Det nærmer seg et valg og et skifte

Rapport fra kommunestyremøtet i april.
av Gruppeleder Gunhild Johansen

Denne kommunestyreperioden nærmer seg slutten og byrådspartiene skal stå til ansvar for det de har prestert for byen. Kommunestyremøtet bar preg av en litt sliten borgerlig allianse. Og det skal bli verre. I mai vil regnskapet for 2014 bli lagt fram.

Hjelp Tromsø SV i valgkampen. Gi et bidrag
Trykk på knappen

Det var tre interpellasjoner:

1. Ingrid Kielland (SV) fikk gjennomslag for at Tromsø kommune skal ønske minst 140 syriske flyktninger velkommen til Tromsø 2015-16, i tillegg til øvrige flyktninger vi tar imot. Dette skjedde med ordførerens dobbeltstemme, mot Høyres benkeforslag om at vi skal ta imot de flyktningene regjeringa ber oss om.

2. Jeg hadde en interpellasjon om krav om åpenhet i TISA og TTIP-forhandlingene. Det ble enstemmighet om å støtte kravet om mest mulig åpenhet og offentlighet omkring forhandlingene. Derimot ville ikke kommunestyret stille seg bak kravet om en offentliggjøring av rammeverket for TISA eller at KS skulle få nødvendig informasjon om forhandlingene slik at de kan informere kommunene om konsekvensene for innbyggerne.

3. Kristin Røymo (AP) hadde en interpellasjon med spørsmål om hvorfor byrådet har fraveket forutsetningene i tjenestekonsesjonsgrunnlaget som arbeidsgruppen der de tillitsvalgte også var representert, var enige om. Her var man enige om en gjensidig oppsigelsesrett med frist på 6 mnd ved innleie av private tilbydere i omsorgstjenesten, noe byrådet har fjernet. Byrådets svar var at dette var det enighet om i gruppa, og at det er helt vanlig å inngå kontrakter uten oppsigelsesrett i kontraktsperioden. Saken vil bli fulgt opp.

Av andre saker som skapte debatt kan nevnes:
Oppfølging av parlamentarismerapporten fra Marcus Buck m. fl. Vedtaket ble at forretningsutvalget skal fungere som en hurtigarbeidende gruppe som skal legge fram forslag til junimøtet. Det blir spennende å se om den borgerlige fløy vil endre noen av de mest udemokratiske bestemmelsene og betingelsene for opposisjonen, nå når de ser ut til å kunne havne der selv.

SV fikk gjennomslag for at kommunen skal følge Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne når det skal bygges boliger for denne gruppen slik at hjemmene deres ikke skal få institusjonspreg.

Tromsø kommune skal overta Frp’s valgkamptiltak med trivselsreiser for eldre til varmere strøk. Kommunen skal tilrettelegge og stille med sykepleiere, mens deltakerne skal betale alt selv. Det skal ifølge Frp nesten ikke koste kommunen en krone. En meget samlet opposisjon stemte mot! Deretter stemte byrådspartiene mot at eldre med dårlig råd skal kunne søke kommunen om tilskudd for å kunne være med på turene.

Skolestruktursaka endte med at Skogvik skole blir lagt ned fra høsten av og at 5.-7. trinn på Kattfjord skole flyttes til Brensholmen. SV hadde et forslag om at elevene ved Skogvik skulle få undervisning ved Hansnes skole 2-3 dager pr uke og at en lærer skulle pendle til Skogvik de øvrige dagene. Vi hadde også forslag om å bevare Kattfjord som skole 1.-7. trinn. Våre forslag ble nedstemt av posisjonen. Elevene på Rebbenesøya må busse mer enn to timer hver vei – hver dag. Det er rett og slett ikke tilrådelig.

I samme slengen la den borgerlige alliansen ned Strimmelen og Åsgård barnehager, til tross for grundig dokumentasjon på at det vil lønne seg å drive videre. SV hadde slikt forslag sammen med AP, men det fikk bare opposisjonens stemmer.

SV har tidligere tatt opp det urimelige i at barn mister barnehageplassen hvis foreldrene ikke betaler. Byrådet har nå laget et forslag til løsning, og fikk gjennomslag for at plassen kunne sies opp dersom det ikke lyktes å få inndrevet foreldrebetalingen med de midler kommunen har til rådighet. Rødt foreslo fjerning av bestemmelsen i barnehagevedtektene og SV støttet dette.

Byrådets høringsuttalelse til Tveteråsutvalgets innstilling gikk igjennom med et tillegg fra Rødt om at sjømatnæringen må ses i en helhetlig sammenheng med resten av fiskerinæringen. AP, SP, MDG og Eduardo da Silva støttet SVs helhetlige forslag til høringsuttalelse, som var en tilpasset versjon av forslaget vi hadde i fylkestinget, heri inntatt tilslutning til Tromsøerklæringa. Dessverre ble det nedstemt. Realiteten er at Tromsø kommune støtter Tveteråsutvalget med få unntak.

Oppsummering:
Det var mange viktige saker til behandling, og det er helt tydelig at byrådspartiene har det travelt med å få gjennomført valgprogrammene sine. De binder opp framtidige kommunestyrer ved å inngå langsiktige kontrakter med private leverandører av tjenester, samtidig som de legger ned kommunale tilbud. Samtidig skal kommunen overta Frp’s PR-stunt med sydenturer for eldre.

Tromsø kommunes innbyggere fortjener bedre.

Holt er helt avgjørende for nordnorsk landbruk

SV har levert en interpellasjon til kommunestyret neste uke mot forslaget om å legge ned Forsøksgården på Holt. Dette er en svært viktig sak. Framtida til Nord-Norges landbruk står på spill. Den planlagte sentraliseringen av fag- og forskningesmiljøer fra Tromsø til Ås må stoppes. Tromsø kommune må engasjere seg i dette spørsmålet før det er for sent.

Gunhild Johansen og Tromsø SV tar kampen for Holt.

Gunhild Johansen og Tromsø SV tar kampen for Holt.

Planene om å avvikle den eneste teststasjonen som er igjen i Nord-Norge for engvekster, lanseres uten at det foreligger noe alternativ. Dette til tross for at nordnorsk landbruk er helt avhengig av at det foregår et kontinuerlig forskningsarbeid på framtidig plantematerialer og matproduksjon som er tilpasset vårt nordlige klima. Det er veldig dramatisk.

Arealene på Holt har den nødvendige kvalitet og beliggenhet til å representere landbruket i nord. En irreversibel nedbygging av forskningsfasiliteter, samsvarer dårlig med globale klimautfordringer og sannsynlig økt behov for matproduksjon i nordlige områder. Det er også i strid med vedtatt arealpolitikk å legge den beste matjorda ut til boligbygging.

