Kva skjedde i kommunestyremøtet i oktober?

Desse fire representerte SV i kommunestyremøtet i oktober

Vi hadde titta på sakslista og tenkte då vi gjekk inn i møtet at dette kommunestyremøtet ville bli ganske greitt, og at vi fint burde rekke å bli ferdige med alle sakene, kanskje til og med litt før tida. Så feil går det altså an å ta.

Kommunestyret starta med interpellasjonar og spørsmål. Barbara Vögele frå MdG hadde ein fin interpellasjon om cruisetrafikken som sete fokus på om vi burde redusere cruisetrafikken til Tromsø. Vi meinte dette perspektivet vart litt for snevert, og hadde saman med Ap og Raudt eit alternativt forslag som utvida perspektivet litt. Det som vart vedtatt var:

  1. Kommunestyret viser til at Visit Tromsø og Tromsø kommune er i gang med å utvikle en ny reiselivsstrategi, hvor det i forlengelsen av dette er foreslått en egen cruisestrategi for Tromsø. Denne cruisestrategien har allerede Visit Tromsø, Tromsø kommune, Troms fylkeskommune og Tromsø Havn KF utrykt seg positive til og hatt innledende møter på.
  2. Kommunestyret ønsker at cruisestrategien, skal drøfte begrensinger i kapasiteten i Tromsø på antall cruisepassasjerer i samtidighet. Dette må gjøres ut fra en samlet vurdering av kapasitet på bla. busser, guider, attraksjoner og opplevelser. Målsetningen skal være at Tromsø skal være en god opplevelse for alle turister.
  3. Kommunestyret ber Tromsø havn KF og havnestyret i sitt strategiske arbeid jobbe frem:
  4. a) handlingsplan for at alle skip som anløper Tromsø havn på sikt benytter nullutslippsteknologi ved kai, samt ved inn- og utseiling.
  5. b) vurdering om ytterliggere differensiering av havneavgiftene for å stimulere til utslippsfrie løsninger.
  6. c) ytterliggere satsning på å kunne tilby landstrøm ved kai i Tromsø og bidra til et samarbeid med andre norske og nordeuropeiske anløpshavner for cruiseskip, med sikte på å stille felles krav om landstrøm.
  7. d) økt påvirkning gjennom sine nettverk, til at det utarbeides og vedtas et nasjonalt regelverk som klargjør krav til søppelordning og tungolje.

Vidare hadde Gunhild Johansen eit spørsmål om at ho ikkje får tilgang på informasjon ho har krav på om særavtalar ved 110-sentralen. Der vart vi lova svar innan veke 44.

Kulturplanen

Den første store saka i kommunestyret var vedtaket av kulturplan for Tromsø. Det vart ein lang og god debatt, men det var lite usemje i kommunestyret. Til slutt var det berre Frp som stemte mot planen. Høgre meinte det var ein god borgarleg plan, Venstre meinte det var ein god sosialliberal plan, Ap meinte det var ein sosialdemokratisk plan og vi likte den og, så då var det vel ein sosialistisk plan. Alle fann med andre ord noko å like. Du kan lese den nesten heilt ferdige planen her.

Økonomirapport 2

Diskusjonen om Økonomirapport 2 tok ei evigheit, sjølv om eg vil påstå at det aller meste var sagt etter dei fire første innlegga. Hovudinnhaldet i rapporten er at vi har økonomien under kontroll, sjølv om vi framleis har svært store utfordringar spesielt innafor Pleie og omsorg. Der er det eit meirforbruk samanlikna med budsjettet på over 100 millionar. Litt over halvparten av dette er eit såkalla aktivitetsavvik, som kjem av at det er fleire pasientar enn planlagt for.

Det er vanskeleg å sjå korleis vi kunne unngått dette utan å gjeve dårleg omsorg. Litt under halvparten er effektivitetsavvik. Det jobbar vi hardt med å få gjort noko med. Samstundes er det viktig å merke seg at 2017 blir første gong i alle fall sidan 2007 at forbruket i pengar på denne sektoren blir mindre enn året før om prognosen for 2017 no slår til. Det meiner eg viser at vi er på rett veg.

Vigsel

Staten har bestemt at kommunane skal overta borgarleg vigsel frå tingretten. Det er vel ingen som eigentleg ønska seg denne oppgåva, men vi har ikkje noko val. Vi har derimot eit val om kven som skal stå for vigselen i kommunen. Det vart ein lang og tidvis amper debatt om dette i kommunestyret. Innstillinga var at formannskapets medlemmar i tillegg til ordførar og varaordførar samt nokre frå administrasjonen skulle stå for vigslane.

