Fellesskap for Tromsø

I dag la SV, Raudt og Arbeiderpartiet fram plattformen for samarbeidet mellom partia dei neste fire åra i Tromsø. Kysten hus-erklæringa viser eit tydeleg skifte i tromsøpolitikken. Vi tar no eit farvel med konkurranseutsetting og privatisering, vi vil få eit tydeleg skifte i grønn retning og vi vil få ei satsing på skole og eldreomsorg.

Hovedpunktene i erklæringa:

  • Legge til rette for boligbygging og selv bygge minimum 400 utleieboliger
  • Stoppe privatiseringen av Tromsø kommune
  • Være åpen og tilretteleggende for eksisterende og nye virksomheter
  • Fastsette grenser for Tromsømarka
  • Sette ambisiøse og konkrete klimamål for kommunen
  • Gjennomføre en tillitsreform i helse og omsorgssektoren
  • Ansette minimum 40 nye lærere i Tromsøskolen
  • Innføre to barnehageopptak i året og ikke øke foreldrebetalingen i SFO
  • Samarbeidspartiene skal bygge Tromsøbadet.
  • Bedre tilretteleggingen for gående og syklende, sommer som vinter
  • Bygge E8 og Kvaløyforbindelsen
  • Styrke samarbeidet med våre nabokommuner, region og landsdel
  • Gjenreise Tromsø som solidaritetskommune
  • Vi skal revidere eierskapsmeldingen i Troms Kraft AS for å sikre det offentlige eierskapet og styrke selskapet
Ingrid Marie Kielland
SVs gruppeleiar Ingrid Kielland er strålande nøgd med den erklæringa som samarbeidspartia legg fram. — Det som gjev meg aller størst glede er at vi er samde om å legge fram ein klimaplan med konkrete tiltak for minimum 50% reduksjon av klimagassar innan 2030 og at vi er samde om ein tillitsreform i kommunen.

Tillitsreformen betyr at samarbeidspartia vil legge stor vekt på at det faglege skjønnet skal få ei viktigare rolle. Dette kombinert med at fleire skal få heile faste stillingar vil bety at Tromsø får ein eldreomsorg som er i stand til å lære av dei feila som har blitt gjort og med betre arbeidsmiljø. Det vil gje ein betre eldreomsorg i Tromsø.

Skolane vil få ei etterlengta satsing. Det blir minst 40 nye lærarar og forsøk med skolar der leksane skal gjerast på skolen og ikkje heime. Det vil ikkje bli prisauke i SFO og vi skal «søke å fremskynde den nasjonalt vedtatte bemanningsnormen for barnehager i Tromsø». Samarbeidspartia ønsker heller ikkje å tillate nye kommersielle barnehagar i Tromsø.

Saman med Raudt og Ap lover SV at det skal byggast minst 400 nye kommunale utleigebustader i Tromsø og det er blitt semje om ein høghusplan som ikkje tettar igjen byen mot sjøen.

Saman vil partia ta dei naudsynte grepa for å få ein meir miljøvenleg transport i Tromsø. Partia er samde om at «For å sikre statlig finansiering av veiprosjekter, kollektivtraseer, gang og sykkelveier, samt drift av kollektivtilbud, vil statlige krav om brukerfinansiering og restriktive tiltak bli godtatt.»

Partia er samde om å fastsette grenser for Tromsømarka, starte prosessar for å få kjøpt privateigde delar av tromsømarka og opprette eit markaråd som skal vere med å styre utviklinga av marka. Partia ønsker å utvide tromsømarkaprosjektet til å gjelde dei bynære friluftsområda på Kvaløya og på fastlandet.

Partia er samde om at byen vil bli styrt best gjennom ein formannskapsmodell. Det betyr at den dyre og lukka byrådsmodellen vil bli avskaffa etter ein overgangsperiode fram til 01.07.2016. I overgangsbyrådet vil SV vere representert av Gunhild Johansen.

Dette er berre nokre smakebitar frå erklæringa. Du kan lese heile erklæringa her

Fire frå SV i kommunestyret i Tromsø

Det var ei nervepirrande fintelling av stemmane i Tromsø. Men det gjekk rett veg. Vi fekk inn fjerdemandatet med ein margin på 69 stemmar. 2469 tromsøværingar stemte SV ved dette valet. Det er ca 700 fleire enn sist.

