Det var Pål Julius Skogholt, Gunhild Johansen, Benjamin Arvola Notkevich og Terje Håkstad som representerte SV i dette møtet. Det var nok scooter, økonomi og helsesakene som skapte mest debatt i dette møtet.
I SV-gruppa vart vi ikkje heilt samd ei scootersakene denne gongen. Sakene gjaldt dispensasjon for køyring av hundeløyper og for snowboardfotografering/
Økonomi
Kommunestyret gjekk gjennom grunnlagsdokumentet for arbeidet med budsjett for neste år. Dette skal gje administrasjonen retningsliner for korleis dei skal arbeide med budsjettet.
Saman med Ap og Raudt foreslo vi og det vart vedtatt at hovudprioriteringa i neste budsjett skal vere bustadbygging. Dokker huska kanskje det oppslaget i media for ei stund sia om han som måtte betale over 9000 kroner til kommunen for en naudbustad. Dette viser med all tydelegheit at vi treng fleire kommunale utleigebustader i denne kommunen. Dette vil koste men er heilt naudsynt. Vidare hadde administrasjonssjefen foreslått at eigedomsskatten skulle aukast med 26 millionar til neste år. Det gjekk vi mot. Vi har auka eigedomsskatten og vi skal innføre bompengar. Då er det ikkje rom for å auke eigedomsskatten meir. Snarare bør vi arbeide for at den skal ned.
Sak 91/17 BARNEBOLIGER PÅ SOMMERLYST
Kommunen skal bygge 2 barneboligene og 8 avlastningsplassene som erstatning for Nansenveien som er stengt pga. dårlig bygningsmasse. Tomta der den gamle gymsalen på Sommerlyst ligger, gir ideell samordning mellom boligene og skolen. Transportbehovet reduseres betraktelig og for de som skal bo der, betyr det mer stabilitet og trygghet i hverdagen. En god sak som ble enstemmig i kommunestyret.
Sak 92/17 FOLKEHELSEOVERSIKT FOR TROMSØ
For første gang er det utarbeidet en folkehelseoversikt for Tromsø. Dokumentet danner et godt grunnlag for å jobbe videre med det som skal bli en folkehelseplan.
Når vi får folkehelsekoordinatoren og arbeidsgruppene på plass, vil Tromsø være godt i gang med å oppfylle de nasjonale målene for folkehelse – at vi skal være blant de tre landene i verden med høyest forventet levealder, skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og gjøre det enklere å ta sunne valg.
Vedtatt.
Sak 93/17 ORGANISERING AV HELSE OG OMSORGSTJENESTEN FASE 3
Hvis vi skal klare utfordringene i framtida, vil vi måtte samhandle med ressurser utenfor kommuneforvaltningen. Vi er på vei bort fra servicesamfunnet der innbyggerne er brukere eller kunder, over mot fellesskapssamfunnet, av noen kalt Kommune 3.0, der innbyggerne blir medspillere som skal bidra til fellesskapet. Det vil kreve en kultur- og holdningsendring både i kommuneorganisasjonen og i samfunnet for øvrig. Tillitsreformen er sprunget ut av samme erkjennelse av hva vi står overfor av utfordringer.
De overordna målene er:
* Forsvarlige helse- og omsorgstjenester med riktig kvalitet til alle pasient- og brukergrupper
* Likeverdig tilbud uavhengig av diagnose, alder, bosted i kommune, inntekt, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon
* Variert og fleksibelt tilbud som ivaretar hensynet til befolkningens endrede behov og krav.
Den utviklingen vi nå er inne i skal ruste Tromsø kommune til enda bedre å kunne gi helhetlige tilbud til befolkningen, med tverrfaglig samarbeid, tydelig ansvar, definerte oppgaver og avklarte roller i forhold til å ivareta helheten rundt brukeren. Det skal være fokus på god ledelse, robuste fagviljø med fokus på kvalitetsutvikling og innovasjon, godt medarbeiderskap, folkehelse, forebygging og tildlig innsats.
Vedtatt.
