Fremtidas veivalg gjøres nå

Dette kartet fra Tenk Tromsø viser en oversikt over tiltakene som er planlagt.

Bompenger er kjipt å betale, men kostnadene ved å la være er større.

Gjennom flere år har Tromsø kommune i samarbeid med Troms Fylkeskommune og Statens Vegvesen planlagt fremtidas infrastruktur i Tromsø. Planene har fått navnet Tenk Tromsø. Allerede i juni 2016 vedtok 8 av 9 partier at den nødvendige egenbetalinga av Tenk Tromsø skulle skje i form av bompenger. Målet er å få penger til en storstilt satsing på bussene, gang og sykkel samt nødvendige veiprosjekter. Kommunestyremøtet i februar skal gjøre vedtak om satser og overordnet innretning på bompengesystemet i Tromsø.

Hva koster det?

Forslaget fra styringsgruppa i Tenk Tromsø og administrasjonen i Tromsø kommune er at bompasseringene skal koste 30 kroner i rushtida og 15 kroner resten av døgnet. Bomstasjonene skal plasseres slik at man betaler for å kjøre mellom de ulike bydelene, men man betaler ikke ekstra for hver bom man passerer. Den såkalte timesregelen betyr at du kan kjøre gjennom så mange bomstasjoner du vil innenfor en time. Dette har vært viktig for SV fordi det sikrer at bl.a. småbarnsforeldre rekker å hente og levere i barnehage på vei til og fra jobb uten at man må betale ekstra. Vi ønsker også å utrede muligheten for å utvide timesregelen til 90 minutter. I tillegg til timesregelen har man foreslått et makstak på 100 betalte passeringer i måneden, og 20% rabatt med autopassbrikke. Andre rabatter kan eventuelt også diskuteres, bl.a. for miljøvennlige biler.

Hva får vi?

Bompengene skal gi en inntekt på 4 milliarder i løpet av 20 år, og forutsetninga er at vi får til en bymiljøavtale med staten der staten bidrar med like mye, altså får vi 8 milliarder til sammen. 30% av disse pengene skal brukes på å lage et bedre busstilbud, med blant annet flere bussfelt, flere avganger og flere rabattordninger. 25% skal gå til gange og sykkel, blant annet tryggere skolevei for ungene, bedre vintervedlikehold og flere sykkelveier. Og 45 % skal brukes til vei, først og fremst ny Tverrforbindelse i tunnel, nye løsninger rundt Giæverbukta og ny Kvaløyforbindelse.

Hva er alternativet?

Det er 6 år siden sist kommunestyret diskuterte innføring av bompenger, da i form av en såkalt køprising eller rushtidsavgift. Forslaget ble skrinlagt i aller siste runde. I stedet gikk man inn for en kortvarig forlengelse av den lokale drivstoffavgiften. Det har gitt langt mindre inntekter og derfor også langt mindre trafikk-bedrende tiltak. Resultatet ser vi hver dag i rushtida. Køene vokser og vokser langs alle hovedveiene i Tromsø, bussen står fast i samme køen som bilene og luftforurensinga øker. Folk taper tid og penger, og noen blir syke av den dårlige lufta. Samlet sett gir dette store kostnader for byen.

Vi må videre

I det siste har noen tatt opp igjen diskusjonen om ikke en økning av drivstoffavgiften ville være et bedre alternativ enn bompenger. Jeg kan forstå spørsmålet. Drivstoffavgiften er en kjent avgift som de fleste i Tromsø ikke lenger tenker så mye over. Den har blitt en vane. Problemet med forslaget om å skrote bompenger og heller gå for en økt drivstoffavgift er for det første at vi må opp i et langt høyere beløp enn dagens 89 øre. For å oppnå samme inntekt som bompengeforslaget snakker vi om en tilleggsavgift på 7 – 9 kroner, litt avhengig av hvilke forutsetninger man legger inn i regnestykket. En så stor prisforskjell mellom Tromsø og nabokommunene vil føre til både handelslekkasje og mulig privat bensinlagring, med tilhørende brannrisiko. For det andre er det slett ikke sikkert at Tromsø vil få lov fra regjeringa og stortinget å videreføre denne lokale avgiften. Det er en særordning for Tromsø som har vært lite populær sentralt. For det tredje vil det uansett bety at vi må bruke enda lenger tid på å utrede, diskutere og debattere ulike finansieringsløsninger fremfor å komme oss et skritt videre og faktisk få realisert de nye bussfeltene, sykkelveiene og bilveiene som vi trenger.

