Landsmøte i SV – Nå er politikken for et rettferdig Norge og et rettferdig grønt skifte vedtatt

SVs landsmøte ble avholdt denne helgen 23. til 25. april. Kommunestyrerepresentantane Maja Sandvik Lockert, Sigrid Bjørnhaug Hammer, lokallagsleder Matias Hogne Kjerstad og fylkesleder Bjarne Rohde er med i Tromsø SV og deltok for fylkeslaget. Landsmøtet vedtok ny politikk for et rettferdig Norge og for et rettferdig grønt skifte. Forskjellene i makt og rikdom må ned, klimagassutslippene må kuttes. Kommuneøkonomien må styrkes og velferden utvides. Torgeir Knag Fylkesnes ble gjenvalgt som nestleder.

Takk til alle som har deltatt i lokallaget i forkant med innspill til dette landsmøtet. Tromsø SV fikk mange viktige seiere, og SV har fått en politikk skal gi en ny rødgrønn regjering for skikkelig forandring.

Vedlagt finnes representantene sine innlegg.

Sigrid Bjørnhaug Hammer

Se innlegget her: https://fb.watch/55e_GejfiN/

Denne helga er det landsmøte i SV og vi går til valg på en ny kurs for Norge. For meg er en av hjertesakene en desentraliseringspolitikk til glede for hele landet. Her er innlegget mitt til landsmøtet:

Delegater, kjære landsmøte!

Jeg vil rette deres oppmerksomhet mot endringsforslagene A604, 607, 610 og 613 – som omhandler kjøttproduksjon. Jeg ønsker at dere skal stemme mot forslagene.

Denne uka kom den triste nyheten om at Nortura i Målselv i Troms skal flytte produksjonen av pølser til Tønsberg. Begrunnelsen – det er ikke god nok tilgang på svinekjøtt fra den nordligste landsdelen. Det lønner seg ikke å produsere kjøttprodukter i en landsdel med lite tilgang på kjøtt. Flyttinga av produksjonen betyr tap av 30 arbeidsplasser i kommunen.

Denne våren har fiskeriungdom over hele landet samlet seg og dannet Ungdommens Fiskarlag. De er klar i sin tale – dagens fiskeripolitikk svikter ungdommen. En av frontpersonene i gruppa uttalte nylig til NRK at – «Kvoteprisene for fisk er blitt hinsides høye, og du må ta gjeld opp til halsen for å komme inn i næringa». Ungdommen i fiskerikommunene kommer seg ikke inn i fisket, for kvotene er samlet i noen fås hender, til størst glede for «fiskeværene» Bærum og Oslo.

Delegater, åtte år med ei sentraliseringskåt regjering har vært katastrofal for den nordligste landsdelen. En landsdel som bugner av ressurser og muligheter, men som stadig må høre på regjeringas uttalelser om at Nord-Norge trenger subsidier for å overleve. Samtidig som samme regjering har støvsugd landsdelen for, blant mye annet, gårdsbruk og fiskekvoter.

Jeg vil at SV skal ha verdens beste desentraliseringspolitikk. Da kan vi ikke gå for en politikk som ytterligere skal bygge ned landbruket. Tvert imot må vi føre en politikk som igjen gjør det mulig å produsere pølser i Målselv, og skaffe fiskekvote i Båtsfjord eller på Senja.

Jeg liker ikke å spille på at Nord-Norge er kaldt eller øde, men helt ærlig – du kan ikke dyrke korn i en landsdel der du risikerer at gradestokken viser ensifra hele sommerhalvåret. Men, vi har fantastiske fasiliteter og store områder til rådighet for bærekraftig kjøttproduksjon av beitedyr. Derfor tror jeg at det beste vi kan gjøre for å øke selvforsyningsgraden i dette landet er å igjen desentralisere landbruket og fiskeriet til flere små gårder og båter over hele landet – og spesielt her i nord.

