Vis raushet i hverdagen!

Av Gunhild Johansen, formannskapsmedlem i Tromsø (SV)

FNs bærekraftsmål nummer 3 handler om god helse. Mental helse er en minst like viktig faktor for livskvalitet som fysisk helse. Som det riktig påpekes – hodet er en viktig del av kroppen! Derfor arrangerer WHO – Verdens helseorganisasjon – Verdensdagen for psykisk helse den 10. oktober hvert år.

I Norge er det Mental Helse som koordinerer den nasjonale kampanjen på oppdrag fra Helsedirektoratet. Kommuner, helseforetak og frivillige organisasjoner markerer dagen lokalt. Temaet for Verdensdagen i år er raushet. Målet er å øke kunnskap og åpenhet om at alle har en psykisk helse, øke kunnskapen om hva som gir gode levevaner og utfordre folk til å vise raushet overfor hverandre i hverdagen.

Omlag halvparten av den norske befolkningen vil oppleve å ha psykiske problemer en eller flere ganger i løpet av livet. Det store flertallet blir friske. Åpenheten omkring psykiske lidelser har heldigvis ført til at mange søker hjelp tidlig eller tør å snakke om det til personer de har tillit til. Som ved somatiske plager gjelder tidlig innsats, lavterskeltilbud og riktig behandling. Noen ganger er den beste medisin mye omsorg, mye tillit og mye kjærlighet.

Raushet er et fint ord som inneholder veldig mye. En bydel i Oslo har tatt det litt lenger og sagt at deres motto for dagen er kjærlighet. Kjærlighet uten raushet er ikke kjærlighet, så begrepene henger veldig sammen. Raushet er noe vi ønsker mellom mennesker i alle sammenhenger – på skolen, i arbeidslivet, i organisasjonslivet, i politikken, i alle sosiale sammenhenger. Et raust samfunn oppfordrer folk til å bry seg om hverandre og vise det i praksis. Tromsø kommune har som motto å være et varmt og inkluderende samfunn – det fordrer raushet!

Alle barn skal bli møtt med ubetinget kjærlighet og ubegrenset raushet fra sine foresatte. God psykisk helse starter allerede i mors liv, og de to første leveårene har ekstra stor betydning. Den ubetingede kjærligheten som spedbarn skal oppleve, må tilpasses når de vokser til. Voksne kan sette grenser med vennlighet. Å kunne sette grenser er viktig for vår psykiske helse. Vold og overgrep er grenseoverskridende og kan forårsake at barn får problemer med å ivareta sitt egenverd.

Uansett alder trenger vi alle å bli møtt med tillit og aksept. I min jobb i politikken, er raushet overfor meningsmotstandere noen ganger mangelvare. Men vi hadde aldri orket å engasjere oss nær sagt døgnet rundt dersom vi ikke også opplever å blir lyttet til, bli forstått og heiet på innimellom! Det må være en overvekt av positive opplevelser for at man skal klare å stå i en slik rolle over tid.

Da Kjell Magne Bondevik var statsminister og fortalte at han hadde gått på en psykisk smell og ble sykemeldt, ble han møtt med mye empati og omtanke. Det har han mange ganger takket for. Selv store gutter trenger å bli møtt med raushet!

For at vi skal kunne være rause mennesker mot andre, må vi tillate oss å være raus med oss selv. Vi gjør alle dumme ting som vi angrer i ettertid, men det er viktig å lære av egne feil og tilgi oss selv. Mange er så selvkritiske at de bruker lang tid på å bearbeide egne feilgrep selv lenge etter at alle andre har glemt og tilgitt. Vi er ofte vår egen største kritiker. Å være raus med seg selv betyr ikke at vi skal slutte å ta hensyn til andre, men at vi kan gå videre som mennesker i en erkjennelse av at vi ikke er feilfri. Og at det er godt nok. Da blir det lettere å akseptere at også andre har sine feil og mangler.

