Fremtidas veivalg gjøres nå

Dette kartet fra Tenk Tromsø viser en oversikt over tiltakene som er planlagt.

Bompenger er kjipt å betale, men kostnadene ved å la være er større.

Gjennom flere år har Tromsø kommune i samarbeid med Troms Fylkeskommune og Statens Vegvesen planlagt fremtidas infrastruktur i Tromsø. Planene har fått navnet Tenk Tromsø. Allerede i juni 2016 vedtok 8 av 9 partier at den nødvendige egenbetalinga av Tenk Tromsø skulle skje i form av bompenger. Målet er å få penger til en storstilt satsing på bussene, gang og sykkel samt nødvendige veiprosjekter. Kommunestyremøtet i februar skal gjøre vedtak om satser og overordnet innretning på bompengesystemet i Tromsø.

Hva koster det?

Forslaget fra styringsgruppa i Tenk Tromsø og administrasjonen i Tromsø kommune er at bompasseringene skal koste 30 kroner i rushtida og 15 kroner resten av døgnet. Bomstasjonene skal plasseres slik at man betaler for å kjøre mellom de ulike bydelene, men man betaler ikke ekstra for hver bom man passerer. Den såkalte timesregelen betyr at du kan kjøre gjennom så mange bomstasjoner du vil innenfor en time. Dette har vært viktig for SV fordi det sikrer at bl.a. småbarnsforeldre rekker å hente og levere i barnehage på vei til og fra jobb uten at man må betale ekstra. Vi ønsker også å utrede muligheten for å utvide timesregelen til 90 minutter. I tillegg til timesregelen har man foreslått et makstak på 100 betalte passeringer i måneden, og 20% rabatt med autopassbrikke. Andre rabatter kan eventuelt også diskuteres, bl.a. for miljøvennlige biler.

Hva får vi?

Bompengene skal gi en inntekt på 4 milliarder i løpet av 20 år, og forutsetninga er at vi får til en bymiljøavtale med staten der staten bidrar med like mye, altså får vi 8 milliarder til sammen. 30% av disse pengene skal brukes på å lage et bedre busstilbud, med blant annet flere bussfelt, flere avganger og flere rabattordninger. 25% skal gå til gange og sykkel, blant annet tryggere skolevei for ungene, bedre vintervedlikehold og flere sykkelveier. Og 45 % skal brukes til vei, først og fremst ny Tverrforbindelse i tunnel, nye løsninger rundt Giæverbukta og ny Kvaløyforbindelse.

Hva er alternativet?

Det er 6 år siden sist kommunestyret diskuterte innføring av bompenger, da i form av en såkalt køprising eller rushtidsavgift. Forslaget ble skrinlagt i aller siste runde. I stedet gikk man inn for en kortvarig forlengelse av den lokale drivstoffavgiften. Det har gitt langt mindre inntekter og derfor også langt mindre trafikk-bedrende tiltak. Resultatet ser vi hver dag i rushtida. Køene vokser og vokser langs alle hovedveiene i Tromsø, bussen står fast i samme køen som bilene og luftforurensinga øker. Folk taper tid og penger, og noen blir syke av den dårlige lufta. Samlet sett gir dette store kostnader for byen.

Vi må videre

I det siste har noen tatt opp igjen diskusjonen om ikke en økning av drivstoffavgiften ville være et bedre alternativ enn bompenger. Jeg kan forstå spørsmålet. Drivstoffavgiften er en kjent avgift som de fleste i Tromsø ikke lenger tenker så mye over. Den har blitt en vane. Problemet med forslaget om å skrote bompenger og heller gå for en økt drivstoffavgift er for det første at vi må opp i et langt høyere beløp enn dagens 89 øre. For å oppnå samme inntekt som bompengeforslaget snakker vi om en tilleggsavgift på 7 – 9 kroner, litt avhengig av hvilke forutsetninger man legger inn i regnestykket. En så stor prisforskjell mellom Tromsø og nabokommunene vil føre til både handelslekkasje og mulig privat bensinlagring, med tilhørende brannrisiko. For det andre er det slett ikke sikkert at Tromsø vil få lov fra regjeringa og stortinget å videreføre denne lokale avgiften. Det er en særordning for Tromsø som har vært lite populær sentralt. For det tredje vil det uansett bety at vi må bruke enda lenger tid på å utrede, diskutere og debattere ulike finansieringsløsninger fremfor å komme oss et skritt videre og faktisk få realisert de nye bussfeltene, sykkelveiene og bilveiene som vi trenger.

