VI SATSER PÅ HELSE OG OMSORG


Eivind Espenes (Nordlys 11.4.) har lest i avisene at politikerne i Tromsø ønsker å skjære budsjettene for helse, omsorg og utdanning ned til beinet. Vi skal blant annet kutte middagen til beboerne på sykehjemmene, skriver han. I tillegg har han lest om eldre som må bruke bleiene på begge sider.

av Gunhild Johansen, formannskapsmedlem SV

Fantasien må ha løpt fullstendig løpsk for Espenes. Å påstå at vi har tenkt å kutte middagen til beboerne på sykehjemmene er helt hinsides. Like absurd er det å antyde at vi har sagt at bleier skal brukes på begge sider. Det er godt mulig at Espenes blander sammen avsløringene fra 2011 da de ansatte på eldrehjemmene som ble drevet av det private selskapet Carema i Sverige, fikk ordre om å veie bleiene til beboerne. De skulle ikke skiftes før de hadde «utnyttet sin fulle kapasitet». Det spilte ingen rolle om det var tid for å spise og beboerne hadde gjort mer enn å tisse i bleien. Eierne skulle spare penger. Det ble en gedigen skandale som førte til at svenskene tok et generaloppgjør med velferdsprofitørene.

Har vi politikere kuttet budsjettet inn til beinet, som Espenes påstår? Nei, tvert i mot.  Både i denne og i forrige periode har vi økt budsjettene i takt med de økte utgiftene innen helse og omsorg. Og økningen har vært stor. Faktum er at Tromsø er den kommunen i nettverket av storbyer i Norge (ASSS) som bruker mest penger på helse og omsorg i forhold til beregnet behov.  Vi bruker 26% mer enn gjennomsnittet i ASSS. Siden alle sektorer i kommunen skal dele den samme kaka, sier det seg selv at dersom den ene sektoren øker mye mer enn de har fått tildelt, vil det gå ut over de andre. Kommunen har ingen rik onkel å spørre dersom vi bruker mer penger enn vi har. Da må resten bidra.

Kommuneloven krever at årsbudsjettet skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen kan forvente i budsjettåret. Tromsø kommune har over flere år brukt mer penger enn vi har budsjettert med. Dette gjelder spesielt innen helse og omsorg. At vi likevel stort sett har gått med overskudd eller i balanse, skyldes at vi har fått større (skatte)inntekter enn forutsatt, og/eller at andre sektorer har brukt mindre penger enn budsjettert. Det er også et mål å sette av penger i et disposisjonsfond for å kunne møte svingninger i økonomien. Men det er dårlig politikk å satse på at konjunkturene skal berge oss eller at vi skal drifte på sparepengene som skulle gi oss mer handlerom til andre satsinger.

Når budsjettet er vedtatt av kommunestyret, er det bindende for kommunens administrasjon og andre organer. Kommunestyret er lovpålagt å foreta nødvendige endringer i budsjettet hvis vi blir gjort kjent med forhold som kan bety vesentlig svikt i inntektene eller vesentlig økning i utgiftene. Det er en slik situasjon vi er i nå. Administrasjonen varsler om at budsjettet for 2019 med stor sannsynlighet vil bli overskredet med et betydelig antall millioner dersom det ikke blir satt i verk tiltak.

I forrige formannskapsmøte la administrasjonen derfor fram ei lang liste med forslag som kan bringe budsjettet i balanse. Ingen av forslagene gikk ut på at middagen på sykehjemmene skulle kuttes eller at tissbleier skulle brukes på begge sider. Selvsagt ikke. Ingen ansatte i Tromsø kommune ville engang komme på tanken om å foreslå noe så dumt.

Hele denne perioden har vi søkt å finne ut hvorfor Tromsø kommune bruker mer penger på helse og omsorg enn andre kommuner. Noe av forklaringen er at vi mangler tilpassede boliger til folk som har behov for det slik at tjenestene blir unødvendig kostbare. Vi har også hatt en høy andel deltidsansatte, høyt sykefravær og lavere andel fagpersoner. Andre kommuner har satset i årevis på forebygging, tidlig innsats og rehabilitering i mye større grad enn vi har. Nå får de igjen for innsatsen ved at folk holder seg friske lengre. Vi kommer etter, men det vil ta tid før vi vil se resultatene av jobben.