Tromsø trenger ikke flere omkamper om infrastruktur nå. SV arbeider sammen med våre samarbeidspartier Ap og Rødt for å få til en forpliktende avtale om Tenk Tromsø med flest mulig partier i kommunestyret. Det er på tide å komme oss ut av køen og sikre byen en trafikksystem som fungerer og ei byluft til å puste i. Det fortjener både dagens og fremtidas Tromsøværinger.

 

Velkommen til Temamøte om Grønne byer. I Tromsømarka!

Denne våren kommer miljøsaker på løpende bånd. De vil avgjøre framtiden til Tromsømarka, hvordan busstilbudet blir i byen, hvor vi bygger Kvaløyaforbindelse, om Tromsø får en bymiljøavtale, med mer. 

I den anledning inviterer Tromsø SV til medlemsmøte, mandag 25. april, klokken 18.00 . Vi kan friste med grill, pølser, kaffe, gode innledere og godt humør. I tilfelle dårlig vær setter vi opp en lavvo. 

Tema for møtet er hvordan vi gjør Tromsø til en grønn by. Vi håper møtet kan legge føringer for hva Tromsø SV skal mene på områdene.

Møtet blir her: https://www.google.no/maps/ place/69%C2%B040’23.3%22N+18% C2%B057’25.0%22E/@69.6731338, 18.9547473,257m/data=!3m2!1e3! 4b1!4m2!3m1!1s0x0:0x0 

Håper å sjå deg på møtet 

Mvh 
Pål julius Skogholt, leiar i Tromsø SV

SV og Tromsøbadet

I dag har kommunestyret vedtatt å bygge badeland. SV er positive til å bygge badeland, men er skeptiske til den framlagte løysninga. Vi hadde eit alternativt framlegg i kommunestyret som dessverre vart nedstemt.

SV sitt framlegg var:

“Tromsøbadet bygges innenfor en kostnadsramme på 690 millioner kr eksklusiv lønns- og prisstigning med forbehold om godkjent områdereguleringsplan for Templarheimen”

Hovudskilnaden mot det som vart vedtatt er at vi ikkje vil starte bygginga før reguleringa er vedtatt slik at kommunestyret har fått tatt stilling til forholdet til Tromsømarka. Det er delar av den foreslåtte reguleringa som er svært problematisk for Tromsømarka.

Forslaget til SV fekk dessverre ikkje fleirtal.

Grunnen til SV si haldning er kort fortalt:

  • Tromsø trenger betre kapasitet på bassengfronten. I dag har vi ikkje godt nok tilbod om svømmeundervisning til elevane, eit nytt badeanlegg vil auke kapasiteten kraftig. Vi treng og betre tilhøve for svømmesporten med 50 meters basseng.
  • Vi er skeptiske til den plasseringa som er foreslått på Templarheimen. Mange i SV ville ønska seg ei plassering i sentrum, mellom anna på grunn av transport og byutvikling. Det er dessverre ikkje mogleg å få til no. Dette ville betydd ei utsetting som vil sette blant anna RDA-støtta til prosjektet i fare.
  • Vi meiner at det kan vere mogleg å bygge på Templarheimen utan å øydelegge for skiidretten eller å ta delar av marka, men det vil avhenge av områdereguleringa på Templarheimen og plasseringa av badet på tomta der. Dette er naudsynt å få til. Derfor vil vi ikkje sette i gang bygging før reguleringsplanen er vedtatt. Vi meiner og det er feil å vedta bygging no, medan reguleringsplanen framleis er til høyring og ikkje vedtatt.

SV vil jobbe intenst med å finne gode løysningar på Templarheimen som sørgjer for at vi får eit flott badeanlegg, med gode tilbod til elevane våre og innbyggarane i Tromsø, samstundes som vi tar vare på Tromsømarka.

No er integrering viktigast

Verda står framfor store utfordringar. Det er svært lenge så mange menneske har vore på flukt i verda som i dag. Fortvilte kvinner, menn og barn flyktar frå krig og terrorisme. Dei leitar etter ein plass der dei kan skape seg trygge og gode liv. I ein slik situasjon er det ingen tvil om at Noreg må stille opp og ta mot mange av desse menneska. Samstundes er det og slik at når så mange er på flukt må vi og prioritere kven vi skal ta mot og gje vern.