Men for noen kan det være vanskelig å gå videre. Selvmord er den nest vanligste dødsårsaken i aldersgruppen 15-29 år i Norge. Dette er noe vi må ta på alvor. Selvmord begås noen ganger av mennesker som føler at de ikke har fått sin plass i samfunnet, at det ikke spiller noen rolle om de er blant oss eller ikke, eller til og med at verden kan bli bedre om de blir borte. Det kan starte ganske uskyldig:

Han er en liten bleikfis. Stakkarsleg.

Lite flink på skulen, og lite til kar

i frikvarteret og. Fekk ingen kameratar

og vart erta og plaga, som ventande var.

Så hende det noko. Ei jente i klassa,

litt eldre enn han, og flink og ferm og stor,

tok han reint uventa under sine venger;

«Stopp! Vil de versgo vere folk mot´n Tor!»

Alle lystra henne. Han fekk det mykje betre.

Gjekk stadig einsam, men fekk gå i fred.

Så vart han overmodig. Gutane dreiv på

med noko slags kappestrid, og han gav seg med.

Og dumma seg ut. Som eit sprellande insekt

tumla han i vegen for dei. Alle lo.

Og midt i tummelen trudde han han hørte

at den som lo høgst av alle, var ho.

«Forlis» er kan hende for sterkt eit ord å bruke

om det som var hendt. Det var da så smått.

Berre at ho uklart kjende skam, og berre

at hans tillit til henne var knust for godt.

(Forlis? Av Halldis Moren Vesaas)

Relasjoner blir styrket når venner, familier og kollegaer er rause med hverandre, viser forståelse for ulikheter, nysgjerrighet og respekt, samt gir ros og tilbakemeldinger som styrker og ikke ekskluderer. Vi kan lytte, være interessert i andres meninger, invitere inn i kretsen også de som er annerledes enn oss selv. «Oppmerksomhet er den sjeldneste og reneste formen for sjenerøsitet», hevdet den franske filosofen Simone Weil.

Jeg har i mine år i politikken kommet i nær kontakt med mange av de som jobber innen feltet – i kommunen, på Fontenehuset, Crux-huset, Blå Kors, BAR, Smiso, Kafe X, Rio, Marborg, Kirkens Bymisjon. I Tromsø er vi så heldige at vi har veldig mange frivillige organisasjoner som gjør en formidabel innsats i tillegg til alle de som jobber i kommunen. Jeg har også møtt mange som søker til disse plassene for å få hjelp og støtte.

Det jeg har erfart her er noe av det mest givende i min rolle som politiker. Det nytter. Jeg ser resultater i form av folk som forteller at de nå har fått seg jobb etter mange år utenfor arbeidslivet. Noen har gått seg friske i lag med mange andre som også har oppdaget at hodet og kroppen henger sammen! Andre har begynt å studere fordi noen har sagt at de tror de kan klare det og som er der og støtter dem hvis det butter imot. Jeg møter entusiasme og takknemlighet. Og ikke minst – jeg møter stolte ansatte som bruker raushet som sitt aller viktigste arbeidsredskap.

35 forslag for å få ned forskjellene

Nesten 100 000 unger lever i familier som er fattige. Samtidig kuttes trygden til uføre foreldre. I festtalene snakkes det om bedre helsetjenester, i virkeligheten blir økonomien i sykehusene stadig tøffere. Mens barnevern og barnehager trenger de ressursene de kan få, sløses velferdskroner bort på profitt til de som vil tjene seg rike på velferden. I skolene kuttes lærerstillinger. Landet vårtgår feil vei.De som tjener minst har ikke hatt lønnsvekst på mange år, nå er turen kommet til resten av arbeidslivet. For første gang siden krigen synker reallønningene for vanlige folk. Samtidig øker den økonomiske eliten sine inntekter, og slipper stadig billig ere unna når skatten skal betales.

Her kan du lese om SVs 35 forslag for å redusere forskjellene i Norge

Fremtidas veivalg gjøres nå

Dette kartet fra Tenk Tromsø viser en oversikt over tiltakene som er planlagt.

Bompenger er kjipt å betale, men kostnadene ved å la være er større.