I kommunestyremøtet i mai skal vi behandle Økonomirapport 1 med administrasjonens forslag til tiltak for å komme i budsjettbalanse. Gode forslag som lar seg gjennomføre uten at kvaliteten på tjenestene blir forringet, vil bli vedtatt. En rekke forslag vil neppe få politisk oppslutning. Ingen politikere vil gå for tiltak som vil reversere den nødvendige omstillingen som er satt i gang som skal sikre at helse og omsorg kan driftes på en bærekraftig måte i framtida.

Oppturar og nedturar på kommunestyret i mars

Nok eit kommunestyremøte over. Som alltid var det oppturar og nedturar på møtet. Kanskje var den største oppturen vedtaket om satsing på trygge skolevegar gjennom Tenk Tromsø, men og vedtaket om sjølvmordsikring av Sandnessundbrua var bra. Største nedturen var at Ap trakk seg i oppdrettssaka slik at vedtaket vi gjorde i klima, miljø og energiplanen vart utvatna.

I starten av møtet vedtok vi tre uttaler frå kommunestyret. Ein om bevaring av Veterinærinstituttet i Tromsø, Ein om styrka helikopterberedskap i Troms og om situasjonen for lærarar i skolen som bli utsett for vald.

Kroken vest

Vi er veldig glad for at kommunestyret samrøystes avviste reguleringsplanen for Kroken Vest – Søndre del. Her hadde utbyggar søkt om å få bygge høge blokker i fjæra. Ofte har SV vore nesten åleine om å avvise dennne typen prosjekt som øydelegg bumiljøet for dei som allereie bur i området. Men denne planen var. Så valdsam at heile kommunestyret meinte det same.

Oppdrett

Det vart jo eit massivt oppstyr etter at kommunestyret i haust vedtok krav om at alle nye oppdrettsanlegg i Tromsø skulle vere lukka. Kommunestyret skulle i dette møtet fortolke dette vedtaket. Kva betydde det eigentleg. Der viste det seg at vi ikkje lenger var samde med Ap. Vi meinte i hovudsak to ting. 1. At med lukka anlegg meinte vi anlegg som ikkje hadde utslepp av slam eller kjemikaliar, anlegg som hindra påslag av lus og som er sikrare mot rømming, og 2. At kommunestyret skulle kreve reguleringsplan for alle nye oppdrettsanlegg i Tromsø. Det ville gjeve oss grunnlag for å sette miljøkrav til kvart einskild anlegg og til dømes kreve landsstraum i staden for at dei blir drivne av dieselaggregat. Dessverre var det berre Raudt og MdG som var samde med oss i dette. Det vesle lyspunktet var det det ikkje vart fleirtal for Høgre sitt forslag om å oppheve vedtaket om nei til lukka anlegg.

Atomubåtar til Tønsnes

Forsvaret har bede/kommandert oss til å ta mot reaktordrivne farty i Tønsnes hamn. I møtet fekk vi ei orientering om dette arbeidet. Vi er bekymra for tre ting i samband med dette. Det eine er kva som skjer om det skulle oppstå eit uhell eller lekasje frå ein av desse atomubåtane, det andre er at vi ikkje kan vere heilt sikre på at desse atomubåtane ikkje vil ha atomvåpen om bord. Noko som ville gjere Tromsø til eit naturleg mål i ein mogleg stormaktkonflikt. Det tredje er at vi kanskje ikkje kan utnytte Tønsnes til industri- og næringsutvikling dersom vi skal motta reaktordrivne farty der. Det er lett å tenke seg at for eksempel fiskeindustri ikkje vil etablere seg i ei slik hamn. På bakgrunn av dette fekk vi med oss fleirtalet på å seie at Tromsø kommune ikkje ønsker å legge til rette for mottak av reaktordrivne farty og om staten/forsvaret insisterer så får dei sanneleg betale for seg. Dessverre er loven slik at det ikkje er kommunen som avgjer dette.

Trafikksikre skolevegar

Vi tar no til å sjå kva vi kan få ut av ein byvekstavtale. Kommunestyret vedtok ei satsing på trygge skolevegar i Tromsø. Vi har fått laga ein skikkeleg gjennomgang av skolevegane rundt alle barneskolane i bybussområdet i Tromsø. Den gjennomgangen ligg til grunn for ei prioritering av dei viktigaste tiltaka for å lage trygge skolevegar slik at fleire kan gå og sykle til skolen. I denne saka vedtok vi å forskottere ein byvekstavtale for å komme i gang med dei 20 aller viktigasrte tiltaka. Denne satsinga må sjølvsagt følgjast opp, men vi er avhengige av ein byvekstavtale for å finansiere dette. Vi brukte og saka til å kreve betre brøyting av fortau og gangvegar.

