransjen tjener svært gode penger på dagens strømpris, selv om enkelte kraftselskaper ikke klarer å forvalte inntektene på en forstandig måte. Mye vil ha mer.
En betydelig økt eksport av fornybar energi kan føre til kraftmangel og økte kraftpriser i Norge. Milliarder til ny infrastruktur (kabler m.m.) skal i følge planene stort sett finansieres av norske forbrukere. Tromsø SV går i mot en energipolitikk som fører til vesentlig høyere strømpris og til at mye av kabelbyggingen skal finansieres av norske strømkunder. Norsk vannkraft og annen fornybar energi, bør brukes i Norge til realisering av klimaforliket og til nytte for norsk industri og norske forbrukere.
Tromsø SV vil ikkje ha reservasjonsrett ved henvisning til abort
foreslått av Pål Julius Skogholt
Det er ingen som har foreslått at legar ikkje skal kunne reservere seg mot å utføre abort. Dagens debatt handlar om fastlegen skal kunne reservere seg mot å henvise deg til den legen som skal utføre aborten. I staden skal legen henvise deg til ein lege som skal henvise deg til ein lege som skal utføre aborten. Korleis det ein kan vere meir moralsk enn det andre forstår ikkje eg. Men meir slitsamt blir det utan tvil.
Ein abort kan for nokre vere ein vanskeleg situasjon. Ikkje sjeldan er du som ung dame åleine om situasjonen. Du går til legen for å få hjelp. Det å bli møtt med at legen seier at abort er moralsk uforsvarleg, så uforsvarleg at legen ikkje ein gong kan henvise deg til abort vil kunne gjere ein vanskeleg situasjon enno vanskelegare.
Ingen har rett til å vere fastlege. Når du vel å gå inn i det yrket så veit du kva du går til. Dersom du som lege ikkje kan henvise til abort får du finne deg eit anna yrke eller ein annan legejobb.
Tromsø SV oppmodar derfor kommunestyret i Tromsø til å ikkje opne for at fastlegane i Tromsø kan få reservere seg mot å henvise til abort.
Støtte til hamnearbeidarane
foreslått av Bjarne Rohde
1. november i fjor gjekk Norsk Transportarbeiderforbund til boikott av Risavika Terminal utafor Stavanger, for å få oppretta tariffavtale der. Då arbeidsgjevaren ikkje ville innfri kravet, vart hamnearbeidarane i Tromsø og Mosjøen tatt ut i sympatistreik 7. desember. Hamnearbeidarane har fortrinnsrett til lossing og lasting av farty, ein rett som er både nedfelt i tariffavtalane og i ILO-konvensjon 137, som Noreg ratifiserte i 1974. Arbeidet må utførast når fartya er i hamn, og hamnearbeidarane arbeider derfor på alle tider av døgnet. Fortrinnsretten gjer det mogleg for hamnearbeidarane å ha eit fast arbeid og ei fast inntekt.
Samtidig med Risavikakonflikten er hamnearbeidarar i heile landet under press frå arbeidsgjevarar som vil ha bort fortrinnsretten. Dei vil at lastinga og lossinga skal gjerast av innleigde lausarbeidarar og sjøfolk på skipa for å presse kostnadane ned. Dette ser vi mellom anna i Drammen, kor det og er framsatt krav om tariffavtale i Holship Norge AS, men kor boikottvarselet no er til behandling i rettssystemet. Oslo Havn KF har nyleg varsla at dei skal settje ut drift av hamna på anbod, for å få bukt med “verdas dyraste lunsj”. NHO har opna for organisert streikebryteri, då dei hevdar at streiken i Tromsø og Mosjøen gjer at “hamnearbeidarane har sagt frå seg fortrinnsretten”, og at bedriftane sjølv kan gjere arbeidet til dei streikande. Streikebryteri er uakseptabelt og nedrig.
Kapitalinteressene strammar no til mot hamnearbeidarane, både i Noreg og utlandet, og vil fortrinnsretten til livs. Dette er ei utvikling i retning lausarbeidarsamfunnet og eit utrygt og brutalt arbeidsliv. Det er i alle arbeidsfolk sin interesse at hamnearbeidarane vinn fram med sine krav om tariffavtale.
Tromsø SV uttrykk med denne uttala støtte til hamnearbeidarane i konflikta i Risavika og sympatiaksjonane i Tromsø og Mosjøen
I tillegg foreslår eg at Tromsø SV bevilger kr 5000,- i streikebidrag til Tromsø Havnearbeiderforening.
Læring foran skjemavelde
foreslått av Ingrid Kielland
Norske skoler har fokus på læring i bred forstand. Gjennom barneskolen skal elevene utvikle en lang rekke ferdigheter som de trenger for å møte voksenlivets utfordringer. Ikke bare skal barna lære seg å lese, skrive og regne, men de skal også lære seg å forstå hva de leser og kunne reflektere over det de har lært. I tillegg skal skolen utvikle barnas empati, sosiale ferdigheter og kritiske evner. Den norske skolen er svært god på mange av disse områdene, men kan likevel alltid bli bedre. Akkurat som elevene. Spørsmålet er hvilke undervisningsmetoder og hvilke organisatoriske grep som er best for å fremme læring og utvikling hos elevene og hos skolen som helhet.
I en rekke Høyrestyrte kommuner, bl.a. Oslo og Sandefjord, har man lagt stadig større vekt på detaljerte vurderinger og såkalte måloppnåelses-skjema som verktøy for å fremme læring i skolen. I Sandefjord skal elever helt fra første klasse vurderes med kryss for god eller dårlig måloppnåelse på hele 80 ulike ferdigheter, alt fra lesing og tallforståelse til sosiale evner og empati. Foreldre og lærere protesterer mot ordningen, men blir ikke hørt.
Tromsø SV vil advare mot å innføre en slik skjemastyrt vurderingsform i Tromsøskolen. Elever og foreldre får gode skriftlige og muntlige tilbakemeldinger og vurderinger fra lærerne. En byråkratisering i retning avkrysningsskjemaer ville vært tidkrevende og ta bort ressurser fra lærernes virke i klasserommene. Den pedagogiske effekten av slike skjemaer er tvilsom. Forskning har vist at en karakter senker læringseffekten av en tilbakemelding i kommentarform fra lærer. Det er heller ikke sånn at elever som sliter med å mestre ulike ferdigheter blir mer motivert av å få kryss for ufullstendig måloppnåelse. Det er derfor vanskelig å se hvorfor snikinnføring av karakterer i barneskolen skal være noe å trakte etter.