Ein by open for nye idear

I middelalderen vart Venezia ein av dei største, mektigaste og rikaste byane i verda. Ein av teoriane som prøver å forklare korfor, seier at Venezia skapte seg denne statusen gjennom å vere open for alle typar folk, alle typar yrker og dei mange ideane som oppstår i møtet mellom desse.

Tromsø kan lære av kva som har skapt suksess for byar før, og bruke på vår måte i vår samanheng. Eit av fellestrekka for suksessrike byar, før og no, er at dei er opne. Det vil seie at dei tek i mot nye idear og har eit miljø der idear kan settast ut i livet. Det er to delar av dette, det første er ideen, det andre miljøet for nyskaping. I SV er vi opptatt av å lage eit godt grunnlag for begge delar.

Idear oppstår i møtet mellom menneske, kultur og kunnskap. Menneske som har ulik kunnskap og ulik kultur. Tromsø er ein open by. Vi tar mot innvandrarar, søringar, nordlendingar, samar og asylsøkarar. Kommunen vår har allereie gjort mykje for at alle skal kjenne seg heime i byen vår. Vi har oppretta ein internasjonal skole, vi har vedtatt å bli ein del av forvaltningsområdet for samisk språk, og vi driv eit aktivt internasjonalt samarbeid, basert både på solidaritet og eigennytte.

Det er framleis ei utfordring å arbeide for at alle kjenner seg heime i byen. Dei som trur på noko anna enn den kristne guden må ha gudshus å gå. Vi må overvinne vår eiga frykt for det framande i og utanfor oss sjølve for å bygge vidare på dette. Det er forståeleg at ein er skeptisk til det som er framand og nytt. Men både som samfunn og som menneske har vi mykje å tene på prøve å forstå det som er nytt for oss. Det betyr likevel ikkje at vi skal godta alt.

Så må vi bygge møteplassar, der folk frå ulike bakgrunnar kan møtast, bli kjent med kvarandre og skape seg like mulegheiter til å lykkast. Først og fremst må vi bygge vidare på det som skjer i kulturlivet, idrettsorganisasjonane og resten av frivilligheita for å sørgje for at alle er velkomne der. Likevel er kanskje arbeidsplassen den viktigaste staden der folk møtes. Store arbeidsplassar i Tromsø som Universitetet og UNN er gode på å ta i bruk kompetansen frå mange ulike folk. Der trur vi mange har mykje å lære. Både i det offentlege og i det private bør vi sjå forbi framande namn, slik at vi kan sjå den kompetansen folk sit på.

Byen har mykje av rammeverket som skal til for at vi skal tiltrekke oss folk – dyktige og skapande folk frå landsdelen og frå verda. Vi treng desse folka.
Næringsforeninga hevdar vi vil kome til å trenge minst 2500 nye arbeidstakarar i byen. Dei må vi tiltrekke oss. Hans Olav Karde seier til siste nummer av Markant:

“Som andre, så tror jeg vi må jobbe for at vi skal fremstå som en attraktiv by å jobbe i, og jeg tror Tromsø vil være tjent med å markedsføre seg som en del av hele regionen vår. Dessuten tror jeg også Tromsø må tenke på bredde i tilbudet av arbeidsplasser. Kulturnæringen er et veldig godt eksempel på dette. Denne næringen representerer i seg selv mange arbeidsplasser, den tilbyr attraktive arbeidsplasser også for kvinner – og den bidrar til å gjøre byen og regionen mer attraktiv og spennende.”

Eg trur Karde har eit heilt sentralt poeng som underbygger behovet for å vere ein open og inklderande by.

Tromsø er ein kunnskapsby, vi har ei høgt utdanna befolkning, vi har dyktige fagarbeidarar og vi har viktige kunnskapsinstitusjonar. SV meiner vi kan bli enno betre på å ta i bruk denne kunnskapen, til beste for folk i byen og landsdelen. Saman med dyktige folk i Innovasjon Noreg, fylkeskommune, kommunen, Universitetet og forskningsinstitutta bør det vere muleg å bli enno betre på å spreie den kunnskapen som finst og ta den i bruk i nye og etablerte bedrifter. Utan kunnskapen frå Universitetet og institutta ville vi ikkje hatt ei gryande næring innan biotek eller IKT i Tromsø. Vi trur kommunen kan ta ei enno større rolle som tilretteleggar her.

Med utgangspunkt i kunnskapen i byen, med utgangspunkt i å vere den opne, inkluderande og tolerante byen er det muleg å få til å skape spennande nye bedrifter og vidareutvikle dei vi har. I Tromsø er det sterke miljø innafor bioteknologi, fjernteknologi og marine næringar. Desse er avhengige av tilrettelegging frå kommune.