Sjølvmordsikring av Sandnessundbrua

Kommunestyret vedtok at det må settast i verk sjølvmordsikring av Sandnessundbrua i løpet av 2019. Tromsø Ungdomsråd har jobba med denne saka i mange år, og den kom no på dagsorden via eit privat forslag. Vi berømmer ungdomsrådet for deira innsats for saka. Det vart også gjort eit poeng av betydningen av forebygging av sjølvmord, noko som kommunestyret må ta med seg i andre saker.

OK, eg trur dette får vere nok for denne gongen. Still oss gjerne spørsmål om sakene , eller kom med innspel til saker vi må ta opp. Eg bruker og høvet til å minne om at fristen for å komme med forslag till programmet for neste periode er 4. April klokka 2400. Vi vil gjerne ha dine forslag. Programforslaget finn du her.

Dei som representerte SV i dette kommunestyremøtet var Gunhild Johansen, Pål Julius Skogholt, Benjamin Notkevich og Terje Håkstad.

Mvh
Pål Julius Skogholt, gruppeleiar

Endringsforslag til programmet

Dette er de endringsforslagene vi har fått inn så langt. Fristen for forslag er 4. april klokka 2400. Send dine forslag til tromso@sv.no.

Endringsframlegg til programmet frå medlemmar i Tromsø SV

  1. Forslag til kapittel «klima og miljø»:
Linjenummer i pdf-en Forslagsstiller Forslag Grunngjeving
58-60 Bjarne Rohde Endre «Hvis ikke ordningen med å gi fjorten hundrekroner til de som bytter til piggfrie dekk gir bedre uttelling enn i dag, vil SV vurdere innføring av piggdekkavgift.»   til: «Derfor vil SV innføre piggdekkavgift i Tromsø sentrum». Luftkvaliteten er på dei verste dagane alt for dårleg, og tiltaka som har vore prøvd i fleire år, har ikkje gitt tilstrekkeleg effekt.
72 Peter Andre Jensen nytt punkt: Tromsø SV støtter innføring av bompenger med rushtidsdifferensiering.  
77 Bjarne Rohde Stryk «dersom dagens ordning ikke gir resultater». Heng saman med forslaget på linjenr 58-60. Dagens ordning har ikkje gitt gode nok resultat.
77 Peter Andre Jensen endre punkt: «innføre piggdekkavgift dersom dagens ordning ikke gir resultater» til «innføre piggdekkavgift fordi dagens ordning ikke har fungert godt nok». Piggdekkavgift er det eneste tiltaket som vi vet at har god nok effekt, og piggdekkavgift må derfor innføres straks i Tromsø.
77DISSENS 1Endre til «vurdere å øke tilskuddsordningen for de som bytter fra piggdekk til piggfrie dekk»
85 Pål Julius Skogholt Stryk punktet «at Tromsø skal bli verdens første plastfrie by» Det er uklårt kva vil det seie å vere plastfri. Kva er kriteriet for når det er oppfylt. Når all plastembalaske er borte? Når høyballane ikkje blir pakka i plast? Når det ikkje er plast i bilane våre?
85Julien MoisanStryk punktet: «At Tromsø skal bli verdens første plastfrie by»Stryk punktet eller definere tiltak. Fint med hårete mål men det må også underbygges med konkrete tiltak, ellers fremstår det som lite troverdig
  Peter Andre Jensen nytt punkt: Tromsø SV vil innføre midlertidige forhøyede rushtidsavgifter på dager med særlig høy luftforurensing, etter modell fra byer som Oslo og Bergen.  
  Peter Andre Jensen nytt punkt: Tromsø SV vil innføre datokjøring eller et forbud mot dieselbiler i de mest forurensede områdene av byen på dager med særlig høy luftforurensing som et strakstiltak for å begrense skadevirkningene. Tiltaket må ledsages av tilbud om gratis bruk av buss disse dagene.  
93 Pål Julius Skogholt Endre til: «arbeide for at Tromsø havn ikke skal ta mot atomubåter eller andre reaktordrevne fartøy» Setninga kan lesast som å bety det motsatte
  Peter Andre Jensen Nytt punkt: Bygge flere ladepunkter for elbil i fjellanlegget i sentrum, i tillegg til flere ladepunkter på store arbeidsplasser og møteplasser for å gjøre det lettere for ansatte og besøkende å bruke elbil.  
  Peter Andre Jensen Nytt punkt: Tromsø SV vil opprette ladestasjoner for elbiler ved populære utmarksområder, hyttefelt og lignende i distriktet for å gjøre det enklere å benytte elbil også på familieturer.  
122 Bjarne Rohde Nytt kulepunkt: «Gjøre stadig større del av Tromsø kommunes kjøretøypark fossilfri»  
  Lone Hellesvik/Peter Andre Jensen SV vil forby privat oppskyting av fyrverkeri på nyttårsaften og heller bidra sammen med byens næringsliv og befolkning til å støtte fjellfyrverkeriet på fjellheisen».  