Her på grensa mellom Noreg og Russland ved Storskog er det komen mange asylsøkjarar i haust

Her på grensa mellom Noreg og Russland ved Storskog er det komen mange asylsøkjarar i haust

Tromsø SV meiner derfor det i dagens situasjon er riktig å få fart på sakshandsaminga slik at dei som openbart ikkje vil få flyktningstatus i Noreg blir sendt raskt tilbake. Det er viktig for at dei som treng vern skal få det, og for at ikkje mange folk skal kaste bort mykje pengar og utsette seg for store farer for å komme til Noreg når dei ikkje kan få bli.

For å handtere dei store straumane av folk er Tromsø SV positive til at Tromsø seier ja til å opprette eit større transittmottak, og at det blir oppretta asylmottak i kommunen. Tromsø SV meiner at asylmottaka bør drivast av kommunane for å sikre god kvalitet og for å sikre at dei pengane vi bruker på asylsøkjarar og flyktningar går til desse menneska og ikkje til å skape privat profitt.

Svært mange av dei som no kjem til Noreg treng vern og vil få bli i Noreg. Det aller viktigaste no er derfor å sette fokus på integrering av dei som skal bli lenge i Noreg. Det betyr først og fremst at dei blir kjent med norsk språk og kultur og blir i stand til å delta i det norske samfunnet.

Det er heilt urimeleg at folk som kan jobbe og bidra skal sitte gjerandslause på asylmottak i fleire år utan å lære norsk og utan å kunne jobbe.

Dernest må vi ha eit raskt og effektivt system for å vurdere og innpasse det dei som kjem har av utdanning for å klårgjere korleis dei kan bidra og vise kva dei eventuelt treng av utdanning for å kunne jobbe i Noreg.

Dessverre hadde asylforliket kun eit fokus på å stenge grensene og ikkje eit fokus på korleis vil skal gjere dei som kjem i stand til å delta i det norske samfunnet. Det er ei felles oppgåve å sørgje for at så mange som mogleg kan forsørgje se sjølv gjennom eiga arbeid. Dersom folk blir sittande fast i ei byråkratisk hengemyr med mellombels opphaldsløyve eller yrkelaus venting på svar på søknadane om asyl skaper vi framtidige trygdemottakarar i staden for framtidige arbeidsfolk som bidrar til norsk verdiskaping.

Tromsø SV er glad for at SV på Stortinget tok dette på alvor og sto utanfor asylforliket.

I Tromsø er det mange som ønsker å bidra til denne integreringa og som ønsker å hjelpe, kanskje spesielt ungar som kjem åleine. Det er bra og viktig. Det er berre i samarbeid mellom det offentlege, organisasjonar, bedrifter og borgarane vi kan klare å løyse den store utfordringa det norske samfunnet vil få med å integrere dei som kjem til oss.

 

Uttalelse frå medlemsmøtet i Tromsø SV 26.11.2015

Bilde:«Storskog Grenze» av Clemensfranz – Eige arbeid. Lisensiert under CC BY 3.0 via Wikimedia Commons.

Fellesskap for Tromsø

I dag la SV, Raudt og Arbeiderpartiet fram plattformen for samarbeidet mellom partia dei neste fire åra i Tromsø. Kysten hus-erklæringa viser eit tydeleg skifte i tromsøpolitikken. Vi tar no eit farvel med konkurranseutsetting og privatisering, vi vil få eit tydeleg skifte i grønn retning og vi vil få ei satsing på skole og eldreomsorg.

Hovedpunktene i erklæringa:

  • Legge til rette for boligbygging og selv bygge minimum 400 utleieboliger
  • Stoppe privatiseringen av Tromsø kommune
  • Være åpen og tilretteleggende for eksisterende og nye virksomheter
  • Fastsette grenser for Tromsømarka
  • Sette ambisiøse og konkrete klimamål for kommunen
  • Gjennomføre en tillitsreform i helse og omsorgssektoren
  • Ansette minimum 40 nye lærere i Tromsøskolen
  • Innføre to barnehageopptak i året og ikke øke foreldrebetalingen i SFO
  • Samarbeidspartiene skal bygge Tromsøbadet.
  • Bedre tilretteleggingen for gående og syklende, sommer som vinter
  • Bygge E8 og Kvaløyforbindelsen
  • Styrke samarbeidet med våre nabokommuner, region og landsdel
  • Gjenreise Tromsø som solidaritetskommune
  • Vi skal revidere eierskapsmeldingen i Troms Kraft AS for å sikre det offentlige eierskapet og styrke selskapet
Ingrid Marie Kielland

SVs gruppeleiar Ingrid Kielland er strålande nøgd med den erklæringa som samarbeidspartia legg fram. — Det som gjev meg aller størst glede er at vi er samde om å legge fram ein klimaplan med konkrete tiltak for minimum 50% reduksjon av klimagassar innan 2030 og at vi er samde om ein tillitsreform i kommunen.

