Nytt fra kommunestyret i april

Det har dessverre tatt meg tid å få gjort ferdig rapporten frå kommunestyremøtet 26. april. Eg har mange gode unnskyldningar. Vi har hatt møte med Kirsti Bergsø, vi har hatt 1. mai og ikkje minst så var det eit valdsamt maratonmøte. Når desse møta er over har i alle fall eg mest lyst til å glømme alt og berre trekke dyna over hovudet, men med god hjelp frå Gunhild Johansen så vart det rapport denne gongen og. 

Det var Pål Julius Skogholt, Gunhild Johansen, Benjamin Arvola Notkevich og Terje Håkstad som representerte SV i dette møtet. Det var nok scooter, økonomi og helsesakene som skapte mest debatt i dette møtet.

I SV-gruppa vart vi ikkje heilt samd ei scootersakene denne gongen. Sakene gjaldt dispensasjon for køyring av hundeløyper og for snowboardfotografering/filming. SV meiner at vi skal vere forsiktige med å gje dispensasjon for motorferdsel i utmark. Spesielt der vi kan forvente at fleire vil søke eller der dispensasjonen gjeld gjentatt køyring. Samstundes skal det vere mogleg å få dispensasjon til å drive næringsverksemd. I kommunestyret vart det fleirtal mot den dispensasjonen som gjaldt oppkøyring av hundeløype, medan fleirtalet gav dispensasjon for også for filming. Så er det jo slik at saksbehandlingstida på desse søknadane var så lang at det ikkje får noko reell betydning. Vinteren er jo snart over.

Økonomi

Kommunestyret gjekk gjennom grunnlagsdokumentet for arbeidet med budsjett for neste år. Dette skal gje administrasjonen retningsliner for korleis dei skal arbeide med budsjettet.

Saman med Ap og Raudt foreslo vi og det vart vedtatt at hovudprioriteringa i neste budsjett skal vere bustadbygging. Dokker huska kanskje det oppslaget i media for ei stund sia om han som måtte betale over 9000 kroner til kommunen for en naudbustad. Dette viser med all tydelegheit at vi treng fleire kommunale utleigebustader i denne kommunen. Dette vil koste men er heilt naudsynt. Vidare hadde administrasjonssjefen foreslått at eigedomsskatten skulle aukast med 26 millionar til neste år. Det gjekk vi mot. Vi har auka eigedomsskatten og vi skal innføre bompengar. Då er det ikkje rom for å auke eigedomsskatten meir. Snarare bør vi arbeide for at den skal ned.

Sak 91/17 BARNEBOLIGER PÅ SOMMERLYST

Gunhild Johansen

Gunhild Johansen gjør en viktig jobb for SV og fot Tromsø som leder i Helse- og velferdskomiteen

Kommunen skal bygge 2 barneboligene og 8 avlastningsplassene som erstatning for Nansenveien som er stengt pga. dårlig bygningsmasse. Tomta der den gamle gymsalen på Sommerlyst ligger, gir ideell samordning mellom boligene og skolen. Transportbehovet reduseres betraktelig og for de som skal bo der, betyr det mer stabilitet og trygghet i hverdagen. En god sak som ble enstemmig i kommunestyret.

Sak 92/17 FOLKEHELSEOVERSIKT FOR TROMSØ

For første gang er det utarbeidet en folkehelseoversikt for Tromsø. Dokumentet danner et godt grunnlag for å jobbe videre med det som skal bli en folkehelseplan.

Når vi får folkehelsekoordinatoren og arbeidsgruppene på plass, vil Tromsø være godt i gang med å oppfylle de nasjonale målene for folkehelse – at vi skal være blant de tre landene i verden med høyest forventet levealder, skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og gjøre det enklere å ta sunne valg.
Vedtatt.

Sak 93/17 ORGANISERING AV HELSE OG OMSORGSTJENESTEN FASE 3

Hvis vi skal klare utfordringene i framtida, vil vi måtte samhandle med ressurser utenfor kommuneforvaltningen. Vi er på vei bort fra servicesamfunnet der innbyggerne er brukere eller kunder, over mot fellesskapssamfunnet, av noen kalt Kommune 3.0, der innbyggerne blir medspillere som skal bidra til fellesskapet. Det vil kreve en kultur- og holdningsendring både i kommuneorganisasjonen og i samfunnet for øvrig. Tillitsreformen er sprunget ut av samme erkjennelse av hva vi står overfor av utfordringer.