Grunnen til å utvide til fleire enn ordførar og varaordførar, som er dei som er nemnt i loven, er at med over 170 vigslar i året i Tromsø kan det bli travelt for ordførar og varaordførar. Enden på visa vart likevel at det berre vart ordførar og varaordførar som skulle kunne utføre vigslar saman med tre frå administrasjonen.

Alt anna

Etter å ha gått gjennom desse sakene var møtetida nesten brukt opp, og vi måtte rase gjennom fleire av dei resterande sakene. Verd å nemne kan vere at reguleringsplanen for rulleskiløype på Storelva vart vedtatt. Men, trass i at i ganske kort saksliste og i all hovudsak greie saker kom vi ikkje gjennom sakslista.

Det kan vere grunn til å etterspørre litt meir sjølvdisiplin blant taletrengte kommunestyremedlemmar.

Dei som representerte SV i dette kommunestyremøtet var Ingrid Kielland, Gunhild Johansen, Benjamin Notkevich og Pål Julius Skogholt

Med venleg helsing

Pål Julius Skogholt, leiar i Tromsø SV

Nytt fra kommunestyret i april

Det har dessverre tatt meg tid å få gjort ferdig rapporten frå kommunestyremøtet 26. april. Eg har mange gode unnskyldningar. Vi har hatt møte med Kirsti Bergsø, vi har hatt 1. mai og ikkje minst så var det eit valdsamt maratonmøte. Når desse møta er over har i alle fall eg mest lyst til å glømme alt og berre trekke dyna over hovudet, men med god hjelp frå Gunhild Johansen så vart det rapport denne gongen og. 

Det var Pål Julius Skogholt, Gunhild Johansen, Benjamin Arvola Notkevich og Terje Håkstad som representerte SV i dette møtet. Det var nok scooter, økonomi og helsesakene som skapte mest debatt i dette møtet.

I SV-gruppa vart vi ikkje heilt samd ei scootersakene denne gongen. Sakene gjaldt dispensasjon for køyring av hundeløyper og for snowboardfotografering/filming. SV meiner at vi skal vere forsiktige med å gje dispensasjon for motorferdsel i utmark. Spesielt der vi kan forvente at fleire vil søke eller der dispensasjonen gjeld gjentatt køyring. Samstundes skal det vere mogleg å få dispensasjon til å drive næringsverksemd. I kommunestyret vart det fleirtal mot den dispensasjonen som gjaldt oppkøyring av hundeløype, medan fleirtalet gav dispensasjon for også for filming. Så er det jo slik at saksbehandlingstida på desse søknadane var så lang at det ikkje får noko reell betydning. Vinteren er jo snart over.

Økonomi

Kommunestyret gjekk gjennom grunnlagsdokumentet for arbeidet med budsjett for neste år. Dette skal gje administrasjonen retningsliner for korleis dei skal arbeide med budsjettet.

Saman med Ap og Raudt foreslo vi og det vart vedtatt at hovudprioriteringa i neste budsjett skal vere bustadbygging. Dokker huska kanskje det oppslaget i media for ei stund sia om han som måtte betale over 9000 kroner til kommunen for en naudbustad. Dette viser med all tydelegheit at vi treng fleire kommunale utleigebustader i denne kommunen. Dette vil koste men er heilt naudsynt. Vidare hadde administrasjonssjefen foreslått at eigedomsskatten skulle aukast med 26 millionar til neste år. Det gjekk vi mot. Vi har auka eigedomsskatten og vi skal innføre bompengar. Då er det ikkje rom for å auke eigedomsskatten meir. Snarare bør vi arbeide for at den skal ned.

Sak 91/17 BARNEBOLIGER PÅ SOMMERLYST

Gunhild Johansen

Gunhild Johansen gjør en viktig jobb for SV og fot Tromsø som leder i Helse- og velferdskomiteen

Kommunen skal bygge 2 barneboligene og 8 avlastningsplassene som erstatning for Nansenveien som er stengt pga. dårlig bygningsmasse. Tomta der den gamle gymsalen på Sommerlyst ligger, gir ideell samordning mellom boligene og skolen. Transportbehovet reduseres betraktelig og for de som skal bo der, betyr det mer stabilitet og trygghet i hverdagen. En god sak som ble enstemmig i kommunestyret.

