Bjørnar Østgård til minne

Eit tidleg pressebilde av Bjørnar Østgård

SF og SV-veteranen Bjørnar Østgård døde tysdag 86 år gammel. Med han er noko av grunnfjellet i Tromsø SV borte.

Østgård kom tidleg med i politikken. Som lærarutdanna starta han karrieren i Hedmark. Der vart han innskriven som SF medlem nr. 5. Seinare følgde andre lærarjobbar før han vart rektor på Sommerlyst ungdomsskole i Tromsø. Allereie i 1967 vart han valt inn i bystyret, der han satt i fleire periodar. Men det er som fylkespolitikar han sette særlege spor, innvalt for SF i 1971, og han satt heilt fram til 1991, dei siste 12 åra som gruppeleiar for SV. Her var han glødande opptatt av samferdsels-spørsmål, og ikkje minst av jernbanen. Det ville gleda han stort å høyre at spørsmålet no (igjen) skal greiast ut som ledd i en ny samferdselsplan.

For mange som kom sørfrå til ”det raude universitet” var han ein spennande diskusjonspartnar, med klar profil; sosialist, målmann og EU-motstandar. Der mange tidvis kunne fortape seg i dei store teoretiske debattane, var Bjørnar ein som sørga for at den utøvande politikken skulle ha eit praktisk siktemål. Det var om å gjere å skape ein postitiv skilnad, både i byen, i fylket og i landet. Ikkje minst då SV gjorde eit brakval og fekk inn ei stor gruppe i kommunestyret, bidro Bjørnar med råd og rettleiing. Han kjente dei kommunale irrgangane og formalia, og hadde (frå kontrollkomiteen i Tromsø) god peiling på rett saksgang og kommunal skikk og bruk. Sjølv for sjølvmedvitne sosialistar var Bjørnar ein mann å bryne seg på, klar i tankegangen, intens og tidvis ganske høglytt. Ingen gjekk heim etter et møte med Bjørnar utan å ha fått noko å tenke på.

Vi husker han frå mange medlemsmøte, der han bidro med synspunkt om alt frå samferdsel, til skolepolitikk og dei store utanrikspolitiske spørsmåla. Han satt i utval og komitear og bidrog også aktivt til at SV i si tid fekk eit eiga hus, som vart ein samlingsstad for partiet i mange år. I mange år måtte Tromsø SV legge møta sine til andre dagar enn når det var spelekveld i bridgeklubben slik at Bjørnar skulle kunne få med seg begge delar.

I ein periode der mange avskreiv si radikale fortid og tilpassa seg som sosialdemokratar, var Bjørnar ein som sto for dei radikale synspunkta sine heile livet. På slutten av sin aktive politiske karriere brukte han mykje tid og krefter på dei eldre.

Han var heil ved, og vil bli sakna av alle dei som lærte noko om praktisk politikk av Bjørnar, anten dei var samde eller usamde.

 

Vi sender helsingar til familien og minnest Bjørnar i takksemd som den politiske entusiasten han var.

 

Tromsø SV

 

Les og artiklane om Bjørnar i Nordlys og iTromsø.

Innkalling til årsmøte i Tromsø SV

Pål Julius Skogholt er leiar i Tromsø SV

Styret i Tromsø SV kallar med dette inn til årsmøte i Tromsø SV på torsdag 26. januar klokka 1800 til 2100 på Saga Hotell. Vi håper å sjå mange av dokker på møtet. Dette er ei god anledning til å påverke arbeidet i Tromsø SV og å snakke med kommunestyregruppa og andre. Det blir ei politisk innleiing ved Wenche Cumming som er leiar for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

 

Saksliste

  1. Konstituering
  2. Politisk innleiing v/ Wenche Cumming
  3. Årsmelding styret 2016
  4. Årsmelding fra kommunestyregruppa
  5. Regnskap 2016 
  6. Arbeidsplan 2017
  7. Forslag til budsjett 2017
  8. Uttalelsar
  9. Val til styret og delegatar til års- og nominasjonsmøtet i Troms SV

Dei sakene som er klikkbare er sakspapira ferdige. Dei andre kjem fortløpande. Valkomiteen vil gjerne ha innspel og forslag, særleg på delegatar til fylkesårsmøtet som er i Tromsø 18.-19. februar. Har du lyst? Send ei melding til Jens Revold (jens.revold@gmail.com).