Holt har i dag en unik kombinasjon av laboratorie- og feltstudier, blant annet i samarbeid med klimalaboratoriet ved UiT – Norges Arktiske Universitet. Planene om nedlegging omfatter også Veterinærinstituttets avdeling i Tromsø som etter planen skulle flytte til Holt. Det er altså flere fagmiljøer som blir berørt dersom Holt skulle bli lagt ned.

På spørsmål i Stortinget fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) og Tove Karoline Knutsen (AP) da det i fjor var snakk om å legge ned Veterinærinstituttets avd. i Tromsø, svarte landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) slik: «Regjeringa vil styrke utdanning og forskning i Nord-Norge med Tromsø som et senter. Veterinærinstituttet må derfor legge til rette for å styrke sin forskning i Nord-Norge ved å videreutvikle samarbeidet med landbruks- og matinstituttene og andre forsknings- og fagmiljøer i landsdelen. Tilstedeværelse i Tromsø, for eksempel samlokalisert med Bioforsk, vil være viktig i denne sammenheng». Forslaget fra styret i Bioforsk om å avvikle driften i Tromsø er altså tilsynelatende ikke forankret i departementet.

I tillegg til forskningen er Holt  et viktig opplevelsessenter for barn og unge. Mange har fått sitt første møte med matproduksjon og dyrehold gjennom 4H Læringstun sine aktiviteter. Denne virksomheten har vært støttet av Tromsø kommune i en årrekke og representerer et stort trivselselement for byens befolkning.

SV vil oppfordre Tromsø kommune, UiT, Troms Fylkeskommune, Troms Bonde- og småbrukerlag og andre om å be interimsstyret for det nye instituttet for bioøkonomi (NIBIO) – og til slutt Landbruks- og matdepartementet om at forskningsstasjonen på Holt opprettholdes og sikres videre drift.

EN IKKE SÅ VELDIG KORT RAPPORT FRA KOMMUNESTYREMØTET I FEBRUAR 2015

Folkets spørretime

Foreldrerådene ved Strimmelen og Åsgård barnehager spurte om grunnlaget for og prosessen med nedlegging av Strimmelen og Åsgård barnehager. De reagerte spesielt på at de ikke fikk vite om nedleggelsen før etter at vedtaket var fattet, o

Gunhild johansen og Ingrid Kielland er Tromsø SVs kommunestyrerepresentanter

Gunhild johansen og Ingrid Kielland er Tromsø SVs kommunestyrerepresentanter

g at begrunnelsen for dette var at byråden ikke ville skape uro blant foreldrene. Det var en tydelig irritert byråd som svarte at byrådet ikke hadde gjort noe galt i saken. Foreldrerådene gikk fra møtet om mulig enda mer frustrert enn da de kom.

Muntlig spørretime

Gunhild spurte byrådet hvilke tjenester kommunen skal selge til Tromsø kommunale pensjonskasse for kr 500 000 hvert år i økonomiplanperioden. Videre om dette ville få noen  personellmessige konsekvenser for ansatte i kommunen. Verken styreleder eller daglig leder for pensjonskassen visste hva slags tjenester kommunen hadde tenkt å selge.

Byrådsleder svarte at dette var foreslått før pensjonskassen hadde inngått forvaltningsavtale med Storebrand, og at dette ikke ville få noen personellmessige konsekvenser for ansatte i kommunen. Byrådet har ikke snakket med Pensjonskassen om et slikt salg av tjenester.

Ingrid spurte hvorfor saken om 200 kommunale utleieboliger som hun har tatt opp i FNK, ikke er satt opp på sakslista til kommunestyret. Ordfører svarte at saken skulle settes opp i marsmøtet. Grunnen til at den ikke kom i dag var at den ikke hadde fått saksnummer.

Ungdataundersøkelsen

SVs forslag om at ungdomsskolene skal arrangere en årlig helseuke med fokus på både fysisk og psykisk helse, ble vedtatt mot 1 stemme. Dette var et ønske som kom fram i Ungdommens kommunestyre i januar.

Reguleringsplan for Bergli Nord

SV fremmet forslag om at feltene C1 og C2 ikke skulle ha mer enn to fasadeetasjer mot vei, slik den opprinnelige reguleringsplanen for området tilsier. Dette ble nedstemt. Det betyr at de som bygde i første byggetrinn får utsikt, innsyn og solforhold forverret i forhold til det som gjaldt da de kjøpte boligen. Så mye for forutsigbarhet og JA-holdning. Det gjelder ikke for vanlige folk, tydeligvis.

Ny Kvaløyaforbindelse

Dette var den saken som skapte mest debatt. For et år siden forelå det 21 forskjellige alternativer på transportløsning fra Breivika til Kvaløya. Etter høringsrunde og diverse folkemøter er planprogrammet redusert til 7 alternativer. Byrådet har ikke villet ha 0 -alternativet utredet. Dette er i strid med statlige planretningslinjer for samferdselsprosjekter. I tillegg vil ikke byrådet legge det nye planprogrammet med 7 alternativer ut på høring.

På denne bakgrunn reiste MdG forslag om at saken skulle utsettes. Det ble ikke tatt til følge.

SV fremmet følgende forslag:
-Statens Veivesens metodikk for utredning av nye samferdselsprosjekter skal legges til grunn
for det videre arbeid. Forbedringer av dagens veinett, køprising, park&rideløsninger, satsing på kollektivtrafikk og sykkel skal utredes.
– Planprogrammet skal inneholde de alternativene som skal utredes videre i KU, og
utredningsbehovet for dette skal begrunnes.
– Planprogrammet for kommunedelplan for ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya
sendes ut på ny høringsrunde og offentlig ettersyn.
– Endelig planprogram legges fram for behandling i kommunestyret etter denne høringsrunden som settes til minimum 6 uker.

Forslaget ble nedstemt.

Sammen med MdG og Rødt leverte vi følgende lovlighetsklage:
Kommunestyret ville ikke utsette saken inntil videre og vedtak ble foretatt selv om
utredningen av saken er mangelfull. Grunnen til at saken ikke er utredet på en tilfredsstillende
måte er at man bryter med Plan- og bygningsloven kapittel 4 og ved at man ikke har tatt
hensyn til «Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging»
Plan og bygningsloven – Kapittel 4. Generelle utredningskrav – §§ 4.1 og 4.2 – viser hva som
kreves av Planprogram og Planbeskrivelse og konsekvensutredning, og er ikke fulgt opp.
Retningslinjen – 2. Virkeområde, 3. Mål, 4. Retningslinjer for samordning av bolig-, areal- og
transportplanleggingen – er heller ikke fulgt opp.