SV vil vere leiande i å sørgje for at planprosessane i kommunen skal vere føreseielege og forståelege, og gjennom å sørgje for at vi alltid har areal tilgjengeleg for den som vil starte eller utvide ei bedrift. Kommunen må i enno større grad bli ein medspelar for dei som vil skape noko i Tromsø. Derfor vil vi opprette eit strategisk næringsselskap som kan vere ein reiskap for å legge betre til rette for næringslivet i Tromsø. Tromsø må ta godt vare på og ta godt i mot både gründarar og etablerte bedrifter.

Slik er vi med på å bygge byen og landsdelen for framtida.
Slik blir vi også rusta til å møte den internasjonale finanskrisa – med trygge arbeidsplassar, og ein god velferd for alle.

Innlegg om same tema:Koalisjonen av dei villigeGode vennaAust og vest i TromsøMeiningsmåling, olje og stortingsvalTromsø som urfolksby og landsdelshovedstad

Vi tar bussen inn i framtida

Stem SV, og få bussen til 10 kroner. Foto: Krister Brandser/Wikimedia Commons

Tromsø SV vil at bussen skal koste ti kroner, og vi vil at bussen skal gå oftare. Vi vil dette fordi det er bra for miljøet og fordi det er god velferdspolitikk.

Omtrent ein tredjedel av innbyggarane i Tromsø har ikkje tilgang til bil, dei har og rett på god kommunikasjon.

For å få dette til meiner SV at det er rett å innføre vegprising. Dette vil saman med auka tilskott frå staten om vi innfører det tilføre oss rundt 200 millionar i året som vi kan bruke på betre vegar, sykkelvegar og billigare og betre buss.

SV er det einaste partiet i kommunestyret som tar denne utfordringa på alvor.

Ein stemme på SV er ein stemme på eit miljø utan svevestøv, ein stemme på eit betre kommunikasjonstilbod, ein stemme mot klimaendringar, ein stemme for gode velferdstilbod.

Innlegg om same tema:Gode vennaSiste dag på stand – god måling i TromsDen vanskelege debatten – om bensinpris og bussbillettKake frå Natur og UngdomKva fortel EXPO 2010 om Kina?

Tromsø for alle

Tromsø har lange tradisjoner som en internasjonal og flerkulturell by. Dagens tromsøværing kommer fra mer enn 130 forskjellige nasjoner.
Jeg er så heldig at jeg er leder av Internasjonalt utvalg i Tromsø kommune. Gjennom arbeidet i utvalget kommer jeg i kontakt med mange av de ulike etniske miljøene som eksisterer her i byen. Jeg møter folk som er stolte av sin kultur og er glade for at de får dele den med oss andre på samme måte som de får ta del i vår kultur. På den måten blir alle tromsøværinger glade i byen sin, enten de har besteforeldrene sine på Ringvassøya eller i Somalia.
Vi går inn i en valgkamp der det norske folket er splittet mellom de som vil ta vare på de demokratiske verdiene – rettferdigehet, likeverd, likestilling, omsorg og toleranse, og de som vil bekjempe dem. Skremmende mange sier de er enige med terroristen i hans meninger, men tar avstand fra hans handlinger.
Vi som vil kjempe for å bevare og videreutvikle demokratiet, må ta denne trusselen på alvor. Vi skal kjempe mot fremmedhetsen og konspirasjonsteoriene om den muslimske fare. Vi skal møte hat, frykt og myter med opplysning og kunnskap.
Jeg lover, – ja jeg garanterer – at jeg vil fortsette det internasjonale og inkluderende arbeidet i kommunen. Jeg vil fortsette å slåss mot Frp som vil legge ned Internasjonalt utvalg, si opp alle vennskapsbyavtalene våre, nekte å ta i mot asylsøkere og nekte muslimene å bygge moské. I det hele tatt vil jeg intensivere arbeidet med inkludering på alle områder i samfunnet vårt. Tromsø er for alle – Tromsø skal også i framtida være for alle!

Fra feiringen av Eritreas nasjonaldag i Tromsø

Gunhild Glosemeyer Johansen

i GUNHILDs BLOGG FOR ET VARMT OG INKLUDERENDE TROMSØ

Fs_13_fc_0262e5_t_3566129

Kva er det Høgre og FrP ikkje vil ha?

Hovudinngangen på Langnes skole

Kan det vere denne Høgre ikkje vil ha?

