Fremtidas veivalg gjøres nå

Dette kartet fra Tenk Tromsø viser en oversikt over tiltakene som er planlagt.

Bompenger er kjipt å betale, men kostnadene ved å la være er større.

Gjennom flere år har Tromsø kommune i samarbeid med Troms Fylkeskommune og Statens Vegvesen planlagt fremtidas infrastruktur i Tromsø. Planene har fått navnet Tenk Tromsø. Allerede i juni 2016 vedtok 8 av 9 partier at den nødvendige egenbetalinga av Tenk Tromsø skulle skje i form av bompenger. Målet er å få penger til en storstilt satsing på bussene, gang og sykkel samt nødvendige veiprosjekter. Kommunestyremøtet i februar skal gjøre vedtak om satser og overordnet innretning på bompengesystemet i Tromsø.

Hva koster det?

Forslaget fra styringsgruppa i Tenk Tromsø og administrasjonen i Tromsø kommune er at bompasseringene skal koste 30 kroner i rushtida og 15 kroner resten av døgnet. Bomstasjonene skal plasseres slik at man betaler for å kjøre mellom de ulike bydelene, men man betaler ikke ekstra for hver bom man passerer. Den såkalte timesregelen betyr at du kan kjøre gjennom så mange bomstasjoner du vil innenfor en time. Dette har vært viktig for SV fordi det sikrer at bl.a. småbarnsforeldre rekker å hente og levere i barnehage på vei til og fra jobb uten at man må betale ekstra. Vi ønsker også å utrede muligheten for å utvide timesregelen til 90 minutter. I tillegg til timesregelen har man foreslått et makstak på 100 betalte passeringer i måneden, og 20% rabatt med autopassbrikke. Andre rabatter kan eventuelt også diskuteres, bl.a. for miljøvennlige biler.

Hva får vi?

Bompengene skal gi en inntekt på 4 milliarder i løpet av 20 år, og forutsetninga er at vi får til en bymiljøavtale med staten der staten bidrar med like mye, altså får vi 8 milliarder til sammen. 30% av disse pengene skal brukes på å lage et bedre busstilbud, med blant annet flere bussfelt, flere avganger og flere rabattordninger. 25% skal gå til gange og sykkel, blant annet tryggere skolevei for ungene, bedre vintervedlikehold og flere sykkelveier. Og 45 % skal brukes til vei, først og fremst ny Tverrforbindelse i tunnel, nye løsninger rundt Giæverbukta og ny Kvaløyforbindelse.

Hva er alternativet?

Det er 6 år siden sist kommunestyret diskuterte innføring av bompenger, da i form av en såkalt køprising eller rushtidsavgift. Forslaget ble skrinlagt i aller siste runde. I stedet gikk man inn for en kortvarig forlengelse av den lokale drivstoffavgiften. Det har gitt langt mindre inntekter og derfor også langt mindre trafikk-bedrende tiltak. Resultatet ser vi hver dag i rushtida. Køene vokser og vokser langs alle hovedveiene i Tromsø, bussen står fast i samme køen som bilene og luftforurensinga øker. Folk taper tid og penger, og noen blir syke av den dårlige lufta. Samlet sett gir dette store kostnader for byen.

Vi må videre

I det siste har noen tatt opp igjen diskusjonen om ikke en økning av drivstoffavgiften ville være et bedre alternativ enn bompenger. Jeg kan forstå spørsmålet. Drivstoffavgiften er en kjent avgift som de fleste i Tromsø ikke lenger tenker så mye over. Den har blitt en vane. Problemet med forslaget om å skrote bompenger og heller gå for en økt drivstoffavgift er for det første at vi må opp i et langt høyere beløp enn dagens 89 øre. For å oppnå samme inntekt som bompengeforslaget snakker vi om en tilleggsavgift på 7 – 9 kroner, litt avhengig av hvilke forutsetninger man legger inn i regnestykket. En så stor prisforskjell mellom Tromsø og nabokommunene vil føre til både handelslekkasje og mulig privat bensinlagring, med tilhørende brannrisiko. For det andre er det slett ikke sikkert at Tromsø vil få lov fra regjeringa og stortinget å videreføre denne lokale avgiften. Det er en særordning for Tromsø som har vært lite populær sentralt. For det tredje vil det uansett bety at vi må bruke enda lenger tid på å utrede, diskutere og debattere ulike finansieringsløsninger fremfor å komme oss et skritt videre og faktisk få realisert de nye bussfeltene, sykkelveiene og bilveiene som vi trenger.

Tromsø trenger ikke flere omkamper om infrastruktur nå. SV arbeider sammen med våre samarbeidspartier Ap og Rødt for å få til en forpliktende avtale om Tenk Tromsø med flest mulig partier i kommunestyret. Det er på tide å komme oss ut av køen og sikre byen en trafikksystem som fungerer og ei byluft til å puste i. Det fortjener både dagens og fremtidas Tromsøværinger.