Følgende ble vedtatt:
Prioriteringsrapporten for kommunedelplanen «Ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya» (vedlegg til planprogram, november 2014) anbefaler videre konsekvensutredning av syv traséalternativer. Kommunen tilslutter seg denne anbefalingen. Dette er også sluttbehandlingen av planprogrammet. Planprogrammet fastsettes hermed. Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningslovens § 11-13.

Avslutning:

Siste ord om ny Kvaløyforbindelse er ikke sagt. Ingen av forslagene som nå skal utredes prioriterer kollektiv eller sykkel. Dessuten har ikke saken noen forslag som kan avhjelpe den akutte situasjonen for beboerne på Kvaløya. Flertallet ser ingen muligheter i å jobbe for å redusere biltrafikken, til tross for at kommunen har et vedtak om at befolkningsøkningen skal tas ved kollektiv og gange/sykkel. De tar ikke inn over seg at det krever andre strategier enn å forbedre forholdene for bilistene, som vi vet fører til økt biltrafikk.

Trondheim har klart å redusere biltrafikken med 10 % og vil de neste årene bruke 1.5 mrd på sykkeltiltak. Tromsø kommer til å falle totalt igjennom i belønningsordningen for kollektivtransport med de forslagene det borgerlige flertallet her i byen vil ha. Dette er nok en grunn til at det er påkrevd med et politisk skifte i kommunen.

Mvh
Gunhild Johansen, gruppeleder
gunhildj@gmail.com
90043166

Ingrid Kielland nominert som Tromsø SVs ordførerkandidat

Nominasjonsmøtet i Tromsø SV valgte i dag Ingrid Kielland som ordførerkandidat og førstekandidat ved kommunevalget til høsten. Kielland vant kampvotering mot Gunhild Johansen, som ble nominert på andreplass. Videre står Pål Julius Skogholt og Benjamin Notkevich. Notkevich er ungdomskandidat.

— Jeg er veldig klar for en lang og spennende valgkamp. Tromsø er overmoden for et nytt politisk flertall. Tromsø trenger en politikk som gir flere og billigere boliger, bedre skole og en mye sterkere satsing på miljø. Og byen trenger en billigere og mer demokratisk styringsform enn parlamentarisme. Det skal SV kjempe for, sier Ingrid Kielland.

Kielland er 37 år og har representert SV i kommunestyret og i Finans- og næringskomiteen inneværende periode. Hun har tidligere vært vara til kommunestyret og Kultur- og næringsutvalget i 1995-1999. Hun har også vært kommunal representant i samarbeidsutvalgene ved Storelva og Slettaelva skole, og hun har vært vara til styret for Stiftelsen Kommunale Boliger. Ingrid har bakgrunn fra Sosialistisk Ungdom der hun blant annet var landsstyrerepresentant og leder for Troms SU. Ingrid er samfunnsforsker og jobber ved UiT, Senter for kvinneforskning.

 

Heile lista til Tromsø SV er:

1. Ingrid Marie Kielland, f. 1977, Finnseterveien 7c, Kaldfjord, Tromsø

2. Gunhild Johansen, f. 1950, Tomasjordnes 137, Tomasjord, Tromsø.

3. Pål Julius Skogholt, f.1971, Dramsvegen 549, Breivika, Tromsø

4. Benjamin Arvola Notkevich, f. 1993, Bekkevollvegen 19b, Sommerlyst, Tromsø

5. Åsne Øysteinsdotter Høgetvedt, f. 1985 , Vollgrava 9, Sentrum, Tromsø

6. Bjarne Rohde, f. 1980, Utsikten 311, Stakkevollan, Tromsø

7. Reidun Heggen, f. 1992, Storgata 125, Sentrum, Tromsø

8. Terje Håkstad, f. 1975, Tusenfrydveien 37, Kvaløysletta, Tromsø

9. Tonje Braaten, f. 1962, Løvesvingen 16, Kaldfjord, Tromsø

10. U Odén Singarajah, f.1966, Skolegt. 33, Sentrum, Tromsø

11. Ellen Herland, f. 1946, Skattøra 123, Stakkevollan, Tromsø

12. Leif-Petter Hansen, f. 1977, Stakkevollvegen 304, Breivika, Tromsø

13. Cornelia Andreassen, f. 1996, M. Urdals veg 15, Sommerlyst, Tromsø

14. Matias Kjerstad, f. 1993, Alfheimvegen 9c, Sommerlyst, Tromsø

15. Ina Kongsnes, f. 1994, Blårevsvingen 4 , Bjerkaker Tromsø

16. Anders Lind, f. 1986, Storgata 14 b, Sentrum, Tromsø

17. Ida Løken Killie, f. 1984, Vestavinden 73/Bo i Nord, Mortensnes, Tromsø

18. Martin Sollund-Krane. f 1979, Hagavegen 43, Sommerlyst , Tromsø

19. Bi Haavind, f.1953, Ersfjorden, Kaldfjord, Tromsø

20. Jørund Jørgensen, f.1980, Hjalmar Johansens gt. 98C, Sentrum, Bjerkaker, Tromsø

21. Grethe Hoel, f.1951, Edderdunveien 337, Fagereng, Tromsø

22. Stein Valkoinen, f.1964, Kapteinvegen 49, Mortensnes, Tromsø

23. Elsa Sundsvold, f.1955, Vestavinden 41, Mortensnes, Tromsø

24. Hallvard Tjelmeland, f.1952, Skogåsveien 25, Breivika, Tromsø

25. Sølvi Bangsund, f. 1967, Klimavegen 9, Mortensnes, Tromsø

26. Gerard Meijers, f. 1951 , Straumsbukta, Straumsbukta, Tromsø

27. Trine D. Kielland, f. 1952, Finnhvalvegen 45, Kvaløysletta, Tromsø

28. Torstein Låg, f. 1972, Granittvegen 19, Krokelvdalen, Tromsø

29. Kristel Høie Nilsen, f.1981, Midtre Solligården 15, Reinen, Tromsø

30. Odd Almås, f.1950, Brattbakken 138, Stakkevollan, Tromsø

31. Gerd Bjørhovde, f. 1943, Brinkveien 41, Sommerlyst, Tromsø

32. Tony Winkler, f.1980, Skarvegen 47b, Tromsdalen, Tromsø

33. Ingrid Hovda Lien, Fjæreplyttvegen 8, Krokelvdalen, Tromsø

34. Gry Gaard, f.1970, Vestavinden 16, Mortensnes, Tromsø

35. Tone Bjørnsen, f.1947, Synnavinden 21, Mortensnes, Tromsø

36. Paul Jensen, f.1955, Ersfjorden, Kaldfjord, Tromsø

37. Rita- Kristin Hansen, f. 1973, Fiskeribølgen 7, Hamna, Tromsø,

38. Tor Stranda, f.1956, Kirkegårdsveien 19, Sentrum, Tromsø

39. Åshild Fause, f. 1955, Hagaveien 29, Bjerkaker, Tromsø,

40. Marek Cuhra, f. 1965, Aldor Ingebrigtsens vei 11, Breivika, Tromsø

41. Randi Rønning Balsvik, f. 1939, Isbakken 10, Fagereng, Tromsø

42. Johan Robertsen, Alvevegen 174, Sommerlyst, Tromsø

43. Maja-Lisa Løchen, f. 1954, Overlege Meyersv. 10, Fagereng, Tromsø

44. Stein Sivertsen, f.1952, Kapteinveien 19, Mortensnes, Tromsø

45. Anniken Annexstad, f. 1962, Balsfjordgata 12, Bjerkaker, Tromsø

46. Frode Henriksen, f.1982, Simen Workinnsv. 16, Sommerlyst, Tromsø

47. Peter Olai Stark, f. 1943, Stordalsstrand, Sjursnes/Ullsfjorden, Tromsø

48. May-Britt Ellingsen, f. 1956, Skogåsveien, 25, Breivika, Tromsø

49. Torgeir Knag Fylkesnes, f. 1975 , Trollbakken 9A, Sentrum, Tromsø

Nominasjonskomiteen sitt forslag til Tromsø SVs kommunevalgliste for 2015

Nominasjonskomiteen har hatt 5 møte og har bestått av

  • Jens Revold, leder
  • May-Britt Ellingsen
  • Kristin Meløe
  • Sigurd Norderval (SU)
  • Torgeir Knag Fylkesnes

Etter at høringsutkastet var sendt ut i november, kom det rundt 10 tilbakemeldinger samt ett leserinnlegg. Flertallet av disse argumenterte for Gunhild på 1. plass.

Både Ingrid Kielland og Gunhild Johansen har gitt beskjed om at kun 1. plassen er aktuell.

I nominasjonskomiteen er 2 for Gunhild på 1. plass og 3 for Ingrid. Nominasjonskomiteen vil legge vekt på at vi har 2 veldig gode kandidater til 1. plassen. Skillet mellom å sette enten Ingrid eller Gunhild på 1. plass er dermed hårfint.

Nominasjonskomiteen overlater til Nominasjonsmøtet i Tromsø SV å bestemme antallet forhåndskumulerte.

Presentasjon av de 10 første på lista

Plass, Navn, Født, Gateadresse, Valgkrets, Tromsø

 

1. Ingrid Marie Kielland, f. 1977, Finnseterveien 7c, Kaldfjord, Tromsø

Ingrid har representert SV i kommunestyret og i Finans- og næringskomiteen inneværende periode. Hun har tidligere vært vara til kommunestyret og Kultur- og næringsutvalget i 1995-1999. Hun har også vært kommunal representant i samarbeidsutvalgene ved Storelva og Slettaelva skole, og hun har vært vara til styret for Stiftelsen Kommunale Boliger. Ingrid har bakgrunn fra Sosialistisk Ungdom der hun blant annet var landsstyrerepresentant og leder for Troms SU. Ingrid er samfunnsforsker og jobber ved UiT, Senter for kvinneforskning

1. Gunhild Johansen, f. 1950, Tomasjordnes 137, Tomasjord, Tromsø.

Gunhild er nestleder i Tromsø SV, gruppeleder for SV i kommunestyret, medlem i Byutviklingskomiteen og Forretningsutvalget. Hun er utdannet bioingeniør og samfunnsviter. Forrige periode var hun varaordfører i Tromsø. Gunhild har vært 1. nestleder i Fagforbundet sentralt og har hatt en rekke verv i nasjonal og internasjonal fagbevegelse. Er styremedlem i Palestinakomiteen i Tromsø, Krafttak for Gaza og Støttegruppa i Tromsø.

 

2. Pål Julius Skogholt, f.1971, Dramsvegen 549, Breivika, Tromsø

Er i dag ansatt på Senter for fjernmåling Han er født i 1971 opprinnelig fra Lofoten, men bosatt i Tromsø fra 1991 . Han har møtt som vara i kommunestyret denne perioden. Pål Julius har tidligere vært fylkesråd for utdanning,  statssekretær i Næringsdepartementet og er nå leder i Tromsø SV.

3. Tonje Braaten, f. 1962, Løvesvingen 16, Kaldfjord, Tromsø

Tonje er født på Eidsvolds Verk i Akershus og arbeider med epidemiologi ved UiT og er også kantor i Den norske kirke. Hun er en typisk ur-SVer. Hun har tidligere sittet i kommunestyret i Fauske for SV. Tonje interesserer seg spesielt for kultur og helse/sosialspørsmål.

4. Benjamin Arvola Notkevich, f. 1993, Bekkevollvegen 19b, Sommerlyst, Tromsø

Benjamin er fra Kirkenes. De siste tre årene har han vært profesjonell sjakkspiller, men deltar nå bare i eliteserien for Tromsø Sjakklubb. Av andre ting sitter han i sentralstyret til Sosialistisk Ungdom, jobber for Norsk Folkehjelp ”Demokrati og menneskerettigheter” og deltar på SVs kandidatprogram «Halvorsenprogrammet». Til neste år skal han studere jus ved Universitet i Tromsø.

5. Åsne Øysteinsdotter Høgetvedt, f. 1985 , Vollgrava 9, Sentrum, Tromsø

Åsne er fra Vinje i Telemark Jobber nå som studiekonsulent på HSL fak. på UiT.

Fra februar av trer Åsne inn i stillinga som stipendiat på Institutt for kultur og litteratur med et prosjekt om makt og moral i Russland. Bor i Hansjordnesbukta. Har vært styremedlem ved UiT og leder/nestleder i studentparlamentet.

Hun har vært fylkestingsmedlem for SV i Telemark fylkeskommune og har på samme måte som de øvrige et bredt engasjement for SV.

6. Terje Håkstad, f. 1975, Tusenfrydveien 37, Kvaløysletta, Tromsø

Terje er født i Tromsø og arbeider for Tromsprodukt. Fra midten av januar 2015 starter han som SVs JA til Nord-Norgesekretær.

Terje har tidligere representert SV i kommunestyret, samt miljøkomitéen og byutviklingskomitéen. Terje er en glimrende kommunikator, og har også jobbet med å engasjere våre medlemmer i valgkamp, som valgkampsekretær sist Stortingsvalg. Terje er utdannet som sosialantropolog. Terje er småbarnsfar, og veldig glad i å løpe.