Vi vil gjerne ha forslag til uttalelsar frå møtet. Fristen er møtestart. Men, fint om vi får dei inn før. Send forslaget ditt til tromso@sv.no

Vedtektene for Tromsø SV finn du her.

 

Med venleg helsing

Pål Julius Skogholt, leiar i Tromsø SV

 

 

 

Rapport fra årets siste kommunestyremøte

Regiondebatt, boikott av okkuperte områder og et nytt kommunebudsjett med fokus på barn og unge og sårbare grupper er de viktigste stikkordene for det to-dager lange kommunestyremøtet i desember.

Ett Nord-Norge

Møtet startet med en interpellasjonsdebatt. Ap og SVs gruppeledere hadde sendt inn en felles interpellasjon der vi tar til orde for at Nord-Norge vil tjene på å stå samlet som én region. I debatten ble det fra SVs side lagt vekt på at en eventuell regionreform må være basert på frivillighet og lokale initiativ, og at det derfor er viktig at Tromsø kommunestyre diskuterer saken og får mulighet til å si sin mening. Det er også viktig at eventuelle nye og større regioner får tilført både oppgaver, ressurser og fullmakter. I SVs arbeidsprogram for inneværende periode står det for eksempel: «SV vil ha eit slagkraftigare regionnivå som kan gje demokratisk styring i spørsmål som går ut over dei grensene som utgjer fylkeskommunane i dag. Skal sjukehusa kome under tydeleg demokratisk kontroll, vil regionar, heller enn fylke, gje ei meir heilskapleg forvalting.» Arbeidsprogrammet gir ingen nærmere beskrivelse av hvor store regioner man ser for seg, eller hvilke fylker som eventuelt bør utgjøre nye regioner. Under avstemminga i kommunestyret var SVs gruppe delt 3 – 1 i denne saken. Interpellasjonsforslaget om at «Tromsø kommune mener at Nord-Norge bør være én region.» ble vedtatt med 36 stemmer.

Nei til kjøp av varer og tjenester fra israelsk-okkuperte områder

Rødts kommunestyrerepresentanter Mads Gilbert og Jens Ingvald Olsen hadde levert inn et privat forslag om at Tromsø kommune bør avstå fra å kjøpe varer og tjenester fra israelsk-okkuperte områder i Palestina, og fra andre okkuperte områder som Vest-Sahara. Debatten om forslaget ble til dels svært polarisert. Høyres gruppeleder Erlend Svardal Bøe hevdet at forslaget var «på grensen til antisemittisme». SVs Benjamin Arvola Notkevich holdt et svært godt og reflektert innlegg der han tilbakeviste at dette har noe med antisemittisme å gjøre. Han viste til at han selv har jødisk bakgrunn, og slo fast at den Israelske okkupasjonen av Vestbredden har blitt fordømt av FN så vel som en rekke andre internasjonale organisasjoner. Det private forslaget ble vedtatt med 25 mot 18 stemmer (Ap, Rødt, SV og Mdg støttet forslaget).

Et budsjett for barn og unge

På møtets andre dag vedtok kommunestyret nytt budsjett og ny økonomiplan for 2017-2020. SV lagt vekt på å skjerme skolebudsjettet mot en rekke usosiale kutt, blant annet var det lagt frem forslag om å øke SFO-prisen ut over normal prisstigning, og å kutte i voksentettheten på SFO. Vi har også vært opptatt av å sikre utbyggingen av nye omsorgsboliger for funksjonshemmede barn på Sommerlyst, og ny gymsal i normalhall på Storelva. Det at SV danner flertall sammen med Rødt og Ap gjør det mulig for oss å få gjennomslag for alt dette, og budsjettet ble vedtatt i henhold til Samarbeidspartienes forslag. Mer om budsjettet kan du lese i denne bloggposten.

De som representerte SV i dette kommunestyremøtet var Gunhild Johansen, Pål Julius Skogholt, Benjamin Arvola Notkevich og Ingrid Marie Kielland. Vi takker for tilliten i året som har gått og ser frem til årsmøte i januar.

God jul!

Hilsen Ingrid (gruppeleder

Kommunebudsjettet: Barn og unge først

Medlemsmøtet i Tromsø SV fattet torsdag 17.11.16 dette vedtaket som utgangspunkt for SVs kommunestyregruppe i diskusjonene om kommunebudsjettet.

