SV og Tromsøbadet

I dag har kommunestyret vedtatt å bygge badeland. SV er positive til å bygge badeland, men er skeptiske til den framlagte løysninga. Vi hadde eit alternativt framlegg i kommunestyret som dessverre vart nedstemt.

SV sitt framlegg var:

“Tromsøbadet bygges innenfor en kostnadsramme på 690 millioner kr eksklusiv lønns- og prisstigning med forbehold om godkjent områdereguleringsplan for Templarheimen”

Hovudskilnaden mot det som vart vedtatt er at vi ikkje vil starte bygginga før reguleringa er vedtatt slik at kommunestyret har fått tatt stilling til forholdet til Tromsømarka. Det er delar av den foreslåtte reguleringa som er svært problematisk for Tromsømarka.

Forslaget til SV fekk dessverre ikkje fleirtal.

Grunnen til SV si haldning er kort fortalt:

  • Tromsø trenger betre kapasitet på bassengfronten. I dag har vi ikkje godt nok tilbod om svømmeundervisning til elevane, eit nytt badeanlegg vil auke kapasiteten kraftig. Vi treng og betre tilhøve for svømmesporten med 50 meters basseng.
  • Vi er skeptiske til den plasseringa som er foreslått på Templarheimen. Mange i SV ville ønska seg ei plassering i sentrum, mellom anna på grunn av transport og byutvikling. Det er dessverre ikkje mogleg å få til no. Dette ville betydd ei utsetting som vil sette blant anna RDA-støtta til prosjektet i fare.
  • Vi meiner at det kan vere mogleg å bygge på Templarheimen utan å øydelegge for skiidretten eller å ta delar av marka, men det vil avhenge av områdereguleringa på Templarheimen og plasseringa av badet på tomta der. Dette er naudsynt å få til. Derfor vil vi ikkje sette i gang bygging før reguleringsplanen er vedtatt. Vi meiner og det er feil å vedta bygging no, medan reguleringsplanen framleis er til høyring og ikkje vedtatt.

SV vil jobbe intenst med å finne gode løysningar på Templarheimen som sørgjer for at vi får eit flott badeanlegg, med gode tilbod til elevane våre og innbyggarane i Tromsø, samstundes som vi tar vare på Tromsømarka.

«Noen burde sett det»

Byrådet har som mål å skape et godt livsgrunnlag for alle og bidra til å utjevne sosial ulikhet. Alle barn og unge skal ha mulighet til å delta i idrett og kulturelle opplevelser, uavhengig av foreldrenes betalingsevne.

av Gunhild Johansen, Byråd for helse og omsorg (SV)

I Tromsø lever nærmere 800 barn i familier med vedvarende lav inntekt. Antall barn som lever i familier med årlig lavinntekt er høyere. Det er i tillegg en rekke familier som lever med inntekter høyere enn lavinntektsgrensene satt av EU, men som likevel er relativt fattige på grunn av høye utgifter. Fattigdom kan føre til sosial ekskludering i barnehage og skole og skape sår som aldri vil gro.

Portrett av Gunhilf Johansen

Gunhild Johansen mener det vil vise seg å være verd hver ei krone å gi barn og unge tilgang til kino, teater, museum, Polaria, svømming, bowling, Vitensenteret osv.

På seminaret Voksne for barn som ble arrangert i Tromsø forrige uke, fikk vi historier om hvordan det er å vokse opp som barn i en fattig familie. «Noen burde sett» at Sara aldri kom i bursdager selv om hun ble invitert, at hun sjelden ble med på skiturene med klassen der det var forventa å ha med grillmat osv. Noen burde sett – og gjort noe med det.

Tromsø kommune er med i et omfattende nasjonalt prosjekt til bekjempelse av fattigdom i barnefamilier som ble startet for et år siden. Prosjektet spenner fra systemnivå der man utvikler langsiktige løsninger, til individnivå der strakstiltak settes inn direkte rettet mot barnefamilier.

Gjennom utstyrsbasen der Kultur og idrett samarbeider med Tromsø Røde Kors, har flere hundre barn og unge fått låne fritidsutstyr som ski, sykler, akebrett, skøyter og telt gratis. Det bidrar til at mange kan være med på aktiviteter som de ellers ikke ville hatt muligheter til. Det er også laget en Aktivitetsguide i samarbeid med Tromsø Idrettsråd, der 30 barn som har stått utenfor idretten nå er hjulpet inn i aktivitet.

Denne uka vedtar byrådet å utrede etablering av et «Opplevelseskort» i et samarbeid med flere private aktører. Dette kortet vil gi barn og unge gratis adgang til kultur- og fritidsaktiviteter som ikke er organisert gjennom lag og foreninger. For eksempel vil kortet kunne gi adgang til kino, teater, museum, Polaria, svømming, bowling, Vitensenteret osv.  Flere kommuner har allerede innført et slikt kort for barn mellom 2 og 16 år, og stadig flere kommer etter.