7. Reidun Heggen, f. 1992, Storgata 125, Sentrum, Tromsø

Reidun er fra Sandvika og studerer statsvitenskap ved UiT. Hun er leder i Tromsø SU og sitter i Studentparlamentet for Sosialistisk studentlag. Reidun har jobbet aktivt i flere aksjoner, blant annet til fordel for de streikende havnearbeiderne. Hun er også medlem i styret i Tromsø SV.

8. Bjarne Rohde, f. 1980, Utsikten 311, Stakkevollan, Tromsø

Bjarne er født i  Snåsa i Nord-Trøndelag og arbeider som personalkonsulent ved Torghatten Nord hvor han også er tillitsvalgt. Han har vært leder for LO i Tromsø, og er i dag nestleder i Troms Handel og Kontor. Han har en rekke andre verv i fagbevegelsen, og er aktiv i EØS-opposisjonen innenfor LO. Han bor på Stakkevollan og sitter i styret for Tromsø SV. Han er naturlig nok svært opptatt av arbeidslivsspørsmål.

9. Ellen Herland, f. 1946, Skattøra 123, Stakkevollan, Tromsø

Ellen er oppvokst i Bergen. Har bodd 6 år i Tromsø. Er pensjonist. Har arbeidet 40 år i statlig og kommunalt byråkrati som saksbehandler/konsulent. Har også vært hovedtillitsvalgt i vel 20 år. Kommunestryrerepr. i perioden 1999-2003 i Vågsøy kommune (nordvestlandet). Er styremedlem i Tromsø SV. Opptatt av likestilling, fordeling og arbeidslivsspørsmål.

10. U Odén Singarajah, f.1966, Skolegt. 33, Sentrum, Tromsø

Odén er opprinnelig fra Sri Lanka og arbeider som avdelingsleder i Tromsø kommune. Han har sittet/vært vararepresentant i kommunestyret for SV siden 2003 og er spesielt opptatt av helse/sosialspørsmål og innvandringspolitiske spørsmål.

11. Cornelia Andreassen, f. 1996, M. Urdals veg 15, Sommerlyst, Tromsø

12. Leif-Petter Hansen, f. 1977, Stakkevollvegen 304, Breivika, Tromsø

13. Ina Kongsnes, f. 1994, Blårevsvingen 4 , Bjerkaker Tromsø

14. Matias Kjerstad, f. 1993, Alfheimvegen 9c, Sommerlyst, Tromsø

15. Ida Løken Killie, f. 1984, Vestavinden 73/Bo i Nord, Mortensnes, Tromsø

16. Anders Lind, f. 1986, Storgata 14 b, Sentrum, Tromsø

17. Bi Haavind, f.1953, Ersfjorden, Kaldfjord, Tromsø

18. Martin Sollund-Krane. f 1979, Hagavegen 43, Sommerlyst , Tromsø

19. Grethe Hoel, f.1951, Edderdunveien 337, Fagereng, Tromsø

20. Jørund Jørgensen, f.1980, Hjalmar Johansens gt. 98C, Sentrum, Bjerkaker, Tromsø

21. Elsa Sundsvold, f.1955, Vestavinden 41, Mortensnes, Tromsø

22. Stein Valkoinen, f.1964, Kapteinvegen 49, Mortensnes, Tromsø

23. Sølvi Bangsund, f. 1967, Klimavegen 9, Mortensnes, Tromsø

24. Stian Rokstad, f. 1993, Strandveien 119, Bjerkaker, Tromsø

25. Trine D. Kielland, f. 1952, Finnhvalvegen 45, Kvaløysletta, Tromsø

26. Hallvard Tjelmeland, f.1952, Skogåsveien 25, Breivika, Tromsø

27. Kristel Høie Nilsen, f.1981, Midtre Solligården 15, Reinen, Tromsø

28. Gerard Meijers, f. 1951 , Straumsbukta, Straumsbukta, Tromsø

29. Gerd Bjørhovde, f. 1943, Brinkveien 41, Sommerlyst, Tromsø

30 Torstein Låg, f. 1972, Granittvegen 19, Krokelvdalen, Tromsø

31. Ingrid Hovda Lien, Fjæreplyttvegen 8, Krokelvdalen, Tromsø

32. Odd Almås, f.1950, Brattbakken 138, Stakkevollan, Tromsø

33. Gry Gaard, f.1970, Vestavinden 16, Mortensnes, Tromsø

34. Tony Winkler, f.1980, Skarvegen 47b, Tromsdalen, Tromsø

35. Tone Bjørnsen, f.1947, Synnavinden 21, Mortensnes, Tromsø

36. Paul Jensen, f.1955, Ersfjorden, Kaldfjord, Tromsø

37. Rita- Kristin Hansen, f. 1973, Fiskeribølgen 7, Hamna, Tromsø,

38. Tor Stranda, f.1956, Kirkegårdsveien 19, Sentrum, Tromsø

39. Åshild Fause, f. 1955, Hagaveien 29, Bjerkaker, Tromsø,

40. Marek Cuhra, f. 1965, Aldor Ingebrigtsens vei 11, Breivika, Tromsø

41. Randi Rønning Balsvik, f. 1943, Isbakken 10, Fagereng, Tromsø

42. Johan Robertsen, Alvevegen 174, Sommerlyst, Tromsø

43. Maja-Lisa Løchen, f. 1954, Overlege Meyersv. 10, Fagereng, Tromsø

44. Stein Sivertsen, f.1952, Kapteinveien 19, Mortensnes, Tromsø

45 Anniken Annexstad, f. 1962, Balsfjordgata 12, Bjerkaker, Tromsø

46. Frode Henriksen, f.1982, Simen Workinnsv. 16, Sommerlyst, Tromsø

47. Peter Olai Stark, f. 1943, Stordalsstrand, Sjursnes/Ullsfjorden, Tromsø

48. May-Britt Ellingsen, f. 1956, Skogåsveien, 25, Breivika, Tromsø

49. Torgeir Knag Fylkesnes, f. 1975 , Trollbakken 9A, Sentrum, Tromsø

Nominasjonsmøtet blir 24. januar

Liten rapport fra kommunestyret i september

1. ”Byrådet har ikke gjort en dritt”

Frps gruppeleder ble hyppig sitert fra talerstolen på sin karakteristikk av byrådsleders og tidligere finansbyråds rolle i Otiumsaken. Byrådet på sin side skylder enten på
administrasjonen eller at vi ikke gjorde nok forarbeid i forrige periode. Å være villig til å påta seg ansvar for egen misære sitter helt tydelig veldig langt inne. Om H har tillit til Frp etter dette, fikk vi ikke noe skikkelig svar på. Men at alliansen har slått alvorlige sprekker, er klart for alle.

