Fremtidas veivalg gjøres nå

Dette kartet fra Tenk Tromsø viser en oversikt over tiltakene som er planlagt.

Bompenger er kjipt å betale, men kostnadene ved å la være er større.

Gjennom flere år har Tromsø kommune i samarbeid med Troms Fylkeskommune og Statens Vegvesen planlagt fremtidas infrastruktur i Tromsø. Planene har fått navnet Tenk Tromsø. Allerede i juni 2016 vedtok 8 av 9 partier at den nødvendige egenbetalinga av Tenk Tromsø skulle skje i form av bompenger. Målet er å få penger til en storstilt satsing på bussene, gang og sykkel samt nødvendige veiprosjekter. Kommunestyremøtet i februar skal gjøre vedtak om satser og overordnet innretning på bompengesystemet i Tromsø.

Hva koster det?

Forslaget fra styringsgruppa i Tenk Tromsø og administrasjonen i Tromsø kommune er at bompasseringene skal koste 30 kroner i rushtida og 15 kroner resten av døgnet. Bomstasjonene skal plasseres slik at man betaler for å kjøre mellom de ulike bydelene, men man betaler ikke ekstra for hver bom man passerer. Den såkalte timesregelen betyr at du kan kjøre gjennom så mange bomstasjoner du vil innenfor en time. Dette har vært viktig for SV fordi det sikrer at bl.a. småbarnsforeldre rekker å hente og levere i barnehage på vei til og fra jobb uten at man må betale ekstra. Vi ønsker også å utrede muligheten for å utvide timesregelen til 90 minutter. I tillegg til timesregelen har man foreslått et makstak på 100 betalte passeringer i måneden, og 20% rabatt med autopassbrikke. Andre rabatter kan eventuelt også diskuteres, bl.a. for miljøvennlige biler.

Hva får vi?

Bompengene skal gi en inntekt på 4 milliarder i løpet av 20 år, og forutsetninga er at vi får til en bymiljøavtale med staten der staten bidrar med like mye, altså får vi 8 milliarder til sammen. 30% av disse pengene skal brukes på å lage et bedre busstilbud, med blant annet flere bussfelt, flere avganger og flere rabattordninger. 25% skal gå til gange og sykkel, blant annet tryggere skolevei for ungene, bedre vintervedlikehold og flere sykkelveier. Og 45 % skal brukes til vei, først og fremst ny Tverrforbindelse i tunnel, nye løsninger rundt Giæverbukta og ny Kvaløyforbindelse.

Hva er alternativet?

Det er 6 år siden sist kommunestyret diskuterte innføring av bompenger, da i form av en såkalt køprising eller rushtidsavgift. Forslaget ble skrinlagt i aller siste runde. I stedet gikk man inn for en kortvarig forlengelse av den lokale drivstoffavgiften. Det har gitt langt mindre inntekter og derfor også langt mindre trafikk-bedrende tiltak. Resultatet ser vi hver dag i rushtida. Køene vokser og vokser langs alle hovedveiene i Tromsø, bussen står fast i samme køen som bilene og luftforurensinga øker. Folk taper tid og penger, og noen blir syke av den dårlige lufta. Samlet sett gir dette store kostnader for byen.

Vi må videre

I det siste har noen tatt opp igjen diskusjonen om ikke en økning av drivstoffavgiften ville være et bedre alternativ enn bompenger. Jeg kan forstå spørsmålet. Drivstoffavgiften er en kjent avgift som de fleste i Tromsø ikke lenger tenker så mye over. Den har blitt en vane. Problemet med forslaget om å skrote bompenger og heller gå for en økt drivstoffavgift er for det første at vi må opp i et langt høyere beløp enn dagens 89 øre. For å oppnå samme inntekt som bompengeforslaget snakker vi om en tilleggsavgift på 7 – 9 kroner, litt avhengig av hvilke forutsetninger man legger inn i regnestykket. En så stor prisforskjell mellom Tromsø og nabokommunene vil føre til både handelslekkasje og mulig privat bensinlagring, med tilhørende brannrisiko. For det andre er det slett ikke sikkert at Tromsø vil få lov fra regjeringa og stortinget å videreføre denne lokale avgiften. Det er en særordning for Tromsø som har vært lite populær sentralt. For det tredje vil det uansett bety at vi må bruke enda lenger tid på å utrede, diskutere og debattere ulike finansieringsløsninger fremfor å komme oss et skritt videre og faktisk få realisert de nye bussfeltene, sykkelveiene og bilveiene som vi trenger.