Desse fire skal representere Tromsø SV i kommunestyret i perioden 2015 til 2019. Foto: Stein Valkoinen
Desse fire skal representere Tromsø SV i kommunestyret i perioden 2015 til 2019. Foto: Stein Valkoinen

Dei fire som kom inn i kommunestyret frå SV var:

  1. Ingrid Marie Kielland
  2. Gunhild Johansen
  3. Pål Julius Skogholt
  4. Benjamin Arvola Notkevich

Varalista blei slik som dette:

  1. Terje Håkstad
  2. Åsne Høgetveit
  3. Torgeir Knag Fylkesnes
  4. Cornelia Andreassen
  5. Reidun Heggen
  6. Ida Killie
  7. Tonje Braaten

Vi er også svært glad for at kandidatane våre er populære hos veljarane til andre parti. Ingrid Kielland fekk nest mest slengarar av alle ved dette valet. Heile kandidatkåringa finn du her.

Vis respekt for ungdom!

Det er sjelden jeg skriver i sinne. Her skal jeg innrømme at jeg gjør det. På grunn av gårsdagens Nordlysleder om skolevalget. 

av Benjamin Arvola Notkevich

Tonen mot ungdom er gjennomgående arrogant. Som når de skriver ”De munnrappe og frekke scorer gjerne hos impulsive unge”, eller når de kaller skolevalget ”en blanding av show, sirkus og hemningsløst publikumsfrieri”.

Benjamin Notkevich er fjerdekandidat for SV deltok i flere skoledebatter for SV.
Benjamin Notkevich er fjerdekandidat for SV deltok i flere skoledebatter for SV.

Jeg kan ikke snakke for de andre partiene. For Sosialistisk Ungdom var tre saker spesielt viktige, psykisk helse, skole og klima.

Vi snakket om hvordan ungdom er under press. Vi skal ha perfekte karakterer, perfekte venner, perfekt instagramside – kort fortalt være perfekte 24/7. Spiseforstyrrelser er den tredje vanligste dødsårsaken blant unge jenter. Vi foreslo å redusere presset med flere helsesøstre og å merke retusjert reklame.

Vi snakket om en skole der du kan lære, uansett om du har et praktisk eller et teoretisk talent. Flere lærere, en time praktisk inn i barneskolen, å fjerne de særegne Tromsøtestene.

Vi snakket om å gripe muligheten oljekrisa gir oss til å skape arbeidsplasser i andre næringer. Ta de 20 milliardene oljenæringa årlig får i subsidier, flytte de over til fornybare næringer.

Og vi snakket om Syria. I samtlige debatter. Ungdommen er nesten unisont enige om at Tromsø skal stille opp.

Kanskje er ikke sinnet mitt rasjonelt, jeg skal innrømme at det er litt sårt. Våre ungdommer hadde en bevisst strategi på en seriøs valgkamp. Vi har vært konkrete, mer konkrete enn de fleste voksenpolitikere klarer.

Våre ungdommer drasset seg opp klokka seks om morgenen og reiste ut på skolene. De diskuterte desidert oftest psykisk helse, uten å være verken ”munnrapp” eller ”frekk”.

Slik vant SV skolevalget i Tromsø.

Nordlys orket ikke engang møte opp etter den første debatten. Det gjorde iTromsø. I deres artikkel kan vi lese en elev si han er opptatt av Syria og Tromsømarka. Når Nordlys skrev om Tromsømarka skrev de ”Ap lukker døra, skrur av lyset og hopper til sengs med fienden i en prosess som mangler sidestykke”. Sagt forsiktig behandlet vi ”impulsive unge” temaet med større saklighet.

Det eneste jeg ønsker er at Nordlys neste gang uttaler seg mindre skråsikkert. Hva sier det om deres respekt for ungdom? Og for ungdomssaker som psykisk helse? Sosialistisk Ungdom vant ikke skolevalget med ablegøyer. Vi vant det med å snakke om politikk som betyr noe for ungdom. Det ville Nordlys visst hvis de hadde vært der.

Senere: Nå har jeg har tenkt over saken en halvtimes tid. Jeg har roet meg ned. Faktisk kan jeg se at det er lite sympatisk å være sint på egne vegne, jeg beklager for det.

Men det er ikke bare jeg som burde være sint. Nordlys avfeier stemmen til samtlige videregående skoler i Tromsø.

Vi har bare en måte å svare på: Bruk stemmeretten!