 

Rapport fra årets siste kommunestyremøte

Regiondebatt, boikott av okkuperte områder og et nytt kommunebudsjett med fokus på barn og unge og sårbare grupper er de viktigste stikkordene for det to-dager lange kommunestyremøtet i desember.

Ett Nord-Norge

Møtet startet med en interpellasjonsdebatt. Ap og SVs gruppeledere hadde sendt inn en felles interpellasjon der vi tar til orde for at Nord-Norge vil tjene på å stå samlet som én region. I debatten ble det fra SVs side lagt vekt på at en eventuell regionreform må være basert på frivillighet og lokale initiativ, og at det derfor er viktig at Tromsø kommunestyre diskuterer saken og får mulighet til å si sin mening. Det er også viktig at eventuelle nye og større regioner får tilført både oppgaver, ressurser og fullmakter. I SVs arbeidsprogram for inneværende periode står det for eksempel: «SV vil ha eit slagkraftigare regionnivå som kan gje demokratisk styring i spørsmål som går ut over dei grensene som utgjer fylkeskommunane i dag. Skal sjukehusa kome under tydeleg demokratisk kontroll, vil regionar, heller enn fylke, gje ei meir heilskapleg forvalting.» Arbeidsprogrammet gir ingen nærmere beskrivelse av hvor store regioner man ser for seg, eller hvilke fylker som eventuelt bør utgjøre nye regioner. Under avstemminga i kommunestyret var SVs gruppe delt 3 – 1 i denne saken. Interpellasjonsforslaget om at «Tromsø kommune mener at Nord-Norge bør være én region.» ble vedtatt med 36 stemmer.

Nei til kjøp av varer og tjenester fra israelsk-okkuperte områder

Rødts kommunestyrerepresentanter Mads Gilbert og Jens Ingvald Olsen hadde levert inn et privat forslag om at Tromsø kommune bør avstå fra å kjøpe varer og tjenester fra israelsk-okkuperte områder i Palestina, og fra andre okkuperte områder som Vest-Sahara. Debatten om forslaget ble til dels svært polarisert. Høyres gruppeleder Erlend Svardal Bøe hevdet at forslaget var «på grensen til antisemittisme». SVs Benjamin Arvola Notkevich holdt et svært godt og reflektert innlegg der han tilbakeviste at dette har noe med antisemittisme å gjøre. Han viste til at han selv har jødisk bakgrunn, og slo fast at den Israelske okkupasjonen av Vestbredden har blitt fordømt av FN så vel som en rekke andre internasjonale organisasjoner. Det private forslaget ble vedtatt med 25 mot 18 stemmer (Ap, Rødt, SV og Mdg støttet forslaget).

Et budsjett for barn og unge

På møtets andre dag vedtok kommunestyret nytt budsjett og ny økonomiplan for 2017-2020. SV lagt vekt på å skjerme skolebudsjettet mot en rekke usosiale kutt, blant annet var det lagt frem forslag om å øke SFO-prisen ut over normal prisstigning, og å kutte i voksentettheten på SFO. Vi har også vært opptatt av å sikre utbyggingen av nye omsorgsboliger for funksjonshemmede barn på Sommerlyst, og ny gymsal i normalhall på Storelva. Det at SV danner flertall sammen med Rødt og Ap gjør det mulig for oss å få gjennomslag for alt dette, og budsjettet ble vedtatt i henhold til Samarbeidspartienes forslag. Mer om budsjettet kan du lese i denne bloggposten.

De som representerte SV i dette kommunestyremøtet var Gunhild Johansen, Pål Julius Skogholt, Benjamin Arvola Notkevich og Ingrid Marie Kielland. Vi takker for tilliten i året som har gått og ser frem til årsmøte i januar.

God jul!

Hilsen Ingrid (gruppeleder

Budsjettet for Tromsø kommune, kom med dine innspill

Ingrid Kielland er SVs medlem i formannskapet og er bekymra for den sosiale profilen i budsjettet.

Ingrid Kielland er SVs medlem i formannskapet og er bekymra for den sosiale profilen i budsjettet.

Administrasjonssjefen har nettopp lagt frem sitt forslag til budsjett for 2017 og økonomiplan for 2017-2020. Budsjettet er preget av at kommunen har en stram økonomi med store og voksende utgifter, særlig innenfor helse og omsorg. Vi vil gjerne ha dine innspill.

Samtidig står kommunens inntekter på stedet hvil. I denne situasjonen har kommunestyret bedt om god økonomistyring og klare prioriteringer. Budsjettforslaget fra administrasjonssjefen finner du her.

