Framtidas omsorg er et felles ansvar

Gjennom et vedtak i kommunestyret i juni 2012 fikk det borgerlige byrådet fullmakt til å privatisere kommunale tjenester, uten å måtte ta sakene til kommunestyret. Vedtaket fra april 2015 om å lyse ut private tjenestekonsesjoner i hjemmetjenesten ble avgjort av byrådet. De vedtok også at det skulle lyses ut nye tjenestekonsesjoner hvert år framover. Målet var å privatisere mest mulig av kommunens virksomhet. Det nye politiske flertallet vil det annerledes. Vi vil stoppe privatiseringen. Vi mener det er feil vei å gå.

Gunhild Johansen er leder for Hele og omsorgskomitéen i Tromsø kommune

Høyresida har klokkertro på at privatisering skaper bedre og mer effektive velferdstjenester. I tre tiår har de, sammen med NHO og den konservative tankesmia Civita, ledet an i et ideologisk korstog mot kommunene. De er betalt for å tale sine medlemmer og velgeres sak og rykker ut på kort varsel. Deres jobb er å framstille det som udiskutabelt at privat er bedre enn offentlig. Trude Wester, som selv driver privat omsorg i Tromsø, sier til avisa iTromsø 11.11.16 at det åpenbart er en forskjell på privat og offentlig omsorg, og at folk velger privat fordi det er bedre enn det offentlige. Hun baserer denne sannheten på at 50 personer i Tromsø har valgt hennes selskap. En merkelig konklusjon når 1600 fortsatt velger kommunen!

Tromsø kommune har tusener av ansatte som jobber til alle døgnets tider for å gjøre livet så godt som mulig for de som er avhengig av hjelp for å kunne bo hjemme til tross for sykdom eller funksjonsnedsettelser. De gjør en formidabel jobb. Jeg reagerer sterkt på at en privat aktør som har avtale med kommunen, påstår at hennes ansatte gjør en bedre jobb enn kommunens egne ansatte. Det er en grov nedvurdering av våre ansatte som fortjener heder, ros og oppmuntring for jobben de gjør. Det er de som holder velferdssamfunnet oppe!

Tjenestekonsesjonene

Kommunen fatter vedtak om antall timer og hva slags hjelp den enkelte søker får, uansett hvem de velger til å utføre tjenestene. Tjenestekonsesjonene som det borgerlige byrådet har signert, kan bare benyttes av de som bor i sentrumsnære områder. Ordningen bryter dermed med prinsippet om universalitet. Det lønner seg nemlig ikke økonomisk for private å drive virksomhet i distriktet på grunn av spredt bosetting og store avstander. Mens alle betaler skatt som finansierer velferden, er det innført et skille mellom folk avhengig av hvor i kommunen de bor. Et stort innslag av private i sentrale områder vil føre til at det blir relativt dyrere for kommunen å gi omsorg til alle uansett bosted. Egenregi er derfor mest solidarisk og er det som vil sikre velferd for alle også i framtida.

Civita skriver i iTromsø forleden at det er vanskelig å se hva ulempene ved å slippe private aktører inn i hjemmetjenesten skulle være. Det kan sikkert være vanskelig hvis man velger å se bort fra de utallige rapportene om det motsatte fra stadig flere kommuner. Innslaget av private leverandører i hjemmetjenesten medfører mye ekstra administrasjon for kommunen. Fakturaer skal sjekkes, tilganger til journalsystemet skal sikres. En del av de som jobber privat er også ansatt i kommunen. Private har ikke adgang til kommunens IT-system. Det krever mye ressurser å åpne og lukke tilgang. Kommunen anslår at det forholdsvis lille innslaget av privat omsorg vi har i dag, representerer en årlig merkostnad på 300 000 kroner bare i administrasjon.

En kreftpasient som velger privat omsorg, får i tillegg hjelp av kreftsykepleier fra kommunen. Det hadde selvsagt vært mer rasjonelt for kommunen å kunne gi helhetlig omsorg. I stedet må det en krevende samhandling til mellom kommunens kreftsykepleier og den private leverandørens ansatte hjemme hos den syke. De rapporterer i tillegg til forskjellige ledere. Det er kommunen som har trygghetsalarmene og som rykker ut når alarmen går. Siden kommunens ansatte ikke kjenner historien til de som bare har privat hjemmehjelp, skaper det større usikkerhet for begge parter.

Forsvar den nordiske velferdsmodellen

Den nordiske velferdsmodellen som gjør at vi gang på gang har blitt utnevnt til verdens beste land å bo i, kan bare forsvares dersom det er stor oppslutning om fellesløsningene. Den vil ikke kunne videreføres hvis vi privatiserer og fragmenterer tilbudet på flere selskap som konkurrerer med hverandre i stedet for å samarbeide. Tre tiår med markedsretting av offentlig sektor har skapt få suksesshistorier. Stadig flere kommuner tar nå drift av både sykehjem og hjemmetjenester tilbake i egenregi eller prioriterer ideelle aktører på grunn av dårlige erfaringer, spesielt med de store kommersielle selskapene som har sitt hovedfokus på fortjeneste på bekostning av kvalitet, sikkerhet og arbeidsmiljø.