Barn og unge først

Administrasjonssjefens forslag til Årsbudsjett 2017 og Økonomiplan 2017 – 2020 viderefører mange av prioriteringene som ble gjort av SV, Ap og Rødt i budsjettet for 2016. Tromsø SV merker oss med tilfredshet at tillitsreformen er løftet fram som en viktig satsing, at kommunens miljøarbeid blir prioritert ved å styrke kompetansen på Byutvikling og at det satses på folkehelse og psykisk helse.

I den videre politiske behandlingen av budsjettet og økonomiplanen vil SV prioritere følgende punkter:

Drift

  1. Reversere kutt innenfor skoleramma på til sammen 5,8 millioner for 2017. Dette inkluderer redusert opptrapping på nye lærerstillinger fra 10 til 5, reduksjon av årsverk i SFO, økt foreldrebetaling i SFO, fjernet støtte til Inn på tunet og Holt 4H Læringstunet og kutt i støtten til Vitensenteret.
  2. Opprettholde bibliotekfilial på Kroken, ved å reversere kutt på 650.000 for 2017 og 1,3 millioner fra 2018.
  3. Reversere kutt og øke budsjett for vedlikehold av kommunale utleieboliger fra – 200.000 til + 300.000.
  4. Viderføre ordningen med gratis vaksine mot hjernehinnebetennelse for russen. 500 000,-
  5. Øke ramma for tilskudd for frivillige organisasjoner som mottar faste tilskudd over Tromsø kommunes årsbudsjett med 1,5 millioner.
  6. Reversere planlagt fjerning av kommunal leirskole på 1,6 millioner fra 2019.
  7. Sette av 1/2 million til oppfølging av Handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfod (vedtas tidlig i 2017).
  8. Nytt tiltak på skoleramma: Forsøksordning skolelekser. Det settes av 2 millioner som søkbart tilskudd til skoler som ønsker å gjøre forsøk med skolelekser, der nødvendig øvingsarbeid gjøres på skolen med lærer tilstede. Midlene bør kombineres med dagens avsatte ressurser til leksehjelp.

Investeringer

  1. Opprettholde planlagt byggestart for ny gymsal/normalhall på Storelva skole i 2017. Dette forutsetter også at midler til drift legges inn fra 2018.
  2. Opprettholde planlagt byggestart for nytt bofellesskap for utviklingshemmede i Fergeveien i 2017.
  3. Opprettholde planlagt byggestart for Sommerlystveien barne- og avlastningsboliger i 2017.
  4. Fremskynde planlagt byggestart for omsorgsboliger rus og omsorgsboliger psykiatri slik at disse kan stå ferdig i 2018 eller tidlig i 2019.
  5. Starte planlegging av nye barnehager med tanke på å ta unna for økennde barnetall

Prioriterte driftstiltak finansieres gjennom økte innsparingskrav i andre avdelinger. Prioriterte investeringer finansieres gjennom låneopptak. Økte rentekostnader i 2017 forventes innspart ved at utgifter til forsinkelse og prisstigning unngås. Det kan også være aktuelt å skyve på andre investeringer.

Kommunestyregruppa gis fullmakt til å forhandle om budsjett og økonomiplan med utgangspunkt i disse prioriteringene. Ved større avvik fra prioriteringslista eller store nye tiltak konsulteres styret.

Invitasjon til medlemsmøte

Styret i Tromsø SV inviterer til medlemsmøte onsdag 14. september på SV-kontoret i Søndre Tollbugate 17 klokka 1900. Hovudtema for møtet blir å vedta Tromsø SVs innspel til førsteutkastet til nytt program for SV.

Førsteutkastet til program kan du lese her.

 

Styret inviterer medlemsmøtet til å gje følgjande innspel til arbeidet med SVs stortingsprogram for neste periode:

    1. Generelt:

Tromsø SV takkar for at utkastet kom så tidleg at vi kan delta i ein god diskusjon om programutkastet.

Overordna meiner Tromsø SV at det manglar ei tydleggjering av spenninga mellom sentrum og periferi. Høgre-venstreaksen er ikkje den einaste i norsk politikk. Programmet har lite fokus på distrikt og avstandar. Utfordringar med lange avstandar ol. er så vidt nemnt i helsekapitlet og i samferdselskapitlet. Det er ingen stader fokusert på meir generelle distriktsutfordringar og er du interessert i SVs distriktspolitikk må du leite godt for å finne fram til ting som er relevante og viktige. Spesielt er det lite rettleiing å hente innafor offentlege tenester.