Vanskelige kutt

Budsjettforslaget inneholder en rekke forslag om kutt som blir vanskelige for SV å gå med på. Blant annet økning av SFO-prisen, utsetting av bygging av normalhall på Storelva, kutt i leirskole, reduserte vedlikeholdsutgifter på kommunale boliger og fjerning av tilskuddet til Inn på tunet og Holt 4h Læringstunet og en del kutt innen idrett samt nedlegginga av bibliotekfilialen i Kroken.

Budsjettet må gå opp, og vi har allerede sagt klart ifra om at noen ytterligere økning av eiendomsskatten er uaktuelt. Samtidig er det enkelte av disse kuttene vi vanskelig kan gå med på. Da må vi se om det er andre steder vi kan hente inn de nødvendige pengene. I en situasjon der man må velge mellom flere upopulære tiltak er det viktigste for SV å se på hvilken sosial profil kuttene har. Vi må skjerme de svakeste gruppene i samfunnet, vi må ha et forsvarlig nivå på helse og omsorgstjenestene i kommunen og vi må fortsette å satse på barn og unge.

Vi tar gjerne mot innspill fra deg på hvilke prioriteringer vi bør gjøre. Enten her, på FB-sida vår eller på epost til tromso@sv.no.

Rapport fra kommunestyremøtet i oktober

Møtet startet svært godt og hyggelig med en interpellasjon fremmet av SVs Gunhild Johansen og Rødts Hanne Stenvåg om situasjonen for lengeværende barnefamilier som bor på asylmottaket som nå skal legges ned. Et stort flertall i kommunestyret (minus FrPs representanter) stemte for at Tromsø kommune skal kunne tilby alternativ bosetting i Tromsø for de familiene som får innvilget dette. Kommunestyret vedtok også at vi gjerne vil bosette enslige mindreårige flyktninger fra det nedlagte mottaket som får innvilget asyl. Du kan lese mer om dette på vår hjemmeside http://www.tromsosv.no/la-barnefamiliene-bli-i-tromso/

Den store saken i denne månedens møte var Økonomirapport 2 som ble lagt frem i begynnelsen av oktober. Rapporten viser at det brukes om lag 100 millioner mer innenfor Helse- og omsorgssektoren i kommunen enn det som var budsjettert for 2016. Inntektene er også noe høyere enn budsjettert, men vi risikerer likevel et underskudd på 60 millioner kroner hvis prognosene fra rapporten slår til. Denne situasjonen er selvsagt alvorlig – ikke minst fordi merforbruk i Helse og omsorg er et velkjent problem som går igjen år etter år. Det er noe av bakgrunnen for at SV, Ap og Rødt i Kystens Hus-erklæringa (http://www.tromsosv.no/wp-content/uploads/2015/09/Kystens-hus-erklæringen-30sept2015-revidert.pdf) sa at vi vil gjennomføre en tillitsreform innenfor Helse- og omsorg.

I forbindelse med grunnlagsdokumentet for ny Økonomiplan som ble behandlet i august 2016 vedtok vi at det som en del av det økonomiske forbedringsarbeidet i kommunen skal gjennomføres en tillitsreform i samarbeid med de ansatte. For to uker siden vedtok Helse- og velferdskomiteen en uttalelse om innføring av tillitsreformen som et innspill til Økonomirapport 2. Vedtaket var fremmet av SVs komiteleder Gunhild Johansen sammen med Ap og Rødts representanter i komiteen. I media har opposisjonen fremstilt det som om tillitsreformen ble lagt på bordet uten skikkelig saksbehandling, men realiteten er altså at det var en oppfølging av et politisk vedtak, ikke et saksfremlegg. SV har stor tro på at en tillitsreform både vil gi bedre tilbud til våre innbyggere, bedre faglighet og bedre arbeidsvilkår for de ansatte, og bedre kontroll på økonomien. Mer om økonomirapporten og om tillitsreformen finner du her (https://ingridkielland.wordpress.com/2016/10/04/krise-na-igjen/), her (http://nordnorskdebatt.no/article/tromso-kommune-bor-innfore-en) og her (https://ingridkielland.wordpress.com/2016/10/25/tillit-faglighet-og-omsorg/).

Møtet behandlet en rekke reguleringssaker, blant annet Storgata 25 og Stakkevollveien 122-128. Reguleringsplanen for Storgata 25 ble vedtatt, mens Stakkevollveien 122-128 ble avvist i påvente av en større plan for området som også kan ivareta adkomsten til og fra Stakkevollveien på en bedre måte. Dette er viktig siden vi nå skal bygge ny sykkelvei og nytt kollektivfelt på Stakkevollveien for å bidra til bedre fremkommelighet for myke trafikanter og busspassasjerer. Da er det viktig at vi ikke samtidig ødelegger fremkommeligheten med nye adkomster som krysser sykkelvei og kollektivfelt. SVs nestleder i Byutvikling, miljø og transport-komiteen Pål Julius Skogholt har blogget om både Storgata 25 og Stakkevollveien 122-128 her: (http://www.skogholt.org/2016/10/storgata-25-kanskje-den-storste-saka-byutviklingskomiteen/)

