Samarbeidsavtalen mellom SV, Ap og Rødt

I denne erklæringen gir Arbeiderpartiet, Rødt og Sosialistisk Venstreparti uttrykk for hvordan vi skal styre Tromsø kommune sammen de neste fire årene. Vi angir her de viktigste målene, styringssignalene og prinsippene fremover.

Vi legger vekt på å forvalte kommunens ressurser til beste for innbyggerne, og ta hensyn til miljøet. Det betyr at vi vil:

  • Legge til rette for boligbygging og selv bygge minimum 400 utleieboliger
  • Stoppe privatiseringen av Tromsø kommune
  • Være aktiv og tilretteleggende for eksisterende og nye virksomheter
  • Fastsette grenser for Tromsømarka
  • Sette ambisiøse og konkrete klimamål for kommunen
  • Gjennomføre konkrete klimatiltak
  • Gjennomføre en tillitsreform i helse og omsorgssektoren
  • Ansette minimum 40 nye lærere i Tromsøskolen
  • Innføre to barnehageopptak i året og ikke å øke foreldrebetalingen i SFO
  • Samarbeidspartiene skal bygge Tromsøbadet
  • Bedre tilretteleggingen for gående og syklende, sommer som vinter
  • Bygge E8 og sikre finansiering og bygging Kvaløyforbindelsen
  • Styrke samarbeidet med våre nabokommuner, region og landsdel
  • Styrke Tromsø som solidaritetskommune
  • Sikre trygg økonomisk styring, slik at vi kan gjennomføre planene om Otium, helsehus og tromsøbadet

 

Innhold

Oppvekst og utdanning

Helse

Tillitsreform

Bolig i Tromsø

Samferdsel

Klima- og miljøplan

Grønn byutvikling og friluftsliv

Næringsliv

Kultur og idrett

Solidaritet og inkludering

Urfolksbyen

Tromsø er mer enn sentrum

Arbeidsgiverpolitikk

Trygg økonomisk styring

Eierskap

Styringsmodell

 

Oppvekst og utdanning

Samarbeidspartienes mål for kommunens oppvekst- og utdanningstilbud er å skape et godt livsgrunnlag for alle og dermed kunne utjevne de sosiale forskjellene i samfunnet.

Samarbeidspartiene har stor tillit og respekt for den viktige jobben våre ansatte gjør i barnehage, skole og SFO. Det vil bli lagt til rette for nødvendig videreutvikling gjennom systematisk etter- og videreutdanning. Krav om testing og rapportering skal begrenses til det som er relevant for barnehagebarnas og elevenes læring og utvikling. Resultatene på nasjonale prøver for den enkelte skole skal brukes til interne formål.

Barnehageutbygging skal skje i kommunal eller ideell regi, og Tromsø kommune skal søke å overta driften av kommersielle barnehager dersom det er mulig. Samarbeidspartiene vil utarbeide kriterier for tildeling av offentlige tilskudd til private barnehager for å sikre at midlene kommer barna til gode gjennom kvalitet, tilstrekkelig bemanning og akseptable arbeidsvilkår for ansatte. Samarbeidspartiene vil søke å fremskynde den nasjonalt vedtatte bemanningsnormen for barnehager i Tromsø. Samarbeidspartiene skal jobbe for å innføre to opptak i året, og på sikt gjennomføre løpende opptak til barnehagen.

Økt lærertetthet i grunnskolen er en prioritert oppgave for samarbeidspartiene. Vi skal ansette minimum 40 flere lærere i grunnskolen. Vi vil gi skoler som ønsker det mulighet til forsøk med skolelekser, der øvingsarbeidet i form av lekser skjer på skolen, med lærer tilstede. Vi skal sette fokus på psykisk helsearbeid i skolen, blant annet gjennom tverrfaglig arbeid.

Foreldrebetalingen i SFO skal ikke økes i valgperioden.

Samarbeidspartiene vil ta ansvar for å skaffe flere lærlingeplasser i kommunen. Voksenopplæringen skal sikres gode rammevilkår.

