Velkommen Syria

Dette er appellen Gunhild Johansen holdt på torget i Tromsø i dag.

Kommunestyret i Tromsø var blant de første i landet som sa “Velkommen, Syria”.
Etter forslag fra SV vedtok vi i fjor vår å ta imot 70 flere flyktninger i fjor og i år, i tillegg til de 125 vi allerede hadde avtale om. Vi signaliserte til UDI at vi vil ta vår del av ansvaret for den store strømmen av folk som er på flukt fra krig og terror.

image

Vi fattet dette vedtaket i trygg forvissing om at Solidaritets-Tromsø ville støtte opp om. Og tusen takk – det har dere virkelig gjort!

Onsdag denne uka tok kommunestyret igjen opp situasjonen for verdens flyktninger. Også denne gangen etter en interpellasjon fra SV. Et stort flertall uttrykte bekymring over hvordan flyktningene som er kommet til Norge blir behandlet. Kommunestyret krever at sårbare grupper, – kvinner og barn spesielt, får den beskyttelsen de har krav på etter folkeretten.

image

Jeg tror kommunestyret i Tromsø er mer på linje med det norske folk enn regjeringa og deres støttespillere i innvandringspolitikken. Norge er rask til å påpeke når andre land bryter internasjonale avtaler. Denne gangen er det vi som blir fordømt av det internasjonale samfunnet. Regjeringa setter vårt omdømme i fare.

Regjeringa gir inntrykk av at alle de 31 145 menneskene som kom til Norge i fjor som flyktninger har lurt seg inn i landet på falske premisser. De snakker bare om hvordan de skal få sendt folk ut fortest mulig. Forleden kom det fram at regjeringa ga Stortinget uriktige opplysninger da asylforliket ble inngått. Regjeringa hevdet at de fleste som ankom Storskog hadde lovlig opphold i Russland, og at de færreste var syrere. Det er ikke sant. Bare 700 av de 5500 som kom via Russland har hatt lovlig opphold der. Mange er syrere som har rett til å få realitetsbehandlet asylsøknadene sine i Norge. Dessverre ble noen av dem deportert før Russland stengte grensen og vi vet ikke hva slags skjebne som venter dem.

Vi vet at en god del mennesker kastet seg på menneskestrømmen uten å ha vært forfulgt i sitt hjemland. Vi er ikke naive, selv om noen påstår det. De som ikke har flyktet, blir returnert uten at vi går i demonstrasjonstog for dem. Vi går i tog for de som har flyktet fra krig og terror, som har overlevd en farefull reise i båt eller over fjelloverganger, som har gått milevis og som har brukt alle pengene sine på rå og kyniske menneskesmuglere. De som vil få innvilget asyl fordi det ikke er noe alternativ.

Jeg hørte på Debatten torsdag. Statsministeren og utenriksministeren beklaget at det hadde blitt så mye oppmerksomhet omkring innvandringspolitikken i media og blant folk. De mente at menigmann og journalister bare kunne spørre regjeringa hvis det var noe vi lurte på, så ville vi få svar.

Jeg forstår at det er ubehagelig at folk har meninger om at Høyre lar Frp styre Norges innvandringspolitikk. Men sorry, Erna og Børge – så lenge dere provoserer oss så kraftig ved å gjøre Listhaug sin iskalde og narsissistiske politikk til Norges offisielle innvandringspolitikk, vil vi fortsette å si fra. Vi finner oss ikke i det. Rett og slett. Derfor vil vi gå i fakkeltog, holde appeller på kirketrappa og her på Stortorget helt til Erna gir Sylvi beskjed om å følge FNs råd og retningslinjer. Vi vil ha garantier for at Norge vil følge Folkeretten! Det er et rimelig krav!

I likhet med FNs høykommissær for flyktninger, Pia Prytz Pirhi, er Tromsø kommune bekymret for rettssikkerheten til de mest sårbare flyktningene. Det er nemlig ikke bare unge menn fra Afghanistan og Pakistan som kommer. Det er gravide, det er familier med små unger, det er syke og traumatiserte, og det er enslige mindreårige som har mistet foreldrene i krig og som er helt alene i verden. Hva gjør vi med disse menneskene? Sørger vi for at de får den beskyttelsen de har krav på?

For Tromsøs vedkommende er svaret ja. De blir godt ivaretatt – av de ansatte på asylmottakene, av kommunen, mannen i gata, Røde kors, Kirkens Bymisjon, Redd Barna, biskopen, bussjåføren og NM på ski! Byen er full av folk som vet at godhet aldri har ført til tyranni, at vennskap er nødvendig for at samfunnet skal fungere og at inkludering er avgjørende for at vi skal lykkes med å skape en bedre verden.