Tillitsreformen betyr at samarbeidspartia vil legge stor vekt på at det faglege skjønnet skal få ei viktigare rolle. Dette kombinert med at fleire skal få heile faste stillingar vil bety at Tromsø får ein eldreomsorg som er i stand til å lære av dei feila som har blitt gjort og med betre arbeidsmiljø. Det vil gje ein betre eldreomsorg i Tromsø.

Skolane vil få ei etterlengta satsing. Det blir minst 40 nye lærarar og forsøk med skolar der leksane skal gjerast på skolen og ikkje heime. Det vil ikkje bli prisauke i SFO og vi skal «søke å fremskynde den nasjonalt vedtatte bemanningsnormen for barnehager i Tromsø». Samarbeidspartia ønsker heller ikkje å tillate nye kommersielle barnehagar i Tromsø.

Saman med Raudt og Ap lover SV at det skal byggast minst 400 nye kommunale utleigebustader i Tromsø og det er blitt semje om ein høghusplan som ikkje tettar igjen byen mot sjøen.

Saman vil partia ta dei naudsynte grepa for å få ein meir miljøvenleg transport i Tromsø. Partia er samde om at «For å sikre statlig finansiering av veiprosjekter, kollektivtraseer, gang og sykkelveier, samt drift av kollektivtilbud, vil statlige krav om brukerfinansiering og restriktive tiltak bli godtatt.»

Partia er samde om å fastsette grenser for Tromsømarka, starte prosessar for å få kjøpt privateigde delar av tromsømarka og opprette eit markaråd som skal vere med å styre utviklinga av marka. Partia ønsker å utvide tromsømarkaprosjektet til å gjelde dei bynære friluftsområda på Kvaløya og på fastlandet.

Partia er samde om at byen vil bli styrt best gjennom ein formannskapsmodell. Det betyr at den dyre og lukka byrådsmodellen vil bli avskaffa etter ein overgangsperiode fram til 01.07.2016. I overgangsbyrådet vil SV vere representert av Gunhild Johansen.

Dette er berre nokre smakebitar frå erklæringa. Du kan lese heile erklæringa her

Tar glefs av Tromsømarka

I dag vedtok kommunestyret mot SV sine stemmer å ta store glefs av Tromsømarka. Dette kjem SV til å arbeide for å få omgjort. Tromsømarka er kjempeviktig del av det som gjer Tromsø til ein god by. Dette gjorde tredjekandidat Pål Julius Skogholt så sint at han måtte ut i skogen og lag ein video.

 

Skipsverftstomta, Gamlebyen Skansen og kulturminneplanen som forsvant

Kommunestyret i Tromsø skal i neste uke behandle reguleringsplanen for Skipsverftstomta. En moderne bydel med forretninger, hotell, kontor, restauranter, 420 boliger og 500 parkeringsplasser vil bli vedtatt. Høyeste bygning blir på 9 etasjer. Ellers inneholder planene torg, grønne felles uterom og bilfrie gateareal. Det blir nok fint og flott.

Gunhild Johansen

Alle som nå bekjenner seg til ideen om Tromsøs Gamleby – er det virkelig en gamleby dere tenker på eller tenker dere at det er viktig å bevare selve Skansen og trehusene rundt? Ser dere ikke verdien av å ta vare på vår stolte arbeiderhistorie, det som gir byen identitet og som gir oss stolthet over hvor vi kommer fra? spør Gunhild Johansen i Tromsø SV

Skipsverftstomta har i mer enn 150 år huset Tromsøs største industriarbeidsplass. Verftet og Skansen regnes som det historiske sentrum i byen. Det ligger enormt mye byhistorie i området. Hvor mye av denne historien som vil bli bevart når den nye bydelen blir bygd, vet vi foreløpig ikke noe om, bortsett fra de bygningene i Skansegata som er fredet.