Samarbeidspartiene skal jobbe for at Tromsø kommune har et kompetent og tilgjengelig barnevern for barn, unge og foresatte. Bokollektiv for enslige mindreårige flyktninger skal omdefineres til barnevernsinstitusjon, og enslige mindreårige skal følges opp av barnevernet

 

Helse

Samarbeidspartiene vil understreke at godt folkehelsearbeid må foregå på alle samfunnsområder, og at kommunen skal legge til rette for at innbyggerne kan leve aktive og gode liv.

Vi vil derfor bruke samhandlingsreformen målrettet for å prioritere folkehelse, forebygging og rehabilitering. Samarbeidspartiene vil bruke sterke offentlige fellesskapsløsninger preget av tillit, kvalitet, effektiv organisering og tett samarbeid mellom ansatte og ledelse. Som ledd i å øke attraktiviteten og rekrutteringen i helse og omsorgssektoren, skal vi etablere flere faste hele stillinger, og grunnbemanningen skal økes så raskt som mulig. For å møte fremtidens behov skal

Samarbeidspartiene øke antallet lærlingeplasser i helsefaget og styrke praksissamarbeidet med UiT i helseprofesjonsutdanningene. Samarbeidspartiene skal bygge Otium og nytt helsehus, samt starte planleggingen av nye Kroken og Kvaløysletta sykehjem. Vi vil prioritere å øke den faglige kompetansen om kognitiv svikt og demens, både i hjemmetjenesten og på sykehjemmene.

Helse- og omsorgstilbudet skal være fleksibelt og med høy grad av selvbestemmelse for den enkelte. Vi skal ta i bruk velferdsteknologi, både for å gjøre hverdagen lettere for den enkelte og for at ansatte i helse og omsorgssektoren skal kunne bruke tiden på de viktigste oppgavene. Samarbeidspartiene mener at helse- og omsorgssektoren i fremtiden vil være avhengig av et sterkere samarbeid med frivillig sektor og ideelle aktører.

Samarbeidspartiene vil derfor arbeide for å styrke kontakten med disse aktørene. Barn og unge med nedsatt funksjonsevne har svært ulike utfordringer, og vi vil forsterke tiltak som avlastning, støttekontakt, individuell plan og brukerstyrt personlig assistent.

Samarbeidspartiene vil starte arbeidet med å bygge ny avlastningsbolig, samt sørge for at det blir bygget nye boliger tilpasset personer med behov for særlig tilrettelegging.

Samarbeidspartiene mener at det psykiske helsetilbudet må integreres som en sterkere del av det generelle helsetilbudet. For å forebygge psykiske helsevansker hos barn og unge vil vi heve kunnskapen blant ansatte i barnehager og skoler. Vi vil også bygge en sterkere skolehelsetjeneste. Samarbeidspartiene vil prøve ut ordninger med særskilte tverrfaglige team som jobber forebyggende for sosial og faglig mestring hos den enkelte.

Samarbeidspartiene vil føre en aktiv ruspolitikk for å skjerme barn og utsatte grupper. Vi skal styrke arbeidet med rehabilitering og ettervern i Tromsø, slik at folk som kommer fra behandling får en reell mulighet til å etablere seg med bolig, arbeid eller utdanning. Tilbud for rusavhengige på ettermiddag- og kveldstid må prioriteres i Tromsø kommune.

Tillitsreform

Vi vil invitere de ansattes organisasjoner til et samarbeid om en tillitsreform i helse- og omsorgssektoren i kommunen. Tillitsreformen skal erstatte stoppeklokkesystemet, og ivareta de naturlige daglige variasjonene i livet til den enkelte.

Undersøkelser viser at de ansatte i hjemmetjenesten bruker under halvparten av tiden sin hjemme hos bruker. For mye tid går bort til rapportering, planlegging, og administrasjon. Vi vil at de ansatte skal bruke mer tid på omsorg og pleie, og mindre tid på byråkrati. Vi har tiltro til at de ansatte kan bruke faglige vurderinger til å gi hjelp etter behov.