Tromsø trenger ikke flere omkamper om infrastruktur nå. SV arbeider sammen med våre samarbeidspartier Ap og Rødt for å få til en forpliktende avtale om Tenk Tromsø med flest mulig partier i kommunestyret. Det er på tide å komme oss ut av køen og sikre byen en trafikksystem som fungerer og ei byluft til å puste i. Det fortjener både dagens og fremtidas Tromsøværinger.

 

Hev forsvarsevnen, senk spenninga

Noreg treng eit nasjonalt forsvar som bidrar til låg spenning og som samtidig kan stille beredskap i krisetider. Stortinget og regjeringa sin forsvarspolitikk gjer i staden det motsette. Både den nyleg vedtekne Langtidsplanen for Forsvaret (LTP) og fleire anna tryggingspolitiske vedtak dei seinare åra har gjort Noreg meir avhengig av Nato enn på lenge. Stortingsfleirtalet har ikkje vore villige til å diskutere antalet kampfly som skal kjøpast inn til Forsvaret, og har på den måten bunde opp ein stor del av dei kommande forsvarsbudsjetta på offensive kampfly som ikkje gjer oss tryggare. Dette går sjølvsagt ut over dei andre delane av Forsvaret, og gjer at Hæren, Heimevernet og Sjøforsvaret må kutte.

Tromsø SV meiner at vi må klare balansen mellom eit sterkt nasjonalt forsvar og lågspenning overfor Russland.

Noreg må vise både avspenning og vilje til å forsvare landet. Det er ansvarleg og konsekvent handling i utanriks- og tryggingpolitikken som gjer at spenninga mellom Noreg og Russland kan haldast låg, og at folk i nord kan samarbeide på tvers av grensene. Dette er ikkje til hinder for at Noreg skal kritisere menneskeretts- og folkerettsbrott som russiske styresmakter er ansvarlege for.

Samtidig ser vi ein nyvald president Trump i USA som opptrer på ein uansvarleg og inkonsekvent måte både i utanriks- og tryggingspolitikken. Slik tvil og uro kan alt for lett føre til misforståingar og auke sjansen for unødvendig valds- og militærbruk, og i ein slik situasjon er det i Noregs interesse som naboland til Russland å dempe spenninga.

Tromsø SV meiner at i denne situasjonen må vi distansere oss frå USA, samtidig som vi må bidra til å redusere spenninga mellom oss og nabolanda våre.

Vi krever derfor:

  • Styrking av hæren og heimevernet i Nord-Norge og beholde helikopterne på Bardufoss til støtte for hæren.
  • At den amerikanske basen på Værnes og den britiske basen på Bardufoss blir avvikla og at det sjølvpålagte forbodet mot utanlandske basar på norsk jord i fredstid blir gjeninnført.
  • At allierte styrker ikkje skal trene i Finnmark
  • At Noreg ikkje skal ta del i USA sitt rakettskjold
  • At Noreg skal ta avstand frå Nato sin atomvåpenpolitikk, og støtte eit internasjonalt forbod mot atomvåpen
  • At norske styrker ikkje skal delta i Syria

Vedtatt på årsmøtet i Tromsø SV 26.01.2017

Foto: Enrique Saenz, Marine Forces Europe – http://www.marines.mil; ID 179, Offentlig eiendom, Lenke