2. Forslag til kapittel «Økonomi og omstilling»:

Linjenummer i pdf-en Forslagsstiller Forslag Grunngjeving
138Pål julius SkogholtEndre «hjemmetjenesten» til «oppfølgingstjenesten»
144 Bjarne Rohde Tillegg på slutten av avsnittet: «SV vil ha flere lærlinger i Tromsø kommune.»  
151 Bjarne Rohde Tillegg på slutten av avsnittet: «I samarbeid med fagforeningene vil SV at Tromsø kommune skal gjennomføre forsøksprosjekt med sekstimersdag ved enkelte avdelinger i barnehage eller sykehjem.» I tråd med nasjonal SV-politikk.  
195Endre:
«Det skal vi gjøre uten å øke eiendomsskatten.» til:
«Tromsø SV har sikret at eiendomsskatten nå er på samme nivå som i 2015, 3,4 promille. Fremover skal vi fortsatt sikre gode velferdstjenester og privatøkonomien for folk. Vi vil ikke holde
eiendomsskatten kunstig lav for de få dersom regjeringens manglende bevilgninger til kommunene tvinger oss til å kutte i velferdstjenester til mange.»
216 Bjarne Rohde Nytt kulepunkt: «Sikre at Troms Kraft forblir i heleid offentlig eie» Viktig å stadfeste i programmet. Endringane av fylkeskommunen sin eigarskap kan framtvinge diskusjon også om kva Tromsø Kommune skal gjere med sin aksjepost i TK. Viktig at SV har programfesta vår haldning før eventuelle forhandlingar med Ap.
216 Bjarne Rohde Nytt kulepunkt: «Gjennom bunnfradrag og eventuelle forsøksordninger gjøre eiendomsskatten mer progressiv». Eigedomsskatten kan gjerast meir progressiv, enten gjennom frådrag i botn, eller gjennom forsøksordningar etter søknad til staten.  

3 Forslag til kapittel «byutvikling»

Linjenummer i pdf-en Forslagsstiller Forslag Grunngjeving
  Peter Andre Jensen nytt punkt: Tromsø SV vil skilte om ordinære parkeringsplasser til HC-plasser i sentrum, på UIT, på UNN og på andre større institusjoner som et tiltak for å forbedre tilgjengeligheten for funksjonshemmede. Det er for få HC-plasser særlig i sentrum i dag, som gir funksjonshemmede med HC-kort utfordringer. Et eksempel er postkontoret som ikke har en eneste HC-plass i “nærheten”. Omskilting av parkeringsplasser i sentrum kan også sees på som et ledd i målet om et bilfritt sentrum siden antallet parkeringsplasser har stor betydning for trafikken. Dette er et billig og sannsynligvis effektivt tiltak for å både legge forholdene bedre til rette for funksjonshemmede samtidig som man får på plass tiltak for trafikkbegrensning. Jeg er usikker på hvorvidt kommunen kan skilte om plasser på UIT og på UNN, men tar det med likevel.
256

Magna Nordgård-Melander
– SV vil verne om de bynære jordbruksområdene med å jobbe mot utvikling av boligfelt i disse sonene. Skal vi ha matproduksjon i kommunen må vi legge tilrette for de som driver landbruk i dag. Tett befolkning i jordbruksområdene er en utfordring på flere plan. I dag legger utbyggere press på grunneiere og potensiell matjord blir nedbygd og ødelagt for all fremtid.
256Line solbakkenNytt punkt:
planlegge for og lage grønne, tilgjengelige og aktiviserende møteplasser i alle bydeler.
299Dissens ved Matias Hogne KjerstadLegge til:
«Tromsø SV vil at store veiprosjekter skal komme sent i byvekstavtalen for å sikre at den nye byvekstavtalen ikke blir nok en bilpakke, som så mange byer før oss har innført. Vi vil på den måten hindre at rentekostnadene og budsjettoverskridelsene ved veiprosjektene umuliggjør den storstilte satsningen på buss, sykkel og gange som Tromsø trenger.»
354 Peter Andre Jensen nytt punkt: Bygge egne ladepunkter for elbil på utvalgte HC-plasser i kommunen.  
   

