Både smak og behag

 Jeg får mange henvendelser fra brukere og pårørende om maten som leveres fra ISS» nye storkjøkken. Noen sier maten er smakløs. De savner litt krydder eller en god saus. Andre mener det ikke er nok mat. De blir ikke mette. Flere sier den er kjedelig og lite variert. Pårørende er bekymret for om deres kjære får i seg nok næring.

Gunhild Johansen, byråd for helse og omsorg (SV)

Portrett av Gunhild Johansen

Stadig flere kommuner går nå bort fra sentralkjøkken. Sykehjemmene vil lage maten selv. Den skal ikke komme nedkjølt fire dager etter at den er laget i plastdunker for å bli oppvarmet i vannbad eller mikrobølgeovner. Det bør også bli politikken i Tromsø, skriver Gunhild Johansen

Dette er signaler kommunen tar på største alvor. Mat er viktig både for helse og trivsel. Sykdom kan ofte føre til redusert appetitt, og da er det spesielt viktig at maten smaker godt. For andre er måltidene høydepunkter på en dag der det ikke skjer like mye som da de var friske og i full aktivitet. Da skal det helst være noe godt man gleder seg til. Mange som er blitt alene, forteller at de synes det er trist ikke å ha noen å spise sammen med. Måltid er noe man skal dele. Må man spise alene, er det i hvert fall viktig at maten er innbydende og smaker godt.

Mange sykehjem og omsorgsboliger er klar over dette og prøver å gjøre måltidet til en liten feststund. Bordene pyntes og det skapes en trivelig atmosfære der alle blir tatt godt vare på. Når maten settes på bordet, er det viktig at den ser delikat ut. Litt dill på potetene, en tomat til pynt eller en sitronskive til fisken gjør en stor forskjell. Ikke alle skal ha salt mat, så bordsalt, pepperkvern og litt forskjellig krydder etter den enkeltes smak må settes fram. Ingen skal behøve å gå fra bordet sulten. Det skal være mat nok, og maten skal være næringsrik slik at man unngår underernæring.

Dette er vår klare målsetting. Kommunen har jevnlige møter med ISS der vi går igjennom tilbakemeldingene vi får, både positive og negative. Vi følger hele tiden opp at de leverer det vi har bestilt. Det er ikke her det skal spares. Men vi kommer ikke bort fra at dette er masseproduksjon. Hver dag spiser 700 tromsøværinger maten som lages i storkjøkkenet i Tromsdalen. Ikke alle liker det samme. Noen vil ha fisk og grønnsaker så ofte som mulig, mens andre synes kjøttkaker er best.

For å være sikker på at maten som produseres holder mål både når det gjelder smak, næringsinnhold, mengde, variasjon og utseende skal kommunen gå igjennom bestillingen vår på nytt sammen med blant annet sykepleiere, leger, ernæringsfysiologer og brukerrepresentanter. Det er noen år siden sist en slik gjennomgang ble foretatt. Brukergruppen har forandret seg. Mange yngre har kommet til og dagens eldre er vant til annen mat enn deres foreldre igjen. Vi ønsker å finne ut mer om hva som er foretrukket, sunn og velsmakende mat for målgruppen.

Stadig flere kommuner går nå bort fra sentralkjøkken. Sykehjemmene vil lage maten selv. Den skal ikke komme nedkjølt fire dager etter at den er laget i plastdunker for å bli oppvarmet i vannbad eller mikrobølgeovner. Det bør også bli politikken i Tromsø. Otium Bo- og velferdssenter bygges dessverre uten kjøkken. Når nye Kroken nå planlegges, mener jeg kjøkken må være med. Trenden går i retning smått og nært og det er bra.