Sak 92/17 FOLKEHELSEOVERSIKT FOR TROMSØ

For første gang er det utarbeidet en folkehelseoversikt for Tromsø. Dokumentet danner et godt grunnlag for å jobbe videre med det som skal bli en folkehelseplan.

Når vi får folkehelsekoordinatoren og arbeidsgruppene på plass, vil Tromsø være godt i gang med å oppfylle de nasjonale målene for folkehelse – at vi skal være blant de tre landene i verden med høyest forventet levealder, skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og gjøre det enklere å ta sunne valg.
Vedtatt.

Sak 93/17 ORGANISERING AV HELSE OG OMSORGSTJENESTEN FASE 3

Hvis vi skal klare utfordringene i framtida, vil vi måtte samhandle med ressurser utenfor kommuneforvaltningen. Vi er på vei bort fra servicesamfunnet der innbyggerne er brukere eller kunder, over mot fellesskapssamfunnet, av noen kalt Kommune 3.0, der innbyggerne blir medspillere som skal bidra til fellesskapet. Det vil kreve en kultur- og holdningsendring både i kommuneorganisasjonen og i samfunnet for øvrig. Tillitsreformen er sprunget ut av samme erkjennelse av hva vi står overfor av utfordringer.

De overordna målene er:
* Forsvarlige helse- og omsorgstjenester med riktig kvalitet til alle pasient- og brukergrupper
* Likeverdig tilbud uavhengig av diagnose, alder, bosted i kommune, inntekt, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon
* Variert og fleksibelt tilbud som ivaretar hensynet til befolkningens endrede behov og krav.

Den utviklingen vi nå er inne i skal ruste Tromsø kommune til enda bedre å kunne gi helhetlige tilbud til befolkningen, med tverrfaglig samarbeid, tydelig ansvar, definerte oppgaver og avklarte roller i forhold til å ivareta helheten rundt brukeren. Det skal være fokus på god ledelse, robuste fagviljø med fokus på kvalitetsutvikling og innovasjon, godt medarbeiderskap, folkehelse, forebygging og tildlig innsats.
Vedtatt.

94/17 SLT

I et tiltak for gutta samarbeider SLT-koordinatoren med Utekontakten, som gjør et stort arbeid som vi politikere ikke alltid er klar over. Dette er et prosjekt for gutter i ungdomsskolen der andre tiltak ikke har hatt tilstrekkelig effekt og det er et tydelig behov for andre alternativer.

Prosjektet består av villmarksterapi og en forsterket oppfølgingsfase med alternativ skoledag med friluftsliv, aktivitet og temabaserte gruppesamtaler. Utekontakten står for prosjektledelse. SLT-koordinatoren har ledet et samarbeid bestående av skole, fritid og barneverntjenesten, og vil våren 2017 sluttføre og evaluere prosjektet og se på mulighetene for utvikling og videre drift av tiltak. En veldig bra sak!

95/17 PROGRAM FOR UTVIKLING AV HELSE OG OMSORG

Kommunen er i en fase der vi både bygger infrastrukturen som vil gi oss en balansert omsorgstrapp, samtidig som vi endrer på hele organisasjonen og få den tilpasset den nye tida.

Tillitsreformen er en del av dette. Hvorfor skal vi ha en tillitsreform? Målsetningene er at pasientenes egne verdier og prioriteringer skal legges til grunn i utformingen av tjenesten til den enkelte. Faglige beslutninger skal tas pasientnært, det skal være god samhandling og felles forståelse mellom de som arbeider ansikt-til-ansikt med brukeren og de som tildeler tjenester. Rehabilitering og velferdsteknologi skal vurderes for alle for å se om det kan gi effekt. Dette er en reform som skal frigjøre kreativitet og motivere til innovasjon, og den kan derfor ikke ha alle svarene på forhånd. Målet er definert – veien blir til mens vi går.

Da danske politiskere startet tillitsreformen var målet intet mindre enn å bevare verdens beste velferdsstat. I Danmark er tillitsreformen nå en nasjonal reform som har gitt gode resultater både faglig og økonomisk. Også Sverige har nå offisielt forkastet NPM og innfører tillitsmodellen ut fra samme målsetning.

Laura Hartmann, tidligere forskningssjef i den svenske arbeidsgiverforeningens forskningsinstitutt, som ble kjent langt ut over Sveriges grenser da hun for noen år siden avslørte hvordan konkurranseutsettingen i helse og omsorg i Sverige hadde ført til dårligere tjenester, elendige arbeidsforhold og milliarder av offentlige kroner unndratt skatt og ført over til skatteparadis, leder nå den svenske regjeringas tillitsreform som skal gjennomsyre hele den svenske offentligheten fra stat til kommunal sektor.