De overordna målene er:
* Forsvarlige helse- og omsorgstjenester med riktig kvalitet til alle pasient- og brukergrupper
* Likeverdig tilbud uavhengig av diagnose, alder, bosted i kommune, inntekt, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon
* Variert og fleksibelt tilbud som ivaretar hensynet til befolkningens endrede behov og krav.

Den utviklingen vi nå er inne i skal ruste Tromsø kommune til enda bedre å kunne gi helhetlige tilbud til befolkningen, med tverrfaglig samarbeid, tydelig ansvar, definerte oppgaver og avklarte roller i forhold til å ivareta helheten rundt brukeren. Det skal være fokus på god ledelse, robuste fagviljø med fokus på kvalitetsutvikling og innovasjon, godt medarbeiderskap, folkehelse, forebygging og tildlig innsats.
Vedtatt.

94/17 SLT

I et tiltak for gutta samarbeider SLT-koordinatoren med Utekontakten, som gjør et stort arbeid som vi politikere ikke alltid er klar over. Dette er et prosjekt for gutter i ungdomsskolen der andre tiltak ikke har hatt tilstrekkelig effekt og det er et tydelig behov for andre alternativer.

Prosjektet består av villmarksterapi og en forsterket oppfølgingsfase med alternativ skoledag med friluftsliv, aktivitet og temabaserte gruppesamtaler. Utekontakten står for prosjektledelse. SLT-koordinatoren har ledet et samarbeid bestående av skole, fritid og barneverntjenesten, og vil våren 2017 sluttføre og evaluere prosjektet og se på mulighetene for utvikling og videre drift av tiltak. En veldig bra sak!

95/17 PROGRAM FOR UTVIKLING AV HELSE OG OMSORG

Kommunen er i en fase der vi både bygger infrastrukturen som vil gi oss en balansert omsorgstrapp, samtidig som vi endrer på hele organisasjonen og få den tilpasset den nye tida.

Tillitsreformen er en del av dette. Hvorfor skal vi ha en tillitsreform? Målsetningene er at pasientenes egne verdier og prioriteringer skal legges til grunn i utformingen av tjenesten til den enkelte. Faglige beslutninger skal tas pasientnært, det skal være god samhandling og felles forståelse mellom de som arbeider ansikt-til-ansikt med brukeren og de som tildeler tjenester. Rehabilitering og velferdsteknologi skal vurderes for alle for å se om det kan gi effekt. Dette er en reform som skal frigjøre kreativitet og motivere til innovasjon, og den kan derfor ikke ha alle svarene på forhånd. Målet er definert – veien blir til mens vi går.

Da danske politiskere startet tillitsreformen var målet intet mindre enn å bevare verdens beste velferdsstat. I Danmark er tillitsreformen nå en nasjonal reform som har gitt gode resultater både faglig og økonomisk. Også Sverige har nå offisielt forkastet NPM og innfører tillitsmodellen ut fra samme målsetning.

Laura Hartmann, tidligere forskningssjef i den svenske arbeidsgiverforeningens forskningsinstitutt, som ble kjent langt ut over Sveriges grenser da hun for noen år siden avslørte hvordan konkurranseutsettingen i helse og omsorg i Sverige hadde ført til dårligere tjenester, elendige arbeidsforhold og milliarder av offentlige kroner unndratt skatt og ført over til skatteparadis, leder nå den svenske regjeringas tillitsreform som skal gjennomsyre hele den svenske offentligheten fra stat til kommunal sektor.

Laura sier: «Problemet i dag er at profesjonene ikke opplever at de får utnyttet hele sitt potensial. Detaljstyringen blir et hinder for å kunne utføre en god jobb. Det handler om å gå fra måling for å detaljstyre til måling for å tilbakeføre kunnskap til profesjonene. Det er utrolig viktig at de virksomheter som vi finansierer med våre skattepenger, skaper verdi for innbyggerne og der er de ansattes kompetanse en avgjørende forutsetning.» I Sverige vil de gjøre forsøk som følges opp av forskere som vil gi vitenskapelige fakta om hva som fungerer.