Effektiviseringstiltak som bare har økonomisk innsparing og ikke brukernes behov og kvalitet i tjenesten som mål, fører til en avprofesjonalisering av omsorgen. En tillitsreform vil myndiggjøre de ansatte i møte med brukerne og deres pårørende. Det må innebære nødvendig fleksibilitet basert på den hjelpetrengendes egen vurdering av sitt hjelpebehov og de ansattes bruk av sitt faglige skjønn.

Bolig i Tromsø

Det er avgjørende for alle å ha et trygt sted å bo, og boligbygging krever god samhandling mellom kommunen, og utbyggere. For mange i Tromsø er bolig en viktig måte å spare på, men for endel mennesker har det blitt svært vanskelig å skaffe en tilfredsstillende bolig å leie eller å eie.

Mangel på leieboliger har presset opp prisen både på leieboliger og på eierboliger. Det er derfor et stort behov for å bygge flere utleieboliger. Tromsø kommune har flere oppgaver i boligsektoren. Kommunen er plan- og reguleringsmyndighet, og har en lovfestet plikt til å skaffe boliger til de som ikke kan skaffe bolig selv.

Samarbeidspartiene ser det som en viktig oppgave for Tromsø kommune å sørge for en sosial boligbygging, slik at kommunen kan ivareta sitt ansvar.

Samarbeidspartiene vil bygge minimum 400 kommunale boliger i løpet av perioden.

Bygging, vedlikehold, finansiering og omsetning av boliger er store næringsvirksomheter i Tromsø, og det brukes store private og kommunale ressurser på plan- og reguleringsarbeid. Boligplanlegging har tett sammenheng med samferdsels-, miljø- og annen infrastrukturplanlegging.

Planleggingen må også sikre fornuftig fortetting av byen på en slik måte at vi sikrer gode bomiljø. Samarbeidspartiene vil prioritere samarbeid med de involverte partene i boligsektoren slik at reguleringsplanvedtak fører til bygging. Vi vil tilrettelegge for et profesjonelt utleiemarked i samarbeid med boligbyggelaget og andre aktører i boligmarkedet, både for utleieboliger, eierboliger og for å bygge boliger fra leie til eie.

Samarbeidspartiene vil ta initiativ til samarbeid med Studentsamskipnaden, og være en pådriver overfor regionale og statlige myndigheter for bygging av elev- og studentboliger.

Samferdsel

Samarbeidspartienes mål er et miljøvennlig Tromsø med lave utslipp, effektive transportårer og gode muligheter for å gå og sykle. Vi mener at Tromsø må kombinere en offensiv satsing på kollektivtransport og sammenhengende gang- og sykkelveier med utbygging av veinettet.

Veksten i persontransport skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.

For å realisere dette vil vi ta grep for å få på plass en bymiljøavtale for Tromsø. Samarbeidspartiene vil søke gjennomførbare løsninger og tverrpolitisk samarbeid for at veiog kollektivplaner skal kunne gjennomføres uten omkamper og uavhengig av politisk styre i kommunen.

For å sikre statlig finansiering av veiprosjekter, kollektivtraseer, gang og sykkelveier, samt drift av kollektivtilbud, vil statlige krav om brukerfinansiering og restriktive tiltak bli godtatt.

Samarbeidspartiene vil prioritere bygging av ny E8 gjennom Ramfjord, Kvaløyforbindelsen, samt løsning av trafikkproblemene i Breivika, inkludert ny tverrforbindelse mellom Breivika og Langnes og utvidelse og oppgradering av Stakkevollveien. I tillegg skal vi bygge gang og sykkelvei langs Langnesbakken og rundt nordspissen av Tromsøya.

Samarbeidspartiene skal sørge for å bygge nye E8. Vi vil umiddelbart be Statens vegvesen legge frem en fremdriftsplan som omhandler regulering, finansiering og byggestart.