Tromsø trenger ikke flere omkamper om infrastruktur nå. SV arbeider sammen med våre samarbeidspartier Ap og Rødt for å få til en forpliktende avtale om Tenk Tromsø med flest mulig partier i kommunestyret. Det er på tide å komme oss ut av køen og sikre byen en trafikksystem som fungerer og ei byluft til å puste i. Det fortjener både dagens og fremtidas Tromsøværinger.

 

Gjør det enkelt å ta miljøvennlige valg

I dagens kommunestyremøte fremmet SV en interpellasjon om miljøtiltak i Tromsøskolen. Forslaget vakte reaksjoner til å begynne med, men endte faktisk opp med å få støtte fra samtlige partier minus FrP.

av Benjamin Arvola Notkevich, kommunestyrerepresentant for SV

Bakgrunnen er forskjellige miljøkriser. Klimakrisen er en. At dyr dør i store tall er en annen. Når vi på få år har halvert artsmangfoldet er det nødt til å gjøre noe med økosystemene, og grunnlaget for vårt liv på jorden. Skulle alle hatt samme forbruk som i Norge, ville vi trengt 3,5 jordkloder.

Benjamin Arvola Notkevich i kommunestyret i Tromsø

Benjamin Arvola Notkevich kjemper for miljøet i dagens kommunestyremøte.

Derfor vil vi ha miljøvennlige valg inn som en del av skoledagen. Litt fordi det vil få ned forbruket på den enkelte skole. Men og fordi elever som tar miljøvennlige valg på skolen, også vil gjøre det når de kommer hjem.

Flere skoler gjør allerede en glimrende jobb. Selnes Skole har egne tiltak mot matkasting, og gir elevene kunnskap om matvarer. Remiks har et eget undervisningsopplegg de gjerne vil spre til skolene. Vi kan ha søppelsortering i klasserommet, eller lære elever å lage vegetarmat i Heimkunnskapen. 

I debatten var Høyre kritisk, fordi vi ikke kan putte inn alt vi liker i skolen. Heldigvis stemte de for, likevel.

Venstre var skremt fordi politikere ikke skal bestemme hva som skjer i klasserommet. Heldigvis stemte de for, likevel.

FrP mente vi kastet bort tiden med å diskutere saken. Dessverre stemte de mot (likevel).

SV mener det haster med miljøtiltak. Hvis vi skal nå klimamålene må vi være mer utålmodige enn vi er i dag. Det haster med både klimakrisen og andre miljøkriser. Vi håper dagens vedtak vil gjøre det enklere for folk å ta miljøvennlige valg.

Ei grønn bru til framtida

SV stiller seg bak Statens vegvesen og kommunen i realiseringen av ny Kvaløya-forbindelse.

av Ingrid Marie Kielland, gruppeleder for Tromsø SV

Bru fra Selnes til Langnes er den beste og mest fremtidsretta løsninga for en ny Kvaløya-forbindelse. Brua er billigere å bygge, kan realiseres raskere, gir kortere reisevei for det store flertallet av innbyggerne på Kvaløya og er mer miljøvennlig enn den alternative tunnelen via Håkøya. Derfor støtter SV de faglige vurderingene fra Statens vegvesen og Byutviklingsavdelinga i Tromsø kommune.

Poortrettbilde av Ingrid Marie Kielland

Ingrid Marie Kielland, SVs gruppeleder i kommunestyret i Tromsø skriver om ny bru fra Selnes til Langnes

Tromsø kommune har som mål å redusere våre klimagassutslipp og lokal luftforurensing. En grønn byutvikling er ikke bare til det beste for våre barn og barnebarns helse og levevilkår, det er også økonomisk smart fordi det kan gi oss en bymiljøavtale og dermed store midler til investering i grønn infrastruktur fra staten.

Utgangspunktet for en bymiljøavtale er de nasjonale og lokale målene om at all vekst i persontransport skal tas med gange, buss og sykkel. For å sikre dette må vi planlegge byen vår på en sånn måte at færrest mulig er avhengige av bil i det daglige. Det betyr kompakt byutvikling, og prioritering av de grønne transportløsningene fremfor bilen.