Innkalling til årsmøte i Tromsø SV

Pål Julius Skogholt er leiar i Tromsø SV

Styret i Tromsø SV kallar med dette inn til årsmøte i Tromsø SV på torsdag 26. januar klokka 1800 til 2100 på Saga Hotell. Vi håper å sjå mange av dokker på møtet. Dette er ei god anledning til å påverke arbeidet i Tromsø SV og å snakke med kommunestyregruppa og andre. Det blir ei politisk innleiing ved Wenche Cumming som er leiar for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

 

Saksliste

  1. Konstituering
  2. Politisk innleiing v/ Wenche Cumming
  3. Årsmelding styret 2016
  4. Årsmelding fra kommunestyregruppa
  5. Regnskap 2016 
  6. Arbeidsplan 2017
  7. Forslag til budsjett 2017
  8. Uttalelsar
  9. Val til styret og delegatar til års- og nominasjonsmøtet i Troms SV

Dei sakene som er klikkbare er sakspapira ferdige. Dei andre kjem fortløpande. Valkomiteen vil gjerne ha innspel og forslag, særleg på delegatar til fylkesårsmøtet som er i Tromsø 18.-19. februar. Har du lyst? Send ei melding til Jens Revold (jens.revold@gmail.com).

Vi vil gjerne ha forslag til uttalelsar frå møtet. Fristen er møtestart. Men, fint om vi får dei inn før. Send forslaget ditt til tromso@sv.no

Vedtektene for Tromsø SV finn du her.

 

Med venleg helsing

Pål Julius Skogholt, leiar i Tromsø SV

 

 

 

Framtidas omsorg er et felles ansvar

Gjennom et vedtak i kommunestyret i juni 2012 fikk det borgerlige byrådet fullmakt til å privatisere kommunale tjenester, uten å måtte ta sakene til kommunestyret. Vedtaket fra april 2015 om å lyse ut private tjenestekonsesjoner i hjemmetjenesten ble avgjort av byrådet. De vedtok også at det skulle lyses ut nye tjenestekonsesjoner hvert år framover. Målet var å privatisere mest mulig av kommunens virksomhet. Det nye politiske flertallet vil det annerledes. Vi vil stoppe privatiseringen. Vi mener det er feil vei å gå.

Gunhild Johansen er leder for Hele og omsorgskomitéen i Tromsø kommune

Høyresida har klokkertro på at privatisering skaper bedre og mer effektive velferdstjenester. I tre tiår har de, sammen med NHO og den konservative tankesmia Civita, ledet an i et ideologisk korstog mot kommunene. De er betalt for å tale sine medlemmer og velgeres sak og rykker ut på kort varsel. Deres jobb er å framstille det som udiskutabelt at privat er bedre enn offentlig. Trude Wester, som selv driver privat omsorg i Tromsø, sier til avisa iTromsø 11.11.16 at det åpenbart er en forskjell på privat og offentlig omsorg, og at folk velger privat fordi det er bedre enn det offentlige. Hun baserer denne sannheten på at 50 personer i Tromsø har valgt hennes selskap. En merkelig konklusjon når 1600 fortsatt velger kommunen!

Tromsø kommune har tusener av ansatte som jobber til alle døgnets tider for å gjøre livet så godt som mulig for de som er avhengig av hjelp for å kunne bo hjemme til tross for sykdom eller funksjonsnedsettelser. De gjør en formidabel jobb. Jeg reagerer sterkt på at en privat aktør som har avtale med kommunen, påstår at hennes ansatte gjør en bedre jobb enn kommunens egne ansatte. Det er en grov nedvurdering av våre ansatte som fortjener heder, ros og oppmuntring for jobben de gjør. Det er de som holder velferdssamfunnet oppe!

