Hev forsvarsevnen, senk spenninga

Noreg treng eit nasjonalt forsvar som bidrar til låg spenning og som samtidig kan stille beredskap i krisetider. Stortinget og regjeringa sin forsvarspolitikk gjer i staden det motsette. Både den nyleg vedtekne Langtidsplanen for Forsvaret (LTP) og fleire anna tryggingspolitiske vedtak dei seinare åra har gjort Noreg meir avhengig av Nato enn på lenge. Stortingsfleirtalet har ikkje vore villige til å diskutere antalet kampfly som skal kjøpast inn til Forsvaret, og har på den måten bunde opp ein stor del av dei kommande forsvarsbudsjetta på offensive kampfly som ikkje gjer oss tryggare. Dette går sjølvsagt ut over dei andre delane av Forsvaret, og gjer at Hæren, Heimevernet og Sjøforsvaret må kutte.

Tromsø SV meiner at vi må klare balansen mellom eit sterkt nasjonalt forsvar og lågspenning overfor Russland.

Noreg må vise både avspenning og vilje til å forsvare landet. Det er ansvarleg og konsekvent handling i utanriks- og tryggingpolitikken som gjer at spenninga mellom Noreg og Russland kan haldast låg, og at folk i nord kan samarbeide på tvers av grensene. Dette er ikkje til hinder for at Noreg skal kritisere menneskeretts- og folkerettsbrott som russiske styresmakter er ansvarlege for.

Samtidig ser vi ein nyvald president Trump i USA som opptrer på ein uansvarleg og inkonsekvent måte både i utanriks- og tryggingspolitikken. Slik tvil og uro kan alt for lett føre til misforståingar og auke sjansen for unødvendig valds- og militærbruk, og i ein slik situasjon er det i Noregs interesse som naboland til Russland å dempe spenninga.

Tromsø SV meiner at i denne situasjonen må vi distansere oss frå USA, samtidig som vi må bidra til å redusere spenninga mellom oss og nabolanda våre.

Vi krever derfor:

  • Styrking av hæren og heimevernet i Nord-Norge og beholde helikopterne på Bardufoss til støtte for hæren.
  • At den amerikanske basen på Værnes og den britiske basen på Bardufoss blir avvikla og at det sjølvpålagte forbodet mot utanlandske basar på norsk jord i fredstid blir gjeninnført.
  • At allierte styrker ikkje skal trene i Finnmark
  • At Noreg ikkje skal ta del i USA sitt rakettskjold
  • At Noreg skal ta avstand frå Nato sin atomvåpenpolitikk, og støtte eit internasjonalt forbod mot atomvåpen
  • At norske styrker ikkje skal delta i Syria

Vedtatt på årsmøtet i Tromsø SV 26.01.2017

Foto: Enrique Saenz, Marine Forces Europe – http://www.marines.mil; ID 179, Offentlig eiendom, Lenke

Kampen for Nord-Norge

1,8 mrd fra nord til sør
1,8 mrd fra nord til sør

1,8 mrd fra nord til sør

Virkeligheten ser forskjellig ut fra nord for polarsirkelen. Nordlendinger vet at virkeligheten er korte, intense sommere, og lange, islagte vintre, ikke t-skjorte, t-bane og moreller.

av Christian Torseth

Vi har vokst opp i en landsdel der gårdene er små, der det er langt mellom folk, der husene er klemt inn mellom fjell og fjord. Vi har en felles virkelighetsforståelse som skiller seg på vesentlige områder fra resten av landet. Vi er vant til å klare oss selv, for det kommer ingen for å hjelpe. I tusen år har vi levert fisken som i lange perioder utgjorde åtti prosent av statsbudsjettet, men vi fikk lite og ingenting tilbake. Vi har overlevd uten utdannelse, uten politisk innflytelse, uten representasjon da Grunnloven ble utformet. Nord-Norge har i praksis vært en koloni, og det har gitt oss et kulturelt samhold ingen andre landsdeler har utviklet.