Samarbeidspartiene forplikter seg til å gjennomføre en faglig forsvarlig og demokratisk prosess i samarbeid med vegeier fylkeskommunen og staten på de to alternativene for ny Kvaløyforbindelse som foreligger, bru Selnes-Langnes og forbindelse via Håkøya. I høringen skal klima, miljø, byutvikling, næringsliv og koblingen til en fremtidig veiforbindelse til Finnsnes og Harstad vurderes. Innspill som kommer skal behandles etter gjeldende regler for planlegging av vei.

For raskt å kunne redusere køproblematikken til og fra Kvaløya, og bedre kø- og transportsituasjonen i Breivika, vil samarbeidspartiene invitere Troms Fylkeskommune med for å styrke kapasiteten på kollektivtilbudet i Tromsø. Det er behov for hyppigere avganger og flere ekspressbusser, spesielt i rushtida, samt at prisene bør reduseres.

Vi vil legge stor vekt på å styrke samarbeidet med alle de involverte i Breivikaområdet, både institusjonene, arbeidstakere og arbeidsgivere. Tromsø er et knutepunkt for handel, turisme, fiskeri og forskning. Vi er Norges største fiskerihavn, og er en av landets største cruisehavner. Samarbeidspartiene skal arbeide for å videreutvikle Tromsøs rolle som knutepunkt for sjøtransport. Vi skal arbeide for oppgradering og styrking av transportårene mellom Russland, Finland, Sverige og Norge. I tillegg må vi bygge ut knutepunktene til verdensmarkedene.

Dette arbeidet krever tettere samarbeid regionalt, og over landegrensene.

Samarbeidspartiene vil jobbe for oppgradering av veiforbindelsene fra Tromsø til Finland. Vi vil også jobbe for en jernbaneløsning til NordNorge. Tromsø lufthavn Langnes har behov for å øke kapasiteten til å ta imot flere og også større fly, og Samarbeidspartiene vil jobbe for å realisere dette.

Klima- og miljøplan

Tromsø kommune skal ha en ambisiøs klima- og miljøstrategi der vi jobber for å løse lokale miljøproblemer og bidra til å redusere klimagassutslipp.

Samarbeidspartiene anerkjenner FNs to-gradersmål, og vi vil legge føre-var-prinsippet til grunn for den kommunale planleggingen.

Samarbeidspartiene vil legge fram en ny klima- og miljøplan innen juni 2016.

Målsettingen for utslippsreduksjon skal settes til minimum 50% innen 2030, og planen skal inneholde konkrete tiltak for å redusere klimagassutslipp, svevestøv og støyforurensing.

Klima- og miljøarbeid krever forankring og et sterkt eierskap. Vi vil derfor gjennomføre en bred høringsprosess med involvering av lokale miljøorganisasjoner, ungdomsorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og næringslivsaktører. Blant de tiltakene som vil bli innarbeidet i planforslaget er tiltak innrettet for å stanse veksten i personbiltransporten, satsing på sykkel og el-sykkel, tiltak for å redusere kasting av mat og tilrettelegging for miljøsertifisering i næringslivet.

Grønn byutvikling og friluftsliv.

Fysisk aktivitet og idrett bidrar til å skape glede, bedre lokalmiljø og bedre folkehelse. En av de viktigste satsningene for bedre folkehelse er å styrke tilretteleggingen for at alle kan holde seg aktive gjennom idrett og friluftsliv.

Samarbeidspartiene vil ta vare på og utvikle Tromsømarka og utvide bymarkaprosjektet til også å inkludere bynære friluftsområder på Kvaløya og fastlandet. De blå og grønne friluftsområdene er under press.

Samarbeidspartiene vil ta initiativ til en statlig sikring av friområder, herunder grøntområder, fjæreområder og bynære friluftsområder. Ved å tilrettelegge slike områder for bruk som friområder og grønne transportårer, vil vi bidra både til grønt byliv og reduserte klimautslipp.