Kulturminneplanen skulle ifølge byrådet vært ute på høring våren 2015. Den foreligger foreløpig ikke. Vi behandler altså først reguleringsplanen for ett av de aller viktigste kulturminnene og i ettertid skal vi behandle kulturminneplanen – når den kommer. Da kan vi ta Skipsverftstomta ut av kulturminneplanen fordi den ikke lenger vil være aktuell.

I Byutviklingskomiteen 18.8. la jeg fram forslag om at vi ikke skulle godkjenne den nye reguleringsplanen, og jeg begrunnet det med at vi nå er i ferd med å gi fra oss den historiske mulighetene til å etablere Skansenområdet som Tromsøs Gamleby, med en stor bypark, rekreasjonsområder, lekeområder, Nordområdemuseum, Skipsfartsmuseum og Forsvarsmuseum. Det kan gjerne bygges boliger, for en gamleby skal være levende. Forslaget fikk bare min stemme.

Alle som nå bekjenner seg til ideen om Tromsøs Gamleby – er det virkelig en gamleby dere tenker på eller tenker dere at det er viktig å bevare selve Skansen og trehusene rundt? Ser dere ikke verdien av å ta vare på vår stolte arbeiderhistorie, det som gir byen identitet og som gir oss stolthet over hvor vi kommer fra?

Ideen om en gamleby i området ble lansert for 90 år siden og ble behandlet i kommunestyret for 40 år siden. Neste uke kan kommunestyret sette et endelig punktum for disse ønskene. Det er nå vi har en historisk sjanse til å etablere verdens eneste gamleby nord for polarsirkelen. Dessverre glipper det. Men folk skal vite at det blir mot SVs stemmer.

Keiserens nye klær

Byrådsleder Øyvind Hilmarsen (H) sier i iTromsø 10.8.15 at konkurranseutsetting er bra både for byen og for næringslivet, og at det har skapt ny virksomhet og nye arbeidsplasser.

 av Gunhild Johansen

Hvilke nye arbeidsplasser er det Hilmarsen sikter til? Når deler av Fagrent konkurranseutsettes skal et privat firma overta virksomheten. Er det etter Høyres mening å skape ny virksomhet? Hvor mange nye arbeidsplasser blir skapt i forhold til det antall som kommunen legger ned? De eneste nye arbeidsplassene som blir skapt er vel på rådhuset, der et nytt byråkrati må bygges opp for å håndtere anbudene og kontroll av de privatiserte tjenestene.

Heilfigur Gunhild Johansen

Med åpne øyne og uten å skjemmes gjennomfører kommunen sosial dumping av lønns- og pensjonsvilkårene til de ansatte som har vært med å bygge opp en sterk offentlig sektor i Norge, sier Gunhild Johansen i dette innlegget.

– Kommunen slipper å ta opp dyre lån når private overtar de kommunale tjenestene, sier Hilmarsen. Synes Høyre det er bedre at våre skattepenger brukes til å nedbetale de private aktørenes lån på eiendommer vi aldri kommer til å eie, eller tror han at de private barnehagene ikke beregner inn kapitalkostnadene i sine anbud? Kommunen får billigere lån enn private, men ved konkurranseutsetting nedbetaler vi altså de dyre private lånene. Er det rart kommunen går med underskudd når vi har slike økonomiforvaltere.

– Tiltakene har skapt positive ringvirkninger som også har kommet innbyggerne til gode, sier Hilmarsen. Det kunne vært interessant å vite konkret hva han her sikter til? Det kan ikke være renholderne i Fagrent han har hatt i tankene. En ansatt beskriver konkurranseutsettingen som en nedvurdering av deres faglige integritet og tramping på de verdiene de har drevet etter i alle år. Men dette er vel ikke relevant for Høyre. Han tenker vel heller på sine rike sjelsfrender i Norlandia, ISS og helseselskapene som nå kan innkassere penger som heller skulle gått til å bygge ut den omsorgen som Høyre bare snakker om og ikke får til.

Hilmarsens byråd bruker den makta de har fått til å fase ut offentlig virksomhet til private profitører. Det fører selvsagt ikke til en eneste omsorgsarbeider mer eller en eneste sykehjemsplass til. Derimot fører det til at mange avgjørelser om hvordan våre velferdstjenester skal drives ikke blir avgjort av kommunen, men blir tatt i private styrerom uten politisk innsyn og kontroll. Men for et byråd som i fire år har tatt avgjørelsene uten innsyn og kontroll, er vel dette demokratiske problemet helt irrelevant.