Høgresida i politikken i Tromsø klager mykje. Dei klager på nesten alt i Tromsøsamfunnet, mens eg veit at det er mykje bra i Tromsø, men sjølvsagt og ting som kan bli betre. Det som kanskje forundrar meg mest er at høgresida klager på at vi har investert i skolar og barnehagar i Tromsø.

Derfor spør eg Høgre og Frp: Kva for ein skole er det de ikkje ville bygge eller ikkje ville pusse opp?

Kva for ein barnehage meiner Høgre og Frp er overflødig?

I SV meiner vi det er rett og naudsynt å investere i framtida. Vi vil halde fram med å pusse opp skolar, vi vil halde fram med å bygge barnehagar. Og vi vil bygge ny sjukeheim.

Når Frp og Høgre ikkje vil at kommunen skal låne meir, er det barnehagar, skolar eller sjukeheim som skal kuttast?

Innlegg om same tema:Rangerte skolarBaseskolar eller klasserom – himmel eller helvete?Eg er ein lærarImponertMaks 15 elevar i kvar klasse

Koalisjonen av dei villige

Så har Tromsø fått ein borgarleg allianse. Høgre, Venstre og Frp har gått saman og publisert eit manifest som dei skal styre byen etter.

Dersom vi trekk frå alle honørord og det vi alle er samde om, så gjenstår to ting. 1. mistillit til kommunalt tilsette og tru på at private gjer alt betre og 2. skamlause overbod utan økonomisk dekning. Kven trur dei at dei lurer. Skal du kutte eigedomsskatten så blir det færre og dårlegare tenester frå kommunen.

Det som kanskje er mest overraskande er likevel at Venstre her i Tromsø ser ut til å gå lengre enn Venstre i Oslo i forpliktande samarbeide med Frp. I Oslo er Venstre eit støtteparti for H/Frp-byrådet, i Tromsø ser det ut til at dei er villige til å gå enno lengre og faktisk gå inn i eit byråd med Frp. Det kan bli spennande og sjå kva som skjer med Venstre sin miljøprofil og korleis det blir med ein liberal og inkluderande politikk i det samarbeidet? Eg spår Venstre får det tungt men at lysten på taburettar trumfar prinsippa. I den nye koalisjonen er nok Venstre dei kåtaste og villigaste.

Men politikken då, kva vil dei eigentleg? Dei har publisert eit manifest.

Mykje av det som står der er felleseige i tromsøpolitikken. Ny sjukeheim og kvalitet i skolen. Men og ein del ting eg og SV reagerer på

Fritt skoleval meiner eg vil føre til enno større skilnader mellom folk og skolane i Tromsø. Dei med størst ressursar vil vinne i kappløpet.

Meir måling er ikkje rett retning og gå for å auke kvaliteten i skolen, meir og betre undervisning er det vi treng.

Ein dyr parlamentarisk styreform gjev ikkje rom for betre kommunale tenester

Å fjerne eigedomsskatten vil føre til dårlegare skole, barnehagar og omsorg.

Å seie tvert nei til vegprising betyr dårleg busstilbod og dårleg vedlikehald av bil og sykkelvegar.

Høgresida har teikna sitt bilete av Tromsø, og det er ikkje triveleg. No får veljarane seie sitt. Eg trur dei fleste av oss ønsker solidaritet og gode kommunale tenester. Stem SV!

Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Appell 18.2.2011 på Stortorget i Tromsø

I dag demonstrerer vi sammen med tusenvis av andre i byer og tettsteder – fra Kirkenes i nordøst og hele kysten rundt til Svinesund i Sverige!

Budskapet er enkelt og det er klart – vi vil ha et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja!

Mottakerne av dette klare budskapet er politikerne som snart skal avgjøre den viktigste saken for hele Nord-Norge i dette tiåret. Og her er det Arbeiderpartiet som sitter med nøkkelen. Det er derfor oppløftende at de siste meningsmålingene viser at det er flertall mot oljeboring utenfor kysten av Lofoten, Vesterålen og Senja blant de som stemmer på de tre regjeringspartiene. Arbeiderpartiet må høre på sine velgere og stemme mot konsekvensutredning!