I løpet av helga skal Skansen Asylmottak tømmes. Vi krever at regjeringa må følge internasjonale forpliktelser og gi mennesker på flukt en reell rett til å søke asyl i Norge. Ingen må sendes ut til tredjeland uten forsikringer om at de vil kunne få realitetsbehandlet sine asylsøknader og få nødvendig bistand og beskyttelse der. Det er vårt opplagte krav enten Erna, Børge eller Sylvi aldri så mye mener at det har ikke vi noe med å mene noe om.

Kommunestyret i Tromsø krever endring av asylpolitikken

I dag har kommunestyret i Tromsø behandla en interpellasjon om flyktningepolitikken etter forslag fra SV. Her kan du lese Ingrid Marie Kielland sitt innlegg da hun framsatte interpellasjonen, og svaret fra byråd Gunhild Johansen, SV.

 
Ingrid Marie Kielland:

Ingrid Marie Kielland på kommunestyrets talerstol
Ingrid Marie Kielland på kommunestyrets talerstol

Den siste halvannen uka har vi vært vitne til en kaotisk og raskt skiftende situasjon for asylsøkere som sitter i mottak rundt omkring i landet. Helga 15. – 17. januar ble en rekke asylsøkere, deriblant flere barnefamilier, hentet fra mottak og sendt til Vestleiren mottakssenter i Sør-Varanger. Der fikk de beskjed om at de hadde fått avslag på sine asylsøknader og skulle sendes over grensa til Russland i løpet av få timer. Det har heldigvis vist seg vanskelig for regjeringa å iverksette dette, blant annet fordi Russland har motsatt seg returen på de vilkårene man hadde lagt opp til. Vi vet imidlertid ikke hvordan situasjonen vil utvikle seg videre.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug hevder at Russland er et trygt tredjeland, men har ikke kunnet vise til noen avtaler eller forsikringer om at asylsøkere vil få humanitær bistand til livsopphold eller mulighet til beskyttelse der. Flere familier som står i fare for å bli sendt ut har verken hatt lovlig opphold eller trygge forhold. Andre har hatt studentvisum som nå har gått ut, og hadde fått beskjed om å returnere til Syria før de flyktet videre til Norge. FNs høykommisær for flyktninger har advart Norge mot å sende asylsøkere tilbake til Russland, blant annet fordi landet ikke behandler asylsøknader og har returnert mennesker med beskyttelsesbehov til Syria.

Hvis interpellasjonen blir vedtatt ber jeg om at ordføreren meddeler dette til regjeringa.

Gunhild Johansen på kommunestyrets talestol
Gunhild Johansen på kommunestyrets talestol

 

Gunhild Johansen:

Jeg er glad for at vi gjennom denne interpellasjonen får satt søkelyset på hvordan norske myndigheter i dag behandler mennesker på flukt.

Både FNs høykommissær for flyktninger (UNCHR), Europarådets kommisjonær for menneskerettigheter og FNs barnekomite fordømmer regjeringas nye praksis. Det samme gjør Amnesty International Norge, Helsingforskomiteen, NOAS og en rekke folkerettsjurister. Ordføreren i Sør-Varanger og vår tidligere ordfører Jens Johan Hjort har sendt henvendelser til statsministeren og bedt dem stoppe utsendingene og la folk få sine rettigheter ivaretatt.

Tromsø kommunestyre, som var ett av de første i landet som sa at vi kunne ta imot flyktninger fra Syria, bør gjøre det samme. Folkeretten må gjelde også her i landet.

Bakgrunnen for at Norge nå er kommet i verdens søkelys er at Stortinget i november – mot SV og SPs stemmer, gjorde et hastevedtak om endringer i utlendingsloven. Før lovendringene kunne Norge sende asylsøkere tilbake til et trygt tredjeland bare dersom de hadde status som flyktning eller krav på status som flyktning i dette landet. Etter lovendringen sender Norge ut mennesker dersom de har hatt opphold i et annet land – selv uten flyktningstatus.

Det kom 31 145 flyktninger til Norge i 2015. En sen desembernatt kom 94 av dem til Skansen Akuttmottak i Tromsø. Da vi var og ønsket dem velkommen, gikk vi ut fra at de ville få en rettferdig behandling her i landet i tråd med asylinstituttet som Norge har vært en pådriver for å få etablert.