Bruløsninga passer godt inn i dette bildet, fordi man satser på å gjøre det enklere å reise mellom de mest folkerike områdene på Kvaløya og de store arbeidsplassene på UiT og UNN samt sentrum. Brua vil også lettere kunne tilpasses gange og sykkel. Den er lengre og har mindre stigning enn Sandnessundbrua, noe som vil bidra til at enda flere velger å komme seg over sundet for egen maskin.

Det store flertallet av innbyggerne på Kvaløya vil få kortere reiseavstand enn de har i dag med den eksisterende brua. Tunnel via Håkøya gir derimot lengre reisevei – selv for dem som i dag bor i Eidkjosen. At brua er billigere å bygge, og i tillegg har bedre måloppnåelse på miljøkriteriene, er også en helt nødvendig forutsetning for å kunne realisere den, ettersom finansieringa er basert på en miljøbyavtale. Uten en slik avtale er sjansene for å kunne få en ny Kvaløyforbindelse svært små.

Transportforskere har pekt på at det å øke kapasiteten for biltrafikken ofte ender opp med at enda flere velger å kjøre bil, slik at køene etter kort tid er tilbake. Det vi trenger er økt kapasitet for kollektivtransport, slik at bussen kan komme raskere fram og dermed blir mer attraktiv.

En ny bru gir flere muligheter for å prioritere buss, gange og sykkel. For å maksimere miljøgevinsten, og dermed også øke sjansen til å få bymiljøavtale og kunne realisere den nye forbindelsen, er det viktig at de mest miljøvennlige transportformene gis høy prioritet også i den videre planlegginga og prosjekteringa av de to bruløsningene mellom Kvaløya og Tromsøya.

SV kommer til å jobbe for at den nye Kvaløyforbindelsen blir ei grønn bru til framtida.

Lyntog er fremtida for Nord-Norge

Uttalelse fra årsmøtet i Tromsø SV

Stortinget vedtok allerede i 1923 bygging av en jernbane fra Trøndelag til Tromsø. Da jernbanen omsider var kommet til Fauske i 1960 vedtok Stortinget å innstille videre bygging etter at banen til Bodø sto ferdig, og i stedet satse på vegutbygging nordover. Det ble forutsatt at spørsmålet om videre jernbanebygging skulle tas opp igjen etter 10 år. Det skjedde ikke. Utredningene fra 1984 og 1992 om forlengelse av Nordlandsbanen fra Fauske til Tromsø ble heller aldri fulgt opp, selv om de viste positive samfunnsøkonomiske ringvirkninger. Engasjementet i jernbanesaken har siden vært laber.

Bild av tog

Lyntog i nord er framtida mener Tromsø SV

I de senere åra har det imidlertid blitt et stadig sterkere ønske i landsdelen om å komme videre i saken. Det er enkelt å forstå: For å møte klimautfordringen må all transport som er avhengig av CO2 reduseres kraftig. For en region som Nord-Norge, med store avstander, og hvor det ikke finnes noen CO2-frie alternativer til eksport og reise, vil dette være en stor utfordring. Ulempene dette vil skape for nærings- og samfunnsliv er sterkt undervurdert. Det er derfor behov for å tenkte nytt og stort om landsdelens infrastruktur.

Videre viste regjeringens omfattende kartlegging av næringsmulighetene i nord at nasjonens videre vekst og utvikling er avhengig av en nærings- og industrireising i Nord-Norge. Fellesskapets inntekter fra oljevirksomhet vil reduseres dramatisk i årene som kommer, og det haster med å utvikle nye, fremtidsrettede næringer. Nord-Norge er den landsdelen som har desidert størst utviklingspotensial viser utredningen, i form av store fornybare naturressurser, isfrie havruter, økende samarbeid i Barentsregionen og turisttrafikk.

Årsmøtet i Tromsø SV er klar over søknaden fra Norsk Bane om å utrede mulighetene for en moderne høyhastighetsbane i Nord-Norge. De ser for seg en helt ny, moderne bane fra Trondheim til Tromsø, med mulig forlengelse til Russland via Finnmark. Et lyntog i Nord-Norge vil definitivt svare på de utfordringene landsdelen og Norge har. På en miljøvennlig måte vil lyntoget bringe regionen tettere sammen, og tettere på resten av landet og viktige handelsland. Det vil skape helt nye muligheter for eksport, arbeidsliv og etablering av nye næringer og industri. Med en reisetid til Oslo på 6 timer vil et lyntog også kunne være et reelt alternativ til fly for mange.