Det forrige byrådet konkurranseutsatte matproduksjonen og inngikk en 5-årskontrakt med det private selskapet ISS om all matlevering til kommunen gjeldende fra september 2015. Vårt handlingsrom er dermed begrenset til å følge opp at de leverer det vi bestiller. Det gjelder så vel tørrmat som middager. Det krever tett oppfølging og mange vanskelige diskusjoner. For det er kommunen som til syvende og sist er ansvarlig for at maten holder den kvaliteten den skal ha. Men det er unektelig blitt et mer fremmedgjort system enn vi hadde tidligere da kommunen sto for alt selv.

SV forandrer Tromsø

Rapport fra kommunestyremøtet i april

Kommunestyremøtet sist onsdag var fullt av vedtak der SV sammen med samarbeidspartiene våre Ap og Rødt bidrar til å dra Tromsø i en åpnere, grønnere og mer rettferdig retning.

Kommunen åpner for å drive asylmottak

Etter forslag fra byrådet åpnet kommunestyret for at vi kan få et kommunalt asylmottak i Tromsø kommune. Dette er i tråd med ønsker fra UDI, som har bedt kommunene om å bidra til å ta i mot og huse asylsøkere. I dag er dette feltet dominert av private aktører som tar ut til dels store overskudd, samtidig som det har blitt avdekket store mangler ved kvaliteten på det i utgangspunktet svært nøkterne tilbudet til asylsøkerne. SV mener det er riktig og viktig at kommunen bidrar til å huse asylsøkere. Vår byråd for helse og omsorg Gunhild Johansen har frontet saken. Hun understreket i debatten at et kommunalt asylmottak også vil være gunstig fordi vi da kan koordinere de kommunale tjenestene til asylsøkerne bedre, f.eks. grunnleggende helsetjenester og skole.

Flere kommunale utleieboliger

For et år siden vedtok Tromsø kommunestyre en boligpolitisk handlingsplan. Dagens byråd har gjort en stor jobb med å realisere planens mål om 440 nye kommunale boliger i løpet av planperioden. Dette vil gjøre det enklere for grupper som i dag sliter med å finne seg en bolig på det private boligmarkedet å få seg et hjem. Samtidig vet vi at de høye boligprisene gjør at stadig flere får problemer med å kunne kjøpe eller leie en bolig, og behovet for flere leieboliger er stort. I forbindelse med revisjonen av handlingsplanen fremmet derfor SV sammen med Ap og Rødt også forslag om å utrede nye boligprosjekter i kommunal regi. I tillegg foreslo vi å utrede et prosjekt for leie til eie der beboere gis mulighet til å kjøpe sin kommunale leilighet. Vi understreket at dette ikke må føre til at det blir færre kommunale utleieboliger.

Kvaløyforbindelse med fokus på gående, syklende og kollektiv

Den tredje viktige SV-saken var valget av trasé for ny Tverrforbindelse i tunnel og ny Kvaløyaforbindelse. SV har hele tiden understreket at en ny Kvaløyforbindelse må ha gode løsninger for gange, sykkel og kollektivtransport. Derfor har vi gått inn for bru fra Selnes til Langnes framfor tunell via Håkøya. En Håkøya-forbindelse ville ha blitt dyrere, gitt lengre reisevei for det store flertallet av dagens Kvaløyboere og ført til stor byspredning, noe som er stikk i strid med de målsettingene som Tromsø har satt seg om å bli en mer kompakt by der flere kan gå, sykle eller reise kollektivt i hverdagen. SV foreslo sammen med Ap og Rødt at den videre planlegginga av Selnes-Langnes-brua må ha fokus på å legge best mulig til rette for gange og sykkel, samt å gjøre bussen konkurransedyktig på tid. SV mener at den beste løsninga ville være en ren kollektivbru, med gang- og sykkelfelt – og en tilpasning for en framtidig bybane!