Tjenestekonsesjonene

Kommunen fatter vedtak om antall timer og hva slags hjelp den enkelte søker får, uansett hvem de velger til å utføre tjenestene. Tjenestekonsesjonene som det borgerlige byrådet har signert, kan bare benyttes av de som bor i sentrumsnære områder. Ordningen bryter dermed med prinsippet om universalitet. Det lønner seg nemlig ikke økonomisk for private å drive virksomhet i distriktet på grunn av spredt bosetting og store avstander. Mens alle betaler skatt som finansierer velferden, er det innført et skille mellom folk avhengig av hvor i kommunen de bor. Et stort innslag av private i sentrale områder vil føre til at det blir relativt dyrere for kommunen å gi omsorg til alle uansett bosted. Egenregi er derfor mest solidarisk og er det som vil sikre velferd for alle også i framtida.

Civita skriver i iTromsø forleden at det er vanskelig å se hva ulempene ved å slippe private aktører inn i hjemmetjenesten skulle være. Det kan sikkert være vanskelig hvis man velger å se bort fra de utallige rapportene om det motsatte fra stadig flere kommuner. Innslaget av private leverandører i hjemmetjenesten medfører mye ekstra administrasjon for kommunen. Fakturaer skal sjekkes, tilganger til journalsystemet skal sikres. En del av de som jobber privat er også ansatt i kommunen. Private har ikke adgang til kommunens IT-system. Det krever mye ressurser å åpne og lukke tilgang. Kommunen anslår at det forholdsvis lille innslaget av privat omsorg vi har i dag, representerer en årlig merkostnad på 300 000 kroner bare i administrasjon.

En kreftpasient som velger privat omsorg, får i tillegg hjelp av kreftsykepleier fra kommunen. Det hadde selvsagt vært mer rasjonelt for kommunen å kunne gi helhetlig omsorg. I stedet må det en krevende samhandling til mellom kommunens kreftsykepleier og den private leverandørens ansatte hjemme hos den syke. De rapporterer i tillegg til forskjellige ledere. Det er kommunen som har trygghetsalarmene og som rykker ut når alarmen går. Siden kommunens ansatte ikke kjenner historien til de som bare har privat hjemmehjelp, skaper det større usikkerhet for begge parter.

Forsvar den nordiske velferdsmodellen

Den nordiske velferdsmodellen som gjør at vi gang på gang har blitt utnevnt til verdens beste land å bo i, kan bare forsvares dersom det er stor oppslutning om fellesløsningene. Den vil ikke kunne videreføres hvis vi privatiserer og fragmenterer tilbudet på flere selskap som konkurrerer med hverandre i stedet for å samarbeide. Tre tiår med markedsretting av offentlig sektor har skapt få suksesshistorier. Stadig flere kommuner tar nå drift av både sykehjem og hjemmetjenester tilbake i egenregi eller prioriterer ideelle aktører på grunn av dårlige erfaringer, spesielt med de store kommersielle selskapene som har sitt hovedfokus på fortjeneste på bekostning av kvalitet, sikkerhet og arbeidsmiljø.

Som byråd for helse og omsorg var jeg sammen med fagpersoner og tillitsvalgte på studiebesøk i København i vår. I Danmark er det ikke lov å privatisere sykepleietjenester, men 30% av hjemmehjelpstjenesten i hovedstaden var privatisert. Det var hele tiden konkurranse mellom de private og mellom private og kommunen. For å sikre at brukerne fikk de tjenestene de hadde krav på, hadde kommunen utvikle et nitid kontrollystem som var svært ressurskrevende og overlot lite til faglig skjønn. Da kommunen innførte tillitsreformen i eldreomsorgen i 2009, tok de ansvar for å skolere de privatansatte på lik linje med de kommunale i de nye systemene. Det ville ikke være mulig å gjøre de nødvendige forandringene uten at de private fikk samme opplæring som de kommunalt ansatte. Innovasjon og omstilling i kommunen blir altså vanskeligere og dyrere når deler av tjenestene utføres av ansatte med arbeidsgivere som ikke deler samme mål og verdier.