Gjennom flere år har Tromsø kommune i samarbeid med Troms Fylkeskommune og Statens Vegvesen planlagt fremtidas infrastruktur i Tromsø. Planene har fått navnet Tenk Tromsø. Allerede i juni 2016 vedtok 8 av 9 partier at den nødvendige egenbetalinga av Tenk Tromsø skulle skje i form av bompenger. Målet er å få penger til en storstilt satsing på bussene, gang og sykkel samt nødvendige veiprosjekter. Kommunestyremøtet i februar skal gjøre vedtak om satser og overordnet innretning på bompengesystemet i Tromsø.

Hva koster det?

Forslaget fra styringsgruppa i Tenk Tromsø og administrasjonen i Tromsø kommune er at bompasseringene skal koste 30 kroner i rushtida og 15 kroner resten av døgnet. Bomstasjonene skal plasseres slik at man betaler for å kjøre mellom de ulike bydelene, men man betaler ikke ekstra for hver bom man passerer. Den såkalte timesregelen betyr at du kan kjøre gjennom så mange bomstasjoner du vil innenfor en time. Dette har vært viktig for SV fordi det sikrer at bl.a. småbarnsforeldre rekker å hente og levere i barnehage på vei til og fra jobb uten at man må betale ekstra. Vi ønsker også å utrede muligheten for å utvide timesregelen til 90 minutter. I tillegg til timesregelen har man foreslått et makstak på 100 betalte passeringer i måneden, og 20% rabatt med autopassbrikke. Andre rabatter kan eventuelt også diskuteres, bl.a. for miljøvennlige biler.

Hva får vi?

Bompengene skal gi en inntekt på 4 milliarder i løpet av 20 år, og forutsetninga er at vi får til en bymiljøavtale med staten der staten bidrar med like mye, altså får vi 8 milliarder til sammen. 30% av disse pengene skal brukes på å lage et bedre busstilbud, med blant annet flere bussfelt, flere avganger og flere rabattordninger. 25% skal gå til gange og sykkel, blant annet tryggere skolevei for ungene, bedre vintervedlikehold og flere sykkelveier. Og 45 % skal brukes til vei, først og fremst ny Tverrforbindelse i tunnel, nye løsninger rundt Giæverbukta og ny Kvaløyforbindelse.

Hva er alternativet?

Det er 6 år siden sist kommunestyret diskuterte innføring av bompenger, da i form av en såkalt køprising eller rushtidsavgift. Forslaget ble skrinlagt i aller siste runde. I stedet gikk man inn for en kortvarig forlengelse av den lokale drivstoffavgiften. Det har gitt langt mindre inntekter og derfor også langt mindre trafikk-bedrende tiltak. Resultatet ser vi hver dag i rushtida. Køene vokser og vokser langs alle hovedveiene i Tromsø, bussen står fast i samme køen som bilene og luftforurensinga øker. Folk taper tid og penger, og noen blir syke av den dårlige lufta. Samlet sett gir dette store kostnader for byen.

Vi må videre

I det siste har noen tatt opp igjen diskusjonen om ikke en økning av drivstoffavgiften ville være et bedre alternativ enn bompenger. Jeg kan forstå spørsmålet. Drivstoffavgiften er en kjent avgift som de fleste i Tromsø ikke lenger tenker så mye over. Den har blitt en vane. Problemet med forslaget om å skrote bompenger og heller gå for en økt drivstoffavgift er for det første at vi må opp i et langt høyere beløp enn dagens 89 øre. For å oppnå samme inntekt som bompengeforslaget snakker vi om en tilleggsavgift på 7 – 9 kroner, litt avhengig av hvilke forutsetninger man legger inn i regnestykket. En så stor prisforskjell mellom Tromsø og nabokommunene vil føre til både handelslekkasje og mulig privat bensinlagring, med tilhørende brannrisiko. For det andre er det slett ikke sikkert at Tromsø vil få lov fra regjeringa og stortinget å videreføre denne lokale avgiften. Det er en særordning for Tromsø som har vært lite populær sentralt. For det tredje vil det uansett bety at vi må bruke enda lenger tid på å utrede, diskutere og debattere ulike finansieringsløsninger fremfor å komme oss et skritt videre og faktisk få realisert de nye bussfeltene, sykkelveiene og bilveiene som vi trenger.