Samarbeidspartiene vil vedta en kommunedelplan for Tromsømarka som fastsetter grensene for området. Vi vil starte en prosess for at kommunen skal overta privateide deler av Tromsømarka, samt den statlig eide Holteiendommen.

Samarbeidspartiene vil opprette et markaråd bestående av representanter fra idretten, friluftsorganisasjoner, naturvernorganisasjoner og bydelsrådene. Markarådet skal tas med på råd i saker som berører friluftsområdene.

Samarbeidspartiene skal sørge for renovasjon og parkeringsområder ved populære utfartsområder i kommunen, og i samarbeid med Ishavkysten friluftsråd arbeide for bedre tilrettelegging i alle utfartsområdene i kommunen.

Vi skal legge til rette for gode uteplasser i byen også utenfor marka. Derfor vil vi arbeide for ei utvikling av byen med grønne lunger, lett tilgang til strand og sjø, gode lekeplasser i alle bydelene og en høyhusplan som ikke tetter til byen mot sjøen.

Samarbeidspartiene legger til grunn at 2015 var siste året med skyteaktivitet i Tromsdalen friluftsområde. Vi vil iverksette reguleringsplanvedtaket, plan 1157, som ble vedtatt i september 2005, og raskest mulig vedta forvaltningsplanen for samme området. Vi vil gjennomføre en evaluering av alle juridiske og økonomiske forhold knyttet til skytebanesaken, og vil videreføre samarbeidet med skyttermiljøet om permanent relokalisering av skytebanen.

Næringsliv

Tromsø-regionen, med nærmere 100.000 innbyggere, er en mangfoldig, dynamisk og spennende region, som tiltrekker seg mennesker fra hele verden. Dette er et godt utgangspunkt for en felles regional satsing på bærekraftig vekst. Vår oppgave vil være å skape trygge rammevilkår for at Tromsø skal være en attraktiv kommune å etablere virksomhet i, og der etablerte bedrifter har gode vilkår for å vokse.

Det betyr at vi skal sikre regulering av tilstrekkelige næringsområder og ellers tilrettelegge for næringslivet. Tromsø har særlig sterke forutsetninger for økt verdiskapning innenfor landbruk, sjømat og marine næringer, reindrift, kunnskapsintensive virksomheter og bedrifter som rom-jord, marin bioteknologi, opplevelsesnæringer, kultur og turisme, byggebransjen og varehandel.

Vi vil legge til rette for at innovasjon og utvikling av sjømatnæringa kan løse negativ miljøpåvirking som rømming, lus og forsøpling. Tromsø har også svært gode muligheter for å være ledende innen forskning, utvikling, produksjon og bruk av fornybar energi.

Samarbeidspartiene vil at kommunen bedre må legge til rette for kobling mellom forskningsmiljøene og næringsliv for å utvikle nye bedrifter og produkter. Det vil også legge til rette for at større aktører kan etablere seg.

Næringsutvikling og vekst avhenger av en effektiv og miljøvennlig infrastruktur, veier, havner, flytilbud, og økt boligbygging. Dette vil være høyt prioritert fra Samarbeidspartiene. Vi vil at kommunen i størst mulig grad skal handle fra lokalt næringsliv og legge opp til det i anbudskriteriene.

Det kommunale næringsfondet skal være en ubyråkratisk måte for nytt næringsliv å få støtte i en oppstartsfase.

Kommunen vil være en pådriver for etablering av makerspaces i Tromsø for å legge til rette for kreativ skaping av nye ideer og produkter.

Kultur og idrett

Samarbeidspartiene vil støtte opp om et rikt og variert kulturliv. Kommunen har et spesielt ansvar for at barn og unge skal få kulturelle opplevelser og kunne uttrykke seg kunstnerisk. Vi vil følge opp kommunens eierskapsforpliktelser i viktige kulturinstitusjoner, og bidra til at det frie feltet får bedre rammebetingelser.