Byrådet støtter at det settes i gang et arbeid der det lages kriterier for tildeling av et slikt kort, hvilke aktiviteter som skal legges inn i kortet og hvilke kostnader det vil ha for kommunen. Vi er ganske sikre på at det snart vil vise seg å være verd hver eneste krone.

Ei grønn bru til framtida

SV stiller seg bak Statens vegvesen og kommunen i realiseringen av ny Kvaløya-forbindelse.

av Ingrid Marie Kielland, gruppeleder for Tromsø SV

Bru fra Selnes til Langnes er den beste og mest fremtidsretta løsninga for en ny Kvaløya-forbindelse. Brua er billigere å bygge, kan realiseres raskere, gir kortere reisevei for det store flertallet av innbyggerne på Kvaløya og er mer miljøvennlig enn den alternative tunnelen via Håkøya. Derfor støtter SV de faglige vurderingene fra Statens vegvesen og Byutviklingsavdelinga i Tromsø kommune.

Poortrettbilde av Ingrid Marie Kielland

Ingrid Marie Kielland, SVs gruppeleder i kommunestyret i Tromsø skriver om ny bru fra Selnes til Langnes

Tromsø kommune har som mål å redusere våre klimagassutslipp og lokal luftforurensing. En grønn byutvikling er ikke bare til det beste for våre barn og barnebarns helse og levevilkår, det er også økonomisk smart fordi det kan gi oss en bymiljøavtale og dermed store midler til investering i grønn infrastruktur fra staten.

Utgangspunktet for en bymiljøavtale er de nasjonale og lokale målene om at all vekst i persontransport skal tas med gange, buss og sykkel. For å sikre dette må vi planlegge byen vår på en sånn måte at færrest mulig er avhengige av bil i det daglige. Det betyr kompakt byutvikling, og prioritering av de grønne transportløsningene fremfor bilen.

Bruløsninga passer godt inn i dette bildet, fordi man satser på å gjøre det enklere å reise mellom de mest folkerike områdene på Kvaløya og de store arbeidsplassene på UiT og UNN samt sentrum. Brua vil også lettere kunne tilpasses gange og sykkel. Den er lengre og har mindre stigning enn Sandnessundbrua, noe som vil bidra til at enda flere velger å komme seg over sundet for egen maskin.

Det store flertallet av innbyggerne på Kvaløya vil få kortere reiseavstand enn de har i dag med den eksisterende brua. Tunnel via Håkøya gir derimot lengre reisevei – selv for dem som i dag bor i Eidkjosen. At brua er billigere å bygge, og i tillegg har bedre måloppnåelse på miljøkriteriene, er også en helt nødvendig forutsetning for å kunne realisere den, ettersom finansieringa er basert på en miljøbyavtale. Uten en slik avtale er sjansene for å kunne få en ny Kvaløyforbindelse svært små.

Transportforskere har pekt på at det å øke kapasiteten for biltrafikken ofte ender opp med at enda flere velger å kjøre bil, slik at køene etter kort tid er tilbake. Det vi trenger er økt kapasitet for kollektivtransport, slik at bussen kan komme raskere fram og dermed blir mer attraktiv.

En ny bru gir flere muligheter for å prioritere buss, gange og sykkel. For å maksimere miljøgevinsten, og dermed også øke sjansen til å få bymiljøavtale og kunne realisere den nye forbindelsen, er det viktig at de mest miljøvennlige transportformene gis høy prioritet også i den videre planlegginga og prosjekteringa av de to bruløsningene mellom Kvaløya og Tromsøya.

SV kommer til å jobbe for at den nye Kvaløyforbindelsen blir ei grønn bru til framtida.

Lyntog er fremtida for Nord-Norge

Uttalelse fra årsmøtet i Tromsø SV

Stortinget vedtok allerede i 1923 bygging av en jernbane fra Trøndelag til Tromsø. Da jernbanen omsider var kommet til Fauske i 1960 vedtok Stortinget å innstille videre bygging etter at banen til Bodø sto ferdig, og i stedet satse på vegutbygging nordover. Det ble forutsatt at spørsmålet om videre jernbanebygging skulle tas opp igjen etter 10 år. Det skjedde ikke. Utredningene fra 1984 og 1992 om forlengelse av Nordlandsbanen fra Fauske til Tromsø ble heller aldri fulgt opp, selv om de viste positive samfunnsøkonomiske ringvirkninger. Engasjementet i jernbanesaken har siden vært laber.