Tromsø trenger ikke flere omkamper om infrastruktur nå. SV arbeider sammen med våre samarbeidspartier Ap og Rødt for å få til en forpliktende avtale om Tenk Tromsø med flest mulig partier i kommunestyret. Det er på tide å komme oss ut av køen og sikre byen en trafikksystem som fungerer og ei byluft til å puste i. Det fortjener både dagens og fremtidas Tromsøværinger.

 

Hev forsvarsevnen, senk spenninga

Noreg treng eit nasjonalt forsvar som bidrar til låg spenning og som samtidig kan stille beredskap i krisetider. Stortinget og regjeringa sin forsvarspolitikk gjer i staden det motsette. Både den nyleg vedtekne Langtidsplanen for Forsvaret (LTP) og fleire anna tryggingspolitiske vedtak dei seinare åra har gjort Noreg meir avhengig av Nato enn på lenge. Stortingsfleirtalet har ikkje vore villige til å diskutere antalet kampfly som skal kjøpast inn til Forsvaret, og har på den måten bunde opp ein stor del av dei kommande forsvarsbudsjetta på offensive kampfly som ikkje gjer oss tryggare. Dette går sjølvsagt ut over dei andre delane av Forsvaret, og gjer at Hæren, Heimevernet og Sjøforsvaret må kutte.

Tromsø SV meiner at vi må klare balansen mellom eit sterkt nasjonalt forsvar og lågspenning overfor Russland.

Noreg må vise både avspenning og vilje til å forsvare landet. Det er ansvarleg og konsekvent handling i utanriks- og tryggingpolitikken som gjer at spenninga mellom Noreg og Russland kan haldast låg, og at folk i nord kan samarbeide på tvers av grensene. Dette er ikkje til hinder for at Noreg skal kritisere menneskeretts- og folkerettsbrott som russiske styresmakter er ansvarlege for.

Samtidig ser vi ein nyvald president Trump i USA som opptrer på ein uansvarleg og inkonsekvent måte både i utanriks- og tryggingspolitikken. Slik tvil og uro kan alt for lett føre til misforståingar og auke sjansen for unødvendig valds- og militærbruk, og i ein slik situasjon er det i Noregs interesse som naboland til Russland å dempe spenninga.

Tromsø SV meiner at i denne situasjonen må vi distansere oss frå USA, samtidig som vi må bidra til å redusere spenninga mellom oss og nabolanda våre.

Vi krever derfor:

  • Styrking av hæren og heimevernet i Nord-Norge og beholde helikopterne på Bardufoss til støtte for hæren.
  • At den amerikanske basen på Værnes og den britiske basen på Bardufoss blir avvikla og at det sjølvpålagte forbodet mot utanlandske basar på norsk jord i fredstid blir gjeninnført.
  • At allierte styrker ikkje skal trene i Finnmark
  • At Noreg ikkje skal ta del i USA sitt rakettskjold
  • At Noreg skal ta avstand frå Nato sin atomvåpenpolitikk, og støtte eit internasjonalt forbod mot atomvåpen
  • At norske styrker ikkje skal delta i Syria

Vedtatt på årsmøtet i Tromsø SV 26.01.2017

Foto: Enrique Saenz, Marine Forces Europe – http://www.marines.mil; ID 179, Offentlig eiendom, Lenke

Framtidas omsorg er et felles ansvar

Gjennom et vedtak i kommunestyret i juni 2012 fikk det borgerlige byrådet fullmakt til å privatisere kommunale tjenester, uten å måtte ta sakene til kommunestyret. Vedtaket fra april 2015 om å lyse ut private tjenestekonsesjoner i hjemmetjenesten ble avgjort av byrådet. De vedtok også at det skulle lyses ut nye tjenestekonsesjoner hvert år framover. Målet var å privatisere mest mulig av kommunens virksomhet. Det nye politiske flertallet vil det annerledes. Vi vil stoppe privatiseringen. Vi mener det er feil vei å gå.