Som byråd for helse og omsorg var jeg sammen med fagpersoner og tillitsvalgte på studiebesøk i København i vår. I Danmark er det ikke lov å privatisere sykepleietjenester, men 30% av hjemmehjelpstjenesten i hovedstaden var privatisert. Det var hele tiden konkurranse mellom de private og mellom private og kommunen. For å sikre at brukerne fikk de tjenestene de hadde krav på, hadde kommunen utvikle et nitid kontrollystem som var svært ressurskrevende og overlot lite til faglig skjønn. Da kommunen innførte tillitsreformen i eldreomsorgen i 2009, tok de ansvar for å skolere de privatansatte på lik linje med de kommunale i de nye systemene. Det ville ikke være mulig å gjøre de nødvendige forandringene uten at de private fikk samme opplæring som de kommunalt ansatte. Innovasjon og omstilling i kommunen blir altså vanskeligere og dyrere når deler av tjenestene utføres av ansatte med arbeidsgivere som ikke deler samme mål og verdier.

Fokus på rehabilitering og mestring

Framtida vil kreve en helt annen måte å organisere omsorgen på enn i dag. Det vil bli mer fokus på rehabilitering og mestring, større fokus på brukernes ønsker og behov, mer involvering av samfunnet rundt og mer bruk av velferdsteknologi. Tromsø kommune har vedtatt å utvikle en tillitsreform i helse og omsorg. Reformen vil inkludere nye måter å involvere brukerne og de pårørende. Omsorgen skal preges av mer deling og samarbeid, mer erfaringsbasert kunnskap, mer faglighet og større nærhet til beslutningene. Det er vårt felles ansvar å få det til.

Kommunebudsjettet: Barn og unge først

Medlemsmøtet i Tromsø SV fattet torsdag 17.11.16 dette vedtaket som utgangspunkt for SVs kommunestyregruppe i diskusjonene om kommunebudsjettet.

Barn og unge først

Administrasjonssjefens forslag til Årsbudsjett 2017 og Økonomiplan 2017 – 2020 viderefører mange av prioriteringene som ble gjort av SV, Ap og Rødt i budsjettet for 2016. Tromsø SV merker oss med tilfredshet at tillitsreformen er løftet fram som en viktig satsing, at kommunens miljøarbeid blir prioritert ved å styrke kompetansen på Byutvikling og at det satses på folkehelse og psykisk helse.

I den videre politiske behandlingen av budsjettet og økonomiplanen vil SV prioritere følgende punkter:

Drift

  1. Reversere kutt innenfor skoleramma på til sammen 5,8 millioner for 2017. Dette inkluderer redusert opptrapping på nye lærerstillinger fra 10 til 5, reduksjon av årsverk i SFO, økt foreldrebetaling i SFO, fjernet støtte til Inn på tunet og Holt 4H Læringstunet og kutt i støtten til Vitensenteret.
  2. Opprettholde bibliotekfilial på Kroken, ved å reversere kutt på 650.000 for 2017 og 1,3 millioner fra 2018.
  3. Reversere kutt og øke budsjett for vedlikehold av kommunale utleieboliger fra – 200.000 til + 300.000.
  4. Viderføre ordningen med gratis vaksine mot hjernehinnebetennelse for russen. 500 000,-
  5. Øke ramma for tilskudd for frivillige organisasjoner som mottar faste tilskudd over Tromsø kommunes årsbudsjett med 1,5 millioner.
  6. Reversere planlagt fjerning av kommunal leirskole på 1,6 millioner fra 2019.
  7. Sette av 1/2 million til oppfølging av Handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfod (vedtas tidlig i 2017).
  8. Nytt tiltak på skoleramma: Forsøksordning skolelekser. Det settes av 2 millioner som søkbart tilskudd til skoler som ønsker å gjøre forsøk med skolelekser, der nødvendig øvingsarbeid gjøres på skolen med lærer tilstede. Midlene bør kombineres med dagens avsatte ressurser til leksehjelp.

Investeringer

  1. Opprettholde planlagt byggestart for ny gymsal/normalhall på Storelva skole i 2017. Dette forutsetter også at midler til drift legges inn fra 2018.
  2. Opprettholde planlagt byggestart for nytt bofellesskap for utviklingshemmede i Fergeveien i 2017.
  3. Opprettholde planlagt byggestart for Sommerlystveien barne- og avlastningsboliger i 2017.
  4. Fremskynde planlagt byggestart for omsorgsboliger rus og omsorgsboliger psykiatri slik at disse kan stå ferdig i 2018 eller tidlig i 2019.
  5. Starte planlegging av nye barnehager med tanke på å ta unna for økennde barnetall

Prioriterte driftstiltak finansieres gjennom økte innsparingskrav i andre avdelinger. Prioriterte investeringer finansieres gjennom låneopptak. Økte rentekostnader i 2017 forventes innspart ved at utgifter til forsinkelse og prisstigning unngås. Det kan også være aktuelt å skyve på andre investeringer.