Her er SVs plan for Tromsømarka

 De bynære friområdene på Tromsøya, Kvaløya og i Tromsdalen trenger et varig bruksvern. Sånn sikrer vi at både vi, ungene våre og barnebarna våre skal kunne leve et godt og grønt byliv i Tromsø. De siste ukene viser at selv om oppslutninga rundt Tromsømarka er stor, så kan umistelige verdier bli stemt vekk i løpet av et kaotisk kommunestyremøte.

Ingrid Marie Kielland, SVs ordførerkandidat vil sikre tromsømarka for framtida.
Ingrid Marie Kielland, SVs ordførerkandidat vil sikre tromsømarka for framtida.

SV vil sikre en varig løsning for Tromsømarka og har foreslått følgende:

1. Ny behandling av arealplanen. SV har levert lovlighetsklage på hele planen med henvisning til manglende høring og konsekvensutredning av en rekke benkeforslag, bl.a. flere som berører Tromsømarka. Ved ny behandling må Tromsømarka trekkes ut og behandles i en egen plan, slik at alle de politikerne som nå sier at de vil ta vare på marka blir forpliktet til å gjøre det. Vi trenger en definert markagrense som forplikter.

2. Opprettelse av et markaråd bestående av representanter fra idretten, friluftsorganisasjoner, naturvernorganisasjoner, andre brukere og bydelsrådene. Markarådet skal tas med på råd i alle saker som berører marka, og eventuelle endringer i markagrensa skal kun kunne gjøres etter at markarådet har gitt sin anbefaling.

3. Tromsømarka må være offentlig eid. Slik kan vi sikre både varig vern og en god utvikling av marka for tilrettelegging og bruk. I dag er det til dels vanskelig å få anlagt stier og fjerne tett vegetasjon, fordi man må ha tillatelse fra mange forskjellige små grunneiere. Ved å kjøpe marka kan vi være sikre på at den blir brukt og tilgjengelig for framtidige generasjoner. Miljøverndirektoratet har en etablert praksis for kjøp av LNF-områder (landbruk, natur og frilufsområder) og prisen er fastsatt til 3-5 kr per kvm. I en skjønnsvurdering fra Hålogland lagmannsrett for Tromsdalen friområde høsten 2013 ble pris fastsatt til 3 kr/kvm. Hvis vi legger 5 kr per kvm til grunn vil det koste om lag 12 millioner kroner å kjøpe de 2400 målene av Tromsømarka som i dag er i privat eie. Deler av dette kan vi i tillegg få dekt av staten gjennom miljøverndirektoratets ordning for kjøp av offentlige friområder.

4. Tromsømarka-prosjektet må videreføres til Kvaløya og Tromsdalen og sikres driftsmidler, slik at enda flere får muligheten til å sykle, gå på ski, trille tur og være ute i friområdene våre. Ved å sikre Tromsømarka for bruk som friområde og grønn transportåre legger vi til rette for både grønt byliv og reduserte klimautslipp. Dette er det verdt å kjempe for, og satse på.

De første bør bli de siste

I fire år har Tromsø hatt en styringsform som gir stor makt til seks byråder. Bak lukkede dører avgjør disse seks personene viktige saker av stor betydning for oss som bor her. Partiene som er imot parlamentarisme er i siget og valget 14.september gir dermed velgerne en god mulighet til stemme ut en udemokratisk og dyr styringsform.

SVs fire første, fra venstre Benjamin Notkevich, Pål Julius Skogholt, Gunhild Johansen og Ingrid Kielland
SVs fire første, fra venstre Benjamin Notkevich, Pål Julius Skogholt, Gunhild Johansen og Ingrid Kielland

Mens ordfører Jens Johan Hjort nærmest har avledet oppmerksomheten i badebukse, trikot og alltid med en sang på lur, har Byrådet fått vide fullmakter fra kommunestyret til å gjøre som de vil.

Byrådet har ene og alene vedtatt å privatisere deler av kommunens renholdstjeneste Fagrent, konkurranseutsette kjøkkenet ved Mortensnes sykehus og privatisere kantina på Rådhuset. De ansattes pensjoner blir ofret uten at de ansatte får gode nok muligheter til å si sin mening – mens private selskaper har fått sugerør ned i en bunnskrapt kommunekasse.

Byrådsmodellen gir partiene som sitter ved makta store ressurser i form av et stort rådgiverkorps med heltidspolitikere i tillegg til byrådene. Når Byrådet samtidig har full styring over administrasjonen og gjennom sine innstillinger kan sette til side administrasjonens faglige råd, får vi et demokratiunderskudd i Tromsø.