Mangfold, bærekraftig undervisning og tog

Det ble også fremmet tre gode interpellasjoner i møtet. (En interpellasjon er en sak reist av et kommunestyremedlem med et spørsmål eller et forslag til vedtak.) Arbeiderpartiets gruppeleder fremmet på vegne av Ap, SV og R forslag om en ny plan for kjønns- og seksualitetsmangfold. Når vi vet at mange unge og voksne fortsatt opplever mobbing og diskriminering pga hvem de er eller hvem de elsker er det viktig at kommunestyret sender et tydelig signal om at dette er noe vi skal jobbe for å bekjempe. Målet må være et skeivt Tromsø, der alle opplever å bli akseptert for den de er. Da først kan vi alle være fri.

SVs Benjamin Arvola Notkevich fremmet en interpellasjon om hvordan skolen kan bidra til å fremme bærekraft og miljøvern. Konkrete tiltak skal innarbeides i den nye klima- og miljøplanen. Mer om interpellasjonen og debatten i kommunestyret finner du på Tromsø SVs blogg

MDG og Venstre hadde en felles interpellasjon om Nord-Norgebanen. (Terje Håkstad påpekte at den var så god at man kunne mistenke MDG for å ha vært inne og lest på SVs interne partisider.) Kommunestyret satte ned et utvalg som skal lage en tog-uttalelse fra Tromsø til Nasjonal Transportplan. Der skal bl.a SVs stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes bidra. Torgeir har allerede gjort en stor jobb med å undersøke mulighetene for lyntog til Nord-Norge og han vil være en stor ressurs i denne gruppa.

Ny administrasjonssjef

Til slutt i møtet ansatte kommunestyret ny administrasjonssjef (rådmann) som starter 1. juli når vi går over fra byrådsstyre til formannskapsmodell. Det har i etterkant vært reist kritikk mot at fire av søkerne fikk være unntatt offentlighet. SV har ikke vært involvert i denne beslutningen, ettersom vi ikke var med i intervjuutvalget bestående av ordfører, byrådsleder og én fra opposisjonen. Rent generelt mener vi at det er et viktig prinsipp med størst mulig grad av åpenhet rundt offentlige tilsettinger av denne typen. Ny administrasjonssjef blir Britt Elin Steinveg. Hun kommer fra stillingen som assisterende direktør ved UIT. Vi håper og tror at hun vil bli en god øverste administrative leder for Tromsø kommune.

Kommunestyregruppa i aprilmøtet besto av Ingrid M Kielland, Pål Julius Skogholt, Terje Håkstad og Benjamin Arvola Notkevich

Hilsen Ingrid (gruppeleder)

Feir 1. mai saman med gode SVarar!

Tromsø SV inviterer alle medlemmar og sympatisørar til 1. mai brunsj på kontoret i Søndre Tollbugate 17 på søndag 1. mai. Ta gjerne med familien.

SV stiller med brød, kaffe, te og jus. Fint om du tar med litt pålegg eller liknande (ingenting fancy) til ein felles buffet.

Eit glimt frå 1. maifeiringa i Tromsø i fjor

Eit glimt frå 1. maifeiringa i Tromsø i fjor

Dette bruker å vere veldig triveleg, og er ein god måte å bli kjent med og prate med andre SVarar. Vi opnar dørene 1030 og blir til toget går. Årets talar frå SV er Torgeir Knag Fylkesnes.

Håper å sjå deg der.

Programmet forøvrig ser ut som dette:

Kl. 1200 – Kransenedleggelse Jaklins-plass
Kl. 1230 – Kransenedleggelse Gestapo-trappen
Kl. 1300 – Samling til tog
Kl. 1315 – Togavgang
Kl. 1400 – Taler med mer på Stortorget

Deretter:  Kaffe og kaker i Fagforbundet sine lokaler på Stortorget

Det blir arrangert fest med dans og DJ på kvelden. Stad er enno ukjent, følg med på https://www.facebook.com/events/1050720864999090/

Gjør det enkelt å ta miljøvennlige valg

I dagens kommunestyremøte fremmet SV en interpellasjon om miljøtiltak i Tromsøskolen. Forslaget vakte reaksjoner til å begynne med, men endte faktisk opp med å få støtte fra samtlige partier minus FrP.

av Benjamin Arvola Notkevich, kommunestyrerepresentant for SV

Bakgrunnen er forskjellige miljøkriser. Klimakrisen er en. At dyr dør i store tall er en annen. Når vi på få år har halvert artsmangfoldet er det nødt til å gjøre noe med økosystemene, og grunnlaget for vårt liv på jorden. Skulle alle hatt samme forbruk som i Norge, ville vi trengt 3,5 jordkloder.