Men de har ikke lenger noen garanti. Budskapet fra minister Listhaug er at alle skal ut. Ingen andre land har innført så strenge regler for opphold som Norge. Non-refoulment prinsippet er en folkerettslig regel som sier at ingen kan sendes tilbake til forfølgelse, eller til et tredjeland hvor de risikerer å bli sendt videre til forfølgelse. Det er brudd på disse reglene Norge nå blir fordømt for.

I dag sitter 89 mennesker på Skansen og vet at hotellet skal tømmes i løpet av helga. En er hentet og sendt ut. 4 har forlatt asylmottaket. 15 har fått beskjed om at de skal flyttes til Setermoen, 1 familie skal til Sør-Varanger for asylintervju, resten lever i det uvisse. Det er derfor helt på sin plass at kommunestyret i Tromsø uttrykker bekymring for situasjonen til asylsøkerne, ikke bare her i kommunen men i hele landet.

Regjeringa må følge internasjonale forpliktelser og gi mennesker på flukt en reell rett til å søke asyl i Norge. Ingen må sendes ut til tredjeland uten forsikringer om at de vil kunne få realitetsbehandlet sine asylsøknader og få nødvendig bistand og beskyttelse der.

Mennesker på flukt angår oss alle. Norges omdømme står på spill.

Kommunestyret gjorde dette vedtaket. Høyre, Frp, Senterpartiet og Krf stemte mot, SV, Rødt, Ap, Mdg og Venstre stemte for:

Tromsø kommune er svært bekymret for situasjonen til asylsøkere i vår region. Vi krever at ingen asylsøkere sendes ut til tredjeland uten forsikringer om at de vil kunne få realitetsbehandlet sine asylsøknader og få nødvendig bistand og beskyttelse der. Asylsøkeres rettsikkerhet må ivaretas. Vi vil understreke at det må tas spesielt hensyn til barn og sårbare grupper

Verdig omsorg ved livets slutt

Sjøtun sanitetsforening har i flere år jobbet med å etablere et tilbud til alvorlig kreftsyke og døende som ønsker å være mest mulig hjemme. Sammen med NKS Kløverinstitusjoner har de søkt Tromsø kommune om 5.6 millioner kroner til å starte en virksomhet der de skal tilby avansert sykepleie for å bistå og avlaste kommunen. At byrådet ikke har prioritert å bevilge pengene har skapt debatt. Jeg vil her redegjøre kort for saken.
 

Av Gunhild Johansen (SV), byråd for helse og omsorg

I en henvendelse datert 14.9. til tidligere byråd Kristoffer Kanestrøm, skriver NKS at de regner med at Tromsø kommune legger inn et driftstilskudd på kr 2 320 000 i budsjettet for 2016 og kr 3 420 000 i 2017. De sier videre at de håper byråden vil inngå en driftsavtale med dem før han fratrer i oktober.

I tidsplanen som NKS la fram, skulle det ideelle aksjeselskapet Hjemmehospice Tromsø etableres allerede i september. Samtidig skulle det etableres en samarbeidsplattform med kommunen og gjøres nødvendige tilpasninger slik at prosjektet skulle passe inn i kommunens tjenesteprofil. De skulle også ha møter med avdelingslederne i de aktuelle omsorgssonene i løpet av september.

Kristoffer Kanestrøm inngikk ingen avtale med Sjøtun sanitetsforening. Ei heller ble Hjemmehospice Tromsø etablert. Tidligere byråd bevilget ikke en krone til prosjektet i løpet av de årene de satt med flertall i kommunestyret. Jeg tror de skjønte at det ikke var så enkelt som at kommunen bare kan gi økonomisk støtte til opprettelse av en organisasjon som skal ha som formål å drive kommunale tjenester.

Etter at jeg tiltrådte som byråd i oktober, har jeg hatt mange og lange samtaler med NKS Kløverinstitusjoner. De kommer til Tromsø på nyåret for å fortelle mer om planene sine. Jeg vil samtidig benytte anledningen til å fortelle dem at Tromsø kommune i år har gitt omsorg og pleie til mer enn 30 personer som har valgt å dø hjemme. Det er et ganske høyt tall sammenlignet med andre kommuner. De vil få høre at hjemmesykepleien får gode tilbakemeldinger fra pårørende på den helhetlige omsorgen kommunen gir. Jeg vil fortelle dem at kommunen nettopp har utarbeidet en kreftplan der vi redegjør for hvordan vi skal bruke ressursene innen kreftomsorgen på en måte som ivaretar denne sårbare gruppens behov på best mulige måte.

