Ranet av Nord-Norge

1,8 mrd fra nord til sør
1,8 mrd fra nord til sør

Etter mange år i Norges bakevje opplever Nord-Norge nå stor vekst. Regjeringen gjør alt de kan for å reversere utviklingen. Tallenes tale er krystallklar bare et halvår inn i deres første budsjettår. Her følger en oversikt over kutt som direkte rammer Nord-Norge.

  • Full arbeidsgiveravgift for utvalgte næringer og hovedkontorer: 1 000 millioner.[1]
  • Kutt i rammene til nordnorske fylkeskommuner som følge endring i inntektssystemet: 368,6 millioner kroner[2]. Kuttene vil øke ytterligere.
  • Kutt i rammene til nordnorske kommuner ved at vekstkommunetilskuddet trekkes fra den samlede kommuneøkonomien: 25 millioner
  • Kutt i regional utvikling: 180 millioner kroner [3] 
  • Avvikling av finnmarks- og svalbardtillegget i barnetrygden: 80 millioner kroner.[4] 
  • Kutt i nasjonale tiltak for regional utvikling: 85 millioner kroner[5]
  • Kutt i marint verdiskapingsprogram: 34 mill. kroner.[6] 
  • Fjerning av satsing på markedsadgang for norsk fisk i utlandet under Mattilsynets: 10 millioner kroner[7].
  • Kutt i støtten til Nofima: 20 millioner kroner[8]
  • Avvikling av beredskapsordningen for korn i nord: 5,4 millioner kroner.[9]         
  • Kutt i føringstilskott, lineegningstilskott og sikkerheitsopplæring for fiskere: 35,2 millioner kroner.[10]
  • Setter Sjakk-OL i fare ved ikke å stille garanti for World Cup: 15 millioner kroner.

Regjeringen har videre startet et arbeid som tapper landsdelen for arbeidsplasser og tilgang til ressurser. Her er noe av det regjeringen har klart å gjøre eller startet siden oppstart:

  • Strukturering av fiskebåter under 11 meter. Færre kystfiskere, som preger Nord-Norge, flere store båter som kommer annetstedsfra.
  • Angriper leveringsplikten. Vil føre fisk til bearbeiding ut av landsdelen[11]
  • Landbruksoppgjøret: Fra små til store bruk. Nesten bare små i Nord-Norge. Et stort bruk i nord har 100 kyr, selv de vil tape med regjeringens politikk.
  • La ned Direktoratet for økonomistyring sin avdeling i Tromsø
  • Vurderer å legge ned Veterinærinstituttet i Tromsø, dermed svekke matsikkerheten i nord i en tid hvor det virkelig trengs.
  • Vurderer å flytte Senter for kunst og kultur i utdanninga fra Bodø til Oslo.
  • Foreslår å legge ned Rettsgenetisk senter i Tromsø. Flyttes i realiteten til Stavanger

Kutt som har blitt stoppet:

  • Foreslo kraftige kutt i permitteringsordningene i fiskeindustrien. Redusere antall uker, fjerne særregler, osv. osv. 146,5 mill. kroner reduksjon i 2014.

Andre effekter som har stor innvirkning:

  • Vi vet ikke helt hvordan vekstkommunetillegget vil slå ut i nord, men trolig ytterligere kutt her.
  • Regjeringspartiene legger opp til at mer av selskapsskatten skal forbli i kommunene hvor hovedkontoret ligger. Dette vil slå svært uheldig ut i nord som har høy næringsaktivitet, men hvor hovedkontorene ofte er utenfor landsdelen.
  • Reduksjon i formueskatt og arveavgift ytterligere forsterker forskjellene mellom nord og Oslo-regionen. Over 40% av disse pengene vil havne i Oslo og Akershus, kun 4% i Nord-Norge. Dette til tross for at Nord-Norge rommer over 9% av Norges befolkning.

[3] Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling. Nordnorske fylker klart største mottaker pga kriteriene for tildeling og mottar om 36% av midlene. Redusert med 430 mill. kroner i forhold til rødgrønt forslag i Gul bok 2014, fra 1 596,3 mill. kroner til 1 166,3 mill. kroner. Av dette ble 270 millioner kroner omprioritert, hvorav 250 millioner kroner til opprusting og fornying av fylkesveiene og 20 millioner kroner til kompensasjonsmidlene for økt arbeidsgiveravgift i Nordland og Troms fylkeskommuner. Spesielt veisatsingen har regjeringen brukt for det det er verdt i mediene, og har vært kronargumentet for at det satses i nord. I 2014 får nordnorske fylker og næringsliv et kutt på anslagsvis 180 milloner kroner i 2014.

[4] fra 1. januar 2014. Avviklingen anslås å gi en innsparing på 80 mill. kroner i 2014.

[5] Bevilgningen skal bidra til å realisere nasjonale mål for regionalpolitikken, og skal primært rettes mot næringsliv og kompetansemiljøer. Bevilgningen foreslås redusert med 85 mill. kroner i forhold til forslaget i Gul bok 2014, fra 587,3 mill. kroner til 502,3 mill. kroner. Nordnorske regioner er de desidert største mottakerne av tiltakene.

[6] Innebærer at det ikke gis midler til et opplæringsprogram for kvalitetsbehandling av fisk og til teknologisatsing rettet mot hvitfisknæringen.

[7] (Midlene på posten går til de fem forskningsinstituttene i landbruks- og matsektoren: Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Norsk institutt for skog og landskap, Norsk senter for bygdeforskning (Bygdeforskning) og Veterinærinstituttet)…

[8] Fra 187,8 til 167,8 mill. kroner.

[9] Beredskapsordningen for mel til bakeribransjen nord for Ofoten/Vestfjorden. Ordningen er en avtale med Norgesmøllene AS om lagring av mel tilsvarende 20 dagers salg i bakeriene. Det foreslås at det ikke gis tilskudd til beredskap i kornsektoren i 2014 og at bevilgningen reduseres med 5,4 mill. kroner.

[10] Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere reduseres med 7,2 mill. kroner. Tilskuddet til fiskernes sikkerhetsopplæring gis som en refusjon til opplæringssentre langs kysten. Refusjonen er basert på hvor mange fiskere som gjennomfører og består grunnkurs på det enkelte senteret. Forslaget innebærer at det ikke lenger gis tilskudd til repetisjonskurs og reisestøtte, mens støtten til grunnkurs videreføres. Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene – bevilgningen til føringstilskudd reduseres med 10 mill. kroner. Føringstilskudd administreres av fiskesalgslagene og fordeles etter søknad til ulike ordninger. Videre foreslås det å ikke gjeninnføre lineegnetilskuddet som er foreslått i Gul bok 2014 med 18 mill. kroner.