Benjamin Arvola Notkevich i kommunestyret i Tromsø

Benjamin Arvola Notkevich kjemper for miljøet i dagens kommunestyremøte.

Derfor vil vi ha miljøvennlige valg inn som en del av skoledagen. Litt fordi det vil få ned forbruket på den enkelte skole. Men og fordi elever som tar miljøvennlige valg på skolen, også vil gjøre det når de kommer hjem.

Flere skoler gjør allerede en glimrende jobb. Selnes Skole har egne tiltak mot matkasting, og gir elevene kunnskap om matvarer. Remiks har et eget undervisningsopplegg de gjerne vil spre til skolene. Vi kan ha søppelsortering i klasserommet, eller lære elever å lage vegetarmat i Heimkunnskapen. 

I debatten var Høyre kritisk, fordi vi ikke kan putte inn alt vi liker i skolen. Heldigvis stemte de for, likevel.

Venstre var skremt fordi politikere ikke skal bestemme hva som skjer i klasserommet. Heldigvis stemte de for, likevel.

FrP mente vi kastet bort tiden med å diskutere saken. Dessverre stemte de mot (likevel).

SV mener det haster med miljøtiltak. Hvis vi skal nå klimamålene må vi være mer utålmodige enn vi er i dag. Det haster med både klimakrisen og andre miljøkriser. Vi håper dagens vedtak vil gjøre det enklere for folk å ta miljøvennlige valg.

Tromsø SV støttar hotell- og restaurantarbeidarane

I løpet av kort tid vil det bli streik ved hotell og serveringsbedriftar i Tromsø. Grunnlaget for streiken er i hovudsak at dei som jobbar der skal få sin rettmessige del av det overskottet som blir skapt i desse bedriftene. Derfor støtter SV lokal forhandlingsrett i denne bransjen.


Vi ser stadig bilde av hotellkongar og andre som veltar seg i luksus, medan dei som jobbar i bransjen er blant dei som tener minst i dette landet, i snitt 77% av løna til ein industriarbeidar.. Fordi det er ulik lønsevne i dei ulike bedriftene vil det vere naturleg at det må kunne forhandlast lokalt om lønn.

Tromsø SV ber NHO å gje etter i denne saka.
Meir informasjon på fellesforbundet sine sider.

Velkommen til Temamøte om Grønne byer. I Tromsømarka!

Denne våren kommer miljøsaker på løpende bånd. De vil avgjøre framtiden til Tromsømarka, hvordan busstilbudet blir i byen, hvor vi bygger Kvaløyaforbindelse, om Tromsø får en bymiljøavtale, med mer. 

I den anledning inviterer Tromsø SV til medlemsmøte, mandag 25. april, klokken 18.00 . Vi kan friste med grill, pølser, kaffe, gode innledere og godt humør. I tilfelle dårlig vær setter vi opp en lavvo. 

Tema for møtet er hvordan vi gjør Tromsø til en grønn by. Vi håper møtet kan legge føringer for hva Tromsø SV skal mene på områdene.

Møtet blir her: https://www.google.no/maps/ place/69%C2%B040’23.3%22N+18% C2%B057’25.0%22E/@69.6731338, 18.9547473,257m/data=!3m2!1e3! 4b1!4m2!3m1!1s0x0:0x0 

Håper å sjå deg på møtet 

Mvh 
Pål julius Skogholt, leiar i Tromsø SV

SV og Tromsøbadet

I dag har kommunestyret vedtatt å bygge badeland. SV er positive til å bygge badeland, men er skeptiske til den framlagte løysninga. Vi hadde eit alternativt framlegg i kommunestyret som dessverre vart nedstemt.