Det er de største aktørene, gjerne med utenlandske eiere som vinner anbudene.  Våre skattepenger blir faset ut av landet og kommer ikke samfunnet til gode. Samfunnsøkonomisk er det et problem og det utarmer kommunen på sikt. Kommunen mister sin faglige kompetanse og det blir utfordrende den dagen kommunen må ta tjenestene tilbake fordi det ikke fungerer.

Med åpne øyne og uten å skjemmes gjennomfører kommunen sosial dumping av lønns- og pensjonsvilkårene til de ansatte som har vært med å bygge opp en sterk offentlig sektor i Norge. Men som Hilmarsen sier – fagbevegelsen står bak, så dette bryr vi oss ikke om.

Heldigvis er det utstillingsvinduet for Høyrepolitikk som Hilmarsen skryter slik av allerede falmet betraktelig. Det nytter ikke lenger å si at det er dette folk vil ha, det er dette de har stemt på. Det blir tydeligere for hver dag som går at byrådsleder Hilmarsen opptrer som keiseren uten klær.

 

 

Mer kreativitet og praktisk kunnskap i skolen

Tromsø SV vil gi elevene i Tromsøskolen en time ekstra med praktisk-estetiske fag i uka.

av Ingrid Marie Kielland og Pål Julius Skogholt

Den store satsinga på basisfagene har gitt en nødvendig styrking av teoretiske ferdigheter. Samtidig har dette har ført til mindre tid til fag som gym, mat og helse, sløyd og musikk. Det er viktig for oss at skolen bidrar til fysisk fostring, til kreativitet og til å skape med hendene.

SVs ordførerkandidat i Tromsø vil gi elevene mer gym, kunt oh håndverk i skolen.

SVs ordførerkandidat i Tromsø vil gi elevene mer gym, kunt og håndverk i skolen.

Derfor vil vi gi elevene en time mer i uka med disse fagene. På barnas kommunestyremøte i april var det mange elever som etterlyste flere timer i blant annet sløyd og tekstilforming.

Ungene ønsket seg også tettere læreroppfølging i disse fagene. Som elevene fra Hamna sa det: Det kan være vanskelig å lære å strikke når det er bare en lærer på 20 elever. SV mener at vi i skolen må utvikle hele mennesket.

En ekstra time i uka løser på ingen måte alle utfordringene i skolen i Tromsø. Men det vil gi skolen mulighet til å prioritere de praktisk-estetiske fagene som er viktigst på hver skole og på hvert klassetrinn. Hvordan Tromsøtimen skal organiseres bør bestemmes lokalt på skolen og på hvert klassetrinn.

Noen skoler vil kanskje gi en time ekstra svømming i uka, noen vil satse på sløyd og dans, andre vil bruke dette for å kunne dele opp grupper og gi bedre undervisning i disse fagene.

Det er viktig å understreke at styrkinga av de praktiske og estetiske fagene ikke skal komme i stedet for de teoretiske fagene men i tillegg. Gjennom fag som mat og helse eller forming får eleven mulighet til å ta i bruk ferdigheter fra de teoretiske fagene på en mer konkret og håndfast måte. Ved å regne ut nye mengdemål til en oppskrift eller måle opp materialer til en fuglekasse demonstrerer man kunnskap i praksis. Praktiske og estetiske fag viser at kunnskap skal brukes, ikke bare testes.

Dermed får man også et godt svar på det evige spørsmålet om ”hvorfor trenger jeg å lære dette?”

Praktiske og estetiske fag er en viktig del av en helhetlig utdanning. Dekan ved musikkutdanninga i Tromsø, Hilde Synnøve Blix, understreket betydning av estetiske og praktiske fag i en kronikk i 2012. Hun viste til at disse fagene er med på å utvikle ferdigheter som elevene vil komme til å trenge i voksenlivet, som nysgjerrighet, mental smidighet og evne til å uttrykke seg muntlig og skriftlig.

Anne Eriksen på UiT viser til Unescoprosjektet Wowfaktoren som på grunnlag av undersøkelser i 35 land slår fast at kunstfagundervisning øker elevenes evne til samarbeid, respekt, ansvarlighet og toleranse.