Fokus på rehabilitering og mestring

Framtida vil kreve en helt annen måte å organisere omsorgen på enn i dag. Det vil bli mer fokus på rehabilitering og mestring, større fokus på brukernes ønsker og behov, mer involvering av samfunnet rundt og mer bruk av velferdsteknologi. Tromsø kommune har vedtatt å utvikle en tillitsreform i helse og omsorg. Reformen vil inkludere nye måter å involvere brukerne og de pårørende. Omsorgen skal preges av mer deling og samarbeid, mer erfaringsbasert kunnskap, mer faglighet og større nærhet til beslutningene. Det er vårt felles ansvar å få det til.

Kommunebudsjettet: Barn og unge først

Medlemsmøtet i Tromsø SV fattet torsdag 17.11.16 dette vedtaket som utgangspunkt for SVs kommunestyregruppe i diskusjonene om kommunebudsjettet.

Barn og unge først

Administrasjonssjefens forslag til Årsbudsjett 2017 og Økonomiplan 2017 – 2020 viderefører mange av prioriteringene som ble gjort av SV, Ap og Rødt i budsjettet for 2016. Tromsø SV merker oss med tilfredshet at tillitsreformen er løftet fram som en viktig satsing, at kommunens miljøarbeid blir prioritert ved å styrke kompetansen på Byutvikling og at det satses på folkehelse og psykisk helse.

I den videre politiske behandlingen av budsjettet og økonomiplanen vil SV prioritere følgende punkter:

Drift

  1. Reversere kutt innenfor skoleramma på til sammen 5,8 millioner for 2017. Dette inkluderer redusert opptrapping på nye lærerstillinger fra 10 til 5, reduksjon av årsverk i SFO, økt foreldrebetaling i SFO, fjernet støtte til Inn på tunet og Holt 4H Læringstunet og kutt i støtten til Vitensenteret.
  2. Opprettholde bibliotekfilial på Kroken, ved å reversere kutt på 650.000 for 2017 og 1,3 millioner fra 2018.
  3. Reversere kutt og øke budsjett for vedlikehold av kommunale utleieboliger fra – 200.000 til + 300.000.
  4. Viderføre ordningen med gratis vaksine mot hjernehinnebetennelse for russen. 500 000,-
  5. Øke ramma for tilskudd for frivillige organisasjoner som mottar faste tilskudd over Tromsø kommunes årsbudsjett med 1,5 millioner.
  6. Reversere planlagt fjerning av kommunal leirskole på 1,6 millioner fra 2019.
  7. Sette av 1/2 million til oppfølging av Handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfod (vedtas tidlig i 2017).
  8. Nytt tiltak på skoleramma: Forsøksordning skolelekser. Det settes av 2 millioner som søkbart tilskudd til skoler som ønsker å gjøre forsøk med skolelekser, der nødvendig øvingsarbeid gjøres på skolen med lærer tilstede. Midlene bør kombineres med dagens avsatte ressurser til leksehjelp.

Investeringer

  1. Opprettholde planlagt byggestart for ny gymsal/normalhall på Storelva skole i 2017. Dette forutsetter også at midler til drift legges inn fra 2018.
  2. Opprettholde planlagt byggestart for nytt bofellesskap for utviklingshemmede i Fergeveien i 2017.
  3. Opprettholde planlagt byggestart for Sommerlystveien barne- og avlastningsboliger i 2017.
  4. Fremskynde planlagt byggestart for omsorgsboliger rus og omsorgsboliger psykiatri slik at disse kan stå ferdig i 2018 eller tidlig i 2019.
  5. Starte planlegging av nye barnehager med tanke på å ta unna for økennde barnetall

Prioriterte driftstiltak finansieres gjennom økte innsparingskrav i andre avdelinger. Prioriterte investeringer finansieres gjennom låneopptak. Økte rentekostnader i 2017 forventes innspart ved at utgifter til forsinkelse og prisstigning unngås. Det kan også være aktuelt å skyve på andre investeringer.