Til slutt i møtet behandlet vi saken om drift av det nye livssynsnøytrale seremonirommet og krematoriet. SV mente i utgangspunktet at både seremonirommet og krematoriet burde driftes av kommunen. Dette ville sikre en reell verdinøytralitet, og var også viktig for Human-etisk forbund som representerer én av flere livssynsminoriteter i byen. Etter en lang debatt ble det lagt frem et kompromiss som også SV støttet seg til etter at vårt primære standpunkt om full kommunal drift hadde falt. Dette går ut på at seremonirommet skal driftes av kommunen, mens Kirkelig Fellesråd, som har ansvar for gravlundene skal drifte krematoriet.

SVs representanter i møtet var Gunhild Johansen, Pål Julius Skogholt, Benjamin Notkevich, Åsne Høgetveit (vara i én sak) og Ingrid Marie Kielland.

Hilsen Ingrid (gruppeleder)

Rapport fra kommunestyremøtet i september: Barn og unge først

Tilstandsrapport for grunnskolen

I septembermøtet var det mange saker, men de aller viktigste for SV var de som handlet om barn og unge. Under behandlingen av tilstandsrapporten for grunnskolen fremmet Ap, SV og Rødt et forslag om å stryke en formulering fra rapporten om at ”målsetningen for Tromsøskole er at resultatene på de nasjonale prøvene skal ligge likt eller bedre enn landssnittet”.

Dette forslaget ble vedtatt med 27 mot 16 stemmer. Ap, SV og Rødts forslag om at ”det er et overordnet mål for Tromsø kommune at Tromsøskolen skal være en god skole å lære i. Vi ønsker at den skal være blant de beste i landet og gjennomgående god på indikatoren «læringsmiljø», «frafall» og «læringsresultata»” ble enstemmig vedtatt . Benjamin Notkevich som er SVs medlem i Utdannings- og oppvekstkomiteen holdt et svært godt innlegg om hvorfor læring er noe annet og mer enn det som måles i nasjonale prøver. Han understreket også at hensikten med de nasjonale prøvene er å fange opp elever som trenger hjelp og ikke å sammenligne skolene med andre.

Forslagsrett til ungdomsrådet

I forbindelse med behandling av høringssvar om ny kommunelov hadde SV i formannskapet fremmet forslag sammen med Ap og Rødt om at loven bør åpne for at ungdomsrådet gis forslagsrett i kommunestyrets organer i saker som angår ungdom. Dette er en sak fra SVs valgprogram som vi har forsøkt å få gjennomslag for tidligere, men der kommuneloven har blitt brukt som et argument mot slik forslagsrett.

Dessverre snudde Aps gruppe i kommunestyret slik at forslaget ikke ble vedtatt. SV fremmet også et forslag sammen med Rødt om at parlamentarisk styringsform ikke bør tillates. Dette forslaget fikk 12 stemmer og falt.

Fysisk aktivitet

To saker som fremmer fysisk aktivitet for barn og unge ble også vedtatt: Ramfjord IL fikk kommunal garanti slik at de kan bygge ny kunstgressbane for fotball, og Kroken Alpinpark fikk økt sin investeringsramme sånn at de skal kunne kjøpe inn nye snøkanoner og dermed utvide alpinsesongen med 1-2 måneder. I tillegg fikk Kråkeslottet barnehage, som er en ideell barnehage som drives uten profittmotiv, innvilget en kommunal garanti som vil gi dem lavere låneutgifter og mer penger som kan brukes på barna.

Kommunestyret behandlet også en rapport fra barnevernet til fylkesmannen der det fremkommer at kommunen ikke følger opp sine forpliktelser til tilsyn med barn i fosterhjem. Dette er alvorlig, men det jobbes for å bedre rutinene. Vi forventer at situasjonen bedres raskt.

 

SVs representanter i dette møtet var Ingrid M Kielland, Gunhild Johansen, Benjamin Notkevich og Terje Håkstad.

 

Hilsen Ingrid (gruppeleder)

 

PS. Dette var andre kommunestyremøte etter at ny formannskapsmodell trådte i kraft. Formannskapet har så langt hatt 10 møter (fast møte hver tirsdag). Vi behandler alle saker som har økonomisk konsekvens, og har hatt flere orienteringer fra den nye administrasjonssjefen om status for økonomien og arbeidet med nytt budsjett.

I august vedtok kommunestyret en rekke styringssignaler for budsjettarbeidet etter forslag fra SV, Ap og Rødt. En av punktene var at det ikke skal åpnes for ytterligere økninger av prosentsats eller taksgrunnlag for eiendomsskatt i perioden.