SV sitt framlegg var:

“Tromsøbadet bygges innenfor en kostnadsramme på 690 millioner kr eksklusiv lønns- og prisstigning med forbehold om godkjent områdereguleringsplan for Templarheimen”

Hovudskilnaden mot det som vart vedtatt er at vi ikkje vil starte bygginga før reguleringa er vedtatt slik at kommunestyret har fått tatt stilling til forholdet til Tromsømarka. Det er delar av den foreslåtte reguleringa som er svært problematisk for Tromsømarka.

Forslaget til SV fekk dessverre ikkje fleirtal.

Grunnen til SV si haldning er kort fortalt:

  • Tromsø trenger betre kapasitet på bassengfronten. I dag har vi ikkje godt nok tilbod om svømmeundervisning til elevane, eit nytt badeanlegg vil auke kapasiteten kraftig. Vi treng og betre tilhøve for svømmesporten med 50 meters basseng.
  • Vi er skeptiske til den plasseringa som er foreslått på Templarheimen. Mange i SV ville ønska seg ei plassering i sentrum, mellom anna på grunn av transport og byutvikling. Det er dessverre ikkje mogleg å få til no. Dette ville betydd ei utsetting som vil sette blant anna RDA-støtta til prosjektet i fare.
  • Vi meiner at det kan vere mogleg å bygge på Templarheimen utan å øydelegge for skiidretten eller å ta delar av marka, men det vil avhenge av områdereguleringa på Templarheimen og plasseringa av badet på tomta der. Dette er naudsynt å få til. Derfor vil vi ikkje sette i gang bygging før reguleringsplanen er vedtatt. Vi meiner og det er feil å vedta bygging no, medan reguleringsplanen framleis er til høyring og ikkje vedtatt.

SV vil jobbe intenst med å finne gode løysningar på Templarheimen som sørgjer for at vi får eit flott badeanlegg, med gode tilbod til elevane våre og innbyggarane i Tromsø, samstundes som vi tar vare på Tromsømarka.

«Noen burde sett det»

Byrådet har som mål å skape et godt livsgrunnlag for alle og bidra til å utjevne sosial ulikhet. Alle barn og unge skal ha mulighet til å delta i idrett og kulturelle opplevelser, uavhengig av foreldrenes betalingsevne.

av Gunhild Johansen, Byråd for helse og omsorg (SV)

I Tromsø lever nærmere 800 barn i familier med vedvarende lav inntekt. Antall barn som lever i familier med årlig lavinntekt er høyere. Det er i tillegg en rekke familier som lever med inntekter høyere enn lavinntektsgrensene satt av EU, men som likevel er relativt fattige på grunn av høye utgifter. Fattigdom kan føre til sosial ekskludering i barnehage og skole og skape sår som aldri vil gro.

Portrett av Gunhilf Johansen

Gunhild Johansen mener det vil vise seg å være verd hver ei krone å gi barn og unge tilgang til kino, teater, museum, Polaria, svømming, bowling, Vitensenteret osv.

På seminaret Voksne for barn som ble arrangert i Tromsø forrige uke, fikk vi historier om hvordan det er å vokse opp som barn i en fattig familie. «Noen burde sett» at Sara aldri kom i bursdager selv om hun ble invitert, at hun sjelden ble med på skiturene med klassen der det var forventa å ha med grillmat osv. Noen burde sett – og gjort noe med det.

Tromsø kommune er med i et omfattende nasjonalt prosjekt til bekjempelse av fattigdom i barnefamilier som ble startet for et år siden. Prosjektet spenner fra systemnivå der man utvikler langsiktige løsninger, til individnivå der strakstiltak settes inn direkte rettet mot barnefamilier.