Og for øvrig skal vi bygge Nord-Norgebanen. #svlm21

Maja Sandvik Lockert

Se innlegget her: https://youtu.be/6VRef3F8Xck

Denne helgen har SV landsmøte og vi går til valg på en ny kurs for Norge. For meg er en av hjertesakene en god skolepolitikk, som ser og tar vare på alle. Her er innlegget mitt til landsmøtet:

Kjære landsmøte,

Kamerater.

Jeg ber dere om å stemme for
– endringsforslag A336 om å erstatte hjemmelekse med skolelekse
– dissens 16 om fjerning av karakter i orden og oppførser,
– og dissens 23 om elever med stort læringspotensial

Skolen er et av våre største og viktigste våpen i kampen mot vedvarende ulikhet. Men om skolen skal kunne utjevne forskjeller, så må skolen ta vare på alle barn uavhengig av hvem de er og hvor de kommer fra.

Alle barn er ulike, med ulik familiesituasjon og ulikt faglig nivå. Noen barn har ressurssterke familier som kan følge opp med hjemmeleksene om dem trenger hjelp. Fellesskolen sitt ansvar er også å ta vare på de barna som ikke kommer fra ressurssterke familier og som ikke får den samme oppfølgingen hjemmefra. Derfor er det så viktig at vi går bort fra hjemmelekser og erstatter det med skolelekser, slik at alle elever skal få like forutsetninger til å mestre skolen.

Karakter i orden og oppførsel er en av de karakterene der de sosiale forskjellene mellom elevene kommer tydeligst fram. Barn fra ressurssterke familier klarer seg bedre innenfor skolen sine rammer. Om vi skal ha en skole som tar vare på alle, så kan vi ikke gi elevene en karakter på hvor godt de tilpasser seg skolens rammene. Karakteren i orden og oppførsel er også den eneste karakteren du ikke kan ta opp på nytt og forbedre. Det blir en fastlåst karakter som går hardest utover de svakeste.

Jeg hadde en pedagogikkforeleser som fortalte at de som ofte blir sett på som klassens klovn, er ofte elever med stort læringspotensial som ikke har fått de faglige utfordringene de har behov for. Når lærere ikke har kompetanse og tid til å følge opp disse elevene, så mister de mulighet til å få en meningsfull skolehverdag. Dette fører til kjedsomhet og overkompensering på andre områder. Om elevene skaper uro i klassen fordi de kjeder seg, så har ikke skolen tatt godt nok vare på dem. Om vi skal ta vare på alle barn, så må vi også ta vare på de barna med stort læringspotensial

Skolen er noe av det viktigste vi har, vi må se og ta vare på alle elever uansett hvem de er og hvor de kommer.

Jeg ber dere derfor om å stemme FOR for endringsforslag A336, dissens 16 og 23.

Og for øvrig skal vi bygge Nord-Norgebanen.

Bjarne Rohde

Se innlegget her: https://youtu.be/6VRef3F8Xck

Landsmøte, kameratar
Sidan dette er sydd saman frå fleire, blir det eit noko springande innlegg, men eg har likevel eitgjennomgangstema: MAKT.

Makta i dette landet er samla hos dei som har mykje makt frå før. Dei som har mykje pengar, og i deistore byane. Eit sosialistisk parti må ta mål av seg til å spreie makta utover. Ei rettferdig fordeling avmakt handlar både om klasse, kjønn og geografi.

Vi må styrke distrikta og vanlege folks lokalsamfunn. Det er i lokaldemokratiet, gjennomfolkebevegelsar og organiserte arbeidsfolk at makta må plasserast, som no ligg hos kapitalmakta. SVskal gå til val på ein politikk for arbeidsfolk i heile landet, og ikkje ei makteslaus framtid. Vi må styrkedistrikta, og derfor stemme for forslag A470 om folketalsvekst i distrikta, og forslag A473 om å leggestatlege arbeidsplassar i heile landet.