Økonomirapport 2 som ble presentert av administrasjonssjefen i går skal behandles i alle fagkomiteene og i formannskapet i løpet av de neste ukene, og av kommunestyret i slutten av oktober. En første kommentar til økonomirapport 2 fra formannskapsmedlem Ingrid M Kielland kan leses her: https://ingridkielland.wordpress.com/2016/10/04/krise-na-igjen/

 

 

SV forandrer Tromsø

Rapport fra kommunestyremøtet i april

Kommunestyremøtet sist onsdag var fullt av vedtak der SV sammen med samarbeidspartiene våre Ap og Rødt bidrar til å dra Tromsø i en åpnere, grønnere og mer rettferdig retning.

Kommunen åpner for å drive asylmottak

Etter forslag fra byrådet åpnet kommunestyret for at vi kan få et kommunalt asylmottak i Tromsø kommune. Dette er i tråd med ønsker fra UDI, som har bedt kommunene om å bidra til å ta i mot og huse asylsøkere. I dag er dette feltet dominert av private aktører som tar ut til dels store overskudd, samtidig som det har blitt avdekket store mangler ved kvaliteten på det i utgangspunktet svært nøkterne tilbudet til asylsøkerne. SV mener det er riktig og viktig at kommunen bidrar til å huse asylsøkere. Vår byråd for helse og omsorg Gunhild Johansen har frontet saken. Hun understreket i debatten at et kommunalt asylmottak også vil være gunstig fordi vi da kan koordinere de kommunale tjenestene til asylsøkerne bedre, f.eks. grunnleggende helsetjenester og skole.

Flere kommunale utleieboliger

For et år siden vedtok Tromsø kommunestyre en boligpolitisk handlingsplan. Dagens byråd har gjort en stor jobb med å realisere planens mål om 440 nye kommunale boliger i løpet av planperioden. Dette vil gjøre det enklere for grupper som i dag sliter med å finne seg en bolig på det private boligmarkedet å få seg et hjem. Samtidig vet vi at de høye boligprisene gjør at stadig flere får problemer med å kunne kjøpe eller leie en bolig, og behovet for flere leieboliger er stort. I forbindelse med revisjonen av handlingsplanen fremmet derfor SV sammen med Ap og Rødt også forslag om å utrede nye boligprosjekter i kommunal regi. I tillegg foreslo vi å utrede et prosjekt for leie til eie der beboere gis mulighet til å kjøpe sin kommunale leilighet. Vi understreket at dette ikke må føre til at det blir færre kommunale utleieboliger.

Kvaløyforbindelse med fokus på gående, syklende og kollektiv

Den tredje viktige SV-saken var valget av trasé for ny Tverrforbindelse i tunnel og ny Kvaløyaforbindelse. SV har hele tiden understreket at en ny Kvaløyforbindelse må ha gode løsninger for gange, sykkel og kollektivtransport. Derfor har vi gått inn for bru fra Selnes til Langnes framfor tunell via Håkøya. En Håkøya-forbindelse ville ha blitt dyrere, gitt lengre reisevei for det store flertallet av dagens Kvaløyboere og ført til stor byspredning, noe som er stikk i strid med de målsettingene som Tromsø har satt seg om å bli en mer kompakt by der flere kan gå, sykle eller reise kollektivt i hverdagen. SV foreslo sammen med Ap og Rødt at den videre planlegginga av Selnes-Langnes-brua må ha fokus på å legge best mulig til rette for gange og sykkel, samt å gjøre bussen konkurransedyktig på tid. SV mener at den beste løsninga ville være en ren kollektivbru, med gang- og sykkelfelt – og en tilpasning for en framtidig bybane!

Mangfold, bærekraftig undervisning og tog

Det ble også fremmet tre gode interpellasjoner i møtet. (En interpellasjon er en sak reist av et kommunestyremedlem med et spørsmål eller et forslag til vedtak.) Arbeiderpartiets gruppeleder fremmet på vegne av Ap, SV og R forslag om en ny plan for kjønns- og seksualitetsmangfold. Når vi vet at mange unge og voksne fortsatt opplever mobbing og diskriminering pga hvem de er eller hvem de elsker er det viktig at kommunestyret sender et tydelig signal om at dette er noe vi skal jobbe for å bekjempe. Målet må være et skeivt Tromsø, der alle opplever å bli akseptert for den de er. Da først kan vi alle være fri.

SVs Benjamin Arvola Notkevich fremmet en interpellasjon om hvordan skolen kan bidra til å fremme bærekraft og miljøvern. Konkrete tiltak skal innarbeides i den nye klima- og miljøplanen. Mer om interpellasjonen og debatten i kommunestyret finner du på Tromsø SVs blogg

MDG og Venstre hadde en felles interpellasjon om Nord-Norgebanen. (Terje Håkstad påpekte at den var så god at man kunne mistenke MDG for å ha vært inne og lest på SVs interne partisider.) Kommunestyret satte ned et utvalg som skal lage en tog-uttalelse fra Tromsø til Nasjonal Transportplan. Der skal bl.a SVs stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes bidra. Torgeir har allerede gjort en stor jobb med å undersøke mulighetene for lyntog til Nord-Norge og han vil være en stor ressurs i denne gruppa.