Gjennom utstyrsbasen der Kultur og idrett samarbeider med Tromsø Røde Kors, har flere hundre barn og unge fått låne fritidsutstyr som ski, sykler, akebrett, skøyter og telt gratis. Det bidrar til at mange kan være med på aktiviteter som de ellers ikke ville hatt muligheter til. Det er også laget en Aktivitetsguide i samarbeid med Tromsø Idrettsråd, der 30 barn som har stått utenfor idretten nå er hjulpet inn i aktivitet.

Denne uka vedtar byrådet å utrede etablering av et «Opplevelseskort» i et samarbeid med flere private aktører. Dette kortet vil gi barn og unge gratis adgang til kultur- og fritidsaktiviteter som ikke er organisert gjennom lag og foreninger. For eksempel vil kortet kunne gi adgang til kino, teater, museum, Polaria, svømming, bowling, Vitensenteret osv.  Flere kommuner har allerede innført et slikt kort for barn mellom 2 og 16 år, og stadig flere kommer etter.

Byrådet støtter at det settes i gang et arbeid der det lages kriterier for tildeling av et slikt kort, hvilke aktiviteter som skal legges inn i kortet og hvilke kostnader det vil ha for kommunen. Vi er ganske sikre på at det snart vil vise seg å være verd hver eneste krone.

Ei grønn bru til framtida

SV stiller seg bak Statens vegvesen og kommunen i realiseringen av ny Kvaløya-forbindelse.

av Ingrid Marie Kielland, gruppeleder for Tromsø SV

Bru fra Selnes til Langnes er den beste og mest fremtidsretta løsninga for en ny Kvaløya-forbindelse. Brua er billigere å bygge, kan realiseres raskere, gir kortere reisevei for det store flertallet av innbyggerne på Kvaløya og er mer miljøvennlig enn den alternative tunnelen via Håkøya. Derfor støtter SV de faglige vurderingene fra Statens vegvesen og Byutviklingsavdelinga i Tromsø kommune.

Poortrettbilde av Ingrid Marie Kielland

Ingrid Marie Kielland, SVs gruppeleder i kommunestyret i Tromsø skriver om ny bru fra Selnes til Langnes

Tromsø kommune har som mål å redusere våre klimagassutslipp og lokal luftforurensing. En grønn byutvikling er ikke bare til det beste for våre barn og barnebarns helse og levevilkår, det er også økonomisk smart fordi det kan gi oss en bymiljøavtale og dermed store midler til investering i grønn infrastruktur fra staten.

Utgangspunktet for en bymiljøavtale er de nasjonale og lokale målene om at all vekst i persontransport skal tas med gange, buss og sykkel. For å sikre dette må vi planlegge byen vår på en sånn måte at færrest mulig er avhengige av bil i det daglige. Det betyr kompakt byutvikling, og prioritering av de grønne transportløsningene fremfor bilen.

Bruløsninga passer godt inn i dette bildet, fordi man satser på å gjøre det enklere å reise mellom de mest folkerike områdene på Kvaløya og de store arbeidsplassene på UiT og UNN samt sentrum. Brua vil også lettere kunne tilpasses gange og sykkel. Den er lengre og har mindre stigning enn Sandnessundbrua, noe som vil bidra til at enda flere velger å komme seg over sundet for egen maskin.

Det store flertallet av innbyggerne på Kvaløya vil få kortere reiseavstand enn de har i dag med den eksisterende brua. Tunnel via Håkøya gir derimot lengre reisevei – selv for dem som i dag bor i Eidkjosen. At brua er billigere å bygge, og i tillegg har bedre måloppnåelse på miljøkriteriene, er også en helt nødvendig forutsetning for å kunne realisere den, ettersom finansieringa er basert på en miljøbyavtale. Uten en slik avtale er sjansene for å kunne få en ny Kvaløyforbindelse svært små.