Til å vera eit førsteutkast er dette generelt sett eit godt forslag til arbeidsprogram. Det kan likevel med fordel strammast inn i teksten i neste versjon. I store delar av programmet er teksten for omfattande, og gjev mange skildringar som ikkje direkte kan omsetjast i praktisk politikk. Vi rår derfor til å korte ned på problemskildringane. I all hovudsak er Tromsø SV samd med fleirtalet i arbeidsprogramkomiteen i dei dissensane som ikkje er omtalt under.

Næringspolitikken bør samlast i eit eiga kapittel.

    1. Skatt og fordeling

Tromsø SV mener at en eventuell nasjonal eiedomsskatt ikke må gå på beskostning av dagens kommunale eiedomsskatt.

Vi er samde om at at vi må greie ut endringar i rentefrådragsordninga. Eventuelle endringar må skje langsamt slik at folk får tid til å tilpasse seg. Rentefradraget bør uansett framleis gjelde for lån til ein vanleg bustad.

    1. Arbeid

Tromsø SV vil forslå at vi greier ut å forby bemanningsbyrå og la NAV ta over dette området (linje 201)

    1. Handel

EØS-regelverk er til hinder for gode arbeidslivsreglar i Noreg i dag. Tromsø SV meiner derfor at samarbeidet vårt med Europa primært skal skje gjennom ein handelsavtale. Eventuelle utfyllande avtalar på andre felt, slik som utdanning, forsking, turisme m.v. skal ikkje kunna hindra Noreg i å føre ein aktiv politikk mot sosial dumping eller for fast tilsetting.

Tromsø SV vil derfor:

• Støtte dissens 7 på linje 343

    1. Pensjon

Utviklinga på pensjonsområdet viser at det er dei som står i krevande fysiske yrker, og som har forventa kortast levealder, som òg får minst i pensjon. I tillegg har dagens avtalefesta pensjon (*AFP) ført til at fleire har mista høvet til å gå av med tidleg pensjon sjølv om dei har hatt behov for dette. Pensjon er utsett løn, og må gje alle høve til ein aktiv og verdig alderdom, og ikkje berre gje uttelling til høgtlønte og dei som kan spara til eigen pensjon.

Tromsø SV vil derfor:

• Støtte alternativ 2 om pensjon på linje 372-395

    1. Jernbane og transport

Nord-Noreg er ein vekstregion, men er i mykje større grad enn resten av landet avhengig av at transport av gods og passasjerar skjer på veg, og til dels òg i lufta. Det er på høg tid at Noreg nord for Fauske får eit samanhengande og godt utbygd jernbanenett som både kan bidra til å løysa klimautfordringane med gods- og persontransport, men som òg kan frakte sjømat og andre eksportvarer hurtig, stabilt og miljøvenleg til Europa. Ei utgreiing er ikkje tilstrekkeleg, vi må komme i gang med planlegging og bygging. Formuleringa i forslaget til arbeidsprogram er alt for lite spesifikk; «ei jernbanestrekning i nord» kan vera kva som helst.

Tromsø SV vil derfor:

• Endre punkt på linje 495-497 til: Planleggja og starta bygging av jernbane til Tromsø, greie ut å bygge jernbane til Kirkenes. Ofotbanen må få dobbelspor og Nordlandsbanen må oppgraderast til elektrisk drift.

Kollektivtrfikken utanfor byane er ei utfordring i Noreg. Programmet bør derfor seie noko om korleis vi skal styrke denne. I byane har vi bymiljøavtalar med støtte. Kan vi gjere noko tilsvarande utanfor byane med ein støttepakke der det blir tatt grep for å auke bruken av kollektivtransport.

    1. Energi

Straumen produsert i Noreg bør gå til å utvikle det norske samfunnet og bygge norsk industri. Bygging av utanlandskablar gjer dette vanskelegare.

Tromsø SV støttar derfor dissens 20

    1. Kunnskap

Fråfall i vidaregåande skule (VGS) er eit samfunnsproblem. Vi trur likevel ikkje dette løysast ved å gjera VGS obligatorisk, slik programkomiteen foreslår. Vi meiner at andre tiltak vil vere betre for å hindre fråfall. Blant anna bør vi prøve ut andre evalueringsformer enn eksamen. Vi foreslår òg endring av studiefinansieringa av VGS slik at dei som er må til å bu på hybel for å gjennomføra vidaregåande opplæring får auke i bortebuarstipendet. Eit hovudproblem er mangel på læreplassar og at 2+2 modellen gjer at det tar tid før elevane kjem ut i arbeidslivet.