Kultur er en viktig sektor som skaper mange arbeidsplasser, og kulturnæring er en vekstnæring som samarbeidspartiene vil støtte aktivt opp om. Samarbeidspartiene vil gjeninnføre Intro talent og bidra til å ta vare på og videreutvikle arrangørkompetanse i Tromsø.

Samarbeidspartiene skal sikre offentlig eie av kinoen. Vi skal legge frem en kunstplan. Vi skal innføre søskenmoderasjon og redusere foreldrebetalingen i kulturskolen. Vi vil også utrede muligheten for mer undervisning i Kulturskolen gjennom samarbeid med grunnskolen og SFO.

Samarbeidspartiene ønsker å videreføre arbeidet med Den Kulturelle Skolesekken og Den Kulturelle Spaserstokken, og vi vil søke forsøksordning med utvidelse av Den Kulturelle Skolesekken til også å gjelde barnehager.

Videre skal vi sikre driften av nye Tvibit/Stasjon1, samt jobbe for å etablere kulturkort for barn og unge. Samarbeidspartiene skal prioritere barne- og breddeidretten, og både organisert og uorganisert ungdom skal ha mulighet til trening og lek i idrettshallene. Tromsø har i dag tilgjengelig om lag halvparten av den hallkapasiteten vi trenger. For å ta igjen etterslepet er det nødvendig å støtte opp om Idrettsbyen Tromsø sine prosjekter, samt initiativene til de enkelte idrettslagene.

Samarbeidspartiene skal bygge Tromsøbadet. Vi skal sikre drift og nødvendig vedlikehold av samtlige av dagens bassenger i kommunestyreperioden, og undersøke muligheten for å renovere Alfheim med sikte på videre drift.

Solidaritet og inkludering

Tromsø er og skal være en raus, åpen og inkluderende by. Tilflytting fra utlandet er et viktig bidrag til befolkningsvekst og utvikling. Samarbeidspartiene skal legge til rette for organisasjoner som arbeider for integrering, bidra til støttearbeid for asylsøkere og flyktninger, samt sikre at det flerkulturelle fellesskapet i byen tas vare på.

Internasjonalt samarbeid og solidaritet er viktig for Tromsø. Samarbeidspartiene skal videreutvikle og styrke vennskapsbyprosjektet med Gaza, og sikre at Tromsø opprettholder kontakten med våre vennskapsbyer.

Solidaritet mellom folk skal være en sentral del av en ny internasjonal strategi som Samarbeidspartiene skal legge frem. Vi mener også at Tromsø må ta et større ansvar for å møte den akutte flyktningesituasjonen som har oppstått som følge av borgerkrigen i Syria og kriser i en rekke andre land.

Tromsø har alle forutsetninger på plass for å ta imot flyktninger og kan øke vår andel. Samarbeidspartiene vil ha en gjennomgang av flyktningetjenesten når kontrollutvalgets rapport foreligger, og vil utarbeide politiske føringer for tjenesten. Samarbeidspartiene vil skaffe seg oversikt over boligsituasjonen for våre nåværende og framtidige flyktninger.

Urfolksbyen

Tromsø er Sapmis største by, og har et særskilt ansvar for å legge til rette for samisk språk og kultur.

Samarbeidspartiene vil arbeide for å utvikle innholdet i samarbeidsavtalen med Sametinget. Samisk språk og kultur skal være en naturlig del av barnehage og skoletilbudet i kommunen og vi vil sikre tilbudet ved Gouvssahas Mánáidgárdi (samisk barnehage) og Prestvannet skole. I samarbeid med det samiske miljøet vil vi jobbe for etablering av et Samisk Hus i Tromsø.

Tromsø er mer enn sentrum

For samarbeidspartiene er det avgjørende viktig å ta vare på og utvikle hele kommunen. Våre distrikter er verdifulle lokalsamfunn med skoler og barnehager, helse og omsorgssentre, næringsliv, landbruk, fiskeri og havbruk.

Næringslivet i distriktene skaper store verdier og lokalsamfunnene må få ringvirkninger av det. Utviklingslagene vil være en viktig samarbeidspartner for oss i perioden som kommer.

