Demonteringen av velferden er begynt – rapport fra kommunestyremøtet i mai

Det var kun to saker som skapte debatt i siste kommunestyremøte – Økonomirapport  1 og Kontrollutvalgets rapport om situasjonen ved Brann og Redning.

1. Krisemaksimering fra høyresida

Gunhild Johansen i kommunestyret 28.mai

Gunhild Johansen i kommunestyret 28.mai

Høyrekreftene ønsker å krisemaksimere den økonomiske situasjonen mest mulig for å nedskalere tjenestene. Flere av de forventede budsjettoverskridelsene, som byrådet hadde kalkulert til totalt 66,9 millioner kroner, var basert på synsing. Noe skyldes helt åpenbart underbudsjettering (skole), andre områder er svært dårlig dokumentert (helse og omsorg).

Byrådet nekter å fortelle oss hva prosessen med privatisering innen hjemmesykepleien koster. Vi vet at den utstrakte bruken av private vikarbyråer koster nesten dobbelt så mye som det koster å bruke egne ansatte vikarer. Likevel bruker byrådet private vikarbyråer i stor stil. Høyrekreftene synes det er vel anvendte penger å putte profitt i privates lommer.

Ap, Rødt, Sp og Mdg sluttet seg til SV’s forslag til Øk.rapport I. Vi foreslo at barnevernet skulle skjermes for kutt. Vi gikk imot at Utekontakten og Sosialmedisinsk senter skulle kuttes med en stilling hver. Vi gikk imot at fagutviklingsressursene og kvalitetskontrollene ved sykehjemmene og hjemmesykepleien skulle reduseres. Videre foreslo vi at skolene skulle få de 9 millionene de trenger for å opprettholde skoletilbudet på dagens nivå.

Istedenfor å kutte i barnevernet, foreslo vi at byrådet reduseres fra 12 til 10 stillinger (som var H og Frp’s opprinnelige forslag fra 2011). Vi foreslo også å redusere lukta av asfalt med 2 mill og heller bruke pengene på Utekontakten og SMS. Det kom færre søknader inn til oppreisningsordningen for barnehjemsbarn enn budsjettert, og de 8 mill som her ikke er brukt vil vi overføre til skole.

Forslaget vårt ble i sin helhet nedstemt av H, V, Frp og Krf. Samtidig som de planlegger privatisering i stor stil innen helse- og omsorg, skal de kutte i stillingene som driver fagutvikling og kvalitetskontroll. Samtidig som de blåblå skryter av at de satser på lærerne, må skolene si opp lærere for å komme i budsjettbalanse. Samtidig som barnevernet opplever flere omsorgsoverdragelser, mener de borgerlige at dette må de klare uten mer penger. Samtidig som Utekontakten rapporterer at de fanger opp stadig flere sårbare unge som er i ferd med å miste fotfeste, skal de reduseres med en stilling.
Forstå det den som kan.

Hele forslaget vårt

Pkt. 2:

Styrking og tilpasning av tjenesterammer drift vedtas med følgende endringer (markert med rødt):

Tjenesterammer

Budsjett 2014

Prognose

Avvik

Tilpasning

Budsjettjustering

1001 Politisk styring

34,5

34,5

0

2,4

-2,4

1002 Adm.styring, støtte

147,7

150,4

2.7

1,7

1

2001 Fellesutgifter

61,4

53,4

-8

0

-8

2002 Bygg og eiendom

335,7

345,3

9,6

4,8

4,8

2003 Næringsliv, veiledning, støtte

8,2

8,2

0

0

0

3002 Barnevernstjenesten

120,9

125,6

4,7

0

4,7

3003 Komm/priv barnehager

603,1

598,3

-4,8

0

-4,8

3004 Grunnskole/vo/SFO

665,9

675,6

9,7

0

9,7

4001 Pleie-og omsorgstjenester

892,3

917,3

25

25

0

5001 Kommunehelsetjenester

130,2

130,2

0

0

0

5002 Sosiale tj/forebygg/rus

141,5

139,5

-2

-2

0

6001 Kultur og idrett

99,6

99,6

0

0

0

6003 Kirker og religioøse formål

27,1

27,1

0

0

0

7001 Forebygging/beredskap brann

39,3

39,3

0

0

0

7002 Fysisk planlegging

30,9

32,7

1,8

1,8

0

7003 Samferdsel

71,5

79,7

8,2

3,35

4,85

9701 Renter og avdrag

302,2

314,2

12

0

12

9702 Disponert til avsetning

-6,8

-6,8

0

0

9901 Frie inntekter

-3 461,5

-3 461,5

0

0

0

9902 Motpost renter og avdrag

-243,8

-243,8

0

0

0

Sum

58,9

38,65

21,85

Inndekning på tjenesterammer drift vedtas med følgende endringer:

Prognose

58,9

Tilpasning innenfor tjenesterammene

38,65

Bruk av disposisjonsfond

20,25

Nytt pkt:

Alle konkurranseutsettings- og privatiseringsforberedende tiltak innstilles med umiddelbar virkning. Alle besparelser ved dette tiltaket tilbakeføres tjenesterammene.