Tromsø SV vil derfor:

• Støtte dissens 25 på linje 796-797 (s. 27)

• Støtte dissens 26 på linje 806-808 (s. 27)

• Leggja til eit nye punkt etter linje 834 (s. 28):

• «Auke bortebuarstipendet for elevar som er må bu borte frå heimstaden for å gjennomføre vidaregåande skule.» (s. 28)

• Utvikle ordningar der elevane kjem raskare ut i bedrift enn det som skjer i dagens 2+2 ordninga

• Auke tilskottet til lærebedriftar

Grunnskolen er blitt svært teoritung med stort læretrykk. SV må derfor vere tydelege på at det trengst meir plass til praktiske og estetiske fag i skolen.

Dersom staten pålegg etter- og vidareutdanning for lærarane må også staten betale for denne.

Tromsø SV vil understreke viktigheita av auka basisløyving og mindre konkurranse i forskinga.

    1. Feminisme og likestilling

Som det einaste feministiske partiet på Stortinget har SV eit stort ansvar for kvinneperspektivet i utforminga av politikken vår. Tromsø SV er skeptisk til at verkemiddel som skattefrådrag skal vera ein måte å redusera ulikelønn. I staden for å gje skattefrådrag til føretak som reduserer ulikelønn, slik det er formulert i programforslaget, bør ein heller gje likestillings- og diskrimineringsombodet større høve til å påtala forskjellsbehandling, både på lønnsnivå og andre skilnader i arbeidslivet.

Tromsø SV vil derfor:

• Stryke kulepunktet på linje 994-995 (s. 33): «Redusert skatt for likeløn gjennom å utvikle en skattefradragsordning for føretak som reduserer ulikelønn».

Tromsø SV meiner at rituell omskjæring av barn er ein praksis som er i strid med rettane til ungane, og at det difor må krevjast reelt samtykke.

Tromsø SV vil derfor:

Rituell omskjæring av guttebarn er en krevende problemstilling i skjæringsfeltet mellom retten til religionsutøvelse for religioner med utvetydig krav om dette (jødedom og islam) og barns universelle rettigheter. Flertallet i styret støtter dissensen.

• Støtte dissens 35 på linje 1010-1011 (s. 33), med følgjande endring:

«Innføre aldersgrense på 15 år for rituell omskjæring av gutar».

Som den såkalte «Hemsedalssaken» og det påfølgjande engasjementet viser, er ikkje rettsvernet for kvinner som vert utsett for valdtekt på langt nær godt nok i Noreg i dag. Mange av forslaga i arbeidsprogrammet er gode, men vi meiner at òg straffeloven må endrast slik at definisjonen av valdtekt vert endra til seksuell omgang utan oppriktig samtykke, slik òg Amnestys «Nei er nei»-kampanje krev.

Tromsø SV vil derfor:

• Legge til eit nytt kulepunkt etter linje 1031 (s. 34): «Endre straffeloven slik at valdtekt blir definert som seksuell omgang utan oppriktig samtykke»

    1. Demokrati

Kooperative bedrifter av ulikt slag er ein måte å utvide og utvikle demokratiet i Noreg. Både forbrukarsamvirke, produsentsamvirke og arbeidarsamvirke er meir demokratiske måtar å eige og styre bedrifter enn aksjeselskap og liknande.

Tromsø SV vil derfor foreslå eit nytt punkt på linje 1119:

* støtte opp om samvirkebedrifter og vurdere spesielle støttetiltak i ein oppstartfase for slike bedrifter

    1. Innvandring og integrering

Arbeidsinnvandring er eit gode, men det skaper og press på løner og arbeidsvilkår. Tromsø SV meiner det er rimeleg å begrense arbeidsinnvandringa i periodar med arbeidsløyse eller høg asylinnvandring. Tromsø SV vil derfor støtte dissens 47

Burkini, hijab og andre typer klær med tydeleg kulturell eller religiøs symbolverdi skaper debatt i det norske samfunnet. For SV må det avgjerande vere om slike klær og symbol hindrar deltaking og utfolding i det norske samfunnet.