Ny administrasjonssjef

Til slutt i møtet ansatte kommunestyret ny administrasjonssjef (rådmann) som starter 1. juli når vi går over fra byrådsstyre til formannskapsmodell. Det har i etterkant vært reist kritikk mot at fire av søkerne fikk være unntatt offentlighet. SV har ikke vært involvert i denne beslutningen, ettersom vi ikke var med i intervjuutvalget bestående av ordfører, byrådsleder og én fra opposisjonen. Rent generelt mener vi at det er et viktig prinsipp med størst mulig grad av åpenhet rundt offentlige tilsettinger av denne typen. Ny administrasjonssjef blir Britt Elin Steinveg. Hun kommer fra stillingen som assisterende direktør ved UIT. Vi håper og tror at hun vil bli en god øverste administrative leder for Tromsø kommune.

Kommunestyregruppa i aprilmøtet besto av Ingrid M Kielland, Pål Julius Skogholt, Terje Håkstad og Benjamin Arvola Notkevich

Hilsen Ingrid (gruppeleder)

Ei grønn bru til framtida

SV stiller seg bak Statens vegvesen og kommunen i realiseringen av ny Kvaløya-forbindelse.

av Ingrid Marie Kielland, gruppeleder for Tromsø SV

Bru fra Selnes til Langnes er den beste og mest fremtidsretta løsninga for en ny Kvaløya-forbindelse. Brua er billigere å bygge, kan realiseres raskere, gir kortere reisevei for det store flertallet av innbyggerne på Kvaløya og er mer miljøvennlig enn den alternative tunnelen via Håkøya. Derfor støtter SV de faglige vurderingene fra Statens vegvesen og Byutviklingsavdelinga i Tromsø kommune.

Poortrettbilde av Ingrid Marie Kielland

Ingrid Marie Kielland, SVs gruppeleder i kommunestyret i Tromsø skriver om ny bru fra Selnes til Langnes

Tromsø kommune har som mål å redusere våre klimagassutslipp og lokal luftforurensing. En grønn byutvikling er ikke bare til det beste for våre barn og barnebarns helse og levevilkår, det er også økonomisk smart fordi det kan gi oss en bymiljøavtale og dermed store midler til investering i grønn infrastruktur fra staten.

Utgangspunktet for en bymiljøavtale er de nasjonale og lokale målene om at all vekst i persontransport skal tas med gange, buss og sykkel. For å sikre dette må vi planlegge byen vår på en sånn måte at færrest mulig er avhengige av bil i det daglige. Det betyr kompakt byutvikling, og prioritering av de grønne transportløsningene fremfor bilen.

Bruløsninga passer godt inn i dette bildet, fordi man satser på å gjøre det enklere å reise mellom de mest folkerike områdene på Kvaløya og de store arbeidsplassene på UiT og UNN samt sentrum. Brua vil også lettere kunne tilpasses gange og sykkel. Den er lengre og har mindre stigning enn Sandnessundbrua, noe som vil bidra til at enda flere velger å komme seg over sundet for egen maskin.

Det store flertallet av innbyggerne på Kvaløya vil få kortere reiseavstand enn de har i dag med den eksisterende brua. Tunnel via Håkøya gir derimot lengre reisevei – selv for dem som i dag bor i Eidkjosen. At brua er billigere å bygge, og i tillegg har bedre måloppnåelse på miljøkriteriene, er også en helt nødvendig forutsetning for å kunne realisere den, ettersom finansieringa er basert på en miljøbyavtale. Uten en slik avtale er sjansene for å kunne få en ny Kvaløyforbindelse svært små.

Transportforskere har pekt på at det å øke kapasiteten for biltrafikken ofte ender opp med at enda flere velger å kjøre bil, slik at køene etter kort tid er tilbake. Det vi trenger er økt kapasitet for kollektivtransport, slik at bussen kan komme raskere fram og dermed blir mer attraktiv.

En ny bru gir flere muligheter for å prioritere buss, gange og sykkel. For å maksimere miljøgevinsten, og dermed også øke sjansen til å få bymiljøavtale og kunne realisere den nye forbindelsen, er det viktig at de mest miljøvennlige transportformene gis høy prioritet også i den videre planlegginga og prosjekteringa av de to bruløsningene mellom Kvaløya og Tromsøya.

SV kommer til å jobbe for at den nye Kvaløyforbindelsen blir ei grønn bru til framtida.

Kommunestyret i Tromsø krever endring av asylpolitikken

I dag har kommunestyret i Tromsø behandla en interpellasjon om flyktningepolitikken etter forslag fra SV. Her kan du lese Ingrid Marie Kielland sitt innlegg da hun framsatte interpellasjonen, og svaret fra byråd Gunhild Johansen, SV.