Nytt pkt:

Byrådet bes om å øke grunnbemanningen innen enheter med stort sykefravær. Vikarbehovet søkes løst ved å benytte fast ansatte vikarer som organiseres i en vikarpool. Bruken av private vikarbyråer skal begrenses til nivået fra 2010.

Nytt pkt. :

Ingen tjenestetilbud som er rettet mot barn og unge i utsatte posisjoner, eller faglig kvalitetsutvikling ved sykehjem og hjemmebasert omsorg, skal reduseres som følge av tilpasninger for å komme i budsjettmessig balanse.

2. Brann og redning

I saken om Brann og Redning sluttet vi oss til forslaget fra Rødt som gikk mye lenger enn Kontrollutvalgets innstilling. Vårt forslag slo fast at både innkjøpsreglementet, ansettelsesreglementet, de etiske retningslinjene, reglementet for ansattes bruk av kommunens eiendeler til privat bruk og biervervreglementet var grovt misligholdt. Vi ville at saken skulle komme til kommunestyret i august med rapport om hvilke tiltak byrådet hadde satt i verk for å renske opp i forholdene. Vi hadde flere konkrete bestillinger til byrådet. Forslaget ble fremmet som tilleggsforslag til innstilllingen.

Alle punktene opposisjonen ville ha med ble nedstemt av de borgerlige. Denne saken er så grov at den ikke kan passere uten at den får konsekvenser for de ansvarlige. SV og resten av opposisjonen vil gjøre det vi kan for å få det til.

Makt og dårskap i kommunestyret

En kort rapport fra Kommunestyremøtet i april 2014

1. Spørsmål

Portrett av Gunhild Johansen

Gunhild Johansen er gruppeleder for SV i Tromsø kommunestyre

SV stilte spørsmål til byråd for helse- og omsorg om hvor mye penger de hittil hadde brukt på forberedelsene til konkurranseutsetting i form av konsulenttjenester og interne saksbehandlingsressurser, og hvor mye de regnet med å bruke på kontroll og oppfølging (transaksjonskostnader).

Svaret fra byråd Kanestrøm var enkelt og greit at det har de ikke regnet på og har heller ikke tenkt å regne på det. Det er dette folk har stemt på og det er det folk vil ha. Kanskje de kommer til å si noe om det når de skal lage rapport til kommunestyret. Bare kanskje.
Vi folkevalgte og innbyggerne får altså ikke vite hva høyresidas politikk koster kommunen.
Det er uhørt arrogant og sannsynligvis ulovlig.

2. Interpellasjon om egenbetaling for mattilberedning

Ap spurte i en interpellasjon hvilket mandat byrådet hadde til å kreve inn egenbetaling for mattilberedning i hjemmesykepleien.

I debatten som fulgte ble vi servert at opposisjonen verken hadde lest eller forstått sakspapirene til møtet i oktober 2013, uten at noen kunne si hvor i papirene det sto at vedtaket var gjort i 1999 og gjentatt i 2006. Det var bare ikke iverksatt.

Det er direkte uetisk å hente fram et gammelt vedtak om egenbetaling fra 10-år tilbake – for så å hevde at det kan iverksettes i 2014 uten å nevne det i sakspapirene eller i budsjettet. Saken var så dårlig opplyst at vedtaket ikke kan anses gyldig.

3. Gjennomføring av møtet

Møtet var en sammenhengende katastrofe. Bare halvparten av sakene ble behandlet, så det kom krav om nytt kommunestyremøte som vil bli holdt 16. mai. Privat forslag fra Rødt om stengning av skytebanen i Tromsdalen var siste post på programmet, og det var overtydelig at posisjonen med ordfører i spissen ikke ville at denne saken skulle behandles. Derfor brukte vi et par timer på å diskutere om vi skulle mene noe om en høringsuttalelse om strategi for UiT, der høringsfristen var gått ut for 2 mnd siden og strategien var vedtatt av universitetsstyret for lengst. Etter opposisjonens mening fullstendig bortkasta tid og en forakt for kommunestyret.