Kommunestyregruppa gis fullmakt til å forhandle om budsjett og økonomiplan med utgangspunkt i disse prioriteringene. Ved større avvik fra prioriteringslista eller store nye tiltak konsulteres styret.

Invitasjon til medlemsmøte

Vi inviterer til medlemsmøte om tillitsreformen og budsjettet i kommunen torsdag 17. november klokka 18-21 på Saga hotell.

Møtet vil bli delt i to.

Frå 1800 til 1930 vil vi snakke om tillitsreformen i kommunen. Gunhild Johansen som er leiar i helsekomiteen og vernepleiar Monica Holmbukt vil innleie til diskusjon.

Ca 1945 vil vi ta fatt på budsjettet for Tromsø kommune. Ingrid Kielland er medlemmet vårt i formannskapet og hun vil dra gjennom budsjettet. Deretter vil det bli diskusjon og innspill til kommunestyregruppa sitt arbeid med budsjettet.

Førstereaksjonen vår på budsjettet som vart lagt fram i dag finn du på www.tromsosv.no

Der finn du og lenke til sjølve budsjettdokumentet.

Håper å sjå deg på møtet.

Pål Julius Skogholt, leiar i Tromsø SV

Budsjettet for Tromsø kommune, kom med dine innspill

Ingrid Kielland er SVs medlem i formannskapet og er bekymra for den sosiale profilen i budsjettet.

Ingrid Kielland er SVs medlem i formannskapet og er bekymra for den sosiale profilen i budsjettet.

Administrasjonssjefen har nettopp lagt frem sitt forslag til budsjett for 2017 og økonomiplan for 2017-2020. Budsjettet er preget av at kommunen har en stram økonomi med store og voksende utgifter, særlig innenfor helse og omsorg. Vi vil gjerne ha dine innspill.

Samtidig står kommunens inntekter på stedet hvil. I denne situasjonen har kommunestyret bedt om god økonomistyring og klare prioriteringer. Budsjettforslaget fra administrasjonssjefen finner du her.

Vanskelige kutt

Budsjettforslaget inneholder en rekke forslag om kutt som blir vanskelige for SV å gå med på. Blant annet økning av SFO-prisen, utsetting av bygging av normalhall på Storelva, kutt i leirskole, reduserte vedlikeholdsutgifter på kommunale boliger og fjerning av tilskuddet til Inn på tunet og Holt 4h Læringstunet og en del kutt innen idrett samt nedlegginga av bibliotekfilialen i Kroken.

Budsjettet må gå opp, og vi har allerede sagt klart ifra om at noen ytterligere økning av eiendomsskatten er uaktuelt. Samtidig er det enkelte av disse kuttene vi vanskelig kan gå med på. Da må vi se om det er andre steder vi kan hente inn de nødvendige pengene. I en situasjon der man må velge mellom flere upopulære tiltak er det viktigste for SV å se på hvilken sosial profil kuttene har. Vi må skjerme de svakeste gruppene i samfunnet, vi må ha et forsvarlig nivå på helse og omsorgstjenestene i kommunen og vi må fortsette å satse på barn og unge.

Vi tar gjerne mot innspill fra deg på hvilke prioriteringer vi bør gjøre. Enten her, på FB-sida vår eller på epost til tromso@sv.no.

Rapport fra kommunestyremøtet i oktober

Møtet startet svært godt og hyggelig med en interpellasjon fremmet av SVs Gunhild Johansen og Rødts Hanne Stenvåg om situasjonen for lengeværende barnefamilier som bor på asylmottaket som nå skal legges ned. Et stort flertall i kommunestyret (minus FrPs representanter) stemte for at Tromsø kommune skal kunne tilby alternativ bosetting i Tromsø for de familiene som får innvilget dette. Kommunestyret vedtok også at vi gjerne vil bosette enslige mindreårige flyktninger fra det nedlagte mottaket som får innvilget asyl. Du kan lese mer om dette på vår hjemmeside http://www.tromsosv.no/la-barnefamiliene-bli-i-tromso/

Den store saken i denne månedens møte var Økonomirapport 2 som ble lagt frem i begynnelsen av oktober. Rapporten viser at det brukes om lag 100 millioner mer innenfor Helse- og omsorgssektoren i kommunen enn det som var budsjettert for 2016. Inntektene er også noe høyere enn budsjettert, men vi risikerer likevel et underskudd på 60 millioner kroner hvis prognosene fra rapporten slår til. Denne situasjonen er selvsagt alvorlig – ikke minst fordi merforbruk i Helse og omsorg er et velkjent problem som går igjen år etter år. Det er noe av bakgrunnen for at SV, Ap og Rødt i Kystens Hus-erklæringa (http://www.tromsosv.no/wp-content/uploads/2015/09/Kystens-hus-erklæringen-30sept2015-revidert.pdf) sa at vi vil gjennomføre en tillitsreform innenfor Helse- og omsorg.