Politikerne skal ikke være i tvil om hva flertallet av befolkningen i Nord-Norge mener. Til tross for hva oljelobbyen sier, – et klart flertall av de som har bestemt seg – og det er mange – er for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

Da SV-leder Kristin Halvorsen var i Tromsø forrige lørdag på årsmøtet til Troms SV, hadde hun med seg flere kilo med dokumenter. Bunken besto av forskningsrapportene som er laget som faglig grunnlag for forvaltningsplanen for Lofoten, Vesterålen og Senja. Rapportene inneholder alt vi trenger å vite for å bestemme oss. De som sier at de trenger mer kunnskap, har enten ikke lest rapportene, eller de har lest dem og liker ikke det de har fått. De klamrer seg til håpet om at det kan komme en rapport som støtter deres syn om at oljeaktivitet i disse havområdene ikke er til skade for fisken, at den ikke er til fortrengning av fiskeriene, at det finnes store oljereserver der ute og at oljeboring ikke innebærer noen risiko for miljøet.

Vi i SV er ikke i mot å framskaffe mer ny kunnskap! Alt som hittil har kommet fram har støttet opp om vårt syn! Enda flere rapporter vil bare styrke oss i vår argumentasjon! Men vi mener ærlig talt at det er unødvendig. Vi har allerede brukt en halv milliard kroner på å framskaffe den bunken Kristin bar på. Kristin skal alltids klare å bære på mer papir. For den børen er ikke tung å bære i det hele tatt!

Den nyeste rapporten MD la fram like før jul viser at oljevirksomhet vil fortrenge kystfiskeflåten til fordel for den havgående trålflåten. En slik omstrukturering av fiskeflåten vil få store konsekvenser i form av omfordeling av kvoter mellom regioner. I all omstrukturering som har skjedd hittil, har nordnorske interesser blitt skviset ut. En ytterligere nedlegging av kystfiskeflåten vil bety slutten for mange flere lokalsamfunn i Nord-Norge.

Dette må vi slåss mot! Vi kan ikke ødelegge den viktigste ressursen vi har levd av i tusenvis av år bare for et kortvarig oljeeventyr som tilsvarer ett års oljevirksomhet i Nordsjøen før det er definitivt slutt. Det kan vi bare ikke tillate skal skje!

Lofoten, Vesterålen og Senja er antakelig det vakreste kystlandskapet som finnes. I en verden der naturen ødelegges dag for dag for å tilfredsstille kortsiktige profitthensyn, er våre fjord-, fjell og kystlandskap gull verd.

Her finnes verdier på mange plan – naturen er en fantastisk verdi i seg selv. Den betyr utrolig mye for friluftslivet. For folkehelsa. For turistnæringa. Og ikke minst – ny forskning gir nye muligheter. Det biologiske mangfoldet til havs er lite utforsket. Vi har en nasjonal strategi for marin bioprospektering. Strategien legger til rette for bedre utnyttelse av våre havressurser som en kilde til ny og bærekraftig verdiskapning.

Det er den veien vi må gå! Det er her mulighetene for framtidas verdiskapning finnes!

For det er her fokus må være – fornybare verdier og bærekraft!
Fossile energikilder er ikke fornybare.
De er ikke bærekraftige.
Oljeutvinning er fortidas løsninger.
Det er klimaødeleggende.
Det er å utsette vår viktigste ressurs gjennom tidene for stor risiko.
Det er å forsere en uønsket utvikling av fiskeriene og det er å risikere at verdifulle landskap legges øde.

Her må vi bruke føre-varprinsippet.
Det er for sent å angre når fisken er borte og man lurer på hvor folkan ble av.
Så fra bygd til bygd – fra by til by – fra varde til varde lyder i dag budskapet –
!
!
!