 
354 Peter Andre Jensen Nytt punkt: Øke kommunens tilskudd for redusert foreldrebetaling i barnehagen for å kompensere noe for økt bompengebelastning for småbarnsfamilier med dårlig råd.  
  Peter Andre Jensen nytt punkt: Tromsø SV vil at Tromsø kommune, fylkeskommunen, store institusjoner i byen og byens næringlivssaktører skal forplikte seg til en målsetning om at Tromsø skal være universelt utformet innen 2025.  
  Peter Andre Jensen nytt punkt: Stille krav om at alle nye butikker, næringsbygg og offentlige bygg skal ha universell utforming og ha et tilstrekkelig antall egne HC-plasser ihht parkeringsforskriften. SV vil følge opp at dette overholdes i alle plan- og byggesaker som kommer til politisk behandling. Det er delvis krav om dette allerede i dag, men det vi ser er at dette gjerne “glemmes” ved byggesaker. Dette er et område som må “passes på” og gis oppmerksomhet siden byggherrene sjelden er obs på denne problematikken.  

4. Forslag til kapittel «oppvekst»

Linjenummer i pdf-en Forslagsstiller Forslag Grunngjeving
386Pål julius SkogholtNoen barnefamilier er avhengige av å bruke bil for å levere i barnehagen fordi de ikke har barnehageplass nær jobb eller hjem. Framover blir det viktig å sørge for at barnehagene er rett plassert i forhold til hvor folk bor. Det er et mål for Tromsø SV at alle barn skal være kortreiste og ha et barnehagetilbud i sitt nærområde. Tromsø SV vil vurdere lavere pris i barnehagene når det blir innført bompenger i Tromsø.
401Eva Sandersen HettaNytt punkt:
Tilse et godt samisk barnehagetilbud og øke antallet slike barnehageplasser. Spesielt Guovssahas Mánáidgárdi, Sjømannsbyen barnehage og Gimle studentbarnehage står sentralt i dette.

401

Eva Sandersen Hetta

• Videreutvikling av tilbudet om samisk språk og kulturforståelse i barnehagen, også ovenfor barn uten samisk som hjemmespråk og som går i kommunens øvrige barnehager.
404
Eva Sandersen Hetta
Tillegg: At samiskundervisning på forskjellige nivå er et lett tilgjengelig og attraktivt tilbud for elever og deres foreldre ved alle skoler i kommunen.
442Line SolbakkenEndre til:
Psykologene i Pedagogisk-psykologisk tjeneste tilbyr veiledning og undervisning om psykisk helse til elever, lærere, foreldre og skoledelse. Dette muliggjøres ved at psykologene ved PPT fritas fra å skrive sakkyndige vurderinger.
Forslag om skolepsykologtjeneste. Kommunen har psykologer ansatt i pedagogisk-psykologisk tjeneste som kan samarbeide tettere med skolene.
460 Bjarne Rohde Nytt underkapittel: «Barnefattigdom   Stadig flere unger vokser opp i fattige familier. Derfor er det spesielt viktig at kommunen fører en politikk for inkludering og omfordeling. Fast inntekt og stabilt arbeid er viktig for å bekjempe fattigdom, derfor må særlig unge som står utenfor arbeid og aktivitet følges tett opp. SV vil at barnetrygd holdes utenfor når sosialhjelp skal beregnes, og SV vil jobbe for lav egenbetaling for kommunale tilbud til barn og unge.»   Kritisk at barnefattigdom bare såvidt er nevnt i programmet, og det er spesielt viktig å programfeste SVs kanskje viktigste kommunale sak mot barnefattigdom, nemlig at sosialhjelp ikke skal avkortes for de som mottar barnetrygd.
       
       

5. Forslag til kapittel «helse og omsorg»

Linjenummer i pdf-en Forslagsstiller Forslag Grunngjeving
487Torunn HamranMen kommunen får stadig pålagt flere oppgaver uten at finansieringen har holdt følge.
Forslag til endring: Men kommunen får stadig pålagt både flere og mer krevende oppgaver uten at finansieringen har holdt følge.
489Torunn HamranGjennom tillitsrformen skal de ansatte i førstelinjen i større grad få bruke sitt faglige skjønn i møte med brukere som på sin side får større medbestemmelse over eget liv.