I forbindelse med grunnlagsdokumentet for ny Økonomiplan som ble behandlet i august 2016 vedtok vi at det som en del av det økonomiske forbedringsarbeidet i kommunen skal gjennomføres en tillitsreform i samarbeid med de ansatte. For to uker siden vedtok Helse- og velferdskomiteen en uttalelse om innføring av tillitsreformen som et innspill til Økonomirapport 2. Vedtaket var fremmet av SVs komiteleder Gunhild Johansen sammen med Ap og Rødts representanter i komiteen. I media har opposisjonen fremstilt det som om tillitsreformen ble lagt på bordet uten skikkelig saksbehandling, men realiteten er altså at det var en oppfølging av et politisk vedtak, ikke et saksfremlegg. SV har stor tro på at en tillitsreform både vil gi bedre tilbud til våre innbyggere, bedre faglighet og bedre arbeidsvilkår for de ansatte, og bedre kontroll på økonomien. Mer om økonomirapporten og om tillitsreformen finner du her (https://ingridkielland.wordpress.com/2016/10/04/krise-na-igjen/), her (http://nordnorskdebatt.no/article/tromso-kommune-bor-innfore-en) og her (https://ingridkielland.wordpress.com/2016/10/25/tillit-faglighet-og-omsorg/).

Møtet behandlet en rekke reguleringssaker, blant annet Storgata 25 og Stakkevollveien 122-128. Reguleringsplanen for Storgata 25 ble vedtatt, mens Stakkevollveien 122-128 ble avvist i påvente av en større plan for området som også kan ivareta adkomsten til og fra Stakkevollveien på en bedre måte. Dette er viktig siden vi nå skal bygge ny sykkelvei og nytt kollektivfelt på Stakkevollveien for å bidra til bedre fremkommelighet for myke trafikanter og busspassasjerer. Da er det viktig at vi ikke samtidig ødelegger fremkommeligheten med nye adkomster som krysser sykkelvei og kollektivfelt. SVs nestleder i Byutvikling, miljø og transport-komiteen Pål Julius Skogholt har blogget om både Storgata 25 og Stakkevollveien 122-128 her: (http://www.skogholt.org/2016/10/storgata-25-kanskje-den-storste-saka-byutviklingskomiteen/)

Til slutt i møtet behandlet vi saken om drift av det nye livssynsnøytrale seremonirommet og krematoriet. SV mente i utgangspunktet at både seremonirommet og krematoriet burde driftes av kommunen. Dette ville sikre en reell verdinøytralitet, og var også viktig for Human-etisk forbund som representerer én av flere livssynsminoriteter i byen. Etter en lang debatt ble det lagt frem et kompromiss som også SV støttet seg til etter at vårt primære standpunkt om full kommunal drift hadde falt. Dette går ut på at seremonirommet skal driftes av kommunen, mens Kirkelig Fellesråd, som har ansvar for gravlundene skal drifte krematoriet.

SVs representanter i møtet var Gunhild Johansen, Pål Julius Skogholt, Benjamin Notkevich, Åsne Høgetveit (vara i én sak) og Ingrid Marie Kielland.

Hilsen Ingrid (gruppeleder)

La barnefamiliene bli i Tromsø

Tromsø SVs Gunhild Johansen la fram denne interpellasjonen i kommunestyret i dag sammen med Hanne Stenvaag fra Rødt. Gunhild Johansen argumenterer for at barnefamilier som har bodd lenge i Tromsø skal få fortsette å bo her når mottaket i byen stenger. Hele kommunestyret (med unntak av Frp) stemte for forslaget. 

Gunhild Johansen i kommunestyresalen

Gunhild Johansen tok opp situasjonen for barnefamilier i byen når mottaket legges ned

Kommunal avtale om alternativ mottaksplassering

UDI har besluttet å legge ned begge asylmottakene i Tromsø innen årsskiftet. De som i dag bor på mottakene vil bli flyttet til mottak andre steder i Norge. For noen kan det være mulig å få innvilget alternativ mottaksplassering i kommunen.

I dag befinner det seg 37 enslige mindreårige på mottaket i Grønnegata 105 og blant annet 3 barnefamilier på Tromsø Mottak. Noen av barnefamiliene har bodd i Tromsø i flere år og har blitt godt integrert i lokalsamfunnet gjennom barnehage, skole, nabolag og fritidsaktiviteter.