Gunhild Johansen er leder for Hele og omsorgskomitéen i Tromsø kommune

Høyresida har klokkertro på at privatisering skaper bedre og mer effektive velferdstjenester. I tre tiår har de, sammen med NHO og den konservative tankesmia Civita, ledet an i et ideologisk korstog mot kommunene. De er betalt for å tale sine medlemmer og velgeres sak og rykker ut på kort varsel. Deres jobb er å framstille det som udiskutabelt at privat er bedre enn offentlig. Trude Wester, som selv driver privat omsorg i Tromsø, sier til avisa iTromsø 11.11.16 at det åpenbart er en forskjell på privat og offentlig omsorg, og at folk velger privat fordi det er bedre enn det offentlige. Hun baserer denne sannheten på at 50 personer i Tromsø har valgt hennes selskap. En merkelig konklusjon når 1600 fortsatt velger kommunen!

Tromsø kommune har tusener av ansatte som jobber til alle døgnets tider for å gjøre livet så godt som mulig for de som er avhengig av hjelp for å kunne bo hjemme til tross for sykdom eller funksjonsnedsettelser. De gjør en formidabel jobb. Jeg reagerer sterkt på at en privat aktør som har avtale med kommunen, påstår at hennes ansatte gjør en bedre jobb enn kommunens egne ansatte. Det er en grov nedvurdering av våre ansatte som fortjener heder, ros og oppmuntring for jobben de gjør. Det er de som holder velferdssamfunnet oppe!

Tjenestekonsesjonene

Kommunen fatter vedtak om antall timer og hva slags hjelp den enkelte søker får, uansett hvem de velger til å utføre tjenestene. Tjenestekonsesjonene som det borgerlige byrådet har signert, kan bare benyttes av de som bor i sentrumsnære områder. Ordningen bryter dermed med prinsippet om universalitet. Det lønner seg nemlig ikke økonomisk for private å drive virksomhet i distriktet på grunn av spredt bosetting og store avstander. Mens alle betaler skatt som finansierer velferden, er det innført et skille mellom folk avhengig av hvor i kommunen de bor. Et stort innslag av private i sentrale områder vil føre til at det blir relativt dyrere for kommunen å gi omsorg til alle uansett bosted. Egenregi er derfor mest solidarisk og er det som vil sikre velferd for alle også i framtida.

Civita skriver i iTromsø forleden at det er vanskelig å se hva ulempene ved å slippe private aktører inn i hjemmetjenesten skulle være. Det kan sikkert være vanskelig hvis man velger å se bort fra de utallige rapportene om det motsatte fra stadig flere kommuner. Innslaget av private leverandører i hjemmetjenesten medfører mye ekstra administrasjon for kommunen. Fakturaer skal sjekkes, tilganger til journalsystemet skal sikres. En del av de som jobber privat er også ansatt i kommunen. Private har ikke adgang til kommunens IT-system. Det krever mye ressurser å åpne og lukke tilgang. Kommunen anslår at det forholdsvis lille innslaget av privat omsorg vi har i dag, representerer en årlig merkostnad på 300 000 kroner bare i administrasjon.

En kreftpasient som velger privat omsorg, får i tillegg hjelp av kreftsykepleier fra kommunen. Det hadde selvsagt vært mer rasjonelt for kommunen å kunne gi helhetlig omsorg. I stedet må det en krevende samhandling til mellom kommunens kreftsykepleier og den private leverandørens ansatte hjemme hos den syke. De rapporterer i tillegg til forskjellige ledere. Det er kommunen som har trygghetsalarmene og som rykker ut når alarmen går. Siden kommunens ansatte ikke kjenner historien til de som bare har privat hjemmehjelp, skaper det større usikkerhet for begge parter.

Forsvar den nordiske velferdsmodellen

Den nordiske velferdsmodellen som gjør at vi gang på gang har blitt utnevnt til verdens beste land å bo i, kan bare forsvares dersom det er stor oppslutning om fellesløsningene. Den vil ikke kunne videreføres hvis vi privatiserer og fragmenterer tilbudet på flere selskap som konkurrerer med hverandre i stedet for å samarbeide. Tre tiår med markedsretting av offentlig sektor har skapt få suksesshistorier. Stadig flere kommuner tar nå drift av både sykehjem og hjemmetjenester tilbake i egenregi eller prioriterer ideelle aktører på grunn av dårlige erfaringer, spesielt med de store kommersielle selskapene som har sitt hovedfokus på fortjeneste på bekostning av kvalitet, sikkerhet og arbeidsmiljø.