    1. Kulturminner

I dag ser vi at det kan bli dyrt for private om dei finn kulturminne. Det gjer at ting ikkje blir registrert og undersøkt. Tromsø SV vil derfor legge til på linje 1739. «Staten må i større grad bære kostnaden med å ta vare på kulturminne»

    1. Fiske og havbruk

Ressursane i havet er eigedomen til fellesskapet. Turistfisket må regulerast mykje betre enn i dag. Vi støttar difor dissens 57 om turistfiskekort for sjøfiske. Dette er òg i samsvar med foreslegen politikk på Stortinget. Forslaget om ein «heimfallsrett» for oppdrettkonsesjonar i dissens 58 blir òg støtta.

Tromsø SV vil difor:

• Støtte dissens 57 på linje 1908-1912 (s. 59)

• Støtte dissens 58 på linje 1927-1929 (s. 59)

Samisk kultur

Dette området er for svakt i programutkastet. Tromsø SV foreslår følgjande formulering inn i programmet:

Det samiske er en fundamental del av det norske. Vi vil øke satsingen på samisk språkopplæring og kultur inkludert utdanning av lærere og førskolelærere. For å styrke det samiske folk i både en norsk og internasjonal sammenheng vil vi videreutvikle Samisk høgskole til et globalt urfolksuniversitet i samarbeid med andre institusjoner. Vi vil støtte opp om bærekraftig utvikling av tradisjonelle samiske næringer, inkludert sikre retten til å høste av lokale fiskeressurser for folk langs fjordene.

Internasjonal solidaritet

Vi treng ei stor økonomisk utvikling i Afrika for å betre levekåra og redusere flyktningestrauman. Tromsø SV meiner derfor vi skal ta inn følgjande punkt:

* Noreg bør ta initiativ til ein stor europeisk «Marshallplan» for Afrika.

Invitasjon til møte om arbeidsprogrammet med Snorre Valen

Snorre ValenDet blir møte med Snorre Valen den 22. august klokka 18-20 på Saga Hotell

Snorre er leiar i komiteen som lagar nytt arbeidsprogram. Han vil snakke med oss om arbeidsprogrammet med eit spesielt fokus på korleis SV skal handtere integrering og fordelingsspørsmåla.

I sommar har det vore store diskusjonar om burkini spesielt og integrering generelt. Dette er utfordringar for det norske samfunnet. Arbeidsprogrammet til SV vil meisle ut våre svar på desse spørsmåla.

Forskjellane aukar i Noreg og i verda. Vi ser tydelege utslag av dette blant anna på boligprisane. SV har og skal ha gode svar på dette.

Bli med i debatten om nytt arbeidsprogram. Dette er første etappe, og diskusjonen på møtet vil legge grunnlaget for Tromsø SV sitt innspel til førsteutkastet til arbeidsprogram.

Du kan lese programutkastet her: https://www.sv.no/programarbeid/

Du kan delta i debatten her: https://mitt.sv.no/

OG HUSK. VI TRENGER FLEIRE MEDLEMMAR. VERV EIN KAMERAT.
Be kameraten din Sende «innmelding » til 2090

Håper å sjå deg
Pål Julius Skogholt, leiar i Tromsø SV

Velkommen til Temamøte om Grønne byer. I Tromsømarka!

Denne våren kommer miljøsaker på løpende bånd. De vil avgjøre framtiden til Tromsømarka, hvordan busstilbudet blir i byen, hvor vi bygger Kvaløyaforbindelse, om Tromsø får en bymiljøavtale, med mer. 

I den anledning inviterer Tromsø SV til medlemsmøte, mandag 25. april, klokken 18.00 . Vi kan friste med grill, pølser, kaffe, gode innledere og godt humør. I tilfelle dårlig vær setter vi opp en lavvo. 

Tema for møtet er hvordan vi gjør Tromsø til en grønn by. Vi håper møtet kan legge føringer for hva Tromsø SV skal mene på områdene.

Møtet blir her: https://www.google.no/maps/ place/69%C2%B040’23.3%22N+18% C2%B057’25.0%22E/@69.6731338, 18.9547473,257m/data=!3m2!1e3! 4b1!4m2!3m1!1s0x0:0x0 

Håper å sjå deg på møtet 

Mvh 
Pål julius Skogholt, leiar i Tromsø SV

Årsmøtet 2016

Årsmøtet i Tromsø SV blir på Saga Hotell klokka 1400 laurdag 30. januar. Alle medlemmar er hjarteleg velkomne.