Kommunestyregruppa gis fullmakt til å forhandle om budsjett og økonomiplan med utgangspunkt i disse prioriteringene. Ved større avvik fra prioriteringslista eller store nye tiltak konsulteres styret.

Invitasjon til medlemsmøte

Vi inviterer til medlemsmøte om tillitsreformen og budsjettet i kommunen torsdag 17. november klokka 18-21 på Saga hotell.

Møtet vil bli delt i to.

Frå 1800 til 1930 vil vi snakke om tillitsreformen i kommunen. Gunhild Johansen som er leiar i helsekomiteen og vernepleiar Monica Holmbukt vil innleie til diskusjon.

Ca 1945 vil vi ta fatt på budsjettet for Tromsø kommune. Ingrid Kielland er medlemmet vårt i formannskapet og hun vil dra gjennom budsjettet. Deretter vil det bli diskusjon og innspill til kommunestyregruppa sitt arbeid med budsjettet.

Førstereaksjonen vår på budsjettet som vart lagt fram i dag finn du på www.tromsosv.no

Der finn du og lenke til sjølve budsjettdokumentet.

Håper å sjå deg på møtet.

Pål Julius Skogholt, leiar i Tromsø SV

Budsjettet for Tromsø kommune, kom med dine innspill

Ingrid Kielland er SVs medlem i formannskapet og er bekymra for den sosiale profilen i budsjettet.

Ingrid Kielland er SVs medlem i formannskapet og er bekymra for den sosiale profilen i budsjettet.

Administrasjonssjefen har nettopp lagt frem sitt forslag til budsjett for 2017 og økonomiplan for 2017-2020. Budsjettet er preget av at kommunen har en stram økonomi med store og voksende utgifter, særlig innenfor helse og omsorg. Vi vil gjerne ha dine innspill.

Samtidig står kommunens inntekter på stedet hvil. I denne situasjonen har kommunestyret bedt om god økonomistyring og klare prioriteringer. Budsjettforslaget fra administrasjonssjefen finner du her.

Vanskelige kutt

Budsjettforslaget inneholder en rekke forslag om kutt som blir vanskelige for SV å gå med på. Blant annet økning av SFO-prisen, utsetting av bygging av normalhall på Storelva, kutt i leirskole, reduserte vedlikeholdsutgifter på kommunale boliger og fjerning av tilskuddet til Inn på tunet og Holt 4h Læringstunet og en del kutt innen idrett samt nedlegginga av bibliotekfilialen i Kroken.

Budsjettet må gå opp, og vi har allerede sagt klart ifra om at noen ytterligere økning av eiendomsskatten er uaktuelt. Samtidig er det enkelte av disse kuttene vi vanskelig kan gå med på. Da må vi se om det er andre steder vi kan hente inn de nødvendige pengene. I en situasjon der man må velge mellom flere upopulære tiltak er det viktigste for SV å se på hvilken sosial profil kuttene har. Vi må skjerme de svakeste gruppene i samfunnet, vi må ha et forsvarlig nivå på helse og omsorgstjenestene i kommunen og vi må fortsette å satse på barn og unge.

Vi tar gjerne mot innspill fra deg på hvilke prioriteringer vi bør gjøre. Enten her, på FB-sida vår eller på epost til tromso@sv.no.