Bild av tog

Lyntog i nord er framtida mener Tromsø SV

I de senere åra har det imidlertid blitt et stadig sterkere ønske i landsdelen om å komme videre i saken. Det er enkelt å forstå: For å møte klimautfordringen må all transport som er avhengig av CO2 reduseres kraftig. For en region som Nord-Norge, med store avstander, og hvor det ikke finnes noen CO2-frie alternativer til eksport og reise, vil dette være en stor utfordring. Ulempene dette vil skape for nærings- og samfunnsliv er sterkt undervurdert. Det er derfor behov for å tenkte nytt og stort om landsdelens infrastruktur.

Videre viste regjeringens omfattende kartlegging av næringsmulighetene i nord at nasjonens videre vekst og utvikling er avhengig av en nærings- og industrireising i Nord-Norge. Fellesskapets inntekter fra oljevirksomhet vil reduseres dramatisk i årene som kommer, og det haster med å utvikle nye, fremtidsrettede næringer. Nord-Norge er den landsdelen som har desidert størst utviklingspotensial viser utredningen, i form av store fornybare naturressurser, isfrie havruter, økende samarbeid i Barentsregionen og turisttrafikk.

Årsmøtet i Tromsø SV er klar over søknaden fra Norsk Bane om å utrede mulighetene for en moderne høyhastighetsbane i Nord-Norge. De ser for seg en helt ny, moderne bane fra Trondheim til Tromsø, med mulig forlengelse til Russland via Finnmark. Et lyntog i Nord-Norge vil definitivt svare på de utfordringene landsdelen og Norge har. På en miljøvennlig måte vil lyntoget bringe regionen tettere sammen, og tettere på resten av landet og viktige handelsland. Det vil skape helt nye muligheter for eksport, arbeidsliv og etablering av nye næringer og industri. Med en reisetid til Oslo på 6 timer vil et lyntog også kunne være et reelt alternativ til fly for mange.

Dersom utredningen viser positivt resultat vil den kunne være landsdelens innspill til nasjonal transportplan 2017-2021. Det betyr at utredningen må ferdigstilles allerede i 2016 og må finansieres snarest. Nord-Norge har en gylden mulighet nå, årsmøtet i Tromsø SV går derfor helhjertet inn for finansiering av søknaden.

Velkommen Syria

Dette er appellen Gunhild Johansen holdt på torget i Tromsø i dag.

Kommunestyret i Tromsø var blant de første i landet som sa «Velkommen, Syria».
Etter forslag fra SV vedtok vi i fjor vår å ta imot 70 flere flyktninger i fjor og i år, i tillegg til de 125 vi allerede hadde avtale om. Vi signaliserte til UDI at vi vil ta vår del av ansvaret for den store strømmen av folk som er på flukt fra krig og terror.

image

Vi fattet dette vedtaket i trygg forvissing om at Solidaritets-Tromsø ville støtte opp om. Og tusen takk – det har dere virkelig gjort!

Onsdag denne uka tok kommunestyret igjen opp situasjonen for verdens flyktninger. Også denne gangen etter en interpellasjon fra SV. Et stort flertall uttrykte bekymring over hvordan flyktningene som er kommet til Norge blir behandlet. Kommunestyret krever at sårbare grupper, – kvinner og barn spesielt, får den beskyttelsen de har krav på etter folkeretten.

image

Jeg tror kommunestyret i Tromsø er mer på linje med det norske folk enn regjeringa og deres støttespillere i innvandringspolitikken. Norge er rask til å påpeke når andre land bryter internasjonale avtaler. Denne gangen er det vi som blir fordømt av det internasjonale samfunnet. Regjeringa setter vårt omdømme i fare.

Regjeringa gir inntrykk av at alle de 31 145 menneskene som kom til Norge i fjor som flyktninger har lurt seg inn i landet på falske premisser. De snakker bare om hvordan de skal få sendt folk ut fortest mulig. Forleden kom det fram at regjeringa ga Stortinget uriktige opplysninger da asylforliket ble inngått. Regjeringa hevdet at de fleste som ankom Storskog hadde lovlig opphold i Russland, og at de færreste var syrere. Det er ikke sant. Bare 700 av de 5500 som kom via Russland har hatt lovlig opphold der. Mange er syrere som har rett til å få realitetsbehandlet asylsøknadene sine i Norge. Dessverre ble noen av dem deportert før Russland stengte grensen og vi vet ikke hva slags skjebne som venter dem.

Vi vet at en god del mennesker kastet seg på menneskestrømmen uten å ha vært forfulgt i sitt hjemland. Vi er ikke naive, selv om noen påstår det. De som ikke har flyktet, blir returnert uten at vi går i demonstrasjonstog for dem. Vi går i tog for de som har flyktet fra krig og terror, som har overlevd en farefull reise i båt eller over fjelloverganger, som har gått milevis og som har brukt alle pengene sine på rå og kyniske menneskesmuglere. De som vil få innvilget asyl fordi det ikke er noe alternativ.