Saksliste

1. Godkjenning av innkalling og dagsorden, val av møteleiar, referent og tellekorps

2. Den politiske situasjonen/Utalelsar

3. Årsmelding for laget, årsmelding frå kommunestyregruppa og rekneskapen 2015 med revisjonsberetning

4. Budsjett 2016

5. Arbeidsplan for Tromsø SV 2015

6. Forslag til nye vedtekter

7. Val av styre, valkomite og revisorar

Vi legg ut sakspapira på denne sida etterkvart som dei blir ferdige. Har du eit forslag til uttalelse frå møte? Send den til tromso@sv.no før den 28. januar.
Mvh

Pål Julius Skogholt, leiar i Tromsø SV

 

Sakspapir

Det kan bli mindre endringar i desse fram til årsmøtet. Fleire blir lagt til fortløpande.

Framlegg til arbeidsplan for 2016

Årsmelding for Tromsø SV 2015

Beretning fra byråd

Framlegg til vedtekter for Tromsø SV

Årsmelding fra Tromsø SVs kommunestyregruppe 2015

Regnskap 2015 og forslag til budsjett 20167

Valgkomiteens forslag til Styre og delegater for 2016

Framlegg til uttalelsar

 

No er integrering viktigast

Verda står framfor store utfordringar. Det er svært lenge så mange menneske har vore på flukt i verda som i dag. Fortvilte kvinner, menn og barn flyktar frå krig og terrorisme. Dei leitar etter ein plass der dei kan skape seg trygge og gode liv. I ein slik situasjon er det ingen tvil om at Noreg må stille opp og ta mot mange av desse menneska. Samstundes er det og slik at når så mange er på flukt må vi og prioritere kven vi skal ta mot og gje vern.

Her på grensa mellom Noreg og Russland ved Storskog er det komen mange asylsøkjarar i haust

Her på grensa mellom Noreg og Russland ved Storskog er det komen mange asylsøkjarar i haust

Tromsø SV meiner derfor det i dagens situasjon er riktig å få fart på sakshandsaminga slik at dei som openbart ikkje vil få flyktningstatus i Noreg blir sendt raskt tilbake. Det er viktig for at dei som treng vern skal få det, og for at ikkje mange folk skal kaste bort mykje pengar og utsette seg for store farer for å komme til Noreg når dei ikkje kan få bli.

For å handtere dei store straumane av folk er Tromsø SV positive til at Tromsø seier ja til å opprette eit større transittmottak, og at det blir oppretta asylmottak i kommunen. Tromsø SV meiner at asylmottaka bør drivast av kommunane for å sikre god kvalitet og for å sikre at dei pengane vi bruker på asylsøkjarar og flyktningar går til desse menneska og ikkje til å skape privat profitt.

Svært mange av dei som no kjem til Noreg treng vern og vil få bli i Noreg. Det aller viktigaste no er derfor å sette fokus på integrering av dei som skal bli lenge i Noreg. Det betyr først og fremst at dei blir kjent med norsk språk og kultur og blir i stand til å delta i det norske samfunnet.

Det er heilt urimeleg at folk som kan jobbe og bidra skal sitte gjerandslause på asylmottak i fleire år utan å lære norsk og utan å kunne jobbe.

Dernest må vi ha eit raskt og effektivt system for å vurdere og innpasse det dei som kjem har av utdanning for å klårgjere korleis dei kan bidra og vise kva dei eventuelt treng av utdanning for å kunne jobbe i Noreg.

Dessverre hadde asylforliket kun eit fokus på å stenge grensene og ikkje eit fokus på korleis vil skal gjere dei som kjem i stand til å delta i det norske samfunnet. Det er ei felles oppgåve å sørgje for at så mange som mogleg kan forsørgje se sjølv gjennom eiga arbeid. Dersom folk blir sittande fast i ei byråkratisk hengemyr med mellombels opphaldsløyve eller yrkelaus venting på svar på søknadane om asyl skaper vi framtidige trygdemottakarar i staden for framtidige arbeidsfolk som bidrar til norsk verdiskaping.

Tromsø SV er glad for at SV på Stortinget tok dette på alvor og sto utanfor asylforliket.

I Tromsø er det mange som ønsker å bidra til denne integreringa og som ønsker å hjelpe, kanskje spesielt ungar som kjem åleine. Det er bra og viktig. Det er berre i samarbeid mellom det offentlege, organisasjonar, bedrifter og borgarane vi kan klare å løyse den store utfordringa det norske samfunnet vil få med å integrere dei som kjem til oss.