 
Ingrid Marie Kielland:

Ingrid Marie Kielland på kommunestyrets talerstol

Ingrid Marie Kielland på kommunestyrets talerstol

Den siste halvannen uka har vi vært vitne til en kaotisk og raskt skiftende situasjon for asylsøkere som sitter i mottak rundt omkring i landet. Helga 15. – 17. januar ble en rekke asylsøkere, deriblant flere barnefamilier, hentet fra mottak og sendt til Vestleiren mottakssenter i Sør-Varanger. Der fikk de beskjed om at de hadde fått avslag på sine asylsøknader og skulle sendes over grensa til Russland i løpet av få timer. Det har heldigvis vist seg vanskelig for regjeringa å iverksette dette, blant annet fordi Russland har motsatt seg returen på de vilkårene man hadde lagt opp til. Vi vet imidlertid ikke hvordan situasjonen vil utvikle seg videre.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug hevder at Russland er et trygt tredjeland, men har ikke kunnet vise til noen avtaler eller forsikringer om at asylsøkere vil få humanitær bistand til livsopphold eller mulighet til beskyttelse der. Flere familier som står i fare for å bli sendt ut har verken hatt lovlig opphold eller trygge forhold. Andre har hatt studentvisum som nå har gått ut, og hadde fått beskjed om å returnere til Syria før de flyktet videre til Norge. FNs høykommisær for flyktninger har advart Norge mot å sende asylsøkere tilbake til Russland, blant annet fordi landet ikke behandler asylsøknader og har returnert mennesker med beskyttelsesbehov til Syria.

Hvis interpellasjonen blir vedtatt ber jeg om at ordføreren meddeler dette til regjeringa.

Gunhild Johansen på kommunestyrets talestol

Gunhild Johansen på kommunestyrets talestol

 

Gunhild Johansen:

Jeg er glad for at vi gjennom denne interpellasjonen får satt søkelyset på hvordan norske myndigheter i dag behandler mennesker på flukt.

Både FNs høykommissær for flyktninger (UNCHR), Europarådets kommisjonær for menneskerettigheter og FNs barnekomite fordømmer regjeringas nye praksis. Det samme gjør Amnesty International Norge, Helsingforskomiteen, NOAS og en rekke folkerettsjurister. Ordføreren i Sør-Varanger og vår tidligere ordfører Jens Johan Hjort har sendt henvendelser til statsministeren og bedt dem stoppe utsendingene og la folk få sine rettigheter ivaretatt.

Tromsø kommunestyre, som var ett av de første i landet som sa at vi kunne ta imot flyktninger fra Syria, bør gjøre det samme. Folkeretten må gjelde også her i landet.

Bakgrunnen for at Norge nå er kommet i verdens søkelys er at Stortinget i november – mot SV og SPs stemmer, gjorde et hastevedtak om endringer i utlendingsloven. Før lovendringene kunne Norge sende asylsøkere tilbake til et trygt tredjeland bare dersom de hadde status som flyktning eller krav på status som flyktning i dette landet. Etter lovendringen sender Norge ut mennesker dersom de har hatt opphold i et annet land – selv uten flyktningstatus.

Det kom 31 145 flyktninger til Norge i 2015. En sen desembernatt kom 94 av dem til Skansen Akuttmottak i Tromsø. Da vi var og ønsket dem velkommen, gikk vi ut fra at de ville få en rettferdig behandling her i landet i tråd med asylinstituttet som Norge har vært en pådriver for å få etablert.

Men de har ikke lenger noen garanti. Budskapet fra minister Listhaug er at alle skal ut. Ingen andre land har innført så strenge regler for opphold som Norge. Non-refoulment prinsippet er en folkerettslig regel som sier at ingen kan sendes tilbake til forfølgelse, eller til et tredjeland hvor de risikerer å bli sendt videre til forfølgelse. Det er brudd på disse reglene Norge nå blir fordømt for.

I dag sitter 89 mennesker på Skansen og vet at hotellet skal tømmes i løpet av helga. En er hentet og sendt ut. 4 har forlatt asylmottaket. 15 har fått beskjed om at de skal flyttes til Setermoen, 1 familie skal til Sør-Varanger for asylintervju, resten lever i det uvisse. Det er derfor helt på sin plass at kommunestyret i Tromsø uttrykker bekymring for situasjonen til asylsøkerne, ikke bare her i kommunen men i hele landet.

Regjeringa må følge internasjonale forpliktelser og gi mennesker på flukt en reell rett til å søke asyl i Norge. Ingen må sendes ut til tredjeland uten forsikringer om at de vil kunne få realitetsbehandlet sine asylsøknader og få nødvendig bistand og beskyttelse der.

Mennesker på flukt angår oss alle. Norges omdømme står på spill.