Opposisjonen, organisasjoner og folk flest får ikke tilgang til den samme informasjonen som Byrådet. Opposisjonspolitikere får ikke engang lov til å besøke en skole eller barnehage uten tillatelse fra Byrådet. I vår vedtok Stortinget at byrådene i landet skal kunne hemmeligholde dokumenter med loven i hånd, noe som vil gjøre byrådets arbeid enda mer lukket og udemokratisk.

Byrådsmodellen forhindrer dermed en åpen og demokratisk debatt. Sånn kan vi ikke fortsette å ha det.

Arbeiderpartiet har allerede signalisert at de vil ha færre byråder og mer åpne beslutningsprosesser, og så ta en evaluering av byrådsmodellen om to år. Den evalueringen er unødvendig. Vi har allerede sett hvor dårlig byrådsmodellen fungerer i en liten by som Tromsø.

Dyrt er det også. I en situasjon der alle andre kommunale enheter har måttet kutte, har utgiftene til politikerlønninger økt. Det er ikke rettferdig.

SV går derfor til valg på å fjerne byrådsmodellen. Før modellen ble innført, forhindret vi innføring av parlamentarisme i åtte år.

Nå er det på tide å ta farvel med en styringsform som det omtrent bare er de som selv sitter i byrådet som er for. Stem ut byrådsmodellen – stem SV!

SV vil ha omkamp om Tromsømarka

SV har levert lovlighetsklage etter kommunelovens § 59 på vedtaket om kommuneplanens arealdel. Vi ber om at saken blir tatt opp igjen i kommunestyret slik loven gir anledning til.

av Guhild Johansen, grupepleder SV

gj_portrett
SVs Gunhild Johansen har en plan for å få omgjort vedtaket om å ta store glefs av Tromsømarka. Foto: Stein Valkoinen

Det har blitt diskusjon om Sandneseiendommen som nå er vedtatt omgjort fra natur- og friluftsformål til boligområde. Den saken er en katastrofe. Men det er ikke alt. Det ble tatt mange store jafs av andre deler av Tromsømarka og verdifulle friluftsområder på Tromsøya, Kvaløya og fastlandet i løpet av møtet. Det gjelder et stort område nedenfor veien i Hamnafjæra, det flotte området nedenfor veien ved Sorgenfri/Fagereng, deler av Doktordalen, Mellomveien, Lunheim og Øvre Kvaløysletta bare for å nevne noen.

Markaplan for restene

I samme møte som Tromsømarka ble kraftig desimert, vedtok kommunestyret å lage en strategi for marka for å stadfeste grensene for ettertiden. Hvis det skulle være noen vits i å lage en slik markaplan, måtte det gjøres før alle som ville bygge i marka fikk tillatelse. Nå blir det bare nok et eksempel på den politisk dårskap som dessverre preger vår kommune i denne perioden.

I selve møtet ble det fremmet mer enn 80 endringsforslag til kommuneplanens arealdel. De fleste forslagene kom fra de borgerlige partiene. Det tyder på at byrådet ikke hadde forankret arealplanen i sine egne rekker. Det er helt uvanlig at posisjonen på denne måten gjennomhuller sitt eget forslag under kommunestyrebehandlingen. Det hersket kaos. En representant argumenterte varmt mot sitt eget forslag. Noen forslag som ble vedtatt står i motstrid mot hverandre. De som tviler på at det jeg sier er riktig, kan lese møteprotokollen som ligger ute på kommunens hjemmesider.

Ikke anledning til omfattende endringer

Kommunestyrets adgang til å gjøre endringer i kommuneplanforslaget er begrenset. Denne begrensningen er tatt inn i Plan- og bygningsloven for å sikre at alle deler av kommuneplanens arealdel har vært gjenstand for lovbestemt medvirkning blant alle berørte parter og offentligheten, og at virkningene av planen er tilfredsstillende vurdert før den vedtas av kommunestyret. I flere av forslagene som ble vedtatt er det ikke foretatt noen vurdering av virkningene. Til overmål innrømmer noen av forslagsstillerne at forslagene deres var fundert på sviktende forutsetninger.