Dersom utredningen viser positivt resultat vil den kunne være landsdelens innspill til nasjonal transportplan 2017-2021. Det betyr at utredningen må ferdigstilles allerede i 2016 og må finansieres snarest. Nord-Norge har en gylden mulighet nå, årsmøtet i Tromsø SV går derfor helhjertet inn for finansiering av søknaden.

Her er SVs plan for Tromsømarka

 De bynære friområdene på Tromsøya, Kvaløya og i Tromsdalen trenger et varig bruksvern. Sånn sikrer vi at både vi, ungene våre og barnebarna våre skal kunne leve et godt og grønt byliv i Tromsø. De siste ukene viser at selv om oppslutninga rundt Tromsømarka er stor, så kan umistelige verdier bli stemt vekk i løpet av et kaotisk kommunestyremøte.

Ingrid Marie Kielland, SVs ordførerkandidat vil sikre tromsømarka for framtida.

Ingrid Marie Kielland, SVs ordførerkandidat vil sikre tromsømarka for framtida.

SV vil sikre en varig løsning for Tromsømarka og har foreslått følgende:

1. Ny behandling av arealplanen. SV har levert lovlighetsklage på hele planen med henvisning til manglende høring og konsekvensutredning av en rekke benkeforslag, bl.a. flere som berører Tromsømarka. Ved ny behandling må Tromsømarka trekkes ut og behandles i en egen plan, slik at alle de politikerne som nå sier at de vil ta vare på marka blir forpliktet til å gjøre det. Vi trenger en definert markagrense som forplikter.

2. Opprettelse av et markaråd bestående av representanter fra idretten, friluftsorganisasjoner, naturvernorganisasjoner, andre brukere og bydelsrådene. Markarådet skal tas med på råd i alle saker som berører marka, og eventuelle endringer i markagrensa skal kun kunne gjøres etter at markarådet har gitt sin anbefaling.

3. Tromsømarka må være offentlig eid. Slik kan vi sikre både varig vern og en god utvikling av marka for tilrettelegging og bruk. I dag er det til dels vanskelig å få anlagt stier og fjerne tett vegetasjon, fordi man må ha tillatelse fra mange forskjellige små grunneiere. Ved å kjøpe marka kan vi være sikre på at den blir brukt og tilgjengelig for framtidige generasjoner. Miljøverndirektoratet har en etablert praksis for kjøp av LNF-områder (landbruk, natur og frilufsområder) og prisen er fastsatt til 3-5 kr per kvm. I en skjønnsvurdering fra Hålogland lagmannsrett for Tromsdalen friområde høsten 2013 ble pris fastsatt til 3 kr/kvm. Hvis vi legger 5 kr per kvm til grunn vil det koste om lag 12 millioner kroner å kjøpe de 2400 målene av Tromsømarka som i dag er i privat eie. Deler av dette kan vi i tillegg få dekt av staten gjennom miljøverndirektoratets ordning for kjøp av offentlige friområder.

4. Tromsømarka-prosjektet må videreføres til Kvaløya og Tromsdalen og sikres driftsmidler, slik at enda flere får muligheten til å sykle, gå på ski, trille tur og være ute i friområdene våre. Ved å sikre Tromsømarka for bruk som friområde og grønn transportåre legger vi til rette for både grønt byliv og reduserte klimautslipp. Dette er det verdt å kjempe for, og satse på.

SV vil ha omkamp om Tromsømarka

SV har levert lovlighetsklage etter kommunelovens § 59 på vedtaket om kommuneplanens arealdel. Vi ber om at saken blir tatt opp igjen i kommunestyret slik loven gir anledning til.

av Guhild Johansen, grupepleder SV

gj_portrett

SVs Gunhild Johansen har en plan for å få omgjort vedtaket om å ta store glefs av Tromsømarka. Foto: Stein Valkoinen

Det har blitt diskusjon om Sandneseiendommen som nå er vedtatt omgjort fra natur- og friluftsformål til boligområde. Den saken er en katastrofe. Men det er ikke alt. Det ble tatt mange store jafs av andre deler av Tromsømarka og verdifulle friluftsområder på Tromsøya, Kvaløya og fastlandet i løpet av møtet. Det gjelder et stort område nedenfor veien i Hamnafjæra, det flotte området nedenfor veien ved Sorgenfri/Fagereng, deler av Doktordalen, Mellomveien, Lunheim og Øvre Kvaløysletta bare for å nevne noen.