Jeg hørte på Debatten torsdag. Statsministeren og utenriksministeren beklaget at det hadde blitt så mye oppmerksomhet omkring innvandringspolitikken i media og blant folk. De mente at menigmann og journalister bare kunne spørre regjeringa hvis det var noe vi lurte på, så ville vi få svar.

Jeg forstår at det er ubehagelig at folk har meninger om at Høyre lar Frp styre Norges innvandringspolitikk. Men sorry, Erna og Børge – så lenge dere provoserer oss så kraftig ved å gjøre Listhaug sin iskalde og narsissistiske politikk til Norges offisielle innvandringspolitikk, vil vi fortsette å si fra. Vi finner oss ikke i det. Rett og slett. Derfor vil vi gå i fakkeltog, holde appeller på kirketrappa og her på Stortorget helt til Erna gir Sylvi beskjed om å følge FNs råd og retningslinjer. Vi vil ha garantier for at Norge vil følge Folkeretten! Det er et rimelig krav!

I likhet med FNs høykommissær for flyktninger, Pia Prytz Pirhi, er Tromsø kommune bekymret for rettssikkerheten til de mest sårbare flyktningene. Det er nemlig ikke bare unge menn fra Afghanistan og Pakistan som kommer. Det er gravide, det er familier med små unger, det er syke og traumatiserte, og det er enslige mindreårige som har mistet foreldrene i krig og som er helt alene i verden. Hva gjør vi med disse menneskene? Sørger vi for at de får den beskyttelsen de har krav på?

For Tromsøs vedkommende er svaret ja. De blir godt ivaretatt – av de ansatte på asylmottakene, av kommunen, mannen i gata, Røde kors, Kirkens Bymisjon, Redd Barna, biskopen, bussjåføren og NM på ski! Byen er full av folk som vet at godhet aldri har ført til tyranni, at vennskap er nødvendig for at samfunnet skal fungere og at inkludering er avgjørende for at vi skal lykkes med å skape en bedre verden.

I løpet av helga skal Skansen Asylmottak tømmes. Vi krever at regjeringa må følge internasjonale forpliktelser og gi mennesker på flukt en reell rett til å søke asyl i Norge. Ingen må sendes ut til tredjeland uten forsikringer om at de vil kunne få realitetsbehandlet sine asylsøknader og få nødvendig bistand og beskyttelse der. Det er vårt opplagte krav enten Erna, Børge eller Sylvi aldri så mye mener at det har ikke vi noe med å mene noe om.

Årsmøtet 2016

Årsmøtet i Tromsø SV blir på Saga Hotell klokka 1400 laurdag 30. januar. Alle medlemmar er hjarteleg velkomne.

Saksliste

1. Godkjenning av innkalling og dagsorden, val av møteleiar, referent og tellekorps

2. Den politiske situasjonen/Utalelsar

3. Årsmelding for laget, årsmelding frå kommunestyregruppa og rekneskapen 2015 med revisjonsberetning

4. Budsjett 2016

5. Arbeidsplan for Tromsø SV 2015

6. Forslag til nye vedtekter

7. Val av styre, valkomite og revisorar

Vi legg ut sakspapira på denne sida etterkvart som dei blir ferdige. Har du eit forslag til uttalelse frå møte? Send den til tromso@sv.no før den 28. januar.
Mvh

Pål Julius Skogholt, leiar i Tromsø SV

 

Sakspapir

Det kan bli mindre endringar i desse fram til årsmøtet. Fleire blir lagt til fortløpande.

Framlegg til arbeidsplan for 2016

Årsmelding for Tromsø SV 2015

Beretning fra byråd

Framlegg til vedtekter for Tromsø SV

Årsmelding fra Tromsø SVs kommunestyregruppe 2015

Regnskap 2015 og forslag til budsjett 20167

Valgkomiteens forslag til Styre og delegater for 2016

Framlegg til uttalelsar

 

Kommunestyret i Tromsø krever endring av asylpolitikken

I dag har kommunestyret i Tromsø behandla en interpellasjon om flyktningepolitikken etter forslag fra SV. Her kan du lese Ingrid Marie Kielland sitt innlegg da hun framsatte interpellasjonen, og svaret fra byråd Gunhild Johansen, SV.