Om kommunen skal gi driftsstøtte til et privat selskap som ønsker å gi omsorgstjenester, reiser i tillegg til de ressursmessige/økonomiske, også etiske og juridiske problemstillinger. Unntaksregelverket i anskaffelsesforskriften kommer til anvendelse hvis det dreier seg om en ideell organisasjon. Unntaket innebærer at det er tilstrekkelig at oppdragsgiveren (Tromsø kommune) følger de grunnleggende kravene som stilles til alle anskaffelser.

Det er ikke anledning til å forhandle bare med en leverandør for så å inngå kontrakt med denne. Det må “så langt mulig” gjennomføres en konkurranse, men denne konkurransen kan reserveres for ideelle organisasjoner. Dersom anskaffelsen overstiger EØS-terskelverdien, gjelder også forskriftens regler om krav til ytelsen, tekniske spesifikasjoner og kunngjøring av konkurranseresultater.

For at en virksomhet skal kunne kalles for en ideell organisasjon, må blant annet følgende vilkår være oppfylt:

  •  Virksomheten har ikke profitt som formål, eventuelt at overskudd utelukkende benyttes til å drifte og tilby humanistiske og sosiale tjenester til allmennheten eller spesielle grupper.
  • Hele organisasjonen, uten økonomisk motiv, arbeider for å avhjelpe sosiale behov i samfunnet eller bestemte utsatte grupper.

Det er kommunestyret som bestemmer om man skal konkurranseutsette. Fullmakten som det forrige byrådet hadde som ga dem mulighet til å konkurranseutsette alle deler av kommunens tjenesteproduksjon, er nå tilbakekalt etter forslag fra det nye byrådet.

Kommunen gir driftsstøtte til en rekke frivillige og ideelle organisasjoner som for eksempel Virkelig, Kafe X, Fontenehuset, Smiso og Kirkens bymisjon. Det er tverrpolitisk enighet om at disse organisasjonene gjør en kjempeinnsats for mange mennesker som sliter sosialt. Men de tilbyr primært tjenester som kommunen ikke utfører, og dermed kommer de ikke inn under anskaffelsesforskriften. Kommunen kjøper ikke tjenestene deres. Vi bare støtter arbeidet deres fordi kommunen setter umåtelig pris på arbeidet de gjør.

De etiske spørsmålene som reises er om det er riktig av Tromsø kommune å konkurranseutsette omsorg og pleie ved livets slutt. Altså om kommunen skal overlate deler av virksomheten til noen andre. Vi snakker om en av de aller mest sårbare og sorgfulle situasjoner en familie kan oppleve. Det gjelder både den som skal dø og de som skal leve videre. Det er heller ingen tvil om at det er svært krevende på det menneskelige plan for våre ansatte som yter denne omsorgen. Vi føler et stort ansvar for å ivareta dem på beste måte. For de gjør en formidabel jobb.

Jeg er en stor beundrer av Norske Kvinners Sanitetsforening. Jeg har til og med for ikke lenge siden holdt foredrag på en stor kvinnekonferanse i Oslo om deres pionervirksomhet for kvinners rettigheter i det forrige århundre. NKS er på mange måter forløperen til vår velferdsstat og de finner stadig nye områder som kan utvikles. Men det er altså forskjell på å gå opp nye stier og å gå inn i et område som allerede har et godt etablert tilbud i kommunen. Det er det som gjør denne saken så utfordrende. 

Fire frå SV i kommunestyret i Tromsø

Det var ei nervepirrande fintelling av stemmane i Tromsø. Men det gjekk rett veg. Vi fekk inn fjerdemandatet med ein margin på 69 stemmar. 2469 tromsøværingar stemte SV ved dette valet. Det er ca 700 fleire enn sist.

Desse fire skal representere Tromsø SV i kommunestyret i perioden 2015 til 2019. Foto: Stein Valkoinen
Desse fire skal representere Tromsø SV i kommunestyret i perioden 2015 til 2019. Foto: Stein Valkoinen

Dei fire som kom inn i kommunestyret frå SV var:

  1. Ingrid Marie Kielland
  2. Gunhild Johansen
  3. Pål Julius Skogholt
  4. Benjamin Arvola Notkevich

Varalista blei slik som dette:

  1. Terje Håkstad
  2. Åsne Høgetveit
  3. Torgeir Knag Fylkesnes
  4. Cornelia Andreassen
  5. Reidun Heggen
  6. Ida Killie
  7. Tonje Braaten

Vi er også svært glad for at kandidatane våre er populære hos veljarane til andre parti. Ingrid Kielland fekk nest mest slengarar av alle ved dette valet. Heile kandidatkåringa finn du her.