Forslag til endring:
Gjennom tillitsreformen skal de ansatte i førstelinjen sikres den nødvendige kompetanse og i større grad få bruke sitt faglige skjønn i møte med brukere som på sin side får større medbestemmelse over eget liv.
En relativt stor andel av de ansatte i omsorgstjenestene har ingen helse- eller sosialfaglig utdanning. Mange av disse jobber likevel brukerrettet og med en brukergruppe som i stadig større grad kjennetegnes av sammensatte lidelser, kompliserte tilstander og omfattende behov (Helsedirektoratet, IS-Rapport 2684,ss 58,60). Utøvelse av faglig skjønn krever kompetanse og fagutdanning hos de ansatte – avhengig av oppgavenes art og kompleksitet.
525Line SolbakkenSlette: Drikke rødvinDet bør ikke bygges opp under myten om at rødvin er sunt. Det er ikke forskningsmessig belegg for å hevde dette. De siste årene har det vært en markant økning i alkoholbruk blandt eldre, og det er spesielt konsumet av rødvin som øker. Ledende fagpersoner på området peker på at skader som følge av alkoholbruk hos eldre vil bli en enda større folkehelseutfordring i årene som kommer.
529Line solbakkenLegge til: Tromsø vil bli en aldersvennlig by som fremmer aktivitet, god helse, deltakelse og livskvalitet for eldre. Infrastruktur og tjenester må tilpasses slik at de er tilgjengelige og inkluderende for eldre med ulike behov og funksjonsnivå.
540Line SolbakkenLegge til et lulepunkt:

foreslå en handlingsplan for å gjøre Tromsø til en aldersvennlig by.
(«Global Age Friendly Cities: A Guide» fra verdens helseorganisasjon har mange gode tiltak)
585 Peter Andre Jensen nytt punkt: Tromsø SV vil redusere egenandelene for praktisk bistand fra kommunen i hjemmet som f.eks snømåking, husvask og lignende.    
585Eva Sandersen hettaHa fokus på å ivareta samiske pasienter i møtet med helsevesenet, både språklig og kulturelt.
585
Eva Sandersen hetta
Ha fokus på å ivareta samiske pasienter i møtet med helsevesenet, både språklig og kulturelt.
585
Eva Sandersen hetta
Sørge for at samisk språk- og kulturkompetanse i helsevesenet i kommunen heves, blant annet ved å gi de som innehar dette fortrinn ved stillingsutlysninger.
  Peter Andre Jensen Nytt punkt: Tromsø SV vil opprette et eget kommunalt råd for unge mennesker med funksjonsnedsettelse som skal fungere på lik linje som dagens eksisterende kommunale råd. Unge funksjonshemmede er generelt underrepresentert både i politiske partier, ungdomsråd og råd for funksjonshemmede, som er paradoksalt siden unge funksjonshemmede er en gruppe som er storforbrukere av offentlige/kommunale tjenester. Underrepresentasjonen medfører at denne gruppen ikke blir hørt i saker som angår dem. Det bør derfor opprettes et eget råd for denne gruppen der brukerorganisasjoner som f.eks NHF ungdom, Barne og ungdomsrevmatikergruppen BURG, Blindeforbundets ungdom og lignende brukerorganisasjoner inviteres inn i tillegg til politikere. Rådet for unge funksjonshemmede må gis innsyn og mulighet til å uttale seg i saker som er særlig relevant for denne gruppen, og rådets uttalelser og protokoller må legges ved saksdokumentene når saker kommer opp i kommunestyret/øvrige organer.
  Peter Andre Jensen nytt punkt: Stille krav om at utesteder, salgssteder, butikker og restauranter må tilfredsstille kravene til universell utforming dersom skjenkeløyve/salgsbevilling av alkohol skal kunne gis. Brudd på kravet om universell utforming skal behandles som øvrige brudd og skal dermed kunne gi prikker for skjenkestedet/utsalgsstedet ved kontroll. Kravet om universell utforming gjelder for alle nye bevillinger og ved fornyelse av bevilling for eksisterende virksomheter.  
585 Peter Andre Jensen nytt punkt: Tromsø SV vil øke antallet fysioterapeuter med kommunal driftsavtale for å forbedre tilbudet og få ned ventetidene til kronikere og personer med muskel- og skjelettlidelser  
  Peter Andre Jensen nytt punkt: Tromsø SV vil styrke den kommunale ergoterapitjenesten med flere ergoterapeuter for å få ned dagens ventetider  
  Peter Andre Jensen nytt punkt: Innskrenke salgstidene for øl i butikk med 2 timer for å redusere skadevirkningene fra bruk av alkohol i byen vår.  
585+ Pål Julius Skogholt Nytt punkt: «arbeide for samme lønnsbetingelser for helsepersonell i kommunen som i staten»  
586+Line solbakken Tromsø SV vil gå inn for krav om at alle ansatte i utelivsbransjen tar e-læringskurset “Ansvarlig vertskap” som anbefalt av Helsedirektoratet.