 
Ingrid Marie Kielland:

Ingrid Marie Kielland på kommunestyrets talerstol

Ingrid Marie Kielland på kommunestyrets talerstol

Den siste halvannen uka har vi vært vitne til en kaotisk og raskt skiftende situasjon for asylsøkere som sitter i mottak rundt omkring i landet. Helga 15. – 17. januar ble en rekke asylsøkere, deriblant flere barnefamilier, hentet fra mottak og sendt til Vestleiren mottakssenter i Sør-Varanger. Der fikk de beskjed om at de hadde fått avslag på sine asylsøknader og skulle sendes over grensa til Russland i løpet av få timer. Det har heldigvis vist seg vanskelig for regjeringa å iverksette dette, blant annet fordi Russland har motsatt seg returen på de vilkårene man hadde lagt opp til. Vi vet imidlertid ikke hvordan situasjonen vil utvikle seg videre.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug hevder at Russland er et trygt tredjeland, men har ikke kunnet vise til noen avtaler eller forsikringer om at asylsøkere vil få humanitær bistand til livsopphold eller mulighet til beskyttelse der. Flere familier som står i fare for å bli sendt ut har verken hatt lovlig opphold eller trygge forhold. Andre har hatt studentvisum som nå har gått ut, og hadde fått beskjed om å returnere til Syria før de flyktet videre til Norge. FNs høykommisær for flyktninger har advart Norge mot å sende asylsøkere tilbake til Russland, blant annet fordi landet ikke behandler asylsøknader og har returnert mennesker med beskyttelsesbehov til Syria.

Hvis interpellasjonen blir vedtatt ber jeg om at ordføreren meddeler dette til regjeringa.

Gunhild Johansen på kommunestyrets talestol

Gunhild Johansen på kommunestyrets talestol

 

Gunhild Johansen:

Jeg er glad for at vi gjennom denne interpellasjonen får satt søkelyset på hvordan norske myndigheter i dag behandler mennesker på flukt.

Både FNs høykommissær for flyktninger (UNCHR), Europarådets kommisjonær for menneskerettigheter og FNs barnekomite fordømmer regjeringas nye praksis. Det samme gjør Amnesty International Norge, Helsingforskomiteen, NOAS og en rekke folkerettsjurister. Ordføreren i Sør-Varanger og vår tidligere ordfører Jens Johan Hjort har sendt henvendelser til statsministeren og bedt dem stoppe utsendingene og la folk få sine rettigheter ivaretatt.

Tromsø kommunestyre, som var ett av de første i landet som sa at vi kunne ta imot flyktninger fra Syria, bør gjøre det samme. Folkeretten må gjelde også her i landet.

Bakgrunnen for at Norge nå er kommet i verdens søkelys er at Stortinget i november – mot SV og SPs stemmer, gjorde et hastevedtak om endringer i utlendingsloven. Før lovendringene kunne Norge sende asylsøkere tilbake til et trygt tredjeland bare dersom de hadde status som flyktning eller krav på status som flyktning i dette landet. Etter lovendringen sender Norge ut mennesker dersom de har hatt opphold i et annet land – selv uten flyktningstatus.

Det kom 31 145 flyktninger til Norge i 2015. En sen desembernatt kom 94 av dem til Skansen Akuttmottak i Tromsø. Da vi var og ønsket dem velkommen, gikk vi ut fra at de ville få en rettferdig behandling her i landet i tråd med asylinstituttet som Norge har vært en pådriver for å få etablert.

Men de har ikke lenger noen garanti. Budskapet fra minister Listhaug er at alle skal ut. Ingen andre land har innført så strenge regler for opphold som Norge. Non-refoulment prinsippet er en folkerettslig regel som sier at ingen kan sendes tilbake til forfølgelse, eller til et tredjeland hvor de risikerer å bli sendt videre til forfølgelse. Det er brudd på disse reglene Norge nå blir fordømt for.

I dag sitter 89 mennesker på Skansen og vet at hotellet skal tømmes i løpet av helga. En er hentet og sendt ut. 4 har forlatt asylmottaket. 15 har fått beskjed om at de skal flyttes til Setermoen, 1 familie skal til Sør-Varanger for asylintervju, resten lever i det uvisse. Det er derfor helt på sin plass at kommunestyret i Tromsø uttrykker bekymring for situasjonen til asylsøkerne, ikke bare her i kommunen men i hele landet.

Regjeringa må følge internasjonale forpliktelser og gi mennesker på flukt en reell rett til å søke asyl i Norge. Ingen må sendes ut til tredjeland uten forsikringer om at de vil kunne få realitetsbehandlet sine asylsøknader og få nødvendig bistand og beskyttelse der.

Mennesker på flukt angår oss alle. Norges omdømme står på spill.