SV vil ha omkamp om Tromsømarka

SV har levert lovlighetsklage etter kommunelovens § 59 på vedtaket om kommuneplanens arealdel. Vi ber om at saken blir tatt opp igjen i kommunestyret slik loven gir anledning til.

av Guhild Johansen, grupepleder SV

gj_portrett
SVs Gunhild Johansen har en plan for å få omgjort vedtaket om å ta store glefs av Tromsømarka. Foto: Stein Valkoinen

Det har blitt diskusjon om Sandneseiendommen som nå er vedtatt omgjort fra natur- og friluftsformål til boligområde. Den saken er en katastrofe. Men det er ikke alt. Det ble tatt mange store jafs av andre deler av Tromsømarka og verdifulle friluftsområder på Tromsøya, Kvaløya og fastlandet i løpet av møtet. Det gjelder et stort område nedenfor veien i Hamnafjæra, det flotte området nedenfor veien ved Sorgenfri/Fagereng, deler av Doktordalen, Mellomveien, Lunheim og Øvre Kvaløysletta bare for å nevne noen.

Markaplan for restene

I samme møte som Tromsømarka ble kraftig desimert, vedtok kommunestyret å lage en strategi for marka for å stadfeste grensene for ettertiden. Hvis det skulle være noen vits i å lage en slik markaplan, måtte det gjøres før alle som ville bygge i marka fikk tillatelse. Nå blir det bare nok et eksempel på den politisk dårskap som dessverre preger vår kommune i denne perioden.

I selve møtet ble det fremmet mer enn 80 endringsforslag til kommuneplanens arealdel. De fleste forslagene kom fra de borgerlige partiene. Det tyder på at byrådet ikke hadde forankret arealplanen i sine egne rekker. Det er helt uvanlig at posisjonen på denne måten gjennomhuller sitt eget forslag under kommunestyrebehandlingen. Det hersket kaos. En representant argumenterte varmt mot sitt eget forslag. Noen forslag som ble vedtatt står i motstrid mot hverandre. De som tviler på at det jeg sier er riktig, kan lese møteprotokollen som ligger ute på kommunens hjemmesider.

Ikke anledning til omfattende endringer

Kommunestyrets adgang til å gjøre endringer i kommuneplanforslaget er begrenset. Denne begrensningen er tatt inn i Plan- og bygningsloven for å sikre at alle deler av kommuneplanens arealdel har vært gjenstand for lovbestemt medvirkning blant alle berørte parter og offentligheten, og at virkningene av planen er tilfredsstillende vurdert før den vedtas av kommunestyret. I flere av forslagene som ble vedtatt er det ikke foretatt noen vurdering av virkningene. Til overmål innrømmer noen av forslagsstillerne at forslagene deres var fundert på sviktende forutsetninger.

Ifølge Plan- og bygningsloven kan kommunestyret gjøre mindre endringer i forslaget til kommuneplan, blant annet for å imøtekomme innvendinger som er fremkommet under høringen. Endringene må imidlertid ikke være så omfattende at det som vedtas i realiteten er en annen arealbruk enn den som var gjenstand for høring og offentlig ettersyn. I så fall krever loven at planen, eller de delene av den som ønskes endret, tas opp til ny behandling, det vil si at det må utarbeides et nytt planforslag som sendes på ny høring og legges ut på nytt til offentlig ettersyn etter Pbl. § 11-14 første ledd.

SV krever ny behandling

SV mener vi i denne lovlighetsklagen er godt innenfor det som er kravet for å kunne behandle saken på nytt. Kommunestyret har endret selve arealformålet. Det sammen med andre endringer i planforslaget tilsier at de aktuelle delene av planen må undergis ny behandling. Endringene som er foretatt er av vesentlig betydning for arealbruken som høringsinstansene ikke har hatt anledning til å uttale seg om. Vi får en sjanse til i septembermøtet hvis ordføreren setter lovlighetsklagen på kartet. Da får alle som nå angrer hva de har vært med på en ny sjanse.

Skipsverftstomta, Gamlebyen Skansen og kulturminneplanen som forsvant

Kommunestyret i Tromsø skal i neste uke behandle reguleringsplanen for Skipsverftstomta. En moderne bydel med forretninger, hotell, kontor, restauranter, 420 boliger og 500 parkeringsplasser vil bli vedtatt. Høyeste bygning blir på 9 etasjer. Ellers inneholder planene torg, grønne felles uterom og bilfrie gateareal. Det blir nok fint og flott.