Ifølge Plan- og bygningsloven kan kommunestyret gjøre mindre endringer i forslaget til kommuneplan, blant annet for å imøtekomme innvendinger som er fremkommet under høringen. Endringene må imidlertid ikke være så omfattende at det som vedtas i realiteten er en annen arealbruk enn den som var gjenstand for høring og offentlig ettersyn. I så fall krever loven at planen, eller de delene av den som ønskes endret, tas opp til ny behandling, det vil si at det må utarbeides et nytt planforslag som sendes på ny høring og legges ut på nytt til offentlig ettersyn etter Pbl. § 11-14 første ledd.

SV krever ny behandling

SV mener vi i denne lovlighetsklagen er godt innenfor det som er kravet for å kunne behandle saken på nytt. Kommunestyret har endret selve arealformålet. Det sammen med andre endringer i planforslaget tilsier at de aktuelle delene av planen må undergis ny behandling. Endringene som er foretatt er av vesentlig betydning for arealbruken som høringsinstansene ikke har hatt anledning til å uttale seg om. Vi får en sjanse til i septembermøtet hvis ordføreren setter lovlighetsklagen på kartet. Da får alle som nå angrer hva de har vært med på en ny sjanse.

Kvaløyforbindelsen må legge til rette for miljøvennlig trafikk

Fremtidsrettet vegplanlegging er å gjøre det enkelt å velge kollektiv, gang eller sykkel. Reduserer vi privatbilismen, vil også de som må velge bilen få det lettere å komme fram. Dette er fornuftig både av hensyn til miljø og klima, men også for de mange som har behov for å komme seg til og fra Kvaløya allerede i dag. Framtidig økning i trafikk må komme uten økt bilbruk, slik både forrige og nåværende regjering legger opp til.

av Bjarne Rohde, leder i Troms SV, Ellen Øseth, fylkesordførerkandidat for SV, Ingrid
Kielland, ordførerkandidat og Pål Julius Skogholt, leder i Tromsø SV

Arbeiderpartiet og byrådspartiene i Tromsø sin måte å tenke langsiktig på er et knefall for den unødvendige privatbilismen. Deres løsninger tilhører fortiden, og åpner ikke for å gjøre hverdagen enklere for de mest folkerike bydelene på Kvaløya. I tillegg koster det dobbelt så mye, og vil ta viktige samferdselskroner fra andre prosjekter i fylket. Det blir vanskelig å få penger til rassikring av Holmbuktura, sikker vei til Tromvika og Tønsvika dersom fylkestinget allerede har blitt tvunget til å bruke milliarder unødig på en veg som ikke løser trafikkproblemene på Kvaløya.

kvaloyfornindelseBeregningene til Statens vegvesen sier at en ny tunnel eller bru til Håkøya maksimalt vil redusere trafikken over Sandnessundbrua med 12%. Det betyr at om vi åpner for mer boligbygging på Kvaløya vil vi i løpet av noen helt få år være tilbake der vi starta. Innbyggerene på Kvaløya vil få valget mellom ei lang omkjøring rundt Håkøya eller å stampe i kø over Sandnessundbrua. Tunnel til Håkøya løser ikke de problemene vi har i dag. Den vil gjøre det raskere for oss som bor på Tromsøya å kjøre til Finnsnes, men vil ikke gjøre det enklere for de som bor på Slettaelva, Kvaløysletta og Storelva å komme seg på jobb i byen.

Det må legges mye bedre til rette for kollektivtrafikk og syklister til og fra Kvaløya. Ei parallell bru vil kunne ha dedikert kollektivfelt og god plass til syklister så lenge det blir tatt høyde for det fra begynnelsen. Ingen vil ta buss eller sykle fra Kvaløysletta via Håkøya til Tromsø sentrum.

Også på Tromsøya er det trafikale utfordringer, spesielt langs Stakkevollvegen, i Breivika og i Sentrum. Tromsø har til tider den dårligste luftkvaliteten i landet, noe som svekker livskvalitet og helse, og i verste fall medfører kortere levetid enn nødvendig. Å legge til rette for økt privatbilisme fra sør på Kvaløya gjør bare trafikken på Tromsøya enda mer pressa.

Vi må løse dagens utfordringer for Kvaløyas og hele Tromsøs befolkning, ikke skape nye. Det betyr at vi må følge Vegvesenet sin anbefaling og bygge bru fra Selnes til Langnes.

 

Enig? Hjelp oss å spre dette til andre. Støtt Tromsø SVs valgkamp med 50 kroner eller mer