Rapport fra kommunestyremøtet i oktober

Møtet startet svært godt og hyggelig med en interpellasjon fremmet av SVs Gunhild Johansen og Rødts Hanne Stenvåg om situasjonen for lengeværende barnefamilier som bor på asylmottaket som nå skal legges ned. Et stort flertall i kommunestyret (minus FrPs representanter) stemte for at Tromsø kommune skal kunne tilby alternativ bosetting i Tromsø for de familiene som får innvilget dette. Kommunestyret vedtok også at vi gjerne vil bosette enslige mindreårige flyktninger fra det nedlagte mottaket som får innvilget asyl. Du kan lese mer om dette på vår hjemmeside http://www.tromsosv.no/la-barnefamiliene-bli-i-tromso/

Den store saken i denne månedens møte var Økonomirapport 2 som ble lagt frem i begynnelsen av oktober. Rapporten viser at det brukes om lag 100 millioner mer innenfor Helse- og omsorgssektoren i kommunen enn det som var budsjettert for 2016. Inntektene er også noe høyere enn budsjettert, men vi risikerer likevel et underskudd på 60 millioner kroner hvis prognosene fra rapporten slår til. Denne situasjonen er selvsagt alvorlig – ikke minst fordi merforbruk i Helse og omsorg er et velkjent problem som går igjen år etter år. Det er noe av bakgrunnen for at SV, Ap og Rødt i Kystens Hus-erklæringa (http://www.tromsosv.no/wp-content/uploads/2015/09/Kystens-hus-erklæringen-30sept2015-revidert.pdf) sa at vi vil gjennomføre en tillitsreform innenfor Helse- og omsorg.

I forbindelse med grunnlagsdokumentet for ny Økonomiplan som ble behandlet i august 2016 vedtok vi at det som en del av det økonomiske forbedringsarbeidet i kommunen skal gjennomføres en tillitsreform i samarbeid med de ansatte. For to uker siden vedtok Helse- og velferdskomiteen en uttalelse om innføring av tillitsreformen som et innspill til Økonomirapport 2. Vedtaket var fremmet av SVs komiteleder Gunhild Johansen sammen med Ap og Rødts representanter i komiteen. I media har opposisjonen fremstilt det som om tillitsreformen ble lagt på bordet uten skikkelig saksbehandling, men realiteten er altså at det var en oppfølging av et politisk vedtak, ikke et saksfremlegg. SV har stor tro på at en tillitsreform både vil gi bedre tilbud til våre innbyggere, bedre faglighet og bedre arbeidsvilkår for de ansatte, og bedre kontroll på økonomien. Mer om økonomirapporten og om tillitsreformen finner du her (https://ingridkielland.wordpress.com/2016/10/04/krise-na-igjen/), her (http://nordnorskdebatt.no/article/tromso-kommune-bor-innfore-en) og her (https://ingridkielland.wordpress.com/2016/10/25/tillit-faglighet-og-omsorg/).

Møtet behandlet en rekke reguleringssaker, blant annet Storgata 25 og Stakkevollveien 122-128. Reguleringsplanen for Storgata 25 ble vedtatt, mens Stakkevollveien 122-128 ble avvist i påvente av en større plan for området som også kan ivareta adkomsten til og fra Stakkevollveien på en bedre måte. Dette er viktig siden vi nå skal bygge ny sykkelvei og nytt kollektivfelt på Stakkevollveien for å bidra til bedre fremkommelighet for myke trafikanter og busspassasjerer. Da er det viktig at vi ikke samtidig ødelegger fremkommeligheten med nye adkomster som krysser sykkelvei og kollektivfelt. SVs nestleder i Byutvikling, miljø og transport-komiteen Pål Julius Skogholt har blogget om både Storgata 25 og Stakkevollveien 122-128 her: (http://www.skogholt.org/2016/10/storgata-25-kanskje-den-storste-saka-byutviklingskomiteen/)

Til slutt i møtet behandlet vi saken om drift av det nye livssynsnøytrale seremonirommet og krematoriet. SV mente i utgangspunktet at både seremonirommet og krematoriet burde driftes av kommunen. Dette ville sikre en reell verdinøytralitet, og var også viktig for Human-etisk forbund som representerer én av flere livssynsminoriteter i byen. Etter en lang debatt ble det lagt frem et kompromiss som også SV støttet seg til etter at vårt primære standpunkt om full kommunal drift hadde falt. Dette går ut på at seremonirommet skal driftes av kommunen, mens Kirkelig Fellesråd, som har ansvar for gravlundene skal drifte krematoriet.