Kommunestyret gjorde dette vedtaket. Høyre, Frp, Senterpartiet og Krf stemte mot, SV, Rødt, Ap, Mdg og Venstre stemte for:

Tromsø kommune er svært bekymret for situasjonen til asylsøkere i vår region. Vi krever at ingen asylsøkere sendes ut til tredjeland uten forsikringer om at de vil kunne få realitetsbehandlet sine asylsøknader og få nødvendig bistand og beskyttelse der. Asylsøkeres rettsikkerhet må ivaretas. Vi vil understreke at det må tas spesielt hensyn til barn og sårbare grupper

Verdig omsorg ved livets slutt

Sjøtun sanitetsforening har i flere år jobbet med å etablere et tilbud til alvorlig kreftsyke og døende som ønsker å være mest mulig hjemme. Sammen med NKS Kløverinstitusjoner har de søkt Tromsø kommune om 5.6 millioner kroner til å starte en virksomhet der de skal tilby avansert sykepleie for å bistå og avlaste kommunen. At byrådet ikke har prioritert å bevilge pengene har skapt debatt. Jeg vil her redegjøre kort for saken.
 

Av Gunhild Johansen (SV), byråd for helse og omsorg

I en henvendelse datert 14.9. til tidligere byråd Kristoffer Kanestrøm, skriver NKS at de regner med at Tromsø kommune legger inn et driftstilskudd på kr 2 320 000 i budsjettet for 2016 og kr 3 420 000 i 2017. De sier videre at de håper byråden vil inngå en driftsavtale med dem før han fratrer i oktober.

I tidsplanen som NKS la fram, skulle det ideelle aksjeselskapet Hjemmehospice Tromsø etableres allerede i september. Samtidig skulle det etableres en samarbeidsplattform med kommunen og gjøres nødvendige tilpasninger slik at prosjektet skulle passe inn i kommunens tjenesteprofil. De skulle også ha møter med avdelingslederne i de aktuelle omsorgssonene i løpet av september.

Kristoffer Kanestrøm inngikk ingen avtale med Sjøtun sanitetsforening. Ei heller ble Hjemmehospice Tromsø etablert. Tidligere byråd bevilget ikke en krone til prosjektet i løpet av de årene de satt med flertall i kommunestyret. Jeg tror de skjønte at det ikke var så enkelt som at kommunen bare kan gi økonomisk støtte til opprettelse av en organisasjon som skal ha som formål å drive kommunale tjenester.

Etter at jeg tiltrådte som byråd i oktober, har jeg hatt mange og lange samtaler med NKS Kløverinstitusjoner. De kommer til Tromsø på nyåret for å fortelle mer om planene sine. Jeg vil samtidig benytte anledningen til å fortelle dem at Tromsø kommune i år har gitt omsorg og pleie til mer enn 30 personer som har valgt å dø hjemme. Det er et ganske høyt tall sammenlignet med andre kommuner. De vil få høre at hjemmesykepleien får gode tilbakemeldinger fra pårørende på den helhetlige omsorgen kommunen gir. Jeg vil fortelle dem at kommunen nettopp har utarbeidet en kreftplan der vi redegjør for hvordan vi skal bruke ressursene innen kreftomsorgen på en måte som ivaretar denne sårbare gruppens behov på best mulige måte.

Om kommunen skal gi driftsstøtte til et privat selskap som ønsker å gi omsorgstjenester, reiser i tillegg til de ressursmessige/økonomiske, også etiske og juridiske problemstillinger. Unntaksregelverket i anskaffelsesforskriften kommer til anvendelse hvis det dreier seg om en ideell organisasjon. Unntaket innebærer at det er tilstrekkelig at oppdragsgiveren (Tromsø kommune) følger de grunnleggende kravene som stilles til alle anskaffelser.

Det er ikke anledning til å forhandle bare med en leverandør for så å inngå kontrakt med denne. Det må «så langt mulig» gjennomføres en konkurranse, men denne konkurransen kan reserveres for ideelle organisasjoner. Dersom anskaffelsen overstiger EØS-terskelverdien, gjelder også forskriftens regler om krav til ytelsen, tekniske spesifikasjoner og kunngjøring av konkurranseresultater.

For at en virksomhet skal kunne kalles for en ideell organisasjon, må blant annet følgende vilkår være oppfylt:

  •  Virksomheten har ikke profitt som formål, eventuelt at overskudd utelukkende benyttes til å drifte og tilby humanistiske og sosiale tjenester til allmennheten eller spesielle grupper.
  • Hele organisasjonen, uten økonomisk motiv, arbeider for å avhjelpe sosiale behov i samfunnet eller bestemte utsatte grupper.

Det er kommunestyret som bestemmer om man skal konkurranseutsette. Fullmakten som det forrige byrådet hadde som ga dem mulighet til å konkurranseutsette alle deler av kommunens tjenesteproduksjon, er nå tilbakekalt etter forslag fra det nye byrådet.