Av sakene som ble behandlet var et privat forslag fra MDG om å nekte å leie ut tomt til sirkus som holder seg med ville dyr. Selv om forslaget ble vedtatt med noen små endringer, var debatten til tider lite verdig et kommunestyre. Bare Frp stemte imot.

4. Alarm!

Stemningen i Tromsø kommunestyret er på et historisk lavmål. De to polene står steilt mot hverandre. Byrådet har fått alle fullmakter de har bedt om av flertallet i kommunestyret, med det resultat at 6 byråder og deres like mange rådgivere bestemmer absolutt alt i kommunen. De lever dessuten under den misforståelsen at det er uttrykk for mistillit om byrådet ikke får sine innstillinger igjennom i enhver sak. Derfor må opposisjonen bekjempes med alle midler. Vi snakker om løgn, tilbakeholdelse av informasjon, utskjelling og usaklige anklager. Måten vi folkevalgte i opposisjon i kommunestyret blir behandlet, er ikke et demokrati verdig.

Gunhild Johansen, gruppeleder

Bedre busser i Tromsø?

Tromsø SV inviterer til åpent møte om kollektivtrafikken.

Vi skal prøve å svare på spørsmålene:

  • Når de får det til i Trondheim, er det fordi de ikke har anbudsutsatt bussene?
  • Er det mulig å få tromsbuss tilbake?
  • Hva kan vi gjøre nå for å få et bedre busstilbud i Tromsø?

Til å hjelpe oss med å svare på disse spørsmålene har vi fått stortingsrepresentant fra Sør-Trøndelag, Snorre Valen og Lars Gundersen fra Fagforbundet i Tromsø

Hvor: Stortorget 5, 3. etasje (Fagforbundet sine lokaler)

Når: Onsdag 7. mai klokka 1900-2100

Velkommen!

Oppsummering av kommunestyremøtet 26. februar

Kommunestyremøtet i februar behandlet KS» debatthefte om tariffoppgjøret og lærernes arbeidstidsavtale. Det dominerte mye av debatten i møtet. For å se hele debatten og se alle våre forslag anbefales å gå inn på kommunens hjemmesider og lese protokollen. Her er noe av det viktigste som skjedde: 

Arbeidstidsavtalen for lærerne

De borgerlige partiene vil utvide lærernes arbeidsår fra 39 til inntil 45 uker. Årstimetallet skal være det samme, altså skal lærerne ikke jobbe flere timer enn før, men de skal være på skolen deler av året når elevene ikke er der.

SV leverte et forslag som Rødt sluttet seg til som forslagsstiller, og som i avstemningen også fikk stemmene til Ap og Sp. Det ble imidlertid nedstemt av den borgerlige majoriteten, som argumenterte sterkt for å oppheve lærernes «privilegier» og behovet for sterkere styringsrett for arbeidsgiver. Debatten avslørte de borgerlige partiers manglende forståelse for at lærerne må ha en arbeidstid som er tilpasset skolehverdagen.

SVs forslag:
KS vil fjerne de sentrale bestemmelsene i arbeidstidsavtalen for lærere og spre lærernes arbeidstid fra dagens 39 uker opp til 45 uker. Lærerne skal altså være mer på skolen når elevene har fri – og mindre når elevene er på skolen. 

Tromsø kommune anser KS» forslag som et svært dårlig forslag for alle som ønsker kvalitet i skolen. Dagens avtale skjermer for at kommuner kan kutte i budsjettene ved å pålegge lærerne mer undervisning og mindre tid til forberedelser og etterarbeid. Uten denne sikringen risikerer man at det i realiteten blir kommunebudsjettet, og ikke elevenes behov for god undervisning som kommer til å styre lærernes arbeidstid og arbeidsoppgaver. Resultatet blir at elever i landet vårt ikke lenger får et likeverdig skoletilbud. Det er et angrep mot den norske enhetsskolen.

Tromsø kommune frykter at forslaget til KS vil gi lærerflukt og bidra til lavere rekruttering. I dag underviser mer enn 10.000 personer i norske skoler uten å ha lærerutdanning. Dårligere rammebetingelser i arbeidstidsordningen vil verken bidra til å bøte på dette eller gjøre yrket mer attraktivt. 