SV er enige med Tromsø-forskerne. Vi trur kunstfag, matfag, håndverksfag og kroppsøving er med på å utvikle hele mennesket. Derfor foreslår vi Tromsøtimen. I likhet med elevene fra Hamna skole mener vi også at mer tid til disse fagene vil være med på å gi et godt læringsmiljø på skolen.

Tromsøtimen er gjennomførbar. Det vil koste i overkant av 21 millioner å gjennomføre for 1-10 trinn i økte lærerlønninger. I tillegg kommer det noe driftsutgifter. Denne satsinga vil medføre flere lærere på skolen, en mer spennende skoledag og elever som i større grad får tatt i bruk hele seg. Tromsøtimen er en del av SVs visjon for en sekstimers heldagsskole med mer tid til lærerassisterte skolelekser, fysisk aktivitet, praktisk-estetiske fag og skolemat.

Jeg er ikke så interessert i politikk

«Jeg føler ikke at jeg kan nok om politikk til å stemme i valget». Sier mine venner ofte. Andre venner sier «Jeg vet ikke helt, jeg er ikke så interessert i politikk». Eller den aller vanligste «Politikk er noe gamle, skallete menn holder på med».

Er politikk bare for gamle skallete menn? Kanskje i dag. Eller kanskje for mye i dag. Det er synd.

Benjamin Arvola Notkevich var den første som stemte i Tromsø i 2015. Han gjorde det ikke fordi det er en borgerplikt, men fordi han vil at hans verdier skal være med å prege tromsøsamfunnet.

Benjamin Arvola Notkevich var den første som stemte i Tromsø i 2015. Han gjorde det ikke fordi det er en borgerplikt, men fordi han vil at hans verdier skal være med å prege tromsøsamfunnet.

Da jeg stemte i går var det som den første i Tromsø. Jeg sendte SV opp i en tidlig ledelse. I noen minutter hadde vi 100 % oppslutning.

Det føles godt å påvirke framtiden. Spesielt fordi vi er en så ung by, og unge i Tromsø burde ha mye å si. Vi er 30 000 personer under 30 år. Universitetet har studenter fra hele landet. Og vi kalles Nordens Paris. På grunn av våre mange vakre barer og kafeer. Den unge byen Tromsø er en perle oppe i nord.

Likevel føles det ikke politikken spesielt ung. Det er stort sett gamle menn i dress som bestemmer. Byrådet har flere ganger prøvd å fri til ungdommen. De har annonsert et nytt badeland. Tre ganger. De har posert på fotografier med barn mens de skryter av ny Storelvahall. Tre ganger. De snakker fortsatt om å gjøre busstilbudet bedre. Uten at de noensinne har vist ungdom nok respekt til å gjennomføre.

Politikken i Tromsø er ikke en politikk for unge. Og det er ikke de gamle som kommer til å endre det. Det er vi selv.

For når valgdeltakelsen blant unge i gjennomsnitt ligger 20 prosent under resten av befolkningen sier det seg selv at politikerne lytter mindre til oss. Det er minst tre grunner til at ungdom burde stå opp og kreve respekt i år.

For det første fordi klimakrisa skjer her og nå. Og vi må løse den her og nå. Klimaalliansen har regnet på det. Hvis vi starter å kutte klimagassutslipp i dag, må vi kutte 7 % i året. Hvis vi venter til 2017 må vi kutte 11 % i året. År 2021 betyr 22 % i året. Og hvis vi venter helt til 2025 må vi kutte 90 % hvert eneste år. Det virker som om det siste er planen for øyeblikket.

Vi trenger en mer energisk følelse rundt klimakrisa. Vi trenger en Winston Churchill som kan fortelle oss at det er her og nå det gjelder. Østlandet brukte å ha en 100-årsflom. Den kommer nå annenhvert år. Bøndene er fanget i djevelens knipetang, med klimaendringer på den ene siden, og Frps Sylvi Listhaug på den andre. Verden har mer regn, mindre is, flere insekter, færre dyr, flere naturkatastrofer, mindre stabilitet. Det som burde gå opp, går nedover. Og det som burde gå ned, går oppover.

Det er bare ungdom som kan gi politikken ny energi. Så lenge vi som ungdom ikke krever vår plass, eller engasjerer oss politisk, kan de gamle mennene i dress fortsette å gjøre ingenting. Det er vi som sitter på nøkkelen til klimakrisa. Det starter med at vi stemmer.