For å bøte på noen av ulempene ved å måtte flytte fra ett asylmottak til et annet, har UDI utarbeidet retningslinjer og rutiner for behandling av søknader om alternativ mottaksplassering. Formålet er å legge til rette for et tilpasset botilbud utenfor asylmottak til personer med særlige behov. Familier med barn vil kunne komme inn under bestemmelsene om alternativ mottaksplassering.

Alternativ mottaksplassering forutsetter at kommunen aksepterer å inngå avtale med UDI. UDI utbetaler et økonomisk tilskudd til kommunen basert på inngått avtale om alternativ mottaksplassering.

Dersom noen av barnefamiliene ved Tromsø Mottak ønsker å søke om tilpasset botilbud i Tromsø, og UDI etter en helhetsvurdering finner at de oppfyller vilkårene, bør Tromsø kommune stille seg positiv til en henvendelse om slik alternativ mottaksplassering.

Forslag til vedtak:

1. Tromsø kommune stiller seg positiv til å inngå avtale med UDI om alternativ mottaksplassering dersom det kommer søknader fra lengeværende barnefamilier som i dag bor på asylmottaket i Tromsø.

2. Tromsø kommune har ikke bosatt like mange enslige mindreårige flyktninger som vi har inngått avtale med IMDI om. Kommunen vil derfor signalisere kapasitet til å bosette enslige mindreårige fra EM-mottaket som eventuelt får vedtak om bosetting.

Podcast fra Tromsø SV

dsc_0002.jpgI dag kommer andre episode av den nye podcasten vår. Pål Julius Skogholt og Ingrid Marie Kielland snakker mest om tromsøpolitikken og havet i podcasten som har fått navnet «Ta kampen – en podcast om tromsøpolitikken og havet». Denne gangen er det mest meningsmåling og LoVeSe.

Skogholt og Kielland har som mål å lage en ny podcast hver fjortende dag. Håper du liker det.

Lytt, og kom gjerne med innspill og kommentarar.

Du kan abonnere på podcastene på denne straumen (klipp denne URLen inn i podcastappen din http://www.tromsosv.no/feed/podcast ) Eller abonnere i iTunes her.

Jingle av Sound/Music by Setuniman at www.freesound.org/people/setuniman/

Rapport fra kommunestyremøtet i september: Barn og unge først

Tilstandsrapport for grunnskolen

I septembermøtet var det mange saker, men de aller viktigste for SV var de som handlet om barn og unge. Under behandlingen av tilstandsrapporten for grunnskolen fremmet Ap, SV og Rødt et forslag om å stryke en formulering fra rapporten om at ”målsetningen for Tromsøskole er at resultatene på de nasjonale prøvene skal ligge likt eller bedre enn landssnittet”.

Dette forslaget ble vedtatt med 27 mot 16 stemmer. Ap, SV og Rødts forslag om at ”det er et overordnet mål for Tromsø kommune at Tromsøskolen skal være en god skole å lære i. Vi ønsker at den skal være blant de beste i landet og gjennomgående god på indikatoren «læringsmiljø», «frafall» og «læringsresultata»” ble enstemmig vedtatt . Benjamin Notkevich som er SVs medlem i Utdannings- og oppvekstkomiteen holdt et svært godt innlegg om hvorfor læring er noe annet og mer enn det som måles i nasjonale prøver. Han understreket også at hensikten med de nasjonale prøvene er å fange opp elever som trenger hjelp og ikke å sammenligne skolene med andre.

Forslagsrett til ungdomsrådet

I forbindelse med behandling av høringssvar om ny kommunelov hadde SV i formannskapet fremmet forslag sammen med Ap og Rødt om at loven bør åpne for at ungdomsrådet gis forslagsrett i kommunestyrets organer i saker som angår ungdom. Dette er en sak fra SVs valgprogram som vi har forsøkt å få gjennomslag for tidligere, men der kommuneloven har blitt brukt som et argument mot slik forslagsrett.

Dessverre snudde Aps gruppe i kommunestyret slik at forslaget ikke ble vedtatt. SV fremmet også et forslag sammen med Rødt om at parlamentarisk styringsform ikke bør tillates. Dette forslaget fikk 12 stemmer og falt.

Fysisk aktivitet

To saker som fremmer fysisk aktivitet for barn og unge ble også vedtatt: Ramfjord IL fikk kommunal garanti slik at de kan bygge ny kunstgressbane for fotball, og Kroken Alpinpark fikk økt sin investeringsramme sånn at de skal kunne kjøpe inn nye snøkanoner og dermed utvide alpinsesongen med 1-2 måneder. I tillegg fikk Kråkeslottet barnehage, som er en ideell barnehage som drives uten profittmotiv, innvilget en kommunal garanti som vil gi dem lavere låneutgifter og mer penger som kan brukes på barna.