Som byråd for helse og omsorg var jeg sammen med fagpersoner og tillitsvalgte på studiebesøk i København i vår. I Danmark er det ikke lov å privatisere sykepleietjenester, men 30% av hjemmehjelpstjenesten i hovedstaden var privatisert. Det var hele tiden konkurranse mellom de private og mellom private og kommunen. For å sikre at brukerne fikk de tjenestene de hadde krav på, hadde kommunen utvikle et nitid kontrollystem som var svært ressurskrevende og overlot lite til faglig skjønn. Da kommunen innførte tillitsreformen i eldreomsorgen i 2009, tok de ansvar for å skolere de privatansatte på lik linje med de kommunale i de nye systemene. Det ville ikke være mulig å gjøre de nødvendige forandringene uten at de private fikk samme opplæring som de kommunalt ansatte. Innovasjon og omstilling i kommunen blir altså vanskeligere og dyrere når deler av tjenestene utføres av ansatte med arbeidsgivere som ikke deler samme mål og verdier.

Fokus på rehabilitering og mestring

Framtida vil kreve en helt annen måte å organisere omsorgen på enn i dag. Det vil bli mer fokus på rehabilitering og mestring, større fokus på brukernes ønsker og behov, mer involvering av samfunnet rundt og mer bruk av velferdsteknologi. Tromsø kommune har vedtatt å utvikle en tillitsreform i helse og omsorg. Reformen vil inkludere nye måter å involvere brukerne og de pårørende. Omsorgen skal preges av mer deling og samarbeid, mer erfaringsbasert kunnskap, mer faglighet og større nærhet til beslutningene. Det er vårt felles ansvar å få det til.

La barnefamiliene bli i Tromsø

Tromsø SVs Gunhild Johansen la fram denne interpellasjonen i kommunestyret i dag sammen med Hanne Stenvaag fra Rødt. Gunhild Johansen argumenterer for at barnefamilier som har bodd lenge i Tromsø skal få fortsette å bo her når mottaket i byen stenger. Hele kommunestyret (med unntak av Frp) stemte for forslaget. 

Gunhild Johansen i kommunestyresalen

Gunhild Johansen tok opp situasjonen for barnefamilier i byen når mottaket legges ned

Kommunal avtale om alternativ mottaksplassering

UDI har besluttet å legge ned begge asylmottakene i Tromsø innen årsskiftet. De som i dag bor på mottakene vil bli flyttet til mottak andre steder i Norge. For noen kan det være mulig å få innvilget alternativ mottaksplassering i kommunen.

I dag befinner det seg 37 enslige mindreårige på mottaket i Grønnegata 105 og blant annet 3 barnefamilier på Tromsø Mottak. Noen av barnefamiliene har bodd i Tromsø i flere år og har blitt godt integrert i lokalsamfunnet gjennom barnehage, skole, nabolag og fritidsaktiviteter.

For å bøte på noen av ulempene ved å måtte flytte fra ett asylmottak til et annet, har UDI utarbeidet retningslinjer og rutiner for behandling av søknader om alternativ mottaksplassering. Formålet er å legge til rette for et tilpasset botilbud utenfor asylmottak til personer med særlige behov. Familier med barn vil kunne komme inn under bestemmelsene om alternativ mottaksplassering.

Alternativ mottaksplassering forutsetter at kommunen aksepterer å inngå avtale med UDI. UDI utbetaler et økonomisk tilskudd til kommunen basert på inngått avtale om alternativ mottaksplassering.

Dersom noen av barnefamiliene ved Tromsø Mottak ønsker å søke om tilpasset botilbud i Tromsø, og UDI etter en helhetsvurdering finner at de oppfyller vilkårene, bør Tromsø kommune stille seg positiv til en henvendelse om slik alternativ mottaksplassering.