For det andre sliter stadig flere av oss psykisk. Som ung kjenner vi alle noen som er i mørket. Spiseforstyrrelser. Kjærlighetssorg. Depresjon. En av fem unge sliter til enhver tid psykisk. Spiseforstyrrelser er den tredje vanligste dødsårsaken blant unge jenter. Flere gutter dør av selvmord enn i trafikken. Likevel, politikken setter enormt fokus på trafikksikkerhet og bruker flere millioner kroner. Men når brukte vi sist store summer på å forebygge selvmord?

Vi må angripe både symptomet og problemet. Vi må både ansette flere helsesøstre og gi gratis psykologhjelp. Og vi må endre bildet ungdom blir fortalt at vi skal være. Perfekt kjæreste, perfekte venner, perfekte karakterer, perfekt facebookside, perfekt kropp – perfekt alt. Vi skal være perfekte. 24/7.

Hva er det som stresser deg? Hver gang jeg spør ungdom svarer de «Skolen. Med all testingen og all puggingen». Vi har en skole som stresser oss syke. 25. mai prøvde kommunestyret å hjelpe ungdom psykisk med å ansette flere helsesøstre. Som er bra. Fantastisk bra faktisk. Men det samme kommunestyret har bestemt at Tromsø skal innføre alle tester en kommune teoretisk sett kan innføre. Det er et eksempel på når voksne ikke forstår ungdom. Og hva som kan gi ungdom en bedre psykisk helse.

Kanskje er det viktigste noe så enkelt som at vi får politikere som forstår hvordan det er å være ung. Og derfor kan forstå hva vi må gjøre for å hjelpe ungdom til en bedre psykisk helse. Igjen sitter bare vi, ingen andre, med nøkkelen.

En tredje grunn til at vi virkelig burde stå opp dette valget og kreve respekt, er skolepolitikk. Vi fortjener å gå ut av døra siste skoledag og vite at skolen har gjort oss klare til det livet som venter der ute. Det kan vi ikke i dag. Det hjelper ikke at byrådet har kuttet i skolens budsjetter hvert eneste år siden 2011. Men det er ikke den viktigste grunnen. Den viktigste grunnen er at skolen er ensidig fokusert på testing og pugging. Den lærer oss å pugge, men ikke de evnene vi trenger i livet.

Vi burde ha færre tester og flere lærere. Færre tester fordi vi da får tid til å lære. Flere lærere fordi det gir læreren tid til å se hver enkelt elev. Og gi den undervisningen akkurat den eleven trenger.

September 2015 kan bli valget der vi fortsetter status quo. Der vi sier at «La de gamle mennene fortsette å styre, de vet jo tross alt best». Det har vi ikke råd til.

Politikk handler ikke om å vite alt mulig om et hvert tema. Hadde det gjort det ville ikke Siv Jensen vært finansminister i Norge. Ikke fordi jeg mangler respekt for Siv Jensen, det har jeg. Men fordi hun ikke er utdannet økonom. Likevel er hun kompetent nok til å være finansminister. Hvorfor? Fordi hun har et liv, og erfaringer fra det livet. Som hun bruker til å skjønne hva hun vil med Norge. Det er alt du trenger i politikken. Et liv og erfaringer fra det livet.

Politikk har for få av ungdom sine liv og erfaringer. Vi kan ikke bruke som unnskyldning at ««Jeg føler ikke at jeg kan nok om politikk til å stemme i valget». Vi er unge nå. Vi vet hvordan det er å være ung. Hva vi tenker og hva vi føler. Derfor vet vi også hvordan vi gjør våre liv bedre. Det vet ikke de som styrer i dag.

Det holder ikke for oss å si at «Jeg er ikke så interessert i politikk». Det trenger vi heller ikke å være. Men vi vet mer enn noen andre hvordan det er å være ung. Det er vi eksperter på. Den ekspertisen må vi bruke!

Og så lenge vi mener det er viktig å stoppe klimakrisa. At ungdom er glad seg selv og den vi er. Eller at vi går ut av skolen og er klar for livet. Så lenge vi mener disse tingene holder det ikke å si at «Politikk er noe for gamle menn i dress».

Framtiden er rett og slett for viktig til at vi ikke skal være med å bestemme den.

1 2 3 4