Gunhild Johansen
Alle som nå bekjenner seg til ideen om Tromsøs Gamleby – er det virkelig en gamleby dere tenker på eller tenker dere at det er viktig å bevare selve Skansen og trehusene rundt? Ser dere ikke verdien av å ta vare på vår stolte arbeiderhistorie, det som gir byen identitet og som gir oss stolthet over hvor vi kommer fra? spør Gunhild Johansen i Tromsø SV

Skipsverftstomta har i mer enn 150 år huset Tromsøs største industriarbeidsplass. Verftet og Skansen regnes som det historiske sentrum i byen. Det ligger enormt mye byhistorie i området. Hvor mye av denne historien som vil bli bevart når den nye bydelen blir bygd, vet vi foreløpig ikke noe om, bortsett fra de bygningene i Skansegata som er fredet.

Kulturminneplanen skulle ifølge byrådet vært ute på høring våren 2015. Den foreligger foreløpig ikke. Vi behandler altså først reguleringsplanen for ett av de aller viktigste kulturminnene og i ettertid skal vi behandle kulturminneplanen – når den kommer. Da kan vi ta Skipsverftstomta ut av kulturminneplanen fordi den ikke lenger vil være aktuell.

I Byutviklingskomiteen 18.8. la jeg fram forslag om at vi ikke skulle godkjenne den nye reguleringsplanen, og jeg begrunnet det med at vi nå er i ferd med å gi fra oss den historiske mulighetene til å etablere Skansenområdet som Tromsøs Gamleby, med en stor bypark, rekreasjonsområder, lekeområder, Nordområdemuseum, Skipsfartsmuseum og Forsvarsmuseum. Det kan gjerne bygges boliger, for en gamleby skal være levende. Forslaget fikk bare min stemme.

Alle som nå bekjenner seg til ideen om Tromsøs Gamleby – er det virkelig en gamleby dere tenker på eller tenker dere at det er viktig å bevare selve Skansen og trehusene rundt? Ser dere ikke verdien av å ta vare på vår stolte arbeiderhistorie, det som gir byen identitet og som gir oss stolthet over hvor vi kommer fra?

Ideen om en gamleby i området ble lansert for 90 år siden og ble behandlet i kommunestyret for 40 år siden. Neste uke kan kommunestyret sette et endelig punktum for disse ønskene. Det er nå vi har en historisk sjanse til å etablere verdens eneste gamleby nord for polarsirkelen. Dessverre glipper det. Men folk skal vite at det blir mot SVs stemmer.

Keiserens nye klær

Byrådsleder Øyvind Hilmarsen (H) sier i iTromsø 10.8.15 at konkurranseutsetting er bra både for byen og for næringslivet, og at det har skapt ny virksomhet og nye arbeidsplasser.

 av Gunhild Johansen

Hvilke nye arbeidsplasser er det Hilmarsen sikter til? Når deler av Fagrent konkurranseutsettes skal et privat firma overta virksomheten. Er det etter Høyres mening å skape ny virksomhet? Hvor mange nye arbeidsplasser blir skapt i forhold til det antall som kommunen legger ned? De eneste nye arbeidsplassene som blir skapt er vel på rådhuset, der et nytt byråkrati må bygges opp for å håndtere anbudene og kontroll av de privatiserte tjenestene.

Heilfigur Gunhild Johansen
Med åpne øyne og uten å skjemmes gjennomfører kommunen sosial dumping av lønns- og pensjonsvilkårene til de ansatte som har vært med å bygge opp en sterk offentlig sektor i Norge, sier Gunhild Johansen i dette innlegget.

– Kommunen slipper å ta opp dyre lån når private overtar de kommunale tjenestene, sier Hilmarsen. Synes Høyre det er bedre at våre skattepenger brukes til å nedbetale de private aktørenes lån på eiendommer vi aldri kommer til å eie, eller tror han at de private barnehagene ikke beregner inn kapitalkostnadene i sine anbud? Kommunen får billigere lån enn private, men ved konkurranseutsetting nedbetaler vi altså de dyre private lånene. Er det rart kommunen går med underskudd når vi har slike økonomiforvaltere.

– Tiltakene har skapt positive ringvirkninger som også har kommet innbyggerne til gode, sier Hilmarsen. Det kunne vært interessant å vite konkret hva han her sikter til? Det kan ikke være renholderne i Fagrent han har hatt i tankene. En ansatt beskriver konkurranseutsettingen som en nedvurdering av deres faglige integritet og tramping på de verdiene de har drevet etter i alle år. Men dette er vel ikke relevant for Høyre. Han tenker vel heller på sine rike sjelsfrender i Norlandia, ISS og helseselskapene som nå kan innkassere penger som heller skulle gått til å bygge ut den omsorgen som Høyre bare snakker om og ikke får til.