Kommunen gir driftsstøtte til en rekke frivillige og ideelle organisasjoner som for eksempel Virkelig, Kafe X, Fontenehuset, Smiso og Kirkens bymisjon. Det er tverrpolitisk enighet om at disse organisasjonene gjør en kjempeinnsats for mange mennesker som sliter sosialt. Men de tilbyr primært tjenester som kommunen ikke utfører, og dermed kommer de ikke inn under anskaffelsesforskriften. Kommunen kjøper ikke tjenestene deres. Vi bare støtter arbeidet deres fordi kommunen setter umåtelig pris på arbeidet de gjør.

De etiske spørsmålene som reises er om det er riktig av Tromsø kommune å konkurranseutsette omsorg og pleie ved livets slutt. Altså om kommunen skal overlate deler av virksomheten til noen andre. Vi snakker om en av de aller mest sårbare og sorgfulle situasjoner en familie kan oppleve. Det gjelder både den som skal dø og de som skal leve videre. Det er heller ingen tvil om at det er svært krevende på det menneskelige plan for våre ansatte som yter denne omsorgen. Vi føler et stort ansvar for å ivareta dem på beste måte. For de gjør en formidabel jobb.

Jeg er en stor beundrer av Norske Kvinners Sanitetsforening. Jeg har til og med for ikke lenge siden holdt foredrag på en stor kvinnekonferanse i Oslo om deres pionervirksomhet for kvinners rettigheter i det forrige århundre. NKS er på mange måter forløperen til vår velferdsstat og de finner stadig nye områder som kan utvikles. Men det er altså forskjell på å gå opp nye stier og å gå inn i et område som allerede har et godt etablert tilbud i kommunen. Det er det som gjør denne saken så utfordrende. 

No er integrering viktigast

Verda står framfor store utfordringar. Det er svært lenge så mange menneske har vore på flukt i verda som i dag. Fortvilte kvinner, menn og barn flyktar frå krig og terrorisme. Dei leitar etter ein plass der dei kan skape seg trygge og gode liv. I ein slik situasjon er det ingen tvil om at Noreg må stille opp og ta mot mange av desse menneska. Samstundes er det og slik at når så mange er på flukt må vi og prioritere kven vi skal ta mot og gje vern.

Her på grensa mellom Noreg og Russland ved Storskog er det komen mange asylsøkjarar i haust

Her på grensa mellom Noreg og Russland ved Storskog er det komen mange asylsøkjarar i haust

Tromsø SV meiner derfor det i dagens situasjon er riktig å få fart på sakshandsaminga slik at dei som openbart ikkje vil få flyktningstatus i Noreg blir sendt raskt tilbake. Det er viktig for at dei som treng vern skal få det, og for at ikkje mange folk skal kaste bort mykje pengar og utsette seg for store farer for å komme til Noreg når dei ikkje kan få bli.

For å handtere dei store straumane av folk er Tromsø SV positive til at Tromsø seier ja til å opprette eit større transittmottak, og at det blir oppretta asylmottak i kommunen. Tromsø SV meiner at asylmottaka bør drivast av kommunane for å sikre god kvalitet og for å sikre at dei pengane vi bruker på asylsøkjarar og flyktningar går til desse menneska og ikkje til å skape privat profitt.

Svært mange av dei som no kjem til Noreg treng vern og vil få bli i Noreg. Det aller viktigaste no er derfor å sette fokus på integrering av dei som skal bli lenge i Noreg. Det betyr først og fremst at dei blir kjent med norsk språk og kultur og blir i stand til å delta i det norske samfunnet.

Det er heilt urimeleg at folk som kan jobbe og bidra skal sitte gjerandslause på asylmottak i fleire år utan å lære norsk og utan å kunne jobbe.

Dernest må vi ha eit raskt og effektivt system for å vurdere og innpasse det dei som kjem har av utdanning for å klårgjere korleis dei kan bidra og vise kva dei eventuelt treng av utdanning for å kunne jobbe i Noreg.

Dessverre hadde asylforliket kun eit fokus på å stenge grensene og ikkje eit fokus på korleis vil skal gjere dei som kjem i stand til å delta i det norske samfunnet. Det er ei felles oppgåve å sørgje for at så mange som mogleg kan forsørgje se sjølv gjennom eiga arbeid. Dersom folk blir sittande fast i ei byråkratisk hengemyr med mellombels opphaldsløyve eller yrkelaus venting på svar på søknadane om asyl skaper vi framtidige trygdemottakarar i staden for framtidige arbeidsfolk som bidrar til norsk verdiskaping.

Tromsø SV er glad for at SV på Stortinget tok dette på alvor og sto utanfor asylforliket.