Bård Kuvaas, professor ved Institutt for ledelse og organisasjon ved BI forklarer hvorfor Norge henger etter:

«Det som ser ut til å skille svenske politikere og byråkrater fra deres norske kolleger er at svenskene synes villige til å ta konsekvensene av forskning og empiri på området. NPM forkastes som overordnet styringsmodell fordi det kun tilsynelatende gir bedre styring, mens det tydelig har perverterte effekter på målsetningen om å bedre produktivitet og effektivitet.»

Saken ble vedtatt med tillegg om at leder for Helse og velferdskomiteen skal tiltre styringsgruppa.

117/17 STANS I UTLYSNING AV NYE TJENESTEKONSESJONER – saken ble utsatt på grunn av for lite tid.

Det var alt for denne gongen. Noko du lurer på? Spør oss!
Pål Jluius Skogholt, leiar i Tromsø SV
97077457

Rapport fra årets siste kommunestyremøte

Regiondebatt, boikott av okkuperte områder og et nytt kommunebudsjett med fokus på barn og unge og sårbare grupper er de viktigste stikkordene for det to-dager lange kommunestyremøtet i desember.

Ett Nord-Norge

Møtet startet med en interpellasjonsdebatt. Ap og SVs gruppeledere hadde sendt inn en felles interpellasjon der vi tar til orde for at Nord-Norge vil tjene på å stå samlet som én region. I debatten ble det fra SVs side lagt vekt på at en eventuell regionreform må være basert på frivillighet og lokale initiativ, og at det derfor er viktig at Tromsø kommunestyre diskuterer saken og får mulighet til å si sin mening. Det er også viktig at eventuelle nye og større regioner får tilført både oppgaver, ressurser og fullmakter. I SVs arbeidsprogram for inneværende periode står det for eksempel: «SV vil ha eit slagkraftigare regionnivå som kan gje demokratisk styring i spørsmål som går ut over dei grensene som utgjer fylkeskommunane i dag. Skal sjukehusa kome under tydeleg demokratisk kontroll, vil regionar, heller enn fylke, gje ei meir heilskapleg forvalting.» Arbeidsprogrammet gir ingen nærmere beskrivelse av hvor store regioner man ser for seg, eller hvilke fylker som eventuelt bør utgjøre nye regioner. Under avstemminga i kommunestyret var SVs gruppe delt 3 – 1 i denne saken. Interpellasjonsforslaget om at «Tromsø kommune mener at Nord-Norge bør være én region.» ble vedtatt med 36 stemmer.

Nei til kjøp av varer og tjenester fra israelsk-okkuperte områder

Rødts kommunestyrerepresentanter Mads Gilbert og Jens Ingvald Olsen hadde levert inn et privat forslag om at Tromsø kommune bør avstå fra å kjøpe varer og tjenester fra israelsk-okkuperte områder i Palestina, og fra andre okkuperte områder som Vest-Sahara. Debatten om forslaget ble til dels svært polarisert. Høyres gruppeleder Erlend Svardal Bøe hevdet at forslaget var «på grensen til antisemittisme». SVs Benjamin Arvola Notkevich holdt et svært godt og reflektert innlegg der han tilbakeviste at dette har noe med antisemittisme å gjøre. Han viste til at han selv har jødisk bakgrunn, og slo fast at den Israelske okkupasjonen av Vestbredden har blitt fordømt av FN så vel som en rekke andre internasjonale organisasjoner. Det private forslaget ble vedtatt med 25 mot 18 stemmer (Ap, Rødt, SV og Mdg støttet forslaget).