SVs representanter i møtet var Gunhild Johansen, Pål Julius Skogholt, Benjamin Notkevich, Åsne Høgetveit (vara i én sak) og Ingrid Marie Kielland.

Hilsen Ingrid (gruppeleder)

La barnefamiliene bli i Tromsø

Tromsø SVs Gunhild Johansen la fram denne interpellasjonen i kommunestyret i dag sammen med Hanne Stenvaag fra Rødt. Gunhild Johansen argumenterer for at barnefamilier som har bodd lenge i Tromsø skal få fortsette å bo her når mottaket i byen stenger. Hele kommunestyret (med unntak av Frp) stemte for forslaget. 

Gunhild Johansen i kommunestyresalen

Gunhild Johansen tok opp situasjonen for barnefamilier i byen når mottaket legges ned

Kommunal avtale om alternativ mottaksplassering

UDI har besluttet å legge ned begge asylmottakene i Tromsø innen årsskiftet. De som i dag bor på mottakene vil bli flyttet til mottak andre steder i Norge. For noen kan det være mulig å få innvilget alternativ mottaksplassering i kommunen.

I dag befinner det seg 37 enslige mindreårige på mottaket i Grønnegata 105 og blant annet 3 barnefamilier på Tromsø Mottak. Noen av barnefamiliene har bodd i Tromsø i flere år og har blitt godt integrert i lokalsamfunnet gjennom barnehage, skole, nabolag og fritidsaktiviteter.

For å bøte på noen av ulempene ved å måtte flytte fra ett asylmottak til et annet, har UDI utarbeidet retningslinjer og rutiner for behandling av søknader om alternativ mottaksplassering. Formålet er å legge til rette for et tilpasset botilbud utenfor asylmottak til personer med særlige behov. Familier med barn vil kunne komme inn under bestemmelsene om alternativ mottaksplassering.

Alternativ mottaksplassering forutsetter at kommunen aksepterer å inngå avtale med UDI. UDI utbetaler et økonomisk tilskudd til kommunen basert på inngått avtale om alternativ mottaksplassering.

Dersom noen av barnefamiliene ved Tromsø Mottak ønsker å søke om tilpasset botilbud i Tromsø, og UDI etter en helhetsvurdering finner at de oppfyller vilkårene, bør Tromsø kommune stille seg positiv til en henvendelse om slik alternativ mottaksplassering.

Forslag til vedtak:

1. Tromsø kommune stiller seg positiv til å inngå avtale med UDI om alternativ mottaksplassering dersom det kommer søknader fra lengeværende barnefamilier som i dag bor på asylmottaket i Tromsø.

2. Tromsø kommune har ikke bosatt like mange enslige mindreårige flyktninger som vi har inngått avtale med IMDI om. Kommunen vil derfor signalisere kapasitet til å bosette enslige mindreårige fra EM-mottaket som eventuelt får vedtak om bosetting.

Podcast fra Tromsø SV

dsc_0002.jpgI dag kommer andre episode av den nye podcasten vår. Pål Julius Skogholt og Ingrid Marie Kielland snakker mest om tromsøpolitikken og havet i podcasten som har fått navnet «Ta kampen – en podcast om tromsøpolitikken og havet». Denne gangen er det mest meningsmåling og LoVeSe.

Skogholt og Kielland har som mål å lage en ny podcast hver fjortende dag. Håper du liker det.

Lytt, og kom gjerne med innspill og kommentarar.

Du kan abonnere på podcastene på denne straumen (klipp denne URLen inn i podcastappen din http://www.tromsosv.no/feed/podcast ) Eller abonnere i iTunes her.

Jingle av Sound/Music by Setuniman at www.freesound.org/people/setuniman/

1 2 3 4 17