2. Byrådet tar ikke bestilling fra komiteene

På spørsmål fra SV om hvor saken om de 200 kommunale utleieboligene som ble vedtatt av Finanskomiteen for 2 år siden står, sa byrådet at de ikke hadde gjort noen ting fordi de ikke tar bestilling fra komiteene, bare fra kommunestyret. Dette kommer etter at saken er purret på flere ganger, også i avisene. Kommunestyrets totale mangel på sekretariat er årsaken til at slikt kan skje. Byrådet har all makt i kommunen og kan skalte og valte slik de selv vil.

3. Vag støtte til syriske flyktninger

SVs interpellasjon om at vi skulle be regjeringa gjøre om sitt skammelige vedtak om avslag til de 123 syriske flyktningene med helseutfordringer som FN ville at Norge skulle ta imot, ble av Krf gjort til en mer uforpliktende uttalelse om at vi vil ta imot de flyktningene som vi blir bedt om, under forutsetning av at det følger penger med. SVs opprinnelige forslag fikk ikke flertall, mens endringen fra Krf ble vedtatt. Bare Frp stemte mot at vi skal vise ansvar i den verste flyktningekatastrofen verden har sett siden 2. verdenskrig.

SV sentralt vil fortsette arbeidet med de syriske flyktningene og gjøre den til en landsomfattende aksjon i kommune-Norge.

4. Kommunereformen

SV argumenterte mot at kommuner skal tvinges til å slå seg sammen. Staten vil spare penger, noe de må gjøre for å finansiere all skatteletten de innfører. I tillegg ber NHO Service om større kommuner slik at det vil lønne seg for de kommersielle selskapene å gå inn i privatiserte tjenester. SV står for en totalt annen politikk overfor lokaldemokratiet, og vi blir ikke mildere stemt selv om det nå brukes flerfoldige millioner for å få oss på bedre tanker…

SV fremmet følgende forslag, som bare fikk opposisjonens stemmer:

  1. Tromsø kommune mener at de økonomiske virkemidlene til kommuner som slår seg sammen, skal gis uten frist for tidspunkt for sammenslåing.
  2. Tromsø kommune mener at engangskostnader og reformstøtte til kommuner som slå seg sammen, skal dekkes utenfor den ordinære inntektsrammen til kommunesektoren.
  3. Uavhengig av kommunereformen mener Tromsø kommune at regjeringa må sikre en inntektsvekst som setter kommunene reelt i stand til å bygge ut og styrke kvaliteten på skole og andre velferdstjenester, og i tillegg fullt ut dekke demografi og pensjonskostnader.

5. Sekretariat for kommunestyret

Ulikt Oslo og Bergen, som har henholdsvis 44 og 23 personer i bystyrets sekretariat, har Tromsø ingen. Selv ordførerens sekretær er ansatt på byrådsleders kontor. Opposisjonen fremmet i fjor et privat forslag om overføring av ressurser fra byrådet til kommunestyrets sekretariat som skal tilrettelegge for kommunestyret og komiteene. Byrådet har sittet på forslaget til nå og da saken kom til kommunestyret, var det private forslaget borte.

Innstillingen fra byrådet var at kommunestyret skulle ta byrådets utredning til etterretning! Det komiske i hele saken er at den illustrerte på en utmerket måte hva vi mener med forslaget! Byrådet har dessuten ingen rett til å overprøve et privat forslag. Det er vårt «§8» og opposisjonens eneste mulighet til å få satt en sak på kartet i kommunestyret. Byrådet har brutt Kommunestyrets reglement §23 om Private forslag. Det verste er at byrådet faktisk tror at de er i sin fulle rett til å gjøre akkurat hva de vil med et slikt forslag.

Vi foreslo at det private forslaget skulle oversendes styringsgruppa for evalueringen av det parlamentariske systemet i Tromsø, noe som ble vedtatt.

SV har som vi sa i forrige rapport vedtatt å ikke være med i styringsgruppa fordi byrådet i forkant av hele prosessen har lagt alle premissene for hva som skal evalueres og hvordan.

6. IKT i barnehagene

Det ble en opphetet diskusjon om hvorvidt kommunestyret skulle gi signaler om at vi ikke vil at barnehagebarn skal få tilgang til dataverktøy, for eksempel ipad i barnehagene. Forslaget fra Ap om å prioritere de voksne i barnehagen når det gjelder innkjøp og opplæring, fikk en uventet vending. Til slutt var det bare Rødt og Frp som mente ungene måtte få «følge med i utviklinga» og ha tilgang til ipad o.l. i barnehagen.

Oppsummeringsvis vil jeg si at dette var et kommunestyremøte med relativt høy temperatur og til dels morsomme innlegg. Den dårlige stemningen mellom (deler av) Frp og H gjør møtene litt mer uforutsigbare enn da den borgerlige alliansen var ny og uten sprekker. Men det tragiske er at selv om de skjeller hverandre ut offentlig (vi kan bare ane hva som skjer på de felles gruppemøtene), så holder de på makta for enhver pris. Kamelhårene tyter ut.

Tromsø, 25. 9.14

Mvh
Gunhild Johansen
gruppeleder

Skansen som Tromsøs første miljøbydel

Bilfrie miljøbydeler er blitt en trend i flere land, så også i Norge. Både Oslo, Trondheim og Drammen har etablert bilfrie bydeler. Erfaringene viser at når bilene forsvinner og det blir lagt bedre til rette for fotgjengere og syklister, blomstrer både handel, kafé- og kulturliv. Attraktive byrom fremmer aktivitet. I tillegg viser det seg at mange ønsker å bo i en bilfri bydel. På verftstomta har vi nå muligheten til å skape en bilfri bydel midt i sentrum.

Velkommen til fots

Da Byutviklingskomiteen i vinter dro på studiebesøk til Malmø, besøkte vi miljøbydelen som var etablert på tomta til byens nedlagte skipsverft. Det var en flott opplevelse. Her konkurrerte arkitektene seg imellom om å lage de mest klimavennlige byggene. Husene var plassert slik at vær og vind og regnvann hadde en funksjon i energisystemet. Det var solcellepaneler på vegger og tak. Gatebildet hadde skilt som sa at i denne bydelen er du hjertelig velkommen – til fots og på sykkel. Arealer som man ellers ville brukt på parkeringsplasser, var forseggjorte fellesarealer til glede for alle. Til tross for at husene ikke var av de billigste, var det svært populært å bo der.