Hilmarsens byråd bruker den makta de har fått til å fase ut offentlig virksomhet til private profitører. Det fører selvsagt ikke til en eneste omsorgsarbeider mer eller en eneste sykehjemsplass til. Derimot fører det til at mange avgjørelser om hvordan våre velferdstjenester skal drives ikke blir avgjort av kommunen, men blir tatt i private styrerom uten politisk innsyn og kontroll. Men for et byråd som i fire år har tatt avgjørelsene uten innsyn og kontroll, er vel dette demokratiske problemet helt irrelevant.

Det er de største aktørene, gjerne med utenlandske eiere som vinner anbudene.  Våre skattepenger blir faset ut av landet og kommer ikke samfunnet til gode. Samfunnsøkonomisk er det et problem og det utarmer kommunen på sikt. Kommunen mister sin faglige kompetanse og det blir utfordrende den dagen kommunen må ta tjenestene tilbake fordi det ikke fungerer.

Med åpne øyne og uten å skjemmes gjennomfører kommunen sosial dumping av lønns- og pensjonsvilkårene til de ansatte som har vært med å bygge opp en sterk offentlig sektor i Norge. Men som Hilmarsen sier – fagbevegelsen står bak, så dette bryr vi oss ikke om.

Heldigvis er det utstillingsvinduet for Høyrepolitikk som Hilmarsen skryter slik av allerede falmet betraktelig. Det nytter ikke lenger å si at det er dette folk vil ha, det er dette de har stemt på. Det blir tydeligere for hver dag som går at byrådsleder Hilmarsen opptrer som keiseren uten klær.

 

 

RAPPORT FRA KOMMUNESTYRET I JUNI

Tre store saker ble behandlet i kommunestyret i juni:

* Årsmelding og årsegnskap 2014    * Ny eierskapsmelding for Troms Kraft    * Kommunereformen

 

Gunhild Johansen er SVs gruppeleder i Kommunestyret i Tromsø.
Gunhild Johansen er SVs gruppeleder i Kommunestyret i Tromsø.
  1. Regnskap

Regnskapet viser at kommunen hadde et merforbruk på drift i forhold til budsjett på 82 mill kroner. Alle fond er brukt opp, og prognosene viser i tillegg at det styres mot et merforbruk i 2015 på 40-50 mill. Likevel framstillte byrådspartiene det som om kommunen aldri har hatt så god styring som nå og at opposisjonen bare er sutrete og svartmaler når vi konstaterer faktum.

Selv om regnskapet ble lagt fram med et stort underskudd, foreslo H at vi skulle bevilge kr 250 000 til Læringstunet 4H på Holt og 200 000 til Utviklingslagene under behandlingen av saken. Dette var forslag opposisjonen hadde i vårt budsjettforslag  som ble nedstemt av byrådspartiene.  Vi syntes det var noe merkelig å fremme disse forslagene under behandlingen av et regnskap uten overskudd, men stemte for forslagene. De er tross alt “våre”.

Ingen av forslagene fra opposisjonen om å endre kurs ble vedtatt. 4 år med høyrestyre kan oppsummeres med at økonomistyringa har aldri vært dårligere. Ingen av konkurranseutsettings-eller privatiseringsforslagene blir omtalt i årsmeldinga.

Hjelp Tromsø SV i valgkampen. Gi et bidrag Trykk på “Doner”-knappen
  1. Troms Kraft:

Byrådet la fram et forslag som åpnet for å legge ned bedriftsforsamlingen og åpne opp for privat aksjekapitalinnskudd i Troms Kraft. Det ble mer enn antydet at bedriftsforsamlingen burde ha avslørt hva som foregikk i Kraft og Kultur og at den derfor ikke fortjente å bli videreført.

Bedriftsforsamlingen er et viktig demokratisk organ der de ansatte er representert. Aksjeloven sier at bedrifter med mer enn 200 ansatte skal ha bedriftsforsamling, og bare dersom et flertall av de ansatte eller organisasjoner som representerer mer enn 2/3 av de ansatte er enige i det, kan man avtale noe annet.