 

Uttalelse frå medlemsmøtet i Tromsø SV 26.11.2015

Bilde:«Storskog Grenze» av Clemensfranz – Eige arbeid. Lisensiert under CC BY 3.0 via Wikimedia Commons.

Medlemsmøte om flyktningekrisa

Det blir medlemsmøtet i Tromsø SV om flyktningekrisa på torsdag 26. november klokka 18. Møtet blir på Saga hotell.

Flyktningekrisa er komen nær oss. Men, krisa er nok ikkje først og fremst i Noreg, men i Midt-Austen. Vi inviterer til medlemsmøte for å diskutere flyktningekrisa i heile si breidde.

Kirsti Bergstø, SVs stortingsrepresentant frå Finnmark

Kirsti Bergstø kjem. Kjem du?

Kirsti Bergstø, stortingsrepresentant frå Finnmark og Gunhild Johansen byråd med ansvar for flyktningepolitikken i Tromsø innleier til debatt og diskusjon.

Vi håper du kjem og deltar i diskusjonen.

Framlegg til uttalelse frå medlemsmøtet

Lokallagsleiar foreslår denne uttalelsen til behandling på medlemsmøtet.

No er integrering viktigast

Verda står framfor store utfordringar. Det er svært lenge så mange menneske har vore på flukt i verda som i dag. Fortvilte kvinner, menn og barn flykter frå krig og elende. Dei leitar etter ein plass der dei kan skape seg trygge og gode liv. I ein slik situasjon er det ingen tvil om at Noreg må stille opp og ta mot mange av desse menneskene. Samstundes er det og slik at når så mange er på flukt må vi og prioritere kven vi skal ta mot og gje beskyttelse. 

Tromsø SV meiner derfor det i dagens situasjon er riktig å få fart på sakshandsaminga slik at dei som openbart ikkje vil få flyktningestatus i Noreg blir sendt raskt tilbake. Det er viktig for at dei som treng beskyttelse skal få det, og for at ikkje mange folk skal kaste bort mykje pengar og utsette seg for store farer for å komme til Noreg når dei ikkje kan få bli.

For å handtere dei store straumane av folk er Tromsø SV positive til at Tromsø seier ja til å opprette eit større transittmottak, og at det blir oppretta asylmottak i kommunen. Tromsø SV meiner at asylmottaka bør drivast av kommunane for å sikre god kvalitet og for å sikre at dei pengane vi bruker på asylsøkjarar og flyktningar går til desse menneska og ikkje til å skape privat profitt.. 

Svært mange av dei som no kjem til Noreg treng vår beskyttelse og vil få bli i Noreg. Det aller viktigaste no er derfor å sette fokus på integrering av dei som skal bli lenge i Noreg. Det betyr først og fremst at dei blir kjent med norsk språk og kultur og blir i stand til å delta i det norske samfunnet.

Det er heilt urimeleg at folk som kan jobbe og bidra skal sitte gjerandslause på asylmottak i fleire år utan å lære norsk og utan å kunne jobbe.

Derneste må vi ha eit raskt og effektivt system for å vurdere og innpasse det dei som kjem har av utdanning for å klårgjere korleis dei kan bidra og vise kva dei eventuelt treng av utdanning for å kunne jobbe i Noreg.

Dessverre hadde asylforliket kun eit fokus på å stenge grensene og ikkje eit fokus på korleis vil skal gjere dei som kjem i stand til å delta i det norske samfunnet. Det er ei felles oppgåve å sørgje for at så mange som mogleg kan forsørgje se sjølv gjennom eiga arbeid. Dersom folk blir sittande fast i ei byråkratisk hengemyr med midlertidig opphaldstillatelse eller ørkeslaus venting på svar på søknadane om asyl skaper vi framtidige trygdemottakarar i staden for framtidige arbeidsfolk som bidrar til norsk verdiskapning.

Tromsø SV er glad for at SV på Stortinget tok dette på alvor og sto utanfor asylforliket.

I Tromsø er det mange som ønsker å bidra til denne integreringa og som ønsker å hjelpe, kanskje spesielt ungar som kjem åleine. Det er bra og viktig. Det er berre i samarbeid mellom det offentlege, organisasjonar, bedrifter og borgarane vi kan klare å løyse den store utfordringa det norske samfunnet vil få med å integrere dei som kjem til oss.

1 2 3 4