Et budsjett for barn og unge

På møtets andre dag vedtok kommunestyret nytt budsjett og ny økonomiplan for 2017-2020. SV lagt vekt på å skjerme skolebudsjettet mot en rekke usosiale kutt, blant annet var det lagt frem forslag om å øke SFO-prisen ut over normal prisstigning, og å kutte i voksentettheten på SFO. Vi har også vært opptatt av å sikre utbyggingen av nye omsorgsboliger for funksjonshemmede barn på Sommerlyst, og ny gymsal i normalhall på Storelva. Det at SV danner flertall sammen med Rødt og Ap gjør det mulig for oss å få gjennomslag for alt dette, og budsjettet ble vedtatt i henhold til Samarbeidspartienes forslag. Mer om budsjettet kan du lese i denne bloggposten.

De som representerte SV i dette kommunestyremøtet var Gunhild Johansen, Pål Julius Skogholt, Benjamin Arvola Notkevich og Ingrid Marie Kielland. Vi takker for tilliten i året som har gått og ser frem til årsmøte i januar.

God jul!

Hilsen Ingrid (gruppeleder

Rapport fra kommunestyremøtet i oktober

Møtet startet svært godt og hyggelig med en interpellasjon fremmet av SVs Gunhild Johansen og Rødts Hanne Stenvåg om situasjonen for lengeværende barnefamilier som bor på asylmottaket som nå skal legges ned. Et stort flertall i kommunestyret (minus FrPs representanter) stemte for at Tromsø kommune skal kunne tilby alternativ bosetting i Tromsø for de familiene som får innvilget dette. Kommunestyret vedtok også at vi gjerne vil bosette enslige mindreårige flyktninger fra det nedlagte mottaket som får innvilget asyl. Du kan lese mer om dette på vår hjemmeside http://www.tromsosv.no/la-barnefamiliene-bli-i-tromso/

Den store saken i denne månedens møte var Økonomirapport 2 som ble lagt frem i begynnelsen av oktober. Rapporten viser at det brukes om lag 100 millioner mer innenfor Helse- og omsorgssektoren i kommunen enn det som var budsjettert for 2016. Inntektene er også noe høyere enn budsjettert, men vi risikerer likevel et underskudd på 60 millioner kroner hvis prognosene fra rapporten slår til. Denne situasjonen er selvsagt alvorlig – ikke minst fordi merforbruk i Helse og omsorg er et velkjent problem som går igjen år etter år. Det er noe av bakgrunnen for at SV, Ap og Rødt i Kystens Hus-erklæringa (http://www.tromsosv.no/wp-content/uploads/2015/09/Kystens-hus-erklæringen-30sept2015-revidert.pdf) sa at vi vil gjennomføre en tillitsreform innenfor Helse- og omsorg.

I forbindelse med grunnlagsdokumentet for ny Økonomiplan som ble behandlet i august 2016 vedtok vi at det som en del av det økonomiske forbedringsarbeidet i kommunen skal gjennomføres en tillitsreform i samarbeid med de ansatte. For to uker siden vedtok Helse- og velferdskomiteen en uttalelse om innføring av tillitsreformen som et innspill til Økonomirapport 2. Vedtaket var fremmet av SVs komiteleder Gunhild Johansen sammen med Ap og Rødts representanter i komiteen. I media har opposisjonen fremstilt det som om tillitsreformen ble lagt på bordet uten skikkelig saksbehandling, men realiteten er altså at det var en oppfølging av et politisk vedtak, ikke et saksfremlegg. SV har stor tro på at en tillitsreform både vil gi bedre tilbud til våre innbyggere, bedre faglighet og bedre arbeidsvilkår for de ansatte, og bedre kontroll på økonomien. Mer om økonomirapporten og om tillitsreformen finner du her (https://ingridkielland.wordpress.com/2016/10/04/krise-na-igjen/), her (http://nordnorskdebatt.no/article/tromso-kommune-bor-innfore-en) og her (https://ingridkielland.wordpress.com/2016/10/25/tillit-faglighet-og-omsorg/).