Det er denne felles virkelighetsforståelsen som har gjort SVs JA til Nord-Norgeprosjekt mulig. Fylkeslagene i Nordland, Troms og Finnmark har innsett at hele landsdelen blir kontinuerlig underprioritert, og at en av grunnene til at dette skjer er at «koloniherrene» i sør ikke møter organisert motstand. Ranet av Nord-Norge kan bare stanses hvis vi står sammen politisk.

Nordland er det fylket som har høyest vekst, Troms og Finnmark gjør det bra, men næringslivet trenger investeringsmidler og bedre samferdselstilbud for å vokse videre. Utdanningsnivået i nord er langt under landsgjennomsnittet, noe som bare kan endres med bedre tilgang på utdannelse der folk bor.

Fiskeripolitikken må revideres kraftig, kystflåten må bygges opp igjen, og fisk av topp kvalitet må foredles på land i nord. Nord-Norge må generelt få større kontroll med egne naturressurser, ikke bare fungere som en råvareleverandør til ulike hovedkontor i Oslo, og som en inntektsstrøm til statskassen. Milliardene som flyter ut av landsdelen gjenspeiles ikke i politisk kapital per i dag.

På SVs landsmøte forrige helg lå denne forståelsen til grunn da Nord-Norge stilte med en felles delegasjon. Dette er unikt i norsk politisk historie. Det normale på et landsmøte, uavhengig av parti, er forbigående allianser og tilfeldige interessefellesskap. Nordland, Troms og Finnmark stilte i stedet med en tett samkjørt delegasjon med klart definerte mål, og en moden strategi. Man kan trygt si vi ble lagt merke til.
Delegatene fra Nord-Norge dominerte talerstolen i den grad at vi fikk spørsmål om Nord-Norge hadde fått ekstra delegater. Det hadde vi ikke, vi hadde bare det rette mannskapet, og en vanvittig motivasjon. Fellsskapet er bygd opp gjennom tre års utvikling av JA til Nord-Norgekonseptet, vi nekter å gi oss, og det ga resultater.

Vi styrket Nord-Norge gjennom valget av Tromsøborgeren Endre Lund Eriksen, Pittbull-Terjes far, til sentralstyret. Astrid Olsen fra Nordland ble direktevalgt til landsstyret i tillegg til de vanlige fylkesrepresentantene. Kari Elisabeth Kaski fra Finnmark ble valgt til partisekretær. Den nye partisekretæren bor riktignok i Oslo, men som de sier: Du kan ta jenta ut av Nord-Norge, men du kan aldri ta Nord-Norge ut av jenta.

Politisk gjorde vi rent bord. Kiristi Bergstø fikk partileder Lysbakken opp på talerstolen der han signerte Tromsøerklæringa til landsmøtehelgens mest overdøvende jubel. Ingen andre partier har forkastet Tveteråsutvalgets konklusjoner så ettertrykkelig. Uttalelsen «Stans regjeringens ran av kysten vår» definerer SVs politikk videre. Tidligere er det avklart at SV ønsker et næringsfond på ti milliarder, og på landsmøtet ble det også klart at SV ønsker at Nord-Norgebanen skal igangsettes før 2030. Torgeir Knag Fylkesnes har i tillegg stått i spissen for å utvikle en ny fiskeripolitikk der bl.a. fiskeressurser vil fjernes fra avtalene med EU, og gis til de kystbefolkningen. SV er også motstandere av endringen i fordelingsnøkkelen for inntekter til kommunene som regjeringen har innført. Nesten alle kommuner i Nord-Norge har kommet dårligere ut enn tidligere, og ville fått betydelig større inntekter med SVs politikk.

I likhet med resten av landsdelen er SVere i nord lei av at politikk tilgodeser, utvikles, og styres av folket sør for Trondheim. Nord-norske interesser må forsvares av nordlendinger, ellers vil vi forbli leilendinger på eget land. SVs fylkeslag i Nord-Norge har skjønt dette. Det er mange ulike initiativ på gang for å bedre Nord-Norges stilling, men for øyeblikket er SV den mest potente politiske kraften for å endre situasjonen, uavhengig av hvilken organisasjon, parti eller meningsfellesskap man måtte sammenligne med.

Christian Torseth,

4. kandidat til Fylkestinget for Nordland SV