94/17 SLT
I et tiltak for gutta samarbeider SLT-koordinatoren med Utekontakten, som gjør et stort arbeid som vi politikere ikke alltid er klar over. Dette er et prosjekt for gutter i ungdomsskolen der andre tiltak ikke har hatt tilstrekkelig effekt og det er et tydelig behov for andre alternativer.
Prosjektet består av villmarksterapi og en forsterket oppfølgingsfase med alternativ skoledag med friluftsliv, aktivitet og temabaserte gruppesamtaler. Utekontakten står for prosjektledelse. SLT-koordinatoren har ledet et samarbeid bestående av skole, fritid og barneverntjenesten, og vil våren 2017 sluttføre og evaluere prosjektet og se på mulighetene for utvikling og videre drift av tiltak. En veldig bra sak!
95/17 PROGRAM FOR UTVIKLING AV HELSE OG OMSORG
Kommunen er i en fase der vi både bygger infrastrukturen som vil gi oss en balansert omsorgstrapp, samtidig som vi endrer på hele organisasjonen og få den tilpasset den nye tida.
Tillitsreformen er en del av dette. Hvorfor skal vi ha en tillitsreform? Målsetningene er at pasientenes egne verdier og prioriteringer skal legges til grunn i utformingen av tjenesten til den enkelte. Faglige beslutninger skal tas pasientnært, det skal være god samhandling og felles forståelse mellom de som arbeider ansikt-til-ansikt med brukeren og de som tildeler tjenester. Rehabilitering og velferdsteknologi skal vurderes for alle for å se om det kan gi effekt. Dette er en reform som skal frigjøre kreativitet og motivere til innovasjon, og den kan derfor ikke ha alle svarene på forhånd. Målet er definert – veien blir til mens vi går.
Da danske politiskere startet tillitsreformen var målet intet mindre enn å bevare verdens beste velferdsstat. I Danmark er tillitsreformen nå en nasjonal reform som har gitt gode resultater både faglig og økonomisk. Også Sverige har nå offisielt forkastet NPM og innfører tillitsmodellen ut fra samme målsetning.
Laura Hartmann, tidligere forskningssjef i den svenske arbeidsgiverforeningens forskningsinstitutt, som ble kjent langt ut over Sveriges grenser da hun for noen år siden avslørte hvordan konkurranseutsettingen i helse og omsorg i Sverige hadde ført til dårligere tjenester, elendige arbeidsforhold og milliarder av offentlige kroner unndratt skatt og ført over til skatteparadis, leder nå den svenske regjeringas tillitsreform som skal gjennomsyre hele den svenske offentligheten fra stat til kommunal sektor.
Laura sier: «Problemet i dag er at profesjonene ikke opplever at de får utnyttet hele sitt potensial. Detaljstyringen blir et hinder for å kunne utføre en god jobb. Det handler om å gå fra måling for å detaljstyre til måling for å tilbakeføre kunnskap til profesjonene. Det er utrolig viktig at de virksomheter som vi finansierer med våre skattepenger, skaper verdi for innbyggerne og der er de ansattes kompetanse en avgjørende forutsetning.» I Sverige vil de gjøre forsøk som følges opp av forskere som vil gi vitenskapelige fakta om hva som fungerer.
Bård Kuvaas, professor ved Institutt for ledelse og organisasjon ved BI forklarer hvorfor Norge henger etter:
«Det som ser ut til å skille svenske politikere og byråkrater fra deres norske kolleger er at svenskene synes villige til å ta konsekvensene av forskning og empiri på området. NPM forkastes som overordnet styringsmodell fordi det kun tilsynelatende gir bedre styring, mens det tydelig har perverterte effekter på målsetningen om å bedre produktivitet og effektivitet.»
Saken ble vedtatt med tillegg om at leder for Helse og velferdskomiteen skal tiltre styringsgruppa.
117/17 STANS I UTLYSNING AV NYE TJENESTEKONSESJONER – saken ble utsatt på grunn av for lite tid.
Det var alt for denne gongen. Noko du lurer på? Spør oss!
Pål Jluius Skogholt, leiar i Tromsø SV
97077457