Møtet behandlet en rekke reguleringssaker, blant annet Storgata 25 og Stakkevollveien 122-128. Reguleringsplanen for Storgata 25 ble vedtatt, mens Stakkevollveien 122-128 ble avvist i påvente av en større plan for området som også kan ivareta adkomsten til og fra Stakkevollveien på en bedre måte. Dette er viktig siden vi nå skal bygge ny sykkelvei og nytt kollektivfelt på Stakkevollveien for å bidra til bedre fremkommelighet for myke trafikanter og busspassasjerer. Da er det viktig at vi ikke samtidig ødelegger fremkommeligheten med nye adkomster som krysser sykkelvei og kollektivfelt. SVs nestleder i Byutvikling, miljø og transport-komiteen Pål Julius Skogholt har blogget om både Storgata 25 og Stakkevollveien 122-128 her: (http://www.skogholt.org/2016/10/storgata-25-kanskje-den-storste-saka-byutviklingskomiteen/)

Til slutt i møtet behandlet vi saken om drift av det nye livssynsnøytrale seremonirommet og krematoriet. SV mente i utgangspunktet at både seremonirommet og krematoriet burde driftes av kommunen. Dette ville sikre en reell verdinøytralitet, og var også viktig for Human-etisk forbund som representerer én av flere livssynsminoriteter i byen. Etter en lang debatt ble det lagt frem et kompromiss som også SV støttet seg til etter at vårt primære standpunkt om full kommunal drift hadde falt. Dette går ut på at seremonirommet skal driftes av kommunen, mens Kirkelig Fellesråd, som har ansvar for gravlundene skal drifte krematoriet.

SVs representanter i møtet var Gunhild Johansen, Pål Julius Skogholt, Benjamin Notkevich, Åsne Høgetveit (vara i én sak) og Ingrid Marie Kielland.

Hilsen Ingrid (gruppeleder)

Rapport fra kommunestyremøtet i september: Barn og unge først

Tilstandsrapport for grunnskolen

I septembermøtet var det mange saker, men de aller viktigste for SV var de som handlet om barn og unge. Under behandlingen av tilstandsrapporten for grunnskolen fremmet Ap, SV og Rødt et forslag om å stryke en formulering fra rapporten om at ”målsetningen for Tromsøskole er at resultatene på de nasjonale prøvene skal ligge likt eller bedre enn landssnittet”.

Dette forslaget ble vedtatt med 27 mot 16 stemmer. Ap, SV og Rødts forslag om at ”det er et overordnet mål for Tromsø kommune at Tromsøskolen skal være en god skole å lære i. Vi ønsker at den skal være blant de beste i landet og gjennomgående god på indikatoren «læringsmiljø», «frafall» og «læringsresultata»” ble enstemmig vedtatt . Benjamin Notkevich som er SVs medlem i Utdannings- og oppvekstkomiteen holdt et svært godt innlegg om hvorfor læring er noe annet og mer enn det som måles i nasjonale prøver. Han understreket også at hensikten med de nasjonale prøvene er å fange opp elever som trenger hjelp og ikke å sammenligne skolene med andre.

Forslagsrett til ungdomsrådet

I forbindelse med behandling av høringssvar om ny kommunelov hadde SV i formannskapet fremmet forslag sammen med Ap og Rødt om at loven bør åpne for at ungdomsrådet gis forslagsrett i kommunestyrets organer i saker som angår ungdom. Dette er en sak fra SVs valgprogram som vi har forsøkt å få gjennomslag for tidligere, men der kommuneloven har blitt brukt som et argument mot slik forslagsrett.

Dessverre snudde Aps gruppe i kommunestyret slik at forslaget ikke ble vedtatt. SV fremmet også et forslag sammen med Rødt om at parlamentarisk styringsform ikke bør tillates. Dette forslaget fikk 12 stemmer og falt.

Fysisk aktivitet

To saker som fremmer fysisk aktivitet for barn og unge ble også vedtatt: Ramfjord IL fikk kommunal garanti slik at de kan bygge ny kunstgressbane for fotball, og Kroken Alpinpark fikk økt sin investeringsramme sånn at de skal kunne kjøpe inn nye snøkanoner og dermed utvide alpinsesongen med 1-2 måneder. I tillegg fikk Kråkeslottet barnehage, som er en ideell barnehage som drives uten profittmotiv, innvilget en kommunal garanti som vil gi dem lavere låneutgifter og mer penger som kan brukes på barna.