Framtida skapes nå

Reguleringsplanen for vertstomta i Tromsø har nå gått igjennom i byrådet. Byråd for byutvikling Britt Hege Alvarstein (Frp) gir grønt lys for at det kan bygges et parkeringshus i to etasjer, med plass til 500 biler. Ny vei må anlegges. På grunn av parkeringshuset, vil bakkenivået på den nye bydelen heves 6 meter i forhold til dagens nivå. Oppå dette og den nye sjøfyllinga skal man bygge 370 leiligheter, hotell, forretningslokaler og butikker. Yttest skal det høyeste bygget på 11 etasjer plasseres som en mur mot sjøen.

Skansen blir skjemmet

Nivåforhøyningen i terrenget og de høye husene ytterst mot sjøfronten vil fjerne forståelsen av hvorfor det i nasjonal sammenheng helt unike forsvarsanlegget på Skansen, ble bygd på den lille vollen som en gang hadde utsikt fra sør til nord langs skipsleia. Det vil oppleves som om Skansen er bygd på en forsenkning i terrenget uten utsyn. Riksantikvaren (som H og Frp arrogant omtaler som en byråkrat fra Oslo som vil bestemme over byen vår) har som rimelig er reist innsigelse. Han mener planene representerer en utilbørlig skjemming av dette viktige historiske minnesmerket fra middelalderen. I tillegg mener han at byggenes plassering er for nært, for høyt og tar bort deler av sikten mot Tromsøbrua, som er vernet.

Vi snakker om utbygging av den for tiden viktigste tomta i Tromsø sentrum. Vi har en historisk sjanse som vi ikke må skusle bort. Begrunnelsen som brukes for at man må bygge parkeringshus og bygge så høyt og stort, er at det vil bli så kostbart å rense den sterkt forurensede grunnen der skipsverftet har ligget at man må sikre inntekter. Men hvorfor skal ikke vi kunne gjøre det når de har klart å bygge attraktivt og bilfritt på en tidligere skipsverftstomt i Malmø? Skal vi alltid uten videre rette oss etter utbyggernes behov for profitt, selv når det går ut over fellesskapets interesser?

JA-kommune for hvem?

Frp gjør Tromsø til en JA-kommune for utbyggere og en NEI-kommune for de som vil ivareta byens unike historiske særpreg. Dessverre ser det ut til at heller ikke Høyre i Tromsø (med ett par hederlige unntak) har nødvendig pietet for byens historie, og ikke ser verdien i dette området ut over det som kan omregnes i umiddelbar markedsverdi for eiendommen.

Det som blir vedtatt for Skansen, vil endre byen vår for alltid. Ved å vedta Tromsøs første bilfrie miljøbydel, droppe parkeringsanlegget og redusere volumet og høyden på husene ut i sjøkanten, vil vi kunne kombinere det gamle og det nye på en mye bedre måte enn det som byrådet går inn for. SV vil fremme forslag om at den nye bydelen skal bli vår første bilfrie miljøbydel.

 

Demonteringen av velferden er begynt – rapport fra kommunestyremøtet i mai

Det var kun to saker som skapte debatt i siste kommunestyremøte – Økonomirapport  1 og Kontrollutvalgets rapport om situasjonen ved Brann og Redning.

1. Krisemaksimering fra høyresida

Gunhild Johansen i kommunestyret 28.mai

Gunhild Johansen i kommunestyret 28.mai

Høyrekreftene ønsker å krisemaksimere den økonomiske situasjonen mest mulig for å nedskalere tjenestene. Flere av de forventede budsjettoverskridelsene, som byrådet hadde kalkulert til totalt 66,9 millioner kroner, var basert på synsing. Noe skyldes helt åpenbart underbudsjettering (skole), andre områder er svært dårlig dokumentert (helse og omsorg).

Byrådet nekter å fortelle oss hva prosessen med privatisering innen hjemmesykepleien koster. Vi vet at den utstrakte bruken av private vikarbyråer koster nesten dobbelt så mye som det koster å bruke egne ansatte vikarer. Likevel bruker byrådet private vikarbyråer i stor stil. Høyrekreftene synes det er vel anvendte penger å putte profitt i privates lommer.

Ap, Rødt, Sp og Mdg sluttet seg til SV’s forslag til Øk.rapport I. Vi foreslo at barnevernet skulle skjermes for kutt. Vi gikk imot at Utekontakten og Sosialmedisinsk senter skulle kuttes med en stilling hver. Vi gikk imot at fagutviklingsressursene og kvalitetskontrollene ved sykehjemmene og hjemmesykepleien skulle reduseres. Videre foreslo vi at skolene skulle få de 9 millionene de trenger for å opprettholde skoletilbudet på dagens nivå.

Istedenfor å kutte i barnevernet, foreslo vi at byrådet reduseres fra 12 til 10 stillinger (som var H og Frp’s opprinnelige forslag fra 2011). Vi foreslo også å redusere lukta av asfalt med 2 mill og heller bruke pengene på Utekontakten og SMS. Det kom færre søknader inn til oppreisningsordningen for barnehjemsbarn enn budsjettert, og de 8 mill som her ikke er brukt vil vi overføre til skole.

Forslaget vårt ble i sin helhet nedstemt av H, V, Frp og Krf. Samtidig som de planlegger privatisering i stor stil innen helse- og omsorg, skal de kutte i stillingene som driver fagutvikling og kvalitetskontroll. Samtidig som de blåblå skryter av at de satser på lærerne, må skolene si opp lærere for å komme i budsjettbalanse. Samtidig som barnevernet opplever flere omsorgsoverdragelser, mener de borgerlige at dette må de klare uten mer penger. Samtidig som Utekontakten rapporterer at de fanger opp stadig flere sårbare unge som er i ferd med å miste fotfeste, skal de reduseres med en stilling.
Forstå det den som kan.