6. Forslag til kapittel «Næring»:

Linjenummer i pdf-en Forslagsstiller Forslag Grunngjeving
596Julien MoisanStryk: “Mulighetene for vekst i Tromsø kommune ligger spesielt innen fiskeri og turisme.”

Jeg syns det blir rart å løfte frem turisme gitt utfordringer rundt bærekraft vi møter i dag i næringen. Det gjelder lønnsomhet og konsekvenser på miljø og det lokale samfunn.
  Peter Andre Jensen nytt punkt: Tromsø SV vil at kommunen og alle leverandører av tjenester/varer til kommunen skal forplikte seg til å velge norske transportører for å gjøre veiene våre tryggere. Leverandører som er med i Vegvesenets prosjekt «trygg trailer» skal foretrekkes når kommunen handler inn varer og tjenester.  
619-621 Bjarne Rohde Stryk «og SV støtter Næringsforeningens mål om 2000 nye arbeidsplasser i privat sektor innen 2022. Det vil tiltrekke kommunen variert kompetanse på flere områder.   Med mindre veksten i private arbeidsplassar kjem på grunn av privatisering av kommunale tenester, er dette vanskeleg å styre politisk. Det er òg eit spørsmål om vi skal jobbe ukritisk for vekst i Tromsø.
627– “tilrettelegge for flere private bedrifter i kommunen”.
endre til “bærekraftige private bedrifter”.

Det bør presiseres at SV ønsker å heie frem etableringer av flere bærekraftige private bedrifter. Med bærekraftig tenker jeg på lønnsomme bedrifter som tar hensyn på miljøet og samfunnet rundt seg.
628 Bjarne Rohde Stryk kulepunktet Heng saman med forslaget over, og har same grunngjeving.
662Julien MoisanLegge til etter: “legge til rette for etablering av industri som utnytter råstoff fra havet”
Legge til “og fasilitere etablering av testanlegg”.

Det blir høyst nødvendig om vi ønsker flere etableringer fra forskning og ny industri (e.g. alger).
640 Bjarne Rohde Nytt kulepunkt: «Bruke kommunens innkjøpsmakt til å handle lokalt så langt det er mulig, forutsatt at de aktuelle bedriftene har ryddige arbeidsvilkår» Dette er eit tiltak som faktisk vil styrke lokalt næringsliv utan å gå på bekostning av velferdstilbod.
704Dissens Gunhild Johansen og Matias Hogne KjerstadStryk: Blant disse er zipline i TromsdalenHeng saman med linje 724
724
Dissens Gunhild Johansen og Matias Hogne Kjerstad Stryk teksten: «si ja til zipline i Tromsdalen.»Heng samabn med linje 704
727Julien moisannytt punkt: “Støtte opp utviklingen innenfor kreative næringer i Tromsø”

Ref linje 725 – Det er fint å ønske flere filmproduksjoner i Nord-Norge. Det finnes mange lokale bedrifter som kunne vokse av en slik satsning. Generelt savner jeg mer om kreative næringer (aktører både fra kultursektoren som litteratur, musikk, film, kunst, museum, dataspill og mediesektoren samt design og arkitektur. Antall bedrifter har vokst i omfang og mange av dem er lønnsomme. Troms Fylkeskommune gjennom Innovasjon Norge har hatt en satsning på kreative næringer i fylke i flere år. Flere i Norge ser mot Troms/Tromsø. Man bør se nærmere på hvordan Tromsø kommune kan bidra og løfte disse næringene som er bærekraftige ytterligere. Stavanger har etablert seg som Norges hovedstad på smart cities i rekordtid etter fall i oljesektoren. Tromsø har et godt grunnlag til å løfte seg på denne fronten.
727Eva Sandersen HettaArbeide for at det ikke blir opprettet vindkraftverk på områder innenfor samiske reinbeitedistrikt.
775 Pål Julius Skogholt Nytt punkt: «i så stor grad som mulig stille krav om fossilfrie byggeplasser i Tromsø»  

