Oppsummering av kommunestyremøtet 26. februar

Kommunestyremøtet i februar behandlet KS» debatthefte om tariffoppgjøret og lærernes arbeidstidsavtale. Det dominerte mye av debatten i møtet. For å se hele debatten og se alle våre forslag anbefales å gå inn på kommunens hjemmesider og lese protokollen. Her er noe av det viktigste som skjedde: 

Arbeidstidsavtalen for lærerne

De borgerlige partiene vil utvide lærernes arbeidsår fra 39 til inntil 45 uker. Årstimetallet skal være det samme, altså skal lærerne ikke jobbe flere timer enn før, men de skal være på skolen deler av året når elevene ikke er der.

SV leverte et forslag som Rødt sluttet seg til som forslagsstiller, og som i avstemningen også fikk stemmene til Ap og Sp. Det ble imidlertid nedstemt av den borgerlige majoriteten, som argumenterte sterkt for å oppheve lærernes «privilegier» og behovet for sterkere styringsrett for arbeidsgiver. Debatten avslørte de borgerlige partiers manglende forståelse for at lærerne må ha en arbeidstid som er tilpasset skolehverdagen.

SVs forslag:
KS vil fjerne de sentrale bestemmelsene i arbeidstidsavtalen for lærere og spre lærernes arbeidstid fra dagens 39 uker opp til 45 uker. Lærerne skal altså være mer på skolen når elevene har fri – og mindre når elevene er på skolen. 

Tromsø kommune anser KS» forslag som et svært dårlig forslag for alle som ønsker kvalitet i skolen. Dagens avtale skjermer for at kommuner kan kutte i budsjettene ved å pålegge lærerne mer undervisning og mindre tid til forberedelser og etterarbeid. Uten denne sikringen risikerer man at det i realiteten blir kommunebudsjettet, og ikke elevenes behov for god undervisning som kommer til å styre lærernes arbeidstid og arbeidsoppgaver. Resultatet blir at elever i landet vårt ikke lenger får et likeverdig skoletilbud. Det er et angrep mot den norske enhetsskolen.

Tromsø kommune frykter at forslaget til KS vil gi lærerflukt og bidra til lavere rekruttering. I dag underviser mer enn 10.000 personer i norske skoler uten å ha lærerutdanning. Dårligere rammebetingelser i arbeidstidsordningen vil verken bidra til å bøte på dette eller gjøre yrket mer attraktivt. 

Drøyt 15 prosent av lærerne i Norge – 12 000 lærere – er 60 år eller eldre. 7 200 er 62 år eller mer og kan dermed førtidspensjonere seg allerede i dag. Mange truer med å gjøre nettopp dette dersom KS sitt forslag til arbeidstidsavtale for undervisningspersonale får gjennomslag. 
KS sitt forslag innebærer en fjerning av lærernes forhandlingsrett som hittil har blitt brukt til å forhandle seg fram til det som fungerer godt lokalt. Lærerne har ingen vetoret og krever heller ikke det. Det de ønsker er at de fortsatt skal ha muligheten til å tilpasse undervisningen og forberedelsene til denne ut fra elevenes prestasjoner. 

Tromsø kommune ber KS trekke kravet om å fjerne de sentrale bestemmelsene i arbeidstidsavtalen for lærerne.

Endring av opplæringsloven og privatskoleloven

De borgerlige vil fjerne frukt og grønt i skolen. Det er etter deres mening foreldrenes ansvar. Kommunene skal heller bruke pengene på etterutdanning av lærere. Opposisjonen argumenterte for at det ikke var noen grunn til å sette disse to postene opp mot hverandre, og at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å gi skoleevene frukt. Vi ble som sedvanlig nedstemt.

SVs forslag:
Inntil det blir innført gratis lunsj for elevene i den norske grunnskolen, beholdes ordningen med gratis frukt og grønt.

Oppheving av priskontrollen i konsesjonsloven

Landbruksminister Listhaug vil oppheve priskontrollen i konsesjonsloven. Bondelaget er imot, Bonde- og småbrukarlaget er imot, de fleste landbrukskommunene er imot. SV mener fjerning av priskontrollen kun vil komme de som vil selge seg ut av landbruksnæringa tilgode, og være til hinder for folk som vil inn i næringa og de som vil utvide ved å kjøpe tilleggsjord. Den nasjonale målsettinga om matproduksjon vil rammes. H var i debatten svært ivrige med å påpeke at dette ikke bare var Frp-politikk, men at også de mente det var et gode at de som satt på eiendommer skulle få en god pris dersom de ville selge.

SVs forslag:
Tromsø kommune går mot å oppheve bestemmelsen om priskontroll i Konsesjonsloven. Virkningene for landbruket i ulike deler av landet er mangelfullt utredet og det er ikke vurdert hvilke konsekvenser en slik lovendring vil få for norsk matproduksjon.

En fjerning av priskontrollen vil være positivt for bønder som vil selge seg ut av næringa, mens det vil slå tilsvarende negativt ut for de som skal inn og drive aktivt landbruk, samt for eksisterende bruk som ønsker å utvide for større og mer effektiv drift. Omsetning av tilleggsjord vil bli så kostbar at bønder som kun har landbruket som inntektskilde, i mindre grad får mulighet til å konkurrere på pris om ledig tilleggsjord. 

Formålet med konsesjonsloven er å oppnå et effektivt vern om landbruket sine produksjonsareal og ivareta eier- og bruksforhold som er mest tjenlig for samfunnet som helhet. En oppheving av priskontrollen vil øke presset på salg av drivverdige jordbrukseiendommer til eiendomsutviklere og spekulanter. Dette er en utvikling Tromsø kommune ikke ønsker. 

%d bloggers like this:

Ved å fortsette å bruke denne sida så aksepterer du bruken av informasjonskapslar. Mer informasjon

The cookie settings on this website are set to "allow cookies" to give you the best browsing experience possible. If you continue to use this website without changing your cookie settings or you click "Accept" below then you are consenting to this.

Close