Markaplan for restene

I samme møte som Tromsømarka ble kraftig desimert, vedtok kommunestyret å lage en strategi for marka for å stadfeste grensene for ettertiden. Hvis det skulle være noen vits i å lage en slik markaplan, måtte det gjøres før alle som ville bygge i marka fikk tillatelse. Nå blir det bare nok et eksempel på den politisk dårskap som dessverre preger vår kommune i denne perioden.

I selve møtet ble det fremmet mer enn 80 endringsforslag til kommuneplanens arealdel. De fleste forslagene kom fra de borgerlige partiene. Det tyder på at byrådet ikke hadde forankret arealplanen i sine egne rekker. Det er helt uvanlig at posisjonen på denne måten gjennomhuller sitt eget forslag under kommunestyrebehandlingen. Det hersket kaos. En representant argumenterte varmt mot sitt eget forslag. Noen forslag som ble vedtatt står i motstrid mot hverandre. De som tviler på at det jeg sier er riktig, kan lese møteprotokollen som ligger ute på kommunens hjemmesider.

Ikke anledning til omfattende endringer

Kommunestyrets adgang til å gjøre endringer i kommuneplanforslaget er begrenset. Denne begrensningen er tatt inn i Plan- og bygningsloven for å sikre at alle deler av kommuneplanens arealdel har vært gjenstand for lovbestemt medvirkning blant alle berørte parter og offentligheten, og at virkningene av planen er tilfredsstillende vurdert før den vedtas av kommunestyret. I flere av forslagene som ble vedtatt er det ikke foretatt noen vurdering av virkningene. Til overmål innrømmer noen av forslagsstillerne at forslagene deres var fundert på sviktende forutsetninger.

Ifølge Plan- og bygningsloven kan kommunestyret gjøre mindre endringer i forslaget til kommuneplan, blant annet for å imøtekomme innvendinger som er fremkommet under høringen. Endringene må imidlertid ikke være så omfattende at det som vedtas i realiteten er en annen arealbruk enn den som var gjenstand for høring og offentlig ettersyn. I så fall krever loven at planen, eller de delene av den som ønskes endret, tas opp til ny behandling, det vil si at det må utarbeides et nytt planforslag som sendes på ny høring og legges ut på nytt til offentlig ettersyn etter Pbl. § 11-14 første ledd.

SV krever ny behandling

SV mener vi i denne lovlighetsklagen er godt innenfor det som er kravet for å kunne behandle saken på nytt. Kommunestyret har endret selve arealformålet. Det sammen med andre endringer i planforslaget tilsier at de aktuelle delene av planen må undergis ny behandling. Endringene som er foretatt er av vesentlig betydning for arealbruken som høringsinstansene ikke har hatt anledning til å uttale seg om. Vi får en sjanse til i septembermøtet hvis ordføreren setter lovlighetsklagen på kartet. Da får alle som nå angrer hva de har vært med på en ny sjanse.

Tar glefs av Tromsømarka

I dag vedtok kommunestyret mot SV sine stemmer å ta store glefs av Tromsømarka. Dette kjem SV til å arbeide for å få omgjort. Tromsømarka er kjempeviktig del av det som gjer Tromsø til ein god by. Dette gjorde tredjekandidat Pål Julius Skogholt så sint at han måtte ut i skogen og lag ein video.

 

Kvaløyforbindelsen må legge til rette for miljøvennlig trafikk

Fremtidsrettet vegplanlegging er å gjøre det enkelt å velge kollektiv, gang eller sykkel. Reduserer vi privatbilismen, vil også de som må velge bilen få det lettere å komme fram. Dette er fornuftig både av hensyn til miljø og klima, men også for de mange som har behov for å komme seg til og fra Kvaløya allerede i dag. Framtidig økning i trafikk må komme uten økt bilbruk, slik både forrige og nåværende regjering legger opp til.

av Bjarne Rohde, leder i Troms SV, Ellen Øseth, fylkesordførerkandidat for SV, Ingrid
Kielland, ordførerkandidat og Pål Julius Skogholt, leder i Tromsø SV