Hele forslaget vårt

Pkt. 2:

Styrking og tilpasning av tjenesterammer drift vedtas med følgende endringer (markert med rødt):

Tjenesterammer

Budsjett 2014

Prognose

Avvik

Tilpasning

Budsjettjustering

1001 Politisk styring

34,5

34,5

0

2,4

-2,4

1002 Adm.styring, støtte

147,7

150,4

2.7

1,7

1

2001 Fellesutgifter

61,4

53,4

-8

0

-8

2002 Bygg og eiendom

335,7

345,3

9,6

4,8

4,8

2003 Næringsliv, veiledning, støtte

8,2

8,2

0

0

0

3002 Barnevernstjenesten

120,9

125,6

4,7

0

4,7

3003 Komm/priv barnehager

603,1

598,3

-4,8

0

-4,8

3004 Grunnskole/vo/SFO

665,9

675,6

9,7

0

9,7

4001 Pleie-og omsorgstjenester

892,3

917,3

25

25

0

5001 Kommunehelsetjenester

130,2

130,2

0

0

0

5002 Sosiale tj/forebygg/rus

141,5

139,5

-2

-2

0

6001 Kultur og idrett

99,6

99,6

0

0

0

6003 Kirker og religioøse formål

27,1

27,1

0

0

0

7001 Forebygging/beredskap brann

39,3

39,3

0

0

0

7002 Fysisk planlegging

30,9

32,7

1,8

1,8

0

7003 Samferdsel

71,5

79,7

8,2

3,35

4,85

9701 Renter og avdrag

302,2

314,2

12

0

12

9702 Disponert til avsetning

-6,8

-6,8

0

0

9901 Frie inntekter

-3 461,5

-3 461,5

0

0

0

9902 Motpost renter og avdrag

-243,8

-243,8

0

0

0

Sum

58,9

38,65

21,85

Inndekning på tjenesterammer drift vedtas med følgende endringer:

Prognose

58,9

Tilpasning innenfor tjenesterammene

38,65

Bruk av disposisjonsfond

20,25

Nytt pkt:

Alle konkurranseutsettings- og privatiseringsforberedende tiltak innstilles med umiddelbar virkning. Alle besparelser ved dette tiltaket tilbakeføres tjenesterammene.

Nytt pkt:

Byrådet bes om å øke grunnbemanningen innen enheter med stort sykefravær. Vikarbehovet søkes løst ved å benytte fast ansatte vikarer som organiseres i en vikarpool. Bruken av private vikarbyråer skal begrenses til nivået fra 2010.

Nytt pkt. :

Ingen tjenestetilbud som er rettet mot barn og unge i utsatte posisjoner, eller faglig kvalitetsutvikling ved sykehjem og hjemmebasert omsorg, skal reduseres som følge av tilpasninger for å komme i budsjettmessig balanse.

2. Brann og redning

I saken om Brann og Redning sluttet vi oss til forslaget fra Rødt som gikk mye lenger enn Kontrollutvalgets innstilling. Vårt forslag slo fast at både innkjøpsreglementet, ansettelsesreglementet, de etiske retningslinjene, reglementet for ansattes bruk av kommunens eiendeler til privat bruk og biervervreglementet var grovt misligholdt. Vi ville at saken skulle komme til kommunestyret i august med rapport om hvilke tiltak byrådet hadde satt i verk for å renske opp i forholdene. Vi hadde flere konkrete bestillinger til byrådet. Forslaget ble fremmet som tilleggsforslag til innstilllingen.

Alle punktene opposisjonen ville ha med ble nedstemt av de borgerlige. Denne saken er så grov at den ikke kan passere uten at den får konsekvenser for de ansvarlige. SV og resten av opposisjonen vil gjøre det vi kan for å få det til.

Støtt lærerne!

KS krever at lærerne skal være på skolen når elevene har ferie. Det synes Tromsø SV er en svært dårlig ide. Lærerne har i dag en arbeidstidsavtale som fungerer bra for skolen. Det er nødvendig rom for lokale tilpasninger der det er ønskelig.

av Ingrid Marie Kielland og Gunhild Johansen, kommunestyrerepresentanter SV

Dette vil KS ha slutt på. De vil påføre lærerne en arbeidstid som er mindre fleksibel og dårligere tilpasset skolehverdagen. Lærerne skal kunne pålegges flere undervisningstimer, samtidig som det blir mindre tid til forberedelser. Vi deler lærernes frykt for at det vil gå ut over den faglige kvaliteten i undervisningen og deres muligheter til å følge opp den enkelte elev. I neste omgang vil gjøre det vanskeligere å rekruttere folk til læreryrket.

SVs medlem i KS’ hovedstyre foreslo derfor denne uken at forslaget skulles trekkes og at dagens arbeidstidsavtale skulle videreføres. Det ville gitt skolen arbeidsro. De øvrige partiene avviste forslaget.

Dermed fortsetter striden mellom lærerne og KS. Det er først og fremst trist for elever og foreldre. En god skole er avhengig av et godt tillitsforhold mellom lærerne og kommunen.

Tromsø SV vil ta opp KS-striden i kommunestyret, og foreslå at Tromsø kommune ber KS skrinlegger det nye forslaget til arbeidsavtale. Vi oppfordrer alle som bryr seg om skolen til å gi uttrykk for sin støtte til lærerne.

Skyhøye styrehonorarer

Kommunestyrets borgerlige flertall vedtok onsdag, mot en samla opposisjon, at styrehonorarene i den nyopprettede Tromsø kommunale Pensjonskasse skulle være på henholdsvis 1.75G for leder, 1G for nestleder og 0.75G for medlemmer. En G tilsvarer kr 85 245. Dette er en godtgjøring som langt overstiger det som har vært vanlig for kommunale verv i Tromsø hittil, og langt mer enn mye større pensjonskasser i Norge betaler sine styrer.

av Gunhild Johansen

SVs halverte

Historikken i saken er at SVs Ingrid Marie Kielland i Finans- og næringskomiteen tirsdag fikk gjennomslag for at honorarene skulle halveres i forhold til Byrådets forslag. SV mener det er helt feil å bruke over en halv million av pensjonistenes penger til godtgjøring til styret. Forslaget fikk flertall i komiteen og lå dermed som innstilling til kommunestyret. Men i løpet av natten hadde partipisken i Høyre vært i sving, og de tre modige representantene som hadde stemt i tråd med sin overbevisning, var kontant pisket på plass.

Umusikalsk av Høyre

Høyresida bekler nå stort sett alle verv i kommunen. De har økt styrehonorarene over hele linja. Dette skjer i en tid der de kutter i tjenestene til folk og varsler oppsigelser av ansatte. Det er både hult og umusikalsk.

Bryter med grunnleggende prinsipper

Å bekle offentlige verv skal ha et element av idealisme og samfunnsansvar ved seg. Man blir spurt om å gå inn fordi noen mener vi har noe å bidra med, og vi sier ja fordi vi har lyst til å gjøre en jobb for fellesskapet. Det er rimelig at man får en viss godtgjøring for at man investerer tid og tar ansvar. Men styrehonorarer på linje med det en minstepensjonist får i årsinntekt, er for oss umulig å forsvare.

Prestasjonslønn i politikken

Høyre bryter i denne saken med nedfelte prinsipper. Å skulle godtgjøre medlemmer i politiske verv og i politisk oppnevnte utvalg etter deres kvalifikasjoner i det sivile arbeidslivet, blir å innføre prestasjonslønn for politiske verv. Det er en utvikling SV vil advare mot på det aller sterkeste.



1 2 3 4