Vi skal øke støtten til utviklingslagene.

I tett samarbeid med fylkeskommunen skal vi arbeide for gode vei- og kollektivløsninger i Tromsøs distrikter. Vi skal prioritere økt matproduksjon i kommunen, i tråd med både lokale og nasjonale målsetninger.

Arbeidsgiverpolitikk

For driften av Tromsø kommune er de ansatte vår viktigste ressurs. Samarbeidspartiene skal påse at kommunen skal være en god og trygg arbeidsgiver, og ivareta medbestemmelsesretten.

Vår grunnleggende holdning er at ansatte skal vises tillit, tas med på råd, verdsettes og få gode utviklingsmuligheter. Trivsel og arbeidsglede kommer alltid innbyggerne til gode. Ved konkurranseutsetting blir de ansattes lønns- og arbeidsvilkår satt under press. Vi vil derfor stanse alle privatiseringsprosjekter, og rekommunalisere tjenestene der det er mulig

Samarbeidspartiene skal arbeide for et inkluderende arbeidsliv, og Tromsø kommune skal gå foran som et godt eksempel. Tromsø kommune skal gi flere mulighet til arbeidstrening, vi skal være fleksibel overfor egne ansatte og gi mennesker med nedsatt arbeidsevne en dør inn i arbeidslivet.

Vi skal gi eldre arbeidstakere mulighet til å stå lengre i jobb og gjeninnføre seniordagen.

Samarbeidspartiene vil stille krav til bedrifter som tar oppdrag/leverer anbud for kommunen om å ha gode ansettelsesforhold og arbeidsvilkår, være godkjent lærebedrift og sette en øvre grense for antall underleverandører.

Samarbeidspartiene skal praktisere de tidligere bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, og sørge for at flere får ansettelse i faste, hele stillinger.

Trygg økonomisk styring

Gode skoler, nok lærere og stabilitet og trygghet i eldreomsorgen krever trygg økonomistyring. Vi vil derfor skaffe full oversikt over den økonomiske situasjonen, og deretter gjøre de økonomiske prioriteringene som fremmer bolyst, trygghet og vekst i Tromsø.

Samarbeidspartiene forplikter seg til å levere økonomisk ansvarlige budsjett i tråd med denne erklæringen.

Eierskap

Samarbeidspartiene skal legge fram ny eierskapsmelding for kommunens eierinteresser innen 1.mars 2016. Vi skal revidere eierskapsmeldingen i Troms Kraft AS for å sikre det offentlige eierskapet og styrke selskapet. Vi ønsker å bevare bedriftsforsamlingen i selskapet.

Kommunens selskaper som er etablert for å utføre oppgaver for kommunen, skal ivareta viktige samfunnsnyttige og finansielle formål.

Samarbeidspartiene skal prioritere samarbeid med selskapenes styrer og ledelse, til beste både for selskapene og for kommunen som eier.

Samarbeidspartiene legger stor vekt på at alle selskap der Tromsø kommune har eierskap og innflytelse, skal ha gode og seriøse arbeidsforhold, og vil bekjempe sosial dumping. Samarbeidspartiene skal sørge for at havnearbeiderkonvensjonen, ILO 137, følges.

Styringsmodell

Samarbeidspartiene er enige om å gå over til en formannskapsmodell i Tromsø kommune. Vi vil danne et overgangsbyråd som består av representanter fra alle tre partiene. Overgangsperioden vil vare frem til 1. juli.

Tromsø 30.september 2015

For Tromsø Arbeiderparti: For Rødt Tromsø: For Tromsø SV:
Jarle Heitmann

Fng. lokallagsleder

Jens Ingvald Olsen

Fng. Lokallagsleder

Pål Julius Skogholt

Lokallagsleder

Kristin Røymo Elin Jørgensen Ingrid Marie Kielland
Jarle Aarbakke Bendik Hugstmyr Woie Gunhild Johansen