SV foreslo:

  1. Kommunestyret legger til grunn følgende med sitt eierskap i Troms Kraft AS:
  • Formålet med eierskapet er å sikre innbyggerne i Tromsø kommune miljøvennlig kraft av god kvalitet til en fornuftig pris. Troms Kraft AS har en viktig samfunnsrolle i å sikre en god forsyningssikkerhet i regionen i tråd med de krav og regler som er gitt av myndighetene.
  • Kommunestyret har et langsiktig perspektiv på eierskapet i Troms Kraft AS. Det innebærer et ønske om å bevare eksisterende verdier, samt utvikle vekstmuligheter basert på eksisterende kompetanse og ressurser innen kjernevirksomhetens art, hvor investeringer som gjøres har svært lang levetid.
  • Selskapet skal drives på en forretningsmessig fornuftig måte, men ikke slik at det kommer i konflikt med formålet.
  1. Kommunestyret anser at offentlig eierskap er mest hensiktsmessig for å ivareta formålet med selskapet og vil derfor motsette seg innhenting av privat aksjekapital til selskapet.
  • Kommunestyret mener at dagens styringsmodell med generalforsamling, bedriftsforsamling og styre bør videreføres da dette sikrer hensynet til ansattes medvirkning samt et bredt forankret politisk eierskap til selskapet.

 

Forslaget ble nedstemt. Byrådet fikk som vanlig viljen sin.

  1. Kommunereformen

Kommunereformen står i stampe. Bare 3 kommuner har hittil vedtatt å slå seg sammen. Regjeringa foreslår ulike former for tvang, blant annet at alle kommuner skal utrede sammenslåing og at fylkesmennene skal lage forslag uansett om kommunene er enige i det eller ikke.

SV foreslo:

  1. Redegjørelse om status for kommunereformen tas til orientering.
  2. Tromsø kommune skal ikke være en pådriver for kommunesammenslåing, men vil være åpen for nabokommunenes ønsker og behov.
  3. Kommunestyret vil ta stilling til organisering av arbeidet med en eventuell kommunereform etter at utredningsrapporten er lagt fram og det nye kommunestyret har trådt sammen høsten 2015.

Dette ble nedstemt og flertallet stemte for at en parlamentarisk referansegruppe sammensatt av alle gruppelederne i kommunestyret, får i oppgave å gi byrådet råd i arbeidet med å gjennomføre kommunereformen i Tromsø kommune.

 

Oppsummering:

Heldigvis er det snart valg.

H, Frp, V og Krf har gjort mye skade for Tromsøsamfunnet i de fire årene de har styrt kommunen. Det er nok nå.

 

Mvh

Gunhild Johansen, gruppeleder

 

Byrådet kutter

GJ_w300Byrådet snakker med to tunger. På side 3 i iTromsø 13. mai forteller byrådsleder Øyvind Hilmarsen at kommunen unngår kutt i tjenestetilbudet fordi regjeringa gir oss 11 mill i kompensasjon gjennom revidert nasjonalbudsjett. Men allerede på neste side forteller samme byrådsleder at kommunen likevel må kutte 49 mill i løpet av året, selv etter å ha tatt 25 mill fra disposisjonsfondet, grunnet dårlig kommuneøkonomi.

av Gunhild Johansen, gruppeleder SV

Dobbeltkommunikasjonen kan skyldes at byrådet har fått ordre om å gå ut med gladnyhet fra regjeringa, uten at det egentlig er så mye å rope hurra for. For sannheten er at både i år og i fjor har norske kommuner fått langt lavere inntekter enn forventet. Når de nå får litt tilbake, framstiller regjeringa det som om de gir ekstra penger til kommunene. Men i virkeligheten gjør de bare kuttene litt mindre. Dette går ut over alle områder av kommunenes virksomhet. Så også i Tromsø.

Regjeringa har gitt milliarder i skattelette til folk med store formuer. Denne skatteletten betaler vi som innbyggere nå gjennom kutt i kommuneøkonomien, som igjen går ut over tilbudet kommunen skal gi oss.

Til overmål ser vi at arbeidsledigheten øker etter at de rike fikk sine gavepakker. Mindre skatt har ikke resultert i flere arbeidsplasser og dermed økt skatteinngang, slik regjeringa gjentok til de trodde det selv. Tvert imot. Pengene går ikke tilbake til samfunnet. Det eneste som skjer er at de rikeste blir enda rikere og samfunnet taper i dobbelt forstand.

For SV er det et verdivalg at fellesskapet skal settes foran milliardærene. Vi vil øke kommunerammene og fordele pengene mer rettferdig. Situasjonen nå er at mens innbyggertallet øker, må Tromsø kommune nedskalere tilbudene. Det er vanskelig å forklare. Byrådet gjør det ikke enklere ved å bruke samme avis til å si at ja, vi unngår kutt og nei, vi må kutte.