Troms og Finnmark vart tvangssamanslått for litt over eit år sidan. Det same med Viken og fleire,utan at dette var etter ønske frå befolkninga sjølv. Da er det godt at SV er så tydeleg på at vi skal deleopp fylke som ønskjer det sjølv.

Noko anna som er viktig, er måten vi sikrar eit grønt skifte på. Vi kan ikkje fortsette å bygge utvindkraft når kapitalinteresser køyrer over lokalsamfunn, natur og urbefolkning. Troms og FinnmarkSV seier nei til meir vindkraft på land, og eg oppfordrar alle til å støtte fleirtalsinnstillinga og gå motdissens 8 og 9. Lokalsamfunna må ha ei reell sjølvråderett, og ikkje føle seg tvunge av lovnadar fråstorkapitalen, enten det gjeld vindkraft, oppdrett eller gruvedrift.

Vi må også sikre ein sjølvråderett i internasjonale spørsmål. Da må vi gjere oss meir uavhengig av USA. Da må vi ha eit sterkt, sjølvstendig og defensivt nasjonaltforsvar, med eit Heimevern som også kan bidra i kriser i fredstid. Og ei kystvakt som kan hevdesuverenitet, og samtidig vera ein viktig del av redningstenesta på havet. Med dei dei nye vanvittigdyre jagarflya, vil ei krav frå SV om å redusere kostnadane føre til at det er Kystvakta, Heimevernet ogHæren som må kutte, og gjere forsvaret av Noreg meir avhengig av USA. Eg oppfordrar derfor alle tilå støtte fleirtalet i dissens 31 og 32, for ein sjølvstendig forsvarspolitikk.

Med sjølvråderetten som nasjon, kan vi også tydeleg seie nei til atomvåpen og ja til detinternasjonale atomvåpenforbodet.

Og for øvrig, må vi bygge Nord-Norgebanen.

Matias Hogne Kjerstad

Gode, landsmøte

Jeg skal snakke for dissens 15. Dersom du stemmer for dissens 15, vil du reversere deler av seksårsreformen, slik at barna som nå går i 1. klassen, kan begynne i barnehage.  

Trange rammer og umulige krav bør ikke være 6 åringene sitt første møte med skolen. Læringsøktene i 1. klasse er noen steder så mye som halvannen time, og det vet vi er alt for mye for små barn. Vi vet også at det store lærepresset som er i dagens skole kan lage en vond sirkel som forplanter seg langt opp i skoleløpet. Presset påvirker også barnas psyke over tid, og vi får mer adferdsvansker.

Men det er ikke barna det er noe galt med, det er skolen. Vi kan bevare lærelyst og nysgjerrighet ved å bruke en pedagogikk som tar inn over seg kunnskapen vi har om barns vekst og modenhet. Den forskningen vi har viser hvor viktig lek er for barns læring, og måten vi sikre en bedre pedagogikk for de minste, er å flytte lek og opplæring til barnehagen. Vi har masse kunnskap, og vet nok til å ta et standpunkt nå. Vi trenge ikke å utrede effektene av seksårsreformen mer.  

Barn skal ha en god og trygg skole, uavhengig av hvem de er, hvor de bor, og hvor du kommer fra. For å få til den skolen barna fortjener, bør vi ta i bruk et kunnskapssyn som passer med sånn som barn er utformet. Det betyr å la 6-åringene gå i barnehage, og stemme for dissens 15.  

Kjerstad satt i valgkomiteen under landsmøtet, og ble forhindret for å holde innlegget på grunn av arbeidet. Men det er som alle sier, de beste innleggene er de som ikke ble holdt.

%d bloggers like this:

Ved å fortsette å bruke denne sida så aksepterer du bruken av informasjonskapslar. Mer informasjon

The cookie settings on this website are set to "allow cookies" to give you the best browsing experience possible. If you continue to use this website without changing your cookie settings or you click "Accept" below then you are consenting to this.

Close