Kommunestyret behandlet også en rapport fra barnevernet til fylkesmannen der det fremkommer at kommunen ikke følger opp sine forpliktelser til tilsyn med barn i fosterhjem. Dette er alvorlig, men det jobbes for å bedre rutinene. Vi forventer at situasjonen bedres raskt.

 

SVs representanter i dette møtet var Ingrid M Kielland, Gunhild Johansen, Benjamin Notkevich og Terje Håkstad.

 

Hilsen Ingrid (gruppeleder)

 

PS. Dette var andre kommunestyremøte etter at ny formannskapsmodell trådte i kraft. Formannskapet har så langt hatt 10 møter (fast møte hver tirsdag). Vi behandler alle saker som har økonomisk konsekvens, og har hatt flere orienteringer fra den nye administrasjonssjefen om status for økonomien og arbeidet med nytt budsjett.

I august vedtok kommunestyret en rekke styringssignaler for budsjettarbeidet etter forslag fra SV, Ap og Rødt. En av punktene var at det ikke skal åpnes for ytterligere økninger av prosentsats eller taksgrunnlag for eiendomsskatt i perioden.

Økonomirapport 2 som ble presentert av administrasjonssjefen i går skal behandles i alle fagkomiteene og i formannskapet i løpet av de neste ukene, og av kommunestyret i slutten av oktober. En første kommentar til økonomirapport 2 fra formannskapsmedlem Ingrid M Kielland kan leses her: https://ingridkielland.wordpress.com/2016/10/04/krise-na-igjen/

 

 

Skolelekser

Barn er vår største skatt. Når de går på skolen vil vi vite at den gir dem de beste sjansene overhodet mulig. nten du er forelder eller storebror – som jeg er.

av Benjamin Notkevich, kommunestyrerepresentant for SV

Derfor er det naturlig at SVs forslag om å flytte leksene til skolen starter debatt. Først fra Høyre, så fra iTromsø, før Dysleksiforbundet også hadde spørsmål. La meg starte med å si at jeg forstår bekymringen. Vi ønsker det beste for våre barn.

La meg også si, som storebror og direkte berørt: Hele poenget med skolelekser er at elevene skal lære mer.

I dag sliter mange med hjemmeleksene sent på kvelden. Noen har foreldre som kan hjelpe de, andre ikke. Noen gjør leksene, andre ikke. Men de aller færreste er på sitt mest mottakelige for å lære klokka åtte på kvelden.

Dagen etter møter noen opp klare fordi de har gjort leksene. De har et grunnlag for å ta det neste steget i undervisningen. Andre har ikke gjort de og henger etter. Det hindrer lærerens undervisningen, og ødelegger slik for alle.

Med skolelekser sikrer vi at alle gjør repetisjonsarbeidet. Og er klare til å gå videre i undervisningen. I tillegg gjør barna leksene med lærer til stede, på skolen, mens hodet er stilt inn for å lære. Erfaringen fra Finland, eller Digermulen Skole i Lofoten, er at elevene lærer mer på den måten.

Likevel finnes det gode innvendinger. Som at hjemmelekser er en måte å involvere foreldre, eller at barn må lære å jobbe selvstendig. Forskningen spriker også i alle retninger, uansett hva folk på begge sider av det politiske spekteret måtte hevde.

Derfor er det fornuftig at vi starter som et prøveprosjekt. Byrådet stiller ressurser tilgjengelig, så to skoler kan prøve skolelekser. Ressursene kommer i tillegg til 40 nye lærere.

Om noen år vil vi vite mer. SV tror det vil vise seg at skolelekser gir mer læring. Derfor er vi pådrivere. Det handler ganske enkelt om å gi barna de beste mulighetene.

Skal elever gjøre leksene på skolen eller hjemme?

SV, Rødt og Ap har foreslått et prøveprosjekt. Hvor vi stiller ressurser tilgjengelig så to skoler i Tromsø kan prøve skolelekser. Det er opp til skolene selv hvordan de organiserer det. Høyre er bekymret. Foreldre er også delt. Her er et forsøk på å forklare hvorfor SV mener det er en god idé.

av Benjamin Notkevich, kommunestyrerepresentant for Tromsø SV

Jeg kan starte med å sitere min lillebror. Han er tretten år, og går på Sommerlyst. Han sier: ”Når jeg gjør lekser på skolen blir jeg veldig motivert, siden jeg ikke har lyst til å gjøre de hjemme. Når jeg jobber hjemme, jobber jeg sakte, og er umotivert, og jobber derfor dårligere.”.