Kommunestyret gjorde dette vedtaket. Høyre, Frp, Senterpartiet og Krf stemte mot, SV, Rødt, Ap, Mdg og Venstre stemte for:

Tromsø kommune er svært bekymret for situasjonen til asylsøkere i vår region. Vi krever at ingen asylsøkere sendes ut til tredjeland uten forsikringer om at de vil kunne få realitetsbehandlet sine asylsøknader og få nødvendig bistand og beskyttelse der. Asylsøkeres rettsikkerhet må ivaretas. Vi vil understreke at det må tas spesielt hensyn til barn og sårbare grupper

Fire frå SV i kommunestyret i Tromsø

Det var ei nervepirrande fintelling av stemmane i Tromsø. Men det gjekk rett veg. Vi fekk inn fjerdemandatet med ein margin på 69 stemmar. 2469 tromsøværingar stemte SV ved dette valet. Det er ca 700 fleire enn sist.

Desse fire skal representere Tromsø SV i kommunestyret i perioden 2015 til 2019. Foto: Stein Valkoinen

Desse fire skal representere Tromsø SV i kommunestyret i perioden 2015 til 2019. Foto: Stein Valkoinen

Dei fire som kom inn i kommunestyret frå SV var:

  1. Ingrid Marie Kielland
  2. Gunhild Johansen
  3. Pål Julius Skogholt
  4. Benjamin Arvola Notkevich

Varalista blei slik som dette:

  1. Terje Håkstad
  2. Åsne Høgetveit
  3. Torgeir Knag Fylkesnes
  4. Cornelia Andreassen
  5. Reidun Heggen
  6. Ida Killie
  7. Tonje Braaten

Vi er også svært glad for at kandidatane våre er populære hos veljarane til andre parti. Ingrid Kielland fekk nest mest slengarar av alle ved dette valet. Heile kandidatkåringa finn du her.

Her er SVs plan for Tromsømarka

 De bynære friområdene på Tromsøya, Kvaløya og i Tromsdalen trenger et varig bruksvern. Sånn sikrer vi at både vi, ungene våre og barnebarna våre skal kunne leve et godt og grønt byliv i Tromsø. De siste ukene viser at selv om oppslutninga rundt Tromsømarka er stor, så kan umistelige verdier bli stemt vekk i løpet av et kaotisk kommunestyremøte.

Ingrid Marie Kielland, SVs ordførerkandidat vil sikre tromsømarka for framtida.

Ingrid Marie Kielland, SVs ordførerkandidat vil sikre tromsømarka for framtida.

SV vil sikre en varig løsning for Tromsømarka og har foreslått følgende:

1. Ny behandling av arealplanen. SV har levert lovlighetsklage på hele planen med henvisning til manglende høring og konsekvensutredning av en rekke benkeforslag, bl.a. flere som berører Tromsømarka. Ved ny behandling må Tromsømarka trekkes ut og behandles i en egen plan, slik at alle de politikerne som nå sier at de vil ta vare på marka blir forpliktet til å gjøre det. Vi trenger en definert markagrense som forplikter.

2. Opprettelse av et markaråd bestående av representanter fra idretten, friluftsorganisasjoner, naturvernorganisasjoner, andre brukere og bydelsrådene. Markarådet skal tas med på råd i alle saker som berører marka, og eventuelle endringer i markagrensa skal kun kunne gjøres etter at markarådet har gitt sin anbefaling.

3. Tromsømarka må være offentlig eid. Slik kan vi sikre både varig vern og en god utvikling av marka for tilrettelegging og bruk. I dag er det til dels vanskelig å få anlagt stier og fjerne tett vegetasjon, fordi man må ha tillatelse fra mange forskjellige små grunneiere. Ved å kjøpe marka kan vi være sikre på at den blir brukt og tilgjengelig for framtidige generasjoner. Miljøverndirektoratet har en etablert praksis for kjøp av LNF-områder (landbruk, natur og frilufsområder) og prisen er fastsatt til 3-5 kr per kvm. I en skjønnsvurdering fra Hålogland lagmannsrett for Tromsdalen friområde høsten 2013 ble pris fastsatt til 3 kr/kvm. Hvis vi legger 5 kr per kvm til grunn vil det koste om lag 12 millioner kroner å kjøpe de 2400 målene av Tromsømarka som i dag er i privat eie. Deler av dette kan vi i tillegg få dekt av staten gjennom miljøverndirektoratets ordning for kjøp av offentlige friområder.

4. Tromsømarka-prosjektet må videreføres til Kvaløya og Tromsdalen og sikres driftsmidler, slik at enda flere får muligheten til å sykle, gå på ski, trille tur og være ute i friområdene våre. Ved å sikre Tromsømarka for bruk som friområde og grønn transportåre legger vi til rette for både grønt byliv og reduserte klimautslipp. Dette er det verdt å kjempe for, og satse på.

1 2