Drøyt 15 prosent av lærerne i Norge – 12 000 lærere – er 60 år eller eldre. 7 200 er 62 år eller mer og kan dermed førtidspensjonere seg allerede i dag. Mange truer med å gjøre nettopp dette dersom KS sitt forslag til arbeidstidsavtale for undervisningspersonale får gjennomslag. 
KS sitt forslag innebærer en fjerning av lærernes forhandlingsrett som hittil har blitt brukt til å forhandle seg fram til det som fungerer godt lokalt. Lærerne har ingen vetoret og krever heller ikke det. Det de ønsker er at de fortsatt skal ha muligheten til å tilpasse undervisningen og forberedelsene til denne ut fra elevenes prestasjoner. 

Tromsø kommune ber KS trekke kravet om å fjerne de sentrale bestemmelsene i arbeidstidsavtalen for lærerne.

Endring av opplæringsloven og privatskoleloven

De borgerlige vil fjerne frukt og grønt i skolen. Det er etter deres mening foreldrenes ansvar. Kommunene skal heller bruke pengene på etterutdanning av lærere. Opposisjonen argumenterte for at det ikke var noen grunn til å sette disse to postene opp mot hverandre, og at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å gi skoleevene frukt. Vi ble som sedvanlig nedstemt.

SVs forslag:
Inntil det blir innført gratis lunsj for elevene i den norske grunnskolen, beholdes ordningen med gratis frukt og grønt.

Oppheving av priskontrollen i konsesjonsloven

Landbruksminister Listhaug vil oppheve priskontrollen i konsesjonsloven. Bondelaget er imot, Bonde- og småbrukarlaget er imot, de fleste landbrukskommunene er imot. SV mener fjerning av priskontrollen kun vil komme de som vil selge seg ut av landbruksnæringa tilgode, og være til hinder for folk som vil inn i næringa og de som vil utvide ved å kjøpe tilleggsjord. Den nasjonale målsettinga om matproduksjon vil rammes. H var i debatten svært ivrige med å påpeke at dette ikke bare var Frp-politikk, men at også de mente det var et gode at de som satt på eiendommer skulle få en god pris dersom de ville selge.

SVs forslag:
Tromsø kommune går mot å oppheve bestemmelsen om priskontroll i Konsesjonsloven. Virkningene for landbruket i ulike deler av landet er mangelfullt utredet og det er ikke vurdert hvilke konsekvenser en slik lovendring vil få for norsk matproduksjon.

En fjerning av priskontrollen vil være positivt for bønder som vil selge seg ut av næringa, mens det vil slå tilsvarende negativt ut for de som skal inn og drive aktivt landbruk, samt for eksisterende bruk som ønsker å utvide for større og mer effektiv drift. Omsetning av tilleggsjord vil bli så kostbar at bønder som kun har landbruket som inntektskilde, i mindre grad får mulighet til å konkurrere på pris om ledig tilleggsjord. 

Formålet med konsesjonsloven er å oppnå et effektivt vern om landbruket sine produksjonsareal og ivareta eier- og bruksforhold som er mest tjenlig for samfunnet som helhet. En oppheving av priskontrollen vil øke presset på salg av drivverdige jordbrukseiendommer til eiendomsutviklere og spekulanter. Dette er en utvikling Tromsø kommune ikke ønsker. 

Støtt lærerne!

KS krever at lærerne skal være på skolen når elevene har ferie. Det synes Tromsø SV er en svært dårlig ide. Lærerne har i dag en arbeidstidsavtale som fungerer bra for skolen. Det er nødvendig rom for lokale tilpasninger der det er ønskelig.

av Ingrid Marie Kielland og Gunhild Johansen, kommunestyrerepresentanter SV

Dette vil KS ha slutt på. De vil påføre lærerne en arbeidstid som er mindre fleksibel og dårligere tilpasset skolehverdagen. Lærerne skal kunne pålegges flere undervisningstimer, samtidig som det blir mindre tid til forberedelser. Vi deler lærernes frykt for at det vil gå ut over den faglige kvaliteten i undervisningen og deres muligheter til å følge opp den enkelte elev. I neste omgang vil gjøre det vanskeligere å rekruttere folk til læreryrket.

SVs medlem i KS’ hovedstyre foreslo derfor denne uken at forslaget skulles trekkes og at dagens arbeidstidsavtale skulle videreføres. Det ville gitt skolen arbeidsro. De øvrige partiene avviste forslaget.

Dermed fortsetter striden mellom lærerne og KS. Det er først og fremst trist for elever og foreldre. En god skole er avhengig av et godt tillitsforhold mellom lærerne og kommunen.

Tromsø SV vil ta opp KS-striden i kommunestyret, og foreslå at Tromsø kommune ber KS skrinlegger det nye forslaget til arbeidsavtale. Vi oppfordrer alle som bryr seg om skolen til å gi uttrykk for sin støtte til lærerne.