Arbeiderpartiet og byrådspartiene i Tromsø sin måte å tenke langsiktig på er et knefall for den unødvendige privatbilismen. Deres løsninger tilhører fortiden, og åpner ikke for å gjøre hverdagen enklere for de mest folkerike bydelene på Kvaløya. I tillegg koster det dobbelt så mye, og vil ta viktige samferdselskroner fra andre prosjekter i fylket. Det blir vanskelig å få penger til rassikring av Holmbuktura, sikker vei til Tromvika og Tønsvika dersom fylkestinget allerede har blitt tvunget til å bruke milliarder unødig på en veg som ikke løser trafikkproblemene på Kvaløya.

kvaloyfornindelseBeregningene til Statens vegvesen sier at en ny tunnel eller bru til Håkøya maksimalt vil redusere trafikken over Sandnessundbrua med 12%. Det betyr at om vi åpner for mer boligbygging på Kvaløya vil vi i løpet av noen helt få år være tilbake der vi starta. Innbyggerene på Kvaløya vil få valget mellom ei lang omkjøring rundt Håkøya eller å stampe i kø over Sandnessundbrua. Tunnel til Håkøya løser ikke de problemene vi har i dag. Den vil gjøre det raskere for oss som bor på Tromsøya å kjøre til Finnsnes, men vil ikke gjøre det enklere for de som bor på Slettaelva, Kvaløysletta og Storelva å komme seg på jobb i byen.

Det må legges mye bedre til rette for kollektivtrafikk og syklister til og fra Kvaløya. Ei parallell bru vil kunne ha dedikert kollektivfelt og god plass til syklister så lenge det blir tatt høyde for det fra begynnelsen. Ingen vil ta buss eller sykle fra Kvaløysletta via Håkøya til Tromsø sentrum.

Også på Tromsøya er det trafikale utfordringer, spesielt langs Stakkevollvegen, i Breivika og i Sentrum. Tromsø har til tider den dårligste luftkvaliteten i landet, noe som svekker livskvalitet og helse, og i verste fall medfører kortere levetid enn nødvendig. Å legge til rette for økt privatbilisme fra sør på Kvaløya gjør bare trafikken på Tromsøya enda mer pressa.

Vi må løse dagens utfordringer for Kvaløyas og hele Tromsøs befolkning, ikke skape nye. Det betyr at vi må følge Vegvesenet sin anbefaling og bygge bru fra Selnes til Langnes.

 

Enig? Hjelp oss å spre dette til andre. Støtt Tromsø SVs valgkamp med 50 kroner eller mer





Her er SVs løsning for ny Kvaløyforbindelse

SV vil løse køproblemene til og fra Kvaløya både på lang og kort sikt. Vi vil ha en ny Kvaløyforbindelse, og mener at det er viktig at den skal ivareta både infrastruktur, miljø og byutvikling på en best mulig måte. I hovedsak må den økte kapasiteten som følge av en ny Kvaløyforbindelse brukes til kollektivfelt, og sykkelveger. I tillegg vil vi ta i bruk strakstiltak som lysregulering og storstilt kollektivsatsing for å kunne redusere bilkøen fram til ny forbindelse står klar.

SVs ordførerkandidat i Tromsø vil gi elevene mer gym, kunt oh håndverk i skolen.

SVs ordførerkandidat i Tromsø, Ingrid Kielland bor på Kvaløya og arbeider for miljøvennlig og effektiv trafikkavvikling.

Det trengs en ny Kvaløyforbindelse som supplement til Sandnessundbrua. Både for å gi dagens Kvaløyværinger og framtidige beboere i nye boligfelt god nok infrastruktur, og for at beredskapen i forhold til brann, redning og ambulanse skal bli bedre.

Men veksten i trafikk kan ikke bare komme i form av flere biler på veiene. Da får også Kvaløya de problemene vi har på Tromsøya, med svevestøv over anbefalte verdier, og Tromsøs C02-utslipp øker. Så mye som mulig av transportveksten må komme i form av mer miljøvennlig trafikk – som busser og sykler.

Kvaløyværingene som sitter i køen til og fra øya hver dag, har heller ikke tid til å vente de årene det vil ta å få bygd en ny forbindelse. Kø-kjøring er verken god samfunnsøkonomi eller god miljøpolitikk. Når folk blir sittende å stampe i kø i dyrebare minutter som heller skulle vært brukt til å jobbe eller være sammen med familien, stiger både C02-utslippene og irritasjonen. Vi trenger løsninger som kan gjøre noe med køproblemene nå. Derfor mener SV at vi straks må sette i gang tiltak som kan bedre trafikkflyten, og tiltak som kan få flere av oss til å velge kollektive løsninger eller sykkel.