Forslag til vedtak:

1. Tromsø kommune stiller seg positiv til å inngå avtale med UDI om alternativ mottaksplassering dersom det kommer søknader fra lengeværende barnefamilier som i dag bor på asylmottaket i Tromsø.

2. Tromsø kommune har ikke bosatt like mange enslige mindreårige flyktninger som vi har inngått avtale med IMDI om. Kommunen vil derfor signalisere kapasitet til å bosette enslige mindreårige fra EM-mottaket som eventuelt får vedtak om bosetting.

Både smak og behag

 Jeg får mange henvendelser fra brukere og pårørende om maten som leveres fra ISS» nye storkjøkken. Noen sier maten er smakløs. De savner litt krydder eller en god saus. Andre mener det ikke er nok mat. De blir ikke mette. Flere sier den er kjedelig og lite variert. Pårørende er bekymret for om deres kjære får i seg nok næring.

Gunhild Johansen, byråd for helse og omsorg (SV)

Portrett av Gunhild Johansen

Stadig flere kommuner går nå bort fra sentralkjøkken. Sykehjemmene vil lage maten selv. Den skal ikke komme nedkjølt fire dager etter at den er laget i plastdunker for å bli oppvarmet i vannbad eller mikrobølgeovner. Det bør også bli politikken i Tromsø, skriver Gunhild Johansen

Dette er signaler kommunen tar på største alvor. Mat er viktig både for helse og trivsel. Sykdom kan ofte føre til redusert appetitt, og da er det spesielt viktig at maten smaker godt. For andre er måltidene høydepunkter på en dag der det ikke skjer like mye som da de var friske og i full aktivitet. Da skal det helst være noe godt man gleder seg til. Mange som er blitt alene, forteller at de synes det er trist ikke å ha noen å spise sammen med. Måltid er noe man skal dele. Må man spise alene, er det i hvert fall viktig at maten er innbydende og smaker godt.

Mange sykehjem og omsorgsboliger er klar over dette og prøver å gjøre måltidet til en liten feststund. Bordene pyntes og det skapes en trivelig atmosfære der alle blir tatt godt vare på. Når maten settes på bordet, er det viktig at den ser delikat ut. Litt dill på potetene, en tomat til pynt eller en sitronskive til fisken gjør en stor forskjell. Ikke alle skal ha salt mat, så bordsalt, pepperkvern og litt forskjellig krydder etter den enkeltes smak må settes fram. Ingen skal behøve å gå fra bordet sulten. Det skal være mat nok, og maten skal være næringsrik slik at man unngår underernæring.

Dette er vår klare målsetting. Kommunen har jevnlige møter med ISS der vi går igjennom tilbakemeldingene vi får, både positive og negative. Vi følger hele tiden opp at de leverer det vi har bestilt. Det er ikke her det skal spares. Men vi kommer ikke bort fra at dette er masseproduksjon. Hver dag spiser 700 tromsøværinger maten som lages i storkjøkkenet i Tromsdalen. Ikke alle liker det samme. Noen vil ha fisk og grønnsaker så ofte som mulig, mens andre synes kjøttkaker er best.

For å være sikker på at maten som produseres holder mål både når det gjelder smak, næringsinnhold, mengde, variasjon og utseende skal kommunen gå igjennom bestillingen vår på nytt sammen med blant annet sykepleiere, leger, ernæringsfysiologer og brukerrepresentanter. Det er noen år siden sist en slik gjennomgang ble foretatt. Brukergruppen har forandret seg. Mange yngre har kommet til og dagens eldre er vant til annen mat enn deres foreldre igjen. Vi ønsker å finne ut mer om hva som er foretrukket, sunn og velsmakende mat for målgruppen.

Stadig flere kommuner går nå bort fra sentralkjøkken. Sykehjemmene vil lage maten selv. Den skal ikke komme nedkjølt fire dager etter at den er laget i plastdunker for å bli oppvarmet i vannbad eller mikrobølgeovner. Det bør også bli politikken i Tromsø. Otium Bo- og velferdssenter bygges dessverre uten kjøkken. Når nye Kroken nå planlegges, mener jeg kjøkken må være med. Trenden går i retning smått og nært og det er bra.