Jeg kjenner meg igjen. Ofte sitter jeg på jobb klokka litt over fem. Jeg har fortsatt mye arbeid igjen, burde egentlig bli værende. Jeg tenker ”Jeg kan jo dra hjem, spise middag, og så kan jeg fullføre arbeidet på kvelden”. Det fungerer cirka to av ti dager. Eller et helt konkret, helt ekte, eksempel fra samme dag. Vår, for anledningen anonymiserte, mor jobber på sykehuset. I går skulle hun forberede et karr-møte. Hun tenkte hun kunne ta en rask tur hjem, og dra tilbake på kvelden. Det ble heller saft foranpeisen.

Benjamin Arvola Notkevich var den første som stemte i Tromsø i 2015. Han gjorde det ikke fordi det er en borgerplikt, men fordi han vil at hans verdier skal være med å prege tromsøsamfunnet.

Benjamin Arvola Notkevich mener vi lærer mer gjennom skolelekser.

Det er selvfølgelig ikke slik at vi aldri får gjort unna arbeid mens vi er hjemme. Men jeg tror de fleste er enige i at de er mindre effektive hjemme, enn de er på jobb. Spørsmålet er, lærer elevene mest av å gjøre leksene på skolen, eller lærer de mest av å gjøre leksene hjemme? Jeg vil påstå de fleste lærer mer på skolen. Der har du lærer til stede som kan hjelpe deg. Atmosfæren og hodet ditt er stilt inn på å lære. I motsetning til hva det er klokka åtte på kvelden, etter en lang dag.

Skolelekser eller hjemmelekser er ikke svart/hvitt. Det er gode argumenter for hjemmelekser. Som at du lærer å jobbe selvstendig. Likevel, jeg hjelper min lillebror med leksene hver eneste kveld. Han gjør de på egenhånd, men får hjelp der han trenger. Er elever som får hjelp fra foreldre eller storebrødre uselvstendige? Og vil de bli uselvstendige hvis de gjør leksene på skolen, med hjelp fra en lærer? Jeg tror ikke det.

Det neste gode argumentet for hjemmelekser er at de lar foreldre følge med på hva elevene gjør på skolen. Det er viktig. På Digermulen Skole i Lofoten har de skolelekser. Der har de løst det med at elevene evaluerer undervisningen hver eneste uke. Foreldrene må lese det og skrive under. Det virker som om både foreldre, elever og lærere er strålende fornøyde.

I tillegg er det jo ikke slik at alle foreldre følger opp ungene. Det er tilfeldig om elever gjør leksene eller ikke. I klasserommet betyr det at noen kjenner stoffet godt, andre henger etter. Som gjør undervisningen vanskeligere for læreren. Med skolelekser sikrer vi at alle elevene gjør det nødvendige repetisjonsarbeidet.

Med skolelekser kommer alle seg gjennom leksene.

Det finnes også svake argumenter for hjemmelekser. Lederen i iTromsø presenterer de på løpende bånd i ”Gi barna mer lekser”, hvor de blant annet presterer å fortelle foreldre som er bekymret for om tiden strekker til at ”Hva med å kutte ned på et par-tre organiserte aktiviteter?”.

Vel, du lærer sannsynligvis mer av å gå på turn enn å sitte timesvis bøyd over bøker. På fotballtrening lærer du å spille på lag. På teater lærer du spille folk rundt deg sterke. Vi må ha respekt for at det finnes andre måter å lære på enn den gamle puggemåten. Og vi må gi barn fri på fritiden, til andre aktiviteter enn lekser.

Så kort fortalt. Med skolelekser kan elever lære mer, vi sikrer at alle gjør repetisjonsarbeidet og vi gir unger fri på fritiden. Det er ingen selvfølge at det vil fungere slik. Men det er verdt et forsøk.

27.10.15 En tidligere utgave av dette innlegget manglet ved en feil de tre siste avsnittene