I Tromsø er det mange som ønsker å bidra til denne integreringa og som ønsker å hjelpe, kanskje spesielt ungar som kjem åleine. Det er bra og viktig. Det er berre i samarbeid mellom det offentlege, organisasjonar, bedrifter og borgarane vi kan klare å løyse den store utfordringa det norske samfunnet vil få med å integrere dei som kjem til oss.

 

Uttalelse frå medlemsmøtet i Tromsø SV 26.11.2015

Bilde:«Storskog Grenze» av Clemensfranz – Eige arbeid. Lisensiert under CC BY 3.0 via Wikimedia Commons.

Medlemsmøte om flyktningekrisa

Det blir medlemsmøtet i Tromsø SV om flyktningekrisa på torsdag 26. november klokka 18. Møtet blir på Saga hotell.

Flyktningekrisa er komen nær oss. Men, krisa er nok ikkje først og fremst i Noreg, men i Midt-Austen. Vi inviterer til medlemsmøte for å diskutere flyktningekrisa i heile si breidde.

Kirsti Bergstø, SVs stortingsrepresentant frå Finnmark

Kirsti Bergstø kjem. Kjem du?

Kirsti Bergstø, stortingsrepresentant frå Finnmark og Gunhild Johansen byråd med ansvar for flyktningepolitikken i Tromsø innleier til debatt og diskusjon.

Vi håper du kjem og deltar i diskusjonen.

Framlegg til uttalelse frå medlemsmøtet

Lokallagsleiar foreslår denne uttalelsen til behandling på medlemsmøtet.

No er integrering viktigast

Verda står framfor store utfordringar. Det er svært lenge så mange menneske har vore på flukt i verda som i dag. Fortvilte kvinner, menn og barn flykter frå krig og elende. Dei leitar etter ein plass der dei kan skape seg trygge og gode liv. I ein slik situasjon er det ingen tvil om at Noreg må stille opp og ta mot mange av desse menneskene. Samstundes er det og slik at når så mange er på flukt må vi og prioritere kven vi skal ta mot og gje beskyttelse. 

Tromsø SV meiner derfor det i dagens situasjon er riktig å få fart på sakshandsaminga slik at dei som openbart ikkje vil få flyktningestatus i Noreg blir sendt raskt tilbake. Det er viktig for at dei som treng beskyttelse skal få det, og for at ikkje mange folk skal kaste bort mykje pengar og utsette seg for store farer for å komme til Noreg når dei ikkje kan få bli.

For å handtere dei store straumane av folk er Tromsø SV positive til at Tromsø seier ja til å opprette eit større transittmottak, og at det blir oppretta asylmottak i kommunen. Tromsø SV meiner at asylmottaka bør drivast av kommunane for å sikre god kvalitet og for å sikre at dei pengane vi bruker på asylsøkjarar og flyktningar går til desse menneska og ikkje til å skape privat profitt.. 

Svært mange av dei som no kjem til Noreg treng vår beskyttelse og vil få bli i Noreg. Det aller viktigaste no er derfor å sette fokus på integrering av dei som skal bli lenge i Noreg. Det betyr først og fremst at dei blir kjent med norsk språk og kultur og blir i stand til å delta i det norske samfunnet.

Det er heilt urimeleg at folk som kan jobbe og bidra skal sitte gjerandslause på asylmottak i fleire år utan å lære norsk og utan å kunne jobbe.

Derneste må vi ha eit raskt og effektivt system for å vurdere og innpasse det dei som kjem har av utdanning for å klårgjere korleis dei kan bidra og vise kva dei eventuelt treng av utdanning for å kunne jobbe i Noreg.

Dessverre hadde asylforliket kun eit fokus på å stenge grensene og ikkje eit fokus på korleis vil skal gjere dei som kjem i stand til å delta i det norske samfunnet. Det er ei felles oppgåve å sørgje for at så mange som mogleg kan forsørgje se sjølv gjennom eiga arbeid. Dersom folk blir sittande fast i ei byråkratisk hengemyr med midlertidig opphaldstillatelse eller ørkeslaus venting på svar på søknadane om asyl skaper vi framtidige trygdemottakarar i staden for framtidige arbeidsfolk som bidrar til norsk verdiskapning.

Tromsø SV er glad for at SV på Stortinget tok dette på alvor og sto utanfor asylforliket.

I Tromsø er det mange som ønsker å bidra til denne integreringa og som ønsker å hjelpe, kanskje spesielt ungar som kjem åleine. Det er bra og viktig. Det er berre i samarbeid mellom det offentlege, organisasjonar, bedrifter og borgarane vi kan klare å løyse den store utfordringa det norske samfunnet vil få med å integrere dei som kjem til oss.

1 2 3 4 5 6 17