Kommunestyret behandlet også en rapport fra barnevernet til fylkesmannen der det fremkommer at kommunen ikke følger opp sine forpliktelser til tilsyn med barn i fosterhjem. Dette er alvorlig, men det jobbes for å bedre rutinene. Vi forventer at situasjonen bedres raskt.

 

SVs representanter i dette møtet var Ingrid M Kielland, Gunhild Johansen, Benjamin Notkevich og Terje Håkstad.

 

Hilsen Ingrid (gruppeleder)

 

PS. Dette var andre kommunestyremøte etter at ny formannskapsmodell trådte i kraft. Formannskapet har så langt hatt 10 møter (fast møte hver tirsdag). Vi behandler alle saker som har økonomisk konsekvens, og har hatt flere orienteringer fra den nye administrasjonssjefen om status for økonomien og arbeidet med nytt budsjett.

I august vedtok kommunestyret en rekke styringssignaler for budsjettarbeidet etter forslag fra SV, Ap og Rødt. En av punktene var at det ikke skal åpnes for ytterligere økninger av prosentsats eller taksgrunnlag for eiendomsskatt i perioden.

Økonomirapport 2 som ble presentert av administrasjonssjefen i går skal behandles i alle fagkomiteene og i formannskapet i løpet av de neste ukene, og av kommunestyret i slutten av oktober. En første kommentar til økonomirapport 2 fra formannskapsmedlem Ingrid M Kielland kan leses her: https://ingridkielland.wordpress.com/2016/10/04/krise-na-igjen/

 

 

Invitasjon til medlemsmøte

Styret i Tromsø SV inviterer til medlemsmøte onsdag 14. september på SV-kontoret i Søndre Tollbugate 17 klokka 1900. Hovudtema for møtet blir å vedta Tromsø SVs innspel til førsteutkastet til nytt program for SV.

Førsteutkastet til program kan du lese her.

 

Styret inviterer medlemsmøtet til å gje følgjande innspel til arbeidet med SVs stortingsprogram for neste periode:

    1. Generelt:

Tromsø SV takkar for at utkastet kom så tidleg at vi kan delta i ein god diskusjon om programutkastet.

Overordna meiner Tromsø SV at det manglar ei tydleggjering av spenninga mellom sentrum og periferi. Høgre-venstreaksen er ikkje den einaste i norsk politikk. Programmet har lite fokus på distrikt og avstandar. Utfordringar med lange avstandar ol. er så vidt nemnt i helsekapitlet og i samferdselskapitlet. Det er ingen stader fokusert på meir generelle distriktsutfordringar og er du interessert i SVs distriktspolitikk må du leite godt for å finne fram til ting som er relevante og viktige. Spesielt er det lite rettleiing å hente innafor offentlege tenester.

Til å vera eit førsteutkast er dette generelt sett eit godt forslag til arbeidsprogram. Det kan likevel med fordel strammast inn i teksten i neste versjon. I store delar av programmet er teksten for omfattande, og gjev mange skildringar som ikkje direkte kan omsetjast i praktisk politikk. Vi rår derfor til å korte ned på problemskildringane. I all hovudsak er Tromsø SV samd med fleirtalet i arbeidsprogramkomiteen i dei dissensane som ikkje er omtalt under.

Næringspolitikken bør samlast i eit eiga kapittel.

    1. Skatt og fordeling

Tromsø SV mener at en eventuell nasjonal eiedomsskatt ikke må gå på beskostning av dagens kommunale eiedomsskatt.

Vi er samde om at at vi må greie ut endringar i rentefrådragsordninga. Eventuelle endringar må skje langsamt slik at folk får tid til å tilpasse seg. Rentefradraget bør uansett framleis gjelde for lån til ein vanleg bustad.

    1. Arbeid

Tromsø SV vil forslå at vi greier ut å forby bemanningsbyrå og la NAV ta over dette området (linje 201)

    1. Handel

EØS-regelverk er til hinder for gode arbeidslivsreglar i Noreg i dag. Tromsø SV meiner derfor at samarbeidet vårt med Europa primært skal skje gjennom ein handelsavtale. Eventuelle utfyllande avtalar på andre felt, slik som utdanning, forsking, turisme m.v. skal ikkje kunna hindra Noreg i å føre ein aktiv politikk mot sosial dumping eller for fast tilsetting.

Tromsø SV vil derfor:

• Støtte dissens 7 på linje 343

    1. Pensjon

Utviklinga på pensjonsområdet viser at det er dei som står i krevande fysiske yrker, og som har forventa kortast levealder, som òg får minst i pensjon. I tillegg har dagens avtalefesta pensjon (*AFP) ført til at fleire har mista høvet til å gå av med tidleg pensjon sjølv om dei har hatt behov for dette. Pensjon er utsett løn, og må gje alle høve til ein aktiv og verdig alderdom, og ikkje berre gje uttelling til høgtlønte og dei som kan spara til eigen pensjon.