Det forrige byrådet konkurranseutsatte matproduksjonen og inngikk en 5-årskontrakt med det private selskapet ISS om all matlevering til kommunen gjeldende fra september 2015. Vårt handlingsrom er dermed begrenset til å følge opp at de leverer det vi bestiller. Det gjelder så vel tørrmat som middager. Det krever tett oppfølging og mange vanskelige diskusjoner. For det er kommunen som til syvende og sist er ansvarlig for at maten holder den kvaliteten den skal ha. Men det er unektelig blitt et mer fremmedgjort system enn vi hadde tidligere da kommunen sto for alt selv.

Feir 1. mai saman med gode SVarar!

Tromsø SV inviterer alle medlemmar og sympatisørar til 1. mai brunsj på kontoret i Søndre Tollbugate 17 på søndag 1. mai. Ta gjerne med familien.

SV stiller med brød, kaffe, te og jus. Fint om du tar med litt pålegg eller liknande (ingenting fancy) til ein felles buffet.

Eit glimt frå 1. maifeiringa i Tromsø i fjor

Eit glimt frå 1. maifeiringa i Tromsø i fjor

Dette bruker å vere veldig triveleg, og er ein god måte å bli kjent med og prate med andre SVarar. Vi opnar dørene 1030 og blir til toget går. Årets talar frå SV er Torgeir Knag Fylkesnes.

Håper å sjå deg der.

Programmet forøvrig ser ut som dette:

Kl. 1200 – Kransenedleggelse Jaklins-plass
Kl. 1230 – Kransenedleggelse Gestapo-trappen
Kl. 1300 – Samling til tog
Kl. 1315 – Togavgang
Kl. 1400 – Taler med mer på Stortorget

Deretter:  Kaffe og kaker i Fagforbundet sine lokaler på Stortorget

Det blir arrangert fest med dans og DJ på kvelden. Stad er enno ukjent, følg med på https://www.facebook.com/events/1050720864999090/

Gjør det enkelt å ta miljøvennlige valg

I dagens kommunestyremøte fremmet SV en interpellasjon om miljøtiltak i Tromsøskolen. Forslaget vakte reaksjoner til å begynne med, men endte faktisk opp med å få støtte fra samtlige partier minus FrP.

av Benjamin Arvola Notkevich, kommunestyrerepresentant for SV

Bakgrunnen er forskjellige miljøkriser. Klimakrisen er en. At dyr dør i store tall er en annen. Når vi på få år har halvert artsmangfoldet er det nødt til å gjøre noe med økosystemene, og grunnlaget for vårt liv på jorden. Skulle alle hatt samme forbruk som i Norge, ville vi trengt 3,5 jordkloder.

Benjamin Arvola Notkevich i kommunestyret i Tromsø

Benjamin Arvola Notkevich kjemper for miljøet i dagens kommunestyremøte.

Derfor vil vi ha miljøvennlige valg inn som en del av skoledagen. Litt fordi det vil få ned forbruket på den enkelte skole. Men og fordi elever som tar miljøvennlige valg på skolen, også vil gjøre det når de kommer hjem.

Flere skoler gjør allerede en glimrende jobb. Selnes Skole har egne tiltak mot matkasting, og gir elevene kunnskap om matvarer. Remiks har et eget undervisningsopplegg de gjerne vil spre til skolene. Vi kan ha søppelsortering i klasserommet, eller lære elever å lage vegetarmat i Heimkunnskapen. 

I debatten var Høyre kritisk, fordi vi ikke kan putte inn alt vi liker i skolen. Heldigvis stemte de for, likevel.

Venstre var skremt fordi politikere ikke skal bestemme hva som skjer i klasserommet. Heldigvis stemte de for, likevel.

FrP mente vi kastet bort tiden med å diskutere saken. Dessverre stemte de mot (likevel).

SV mener det haster med miljøtiltak. Hvis vi skal nå klimamålene må vi være mer utålmodige enn vi er i dag. Det haster med både klimakrisen og andre miljøkriser. Vi håper dagens vedtak vil gjøre det enklere for folk å ta miljøvennlige valg.

1 2 3 9