Skyhøye styrehonorarer

Kommunestyrets borgerlige flertall vedtok onsdag, mot en samla opposisjon, at styrehonorarene i den nyopprettede Tromsø kommunale Pensjonskasse skulle være på henholdsvis 1.75G for leder, 1G for nestleder og 0.75G for medlemmer. En G tilsvarer kr 85 245. Dette er en godtgjøring som langt overstiger det som har vært vanlig for kommunale verv i Tromsø hittil, og langt mer enn mye større pensjonskasser i Norge betaler sine styrer.

av Gunhild Johansen

SVs halverte

Historikken i saken er at SVs Ingrid Marie Kielland i Finans- og næringskomiteen tirsdag fikk gjennomslag for at honorarene skulle halveres i forhold til Byrådets forslag. SV mener det er helt feil å bruke over en halv million av pensjonistenes penger til godtgjøring til styret. Forslaget fikk flertall i komiteen og lå dermed som innstilling til kommunestyret. Men i løpet av natten hadde partipisken i Høyre vært i sving, og de tre modige representantene som hadde stemt i tråd med sin overbevisning, var kontant pisket på plass.

Umusikalsk av Høyre

Høyresida bekler nå stort sett alle verv i kommunen. De har økt styrehonorarene over hele linja. Dette skjer i en tid der de kutter i tjenestene til folk og varsler oppsigelser av ansatte. Det er både hult og umusikalsk.

Bryter med grunnleggende prinsipper

Å bekle offentlige verv skal ha et element av idealisme og samfunnsansvar ved seg. Man blir spurt om å gå inn fordi noen mener vi har noe å bidra med, og vi sier ja fordi vi har lyst til å gjøre en jobb for fellesskapet. Det er rimelig at man får en viss godtgjøring for at man investerer tid og tar ansvar. Men styrehonorarer på linje med det en minstepensjonist får i årsinntekt, er for oss umulig å forsvare.

Prestasjonslønn i politikken

Høyre bryter i denne saken med nedfelte prinsipper. Å skulle godtgjøre medlemmer i politiske verv og i politisk oppnevnte utvalg etter deres kvalifikasjoner i det sivile arbeidslivet, blir å innføre prestasjonslønn for politiske verv. Det er en utvikling SV vil advare mot på det aller sterkeste.



Læring foran skjemavelde

Norske skoler har fokus på læring i bred forstand. Gjennom barneskolen skal elevene utvikle en lang rekke ferdigheter som de trenger for å møte voksenlivets utfordringer. Ikke bare skal barna lære seg å lese, skrive og regne, men de skal også lære seg å forstå hva de leser og kunne reflektere over det de har lært. I tillegg skal skolen utvikle barnas empati, sosiale ferdigheter og kritiske evner. Den norske skolen er svært god på mange av disse områdene, men kan likevel alltid bli bedre. Akkurat som elevene. Spørsmålet er hvilke undervisningsmetoder og hvilke organisatoriske grep som er best for å fremme læring og utvikling hos elevene og hos skolen som helhet.

I en rekke Høyrestyrte kommuner, bl.a. Oslo og Sandefjord, har man lagt stadig større vekt på detaljerte vurderinger og såkalte måloppnåelses-skjema som verktøy for å fremme læring i skolen. I Sandefjord skal elever helt fra første klasse vurderes med kryss for god eller dårlig måloppnåelse på hele 80 ulike ferdigheter, alt fra lesing og tallforståelse til sosiale evner og empati. Foreldre og lærere protesterer mot ordningen, men blir ikke hørt.

Tromsø SV vil advare mot å innføre en slik skjemastyrt vurderingsform i Tromsøskolen. Elever og foreldre får gode skriftlige og muntlige tilbakemeldinger og vurderinger fra lærerne. En byråkratisering i retning avkrysningsskjemaer ville vært tidkrevende og ta bort ressurser fra lærernes virke i klasserommene. Den pedagogiske effekten av slike skjemaer er tvilsom. Forskning har vist at en karakter senker læringseffekten av en tilbakemelding i kommentarform fra lærer. Det er heller ikke sånn at elever som sliter med å mestre ulike ferdigheter blir mer motivert av å få kryss for ufullstendig måloppnåelse. Det er derfor vanskelig å se hvorfor snikinnføring av karakterer i barneskolen skal være noe å trakte etter.

vedtatt av Årsmøtet i Tromsø SV januar 2014

1 9 10 11 12