Et forslag er såkalt intelligente lyskryss som bedrer trafikkavviklingen. I København har et slikt forsøk, der kameraer som overvåker trafikken kommuniserer med lyskryssene og fordeler trafikken etter mengde, ført til en 30 prosent forbedring av trafikkflyten. Selv om det praktiseres ”glidelås-kjøring” ved rundkjøringa ved brua, har alle bilene som kommer fra nord forkjørsrett. Det er trafikken sørfra som først og fremst blir stående i kø.

Vi bør utrede om lyskryss etter modell fra København vil kunne bedre trafikkflyten. I Bodø er det et kjørefelt som i rushtida om morgenen går inn mot byen og i rushtida om ettermiddagen går fra byen. Enveiskjøring i korte intervaller over Sandnessundbrua i rushtida bør også utredes. Beredskapsmessig må dette være mulig å overstyre i tilfelle utrykning, og det er selvsagt viktig at også trafikken i motsatt retning av rushet får tilfredsstillende avvikling.

Vi må også gjøre det attraktivt for flere av oss å la bilen stå og i stedet sykle, ta bussen eller samkjøre. Flere og billigere busser, som ikke går innom hver veistubb er nødvendige. Her må fylket og kommunen inngå et samarbeid som premierer de som lar bilen stå. SV mener at man må sette ned bussprisene så det monner. En Park & Ride-løsning med gratis shuttlebusser til sentrum fra parkeringsplasser på Kvaløya er også en mulighet.

Det er mange mulige løsninger som også på kort sikt kan gjøre noe med problemet, og som i tillegg kan hjelpe oss å finne løsninger som vil være nødvendige for at vi skal gjøre Tromsø til en grønnere by som tar sin del av forpliktelsene i forhold til å redusere utslippene av drivhusgasser.

Poenget er at disse må utredes og settes i gang så fort som mulig, samtidig som arbeidet med ny Kvaløyforbindelse skal pågå for fullt. SVhar ikke foreslått å utsette bygging av ny Kvaløyforbindelse, men å ta seg tid til en ordentlig høringsrunde nå som alternativene til traseer og løsninger er lagt fram. Den nye Kvaløyforbindelsen skal holde i mange tiår framover. Løsningen som blir valgt må være gjennomtenkt og framtidsrettet, og alle involverte må få sjansen til å si sin mening.

 

SV vil elektrifisere sykkelbyen Tromsø

Tromsø trenger et grønt transportskifte. Vi trenger færre køer, mindre CO2-utslipp og renere luft. Nyere helseforskning viser at svevestøv er enda mer helseskadelig enn vi tidligere har visst. Dette rammer barn og voksne med astma og luftveisplager hardt. På de verste tidene på året (særlig høst og vår) må mange holde seg innendørs, og enda flere må unngå å ferdes nær de viktigste transportårene som for eksempel Tverrforbindelsen.
IMK_elsykkel2
For å få til et grønt transportskifte må flere velge å kjøre buss, gange og sykkel til sine hverdagslige transportetapper. Da må vi satse på disse transportformene. Vi må fortsette med å bygge ut flotte gangveier og egne sykkelveier, både i Tromsømarka og langs veiene, vi må ha billigere og bedre busstilbud – og vi må gi de som ønsker å sykle mer i hverdagen en ekstra puff i ryggen.

Elsykkel er et godt alternativ for å få flere syklister i Tromsø, både på sommer og vinter. Den elektriske motoren gir drahjelp opp bakkene som vi har mange av her i byen, og gjør det mulig å sykle til og fra jobb uten å bli så svett at man må dusje når man kommer fram. Elsykkelen øker rett og slett sykkelradiusen for de fleste av oss, og gjør det både enklere, morsommere og mer overkommelig å sykle. For at flere skal kunne prøve elsykkel vil SV at Tromsø kommune skal bidra til en rimelig utleieordning for elsykkel. I tillegg vil SV ha momsfritak på elsykkel for å få ned kostnadene og gjøre sykkelen lettere tilgjengelig for folk flest.

Elsykkel er selvsagt ikke hele løsningen alene, men den kan være en del av løsningen – og en del av det grønne transportskiftet i Tromsø.

1 2