Tromsø SV vil derfor:

• Støtte alternativ 2 om pensjon på linje 372-395

    1. Jernbane og transport

Nord-Noreg er ein vekstregion, men er i mykje større grad enn resten av landet avhengig av at transport av gods og passasjerar skjer på veg, og til dels òg i lufta. Det er på høg tid at Noreg nord for Fauske får eit samanhengande og godt utbygd jernbanenett som både kan bidra til å løysa klimautfordringane med gods- og persontransport, men som òg kan frakte sjømat og andre eksportvarer hurtig, stabilt og miljøvenleg til Europa. Ei utgreiing er ikkje tilstrekkeleg, vi må komme i gang med planlegging og bygging. Formuleringa i forslaget til arbeidsprogram er alt for lite spesifikk; «ei jernbanestrekning i nord» kan vera kva som helst.

Tromsø SV vil derfor:

• Endre punkt på linje 495-497 til: Planleggja og starta bygging av jernbane til Tromsø, greie ut å bygge jernbane til Kirkenes. Ofotbanen må få dobbelspor og Nordlandsbanen må oppgraderast til elektrisk drift.

Kollektivtrfikken utanfor byane er ei utfordring i Noreg. Programmet bør derfor seie noko om korleis vi skal styrke denne. I byane har vi bymiljøavtalar med støtte. Kan vi gjere noko tilsvarande utanfor byane med ein støttepakke der det blir tatt grep for å auke bruken av kollektivtransport.

    1. Energi

Straumen produsert i Noreg bør gå til å utvikle det norske samfunnet og bygge norsk industri. Bygging av utanlandskablar gjer dette vanskelegare.

Tromsø SV støttar derfor dissens 20

    1. Kunnskap

Fråfall i vidaregåande skule (VGS) er eit samfunnsproblem. Vi trur likevel ikkje dette løysast ved å gjera VGS obligatorisk, slik programkomiteen foreslår. Vi meiner at andre tiltak vil vere betre for å hindre fråfall. Blant anna bør vi prøve ut andre evalueringsformer enn eksamen. Vi foreslår òg endring av studiefinansieringa av VGS slik at dei som er må til å bu på hybel for å gjennomføra vidaregåande opplæring får auke i bortebuarstipendet. Eit hovudproblem er mangel på læreplassar og at 2+2 modellen gjer at det tar tid før elevane kjem ut i arbeidslivet.

Tromsø SV vil derfor:

• Støtte dissens 25 på linje 796-797 (s. 27)

• Støtte dissens 26 på linje 806-808 (s. 27)

• Leggja til eit nye punkt etter linje 834 (s. 28):

• «Auke bortebuarstipendet for elevar som er må bu borte frå heimstaden for å gjennomføre vidaregåande skule.» (s. 28)

• Utvikle ordningar der elevane kjem raskare ut i bedrift enn det som skjer i dagens 2+2 ordninga

• Auke tilskottet til lærebedriftar

Grunnskolen er blitt svært teoritung med stort læretrykk. SV må derfor vere tydelege på at det trengst meir plass til praktiske og estetiske fag i skolen.

Dersom staten pålegg etter- og vidareutdanning for lærarane må også staten betale for denne.

Tromsø SV vil understreke viktigheita av auka basisløyving og mindre konkurranse i forskinga.

    1. Feminisme og likestilling

Som det einaste feministiske partiet på Stortinget har SV eit stort ansvar for kvinneperspektivet i utforminga av politikken vår. Tromsø SV er skeptisk til at verkemiddel som skattefrådrag skal vera ein måte å redusera ulikelønn. I staden for å gje skattefrådrag til føretak som reduserer ulikelønn, slik det er formulert i programforslaget, bør ein heller gje likestillings- og diskrimineringsombodet større høve til å påtala forskjellsbehandling, både på lønnsnivå og andre skilnader i arbeidslivet.

Tromsø SV vil derfor:

• Stryke kulepunktet på linje 994-995 (s. 33): «Redusert skatt for likeløn gjennom å utvikle en skattefradragsordning for føretak som reduserer ulikelønn».

Tromsø SV meiner at rituell omskjæring av barn er ein praksis som er i strid med rettane til ungane, og at det difor må krevjast reelt samtykke.

Tromsø SV vil derfor:

Rituell omskjæring av guttebarn er en krevende problemstilling i skjæringsfeltet mellom retten til religionsutøvelse for religioner med utvetydig krav om dette (jødedom og islam) og barns universelle rettigheter. Flertallet i styret støtter dissensen.

• Støtte dissens 35 på linje 1010-1011 (s. 33), med følgjande endring:

«Innføre aldersgrense på 15 år for rituell omskjæring av gutar».