7. Forslag til kapittel «kultur, idrett og friluftsliv»:

Linjenummer Forslagsstiller Forslag Grunngjeving
794Eva Sandersen HettaNytt delkapittel:
Samer i Tromsø
I Tromsø bor det svært mange samer. Tromsø har både en historisk forpliktelse for sin samiske bosetning, og en forpliktelse for de tilflyttede samene som har kommet i senere tid. Antallet samer øker i byene, og dette gir blant annet Tromsø et særskilt ansvar for å ivareta disse menneskenes rett til språkutvikling og kulturutøvelse. Dette stiller krav til både barnehager, skoler og øvrige utdanningsinstitusjoner, og forutsetter tilrettelegging for kulturutøvelse. Samtidig har kommunen et ansvar for å forhindre et hardt ordskifte, hets og diskriminering. Kommunen må aktivt sørge for å følge opp samarbeidsavtalen med Sametinget. Det er også særdeles viktig at samene selv deltar i utarbeidelsen av sine tilbud.
802-804Eva Sandersen HettaEndre til:
Det vi mangler er en større scene for de store begivenhetene og et Samisk Hus. Et Samisk Hus skal først og fremst være en møteplass for alle byens samer og et lokale for samiske arrangementer, men også et kultursenter hvor hele Tromsøs befolkning og tilreisende kan bli kjent med samisk kultur. Dette må skje i tett dialog med samiske miljøer, slik at bygget dekker samenes egne behov.
  Peter Andre Jensen nytt punkt: Tromsø SV vil stille krav til festivaler og andre arrangementer som får kommunal støtte om at arrangementet skal tilfredsstille krav til å være universelt utformet/tilgjengelig for alle.  
818 Pål Skogholt Nytt underkapittel «Kulturskolen  
818+ Pål Julius Skogholt Kulturskolen er et viktig tilbud til bar og unge i Tromsø. Den gir unge mulighet til å lære og utvikle kulturelle uttrykk. Det bidrar til livsglede. SV arbeider for en desentralisert kulturskole med tilbud i alle bydeler og bygder. Gjennom å styrke og videreutvikle samarbeidet mellom kulturskolen og SFO/skole kan flere få tilgang til kulturskoletilbud i Tromsø. Tromsø SV vil arbeide for at ikke prisen på kulturskolen skal hindre noen i å delta.  
829Eva Sandersen HettaNytt punkt:
Kommunen skal styrke og utvikle det samiske språksenteret Gáisi.
832-3Eva Sandersen HettaEndre til:
Kommunen skal realisere Samisk hus – et møtested for samer, for å styrke og utvikle samisk språk og kultur.
834Eva Sandersen HettaTillegg:
Tilse at Tromsø kommune følger opp innholdet i Samarbeidsavtalen med Sametinget.

8. Tromsø i verden

LinjeForslagsstillerForslagGrunngjeving
OverskriftJulien Moisan «Tromsø, et inkluderende by som feirer mangfold»

Den vil da gjelde innvandrere og flyktninger, urfolk og LHBTQ personer.
Man kunne inkludere punkten rundt samisk hus, men også legge til:

Julien Moisan
Legg til:
“SV vil følge opp tiltakene fra den vedtatte handlingsplanen for kjønns- og seksualitetsmangfold i Tromsø kommune”.
890Julien MoisanLinje 890 – “De grunnleggende verdiene om å kunne leve sine liv i frihet skal gjelde alle innbyggere i Norge, uansett etnisk og kulturell bakgrunn.”
Det bør legges til: “uansett seksuell orientering, etnisk og kulturell bakgrunn”
Julien MoisanLinje 748
SV vil bekjempe all diskriminering, vold og trakassering på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsuttrykk. Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner skal ha de samme rettighetene og mulighetene som mennesker med heterofil orientering. SV krever at det åpnes for et tredje kjønn og sier nei til tvangssterilisering av transpersoner som ønsker å endre juridisk kjønn. Norge må være en pådriver i det internasjonale arbeidet for å styrke rettighetene og bedre livsvilkårene for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.
909Eva Sendersen HettaTillegg:
Sørge for at kommunikasjon med kommunen i størst mulig grad kan foregå på samisk, dersom