Transportforskere har pekt på at det å øke kapasiteten for biltrafikken ofte ender opp med at enda flere velger å kjøre bil, slik at køene etter kort tid er tilbake. Det vi trenger er økt kapasitet for kollektivtransport, slik at bussen kan komme raskere fram og dermed blir mer attraktiv.

En ny bru gir flere muligheter for å prioritere buss, gange og sykkel. For å maksimere miljøgevinsten, og dermed også øke sjansen til å få bymiljøavtale og kunne realisere den nye forbindelsen, er det viktig at de mest miljøvennlige transportformene gis høy prioritet også i den videre planlegginga og prosjekteringa av de to bruløsningene mellom Kvaløya og Tromsøya.

SV kommer til å jobbe for at den nye Kvaløyforbindelsen blir ei grønn bru til framtida.

Lyntog er fremtida for Nord-Norge

Uttalelse fra årsmøtet i Tromsø SV

Stortinget vedtok allerede i 1923 bygging av en jernbane fra Trøndelag til Tromsø. Da jernbanen omsider var kommet til Fauske i 1960 vedtok Stortinget å innstille videre bygging etter at banen til Bodø sto ferdig, og i stedet satse på vegutbygging nordover. Det ble forutsatt at spørsmålet om videre jernbanebygging skulle tas opp igjen etter 10 år. Det skjedde ikke. Utredningene fra 1984 og 1992 om forlengelse av Nordlandsbanen fra Fauske til Tromsø ble heller aldri fulgt opp, selv om de viste positive samfunnsøkonomiske ringvirkninger. Engasjementet i jernbanesaken har siden vært laber.

Bild av tog

Lyntog i nord er framtida mener Tromsø SV

I de senere åra har det imidlertid blitt et stadig sterkere ønske i landsdelen om å komme videre i saken. Det er enkelt å forstå: For å møte klimautfordringen må all transport som er avhengig av CO2 reduseres kraftig. For en region som Nord-Norge, med store avstander, og hvor det ikke finnes noen CO2-frie alternativer til eksport og reise, vil dette være en stor utfordring. Ulempene dette vil skape for nærings- og samfunnsliv er sterkt undervurdert. Det er derfor behov for å tenkte nytt og stort om landsdelens infrastruktur.

Videre viste regjeringens omfattende kartlegging av næringsmulighetene i nord at nasjonens videre vekst og utvikling er avhengig av en nærings- og industrireising i Nord-Norge. Fellesskapets inntekter fra oljevirksomhet vil reduseres dramatisk i årene som kommer, og det haster med å utvikle nye, fremtidsrettede næringer. Nord-Norge er den landsdelen som har desidert størst utviklingspotensial viser utredningen, i form av store fornybare naturressurser, isfrie havruter, økende samarbeid i Barentsregionen og turisttrafikk.

Årsmøtet i Tromsø SV er klar over søknaden fra Norsk Bane om å utrede mulighetene for en moderne høyhastighetsbane i Nord-Norge. De ser for seg en helt ny, moderne bane fra Trondheim til Tromsø, med mulig forlengelse til Russland via Finnmark. Et lyntog i Nord-Norge vil definitivt svare på de utfordringene landsdelen og Norge har. På en miljøvennlig måte vil lyntoget bringe regionen tettere sammen, og tettere på resten av landet og viktige handelsland. Det vil skape helt nye muligheter for eksport, arbeidsliv og etablering av nye næringer og industri. Med en reisetid til Oslo på 6 timer vil et lyntog også kunne være et reelt alternativ til fly for mange.

Dersom utredningen viser positivt resultat vil den kunne være landsdelens innspill til nasjonal transportplan 2017-2021. Det betyr at utredningen må ferdigstilles allerede i 2016 og må finansieres snarest. Nord-Norge har en gylden mulighet nå, årsmøtet i Tromsø SV går derfor helhjertet inn for finansiering av søknaden.

1 2 3 4 5 16