Gunhild Glosemeyer Johansen

i GUNHILDs BLOGG FOR ET VARMT OG INKLUDERENDE TROMSØ

Fs_13_fc_0262e5_t_3006990

Det er normalt å være annerledes…

Jeg deltar på den 11. europakonferanse for Fontenehus i Linz i Østerrike. Fra Fontenehuset i Tromsø er vi 3 medlemmer, 1 ansatt og 1 styremedlem. 15 land er representert.
Fontenehus er et lavterskeltilbud for folk med psykiske lidelser. Det er ikke et behandlingstilbud. De ansatte er medmennesker og mentorer, ikke terapeuter. Fontenehus er åpne for alle. De tilbyr sosial inkludering der folk tilbringer hverdagen sammen gjennom arbeid og fritidsaktiviteter.
Det som skiller Fontenehus fra andre tilbud, er “normaliserte” omgivelser hvor man etterstreber integrerte liv. Her blir folk oppmuntret til å involvere seg så aktivt og selvstendig som mulig. Her fokuserer på det friske, det positive, det man får til. Og det er som regel ikke lite!
Fontenehusideologien har blitt utviklet over flere tiår. Den har spredd seg fra USA til hele verden. Stadig etableres nye fontenehus, eller club houses, som er den internasjonale betegnelsen. Grunnen til denne suksessen er at konseptet funker! Konseptet baserer seg på empowerment – å finne sin egen styrke. Det er et mål at flest mulig medlemmer skal ut i arbeid. For at det skal lykkes, må det offentlige og næringslivet slutte opp om arbeidet med å tilby overgangsarbeidsplasser.
Fontenehusene i hele Europa merker finanskrisa. Det er de svakeste som rammes hardest når budsjettene må kuttes. I Norge er fontenehusene under press fra Frp som i Oslo har foreslår kutt som betyr nedlegging av ett av fontenehusene der. I Tromsø har Frp foreslått å kutte 3 mill på området rus, psykiatri, forebygging. Hadde de fått flertall, ville Fontenehuset i Tromsø være historie i løpet av kort tid.
Min påstand er at hele tromsøsamfunnet får mangfold tilbake for de pengene kommunen bidrar med til driften av Fontenehuset i Tromsø. Jeg sitter her i Linz og hører lederne snakker om den brutale virkningen for de svakeste i samfunnet av den mørkeblå, markedsliberalistiske økonomiske politikken som føres i mange land i Europa. I Norge og i Tromsø har vi ennå sjansen til å unngå denne politikke.

Gunhild Glosemeyer Johansen

i GUNHILDs BLOGG FOR ET VARMT OG INKLUDERENDE TROMSØ

Fs_13_fc_0262e5_t_2659045

Et helt folk i fengsel.

Forrige uke var jeg i Jerusalem. Selv om jeg har sett utallige bilder av muren og lest masse om den, var det likevel en veldig sterk opplevelse å se med egne øyne hvilken ødeleggende virkning den har for palestinerne. På bildet kjenner Jens Ingvald og jeg på de ekstremt dårlige vibbene fra muren.

Den er stygg. I de palestinske områdene er den som en overdimensjonert fengselsmur med piggtråd på toppen av sine 10-12 meter. Berlinmuren blir en småtass i sammenligning.

Den murer inne hele bydeler. Mange tror at muren omringer de jødiske koloniene, eller bosettingene som de helst omtaler det som. Nei, muren ringer inn de palestinske områdene og gjør at de mest av alt ligner på svære fensel. Flere steder er muren en ring med en eneste port der flere titusen palestinere må passere hver dag når de skal på jobb eller skole. Her blir de kontrollert av israelske vakter som kontrollerer at de har gyldige ID-papirer på seg. Hver eneste dag blir palestinerne utsatt for denne ydmykende trakasseringen.
Den skiller familier og naboer. Muren bygges der israelerne finner det for godt. Vi så at muren gikk tvers over en vei. Vi så muren skille butikken på hjørnet fra boligområdet bak. Vi så muren dele et nabolag i to så de gamle foreldre ble skilt fra sine barn og barnebarn. Det som før var en 10 meters tur over gårdsplassen var nå blitt en to-timers gange for å komme til nærmeste port. Mor og datter kunne sitte på verandaen i 2 etasje og rope til hverandre, men de kunne ikke lenger stikke over til hverandre for en prat.
Den tar liv. Passeringen gjennom porten tar så lang tid som israelerne bestemmer. Flere alvorlig syke har dødd mens de har ventet i ambulansen på å få komme ut. Mange kvinner har dødd i barsel foran gitterportene fordi de ikke har fått komme til sykehus når fødselsen har satt igang.

Situasjonen er i ferd med å bli desperat. Mens verdens øyne har vært rettet mot Gaza og den uholdbare situasjonene for befolkningen som er sperret inne der, gjør Israel akkurat det samme mot palestinerne på Vestbredden og i Øst-Jerusalem.
Palestinerne føler seg med rette forlatt av verdenssamfunnet. De vestlige landene vet hva som foregår. De vet at palestinerne er fratatt sine mest elementære demokratiske rettigheter og blir utsatt for et apartheid-regime som trakasserer og ydmyker dem hver eneste dag. Så lenge Vesten lar USA beskytte Israel, vil palestinerne bli presset stadig lenger mot undergangen. Vi fikk mange tilbakemeldinger om at de snart ikke klarer mer. Mange er i ferd med å gi opp. Vi kan ikke la være å si fra.

Gunhild Glosemeyer Johansen

i GUNHILDs BLOGG FOR ET VARMT OG INKLUDERENDE TROMSØ

Fs_13_fc_0262e5_t_2649345

1 14 15 16 17