Som den såkalte «Hemsedalssaken» og det påfølgjande engasjementet viser, er ikkje rettsvernet for kvinner som vert utsett for valdtekt på langt nær godt nok i Noreg i dag. Mange av forslaga i arbeidsprogrammet er gode, men vi meiner at òg straffeloven må endrast slik at definisjonen av valdtekt vert endra til seksuell omgang utan oppriktig samtykke, slik òg Amnestys «Nei er nei»-kampanje krev.

Tromsø SV vil derfor:

• Legge til eit nytt kulepunkt etter linje 1031 (s. 34): «Endre straffeloven slik at valdtekt blir definert som seksuell omgang utan oppriktig samtykke»

    1. Demokrati

Kooperative bedrifter av ulikt slag er ein måte å utvide og utvikle demokratiet i Noreg. Både forbrukarsamvirke, produsentsamvirke og arbeidarsamvirke er meir demokratiske måtar å eige og styre bedrifter enn aksjeselskap og liknande.

Tromsø SV vil derfor foreslå eit nytt punkt på linje 1119:

* støtte opp om samvirkebedrifter og vurdere spesielle støttetiltak i ein oppstartfase for slike bedrifter

    1. Innvandring og integrering

Arbeidsinnvandring er eit gode, men det skaper og press på løner og arbeidsvilkår. Tromsø SV meiner det er rimeleg å begrense arbeidsinnvandringa i periodar med arbeidsløyse eller høg asylinnvandring. Tromsø SV vil derfor støtte dissens 47

Burkini, hijab og andre typer klær med tydeleg kulturell eller religiøs symbolverdi skaper debatt i det norske samfunnet. For SV må det avgjerande vere om slike klær og symbol hindrar deltaking og utfolding i det norske samfunnet.

    1. Kulturminner

I dag ser vi at det kan bli dyrt for private om dei finn kulturminne. Det gjer at ting ikkje blir registrert og undersøkt. Tromsø SV vil derfor legge til på linje 1739. «Staten må i større grad bære kostnaden med å ta vare på kulturminne»

    1. Fiske og havbruk

Ressursane i havet er eigedomen til fellesskapet. Turistfisket må regulerast mykje betre enn i dag. Vi støttar difor dissens 57 om turistfiskekort for sjøfiske. Dette er òg i samsvar med foreslegen politikk på Stortinget. Forslaget om ein «heimfallsrett» for oppdrettkonsesjonar i dissens 58 blir òg støtta.

Tromsø SV vil difor:

• Støtte dissens 57 på linje 1908-1912 (s. 59)

• Støtte dissens 58 på linje 1927-1929 (s. 59)

Samisk kultur

Dette området er for svakt i programutkastet. Tromsø SV foreslår følgjande formulering inn i programmet:

Det samiske er en fundamental del av det norske. Vi vil øke satsingen på samisk språkopplæring og kultur inkludert utdanning av lærere og førskolelærere. For å styrke det samiske folk i både en norsk og internasjonal sammenheng vil vi videreutvikle Samisk høgskole til et globalt urfolksuniversitet i samarbeid med andre institusjoner. Vi vil støtte opp om bærekraftig utvikling av tradisjonelle samiske næringer, inkludert sikre retten til å høste av lokale fiskeressurser for folk langs fjordene.

Internasjonal solidaritet

Vi treng ei stor økonomisk utvikling i Afrika for å betre levekåra og redusere flyktningestrauman. Tromsø SV meiner derfor vi skal ta inn følgjande punkt:

* Noreg bør ta initiativ til ein stor europeisk «Marshallplan» for Afrika.

Invitasjon til møte om arbeidsprogrammet med Snorre Valen

Snorre ValenDet blir møte med Snorre Valen den 22. august klokka 18-20 på Saga Hotell

Snorre er leiar i komiteen som lagar nytt arbeidsprogram. Han vil snakke med oss om arbeidsprogrammet med eit spesielt fokus på korleis SV skal handtere integrering og fordelingsspørsmåla.

I sommar har det vore store diskusjonar om burkini spesielt og integrering generelt. Dette er utfordringar for det norske samfunnet. Arbeidsprogrammet til SV vil meisle ut våre svar på desse spørsmåla.

Forskjellane aukar i Noreg og i verda. Vi ser tydelege utslag av dette blant anna på boligprisane. SV har og skal ha gode svar på dette.

Bli med i debatten om nytt arbeidsprogram. Dette er første etappe, og diskusjonen på møtet vil legge grunnlaget for Tromsø SV sitt innspel til førsteutkastet til arbeidsprogram.

Du kan lese programutkastet her: https://www.sv.no/programarbeid/

Du kan delta i debatten her: https://mitt.sv.no/

OG HUSK. VI TRENGER FLEIRE MEDLEMMAR. VERV EIN KAMERAT.
Be kameraten din Sende «innmelding » til 2090

Håper å sjå deg
Pål Julius Skogholt, leiar i Tromsø SV

1 2 3 4 16