Laura sier: «Problemet i dag er at profesjonene ikke opplever at de får utnyttet hele sitt potensial. Detaljstyringen blir et hinder for å kunne utføre en god jobb. Det handler om å gå fra måling for å detaljstyre til måling for å tilbakeføre kunnskap til profesjonene. Det er utrolig viktig at de virksomheter som vi finansierer med våre skattepenger, skaper verdi for innbyggerne og der er de ansattes kompetanse en avgjørende forutsetning.» I Sverige vil de gjøre forsøk som følges opp av forskere som vil gi vitenskapelige fakta om hva som fungerer.

Bård Kuvaas, professor ved Institutt for ledelse og organisasjon ved BI forklarer hvorfor Norge henger etter:

«Det som ser ut til å skille svenske politikere og byråkrater fra deres norske kolleger er at svenskene synes villige til å ta konsekvensene av forskning og empiri på området. NPM forkastes som overordnet styringsmodell fordi det kun tilsynelatende gir bedre styring, mens det tydelig har perverterte effekter på målsetningen om å bedre produktivitet og effektivitet.»

Saken ble vedtatt med tillegg om at leder for Helse og velferdskomiteen skal tiltre styringsgruppa.

117/17 STANS I UTLYSNING AV NYE TJENESTEKONSESJONER – saken ble utsatt på grunn av for lite tid.

Det var alt for denne gongen. Noko du lurer på? Spør oss!
Pål Jluius Skogholt, leiar i Tromsø SV
97077457

Kommunestyremøtet i februar

Den 22. februar er det kommunestyremøte i Tromsø. Den store saka denne gongen er sjølvsagt bymiljøavtale/bompengar. Det er ei sak som vil legge mykje av premissa for utviklinga i Tromsø i åra som kjem. For SV er det viktig å sikre at satsinga på buss gjer at folk får eit reelt alternativ til bilen. Ingrid Marie Kielland skriv om saka her.

Pål Julius Skogholt har skrive litt om byutviklingssakene her.

Det er fleire andre store og viktige saker. Kommunestyregruppa tar gjerne mot innspel frå medlemmar og andre på alle sakene. Det er gruppemøte måndag kloka seks. Så det hadde vore fint med innspel før gruppemøtet. Innspel sender du på tromso@sv.no Du kan og ringe ein av medlemmane i kommunestyregruppa direkte. Kontaktinformasjon finn du her.

Alle sakspapira finst på kommunen sine nettsider, her:

Sakslista til kommunestyremøtet

  • Interpellasjon – Perpetuum as
  • Interpellasjon klanghuset – nytt konserthus i tromsø – Jonas Stein (v) og Jarle Aarbakke (ap)
  • Ny organisasjonsmodell for tromsø kommune – fase 2
    Kontrollutvalgets årsrapport for 2016
  • Privat forslag – tromsø kommunes arkitekturpris
  • Avhending av presteboliger
  • Stiftelsen kommunale boliger – endring vedtekter 2017
  • Næringsplaner og planstrategi
  • Høring – NOU 2016: 18 Hjertespråket – om tiltak for samiske språk
  • Tenk Tromsø – Fastsetting av bompengekonsept i Tromsø samt orientering om foreløpig tiltaks- og finansieringsplan
  • Plan 1793 – reguleringsplan for folkeparken m.m. endelig vedtak
  • Plan 1836 – detaljreguleringsplan for strand boligfelt, felt b4
  • Brannordning for tromsø kommune ROS Tromsø brann og redning
  • Bosetting 2016/2017
  • Høring – NOU 2016:17 På lik linje – åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming
  • Pilotprosjekt – utvikling av trygghetsstandard i sykehjem
  • Utvidelse Solneset skole – investeringsrammer
  • Høring – Endring av forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager
  • Høring – Endringer i forskriftsbestemmelser om avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
  • Årlig rapportering fra barnehageenhetene på implementering av kvalitetsplan
  • Skolestruktur ungdomsskolene på Tromsøya
  • Valg meddommere 2017-2020 – oppfølging av vandelskontroll
  • Valg av lagrettemedlemmer 2017-2020 – oppfølging av vandelskontroll
  • Meddommere til nord-troms tingrett 2017-2020 – søknad om fritak og nyvalg

 

PS. Husk å verv et medlem i SV! Det enklaste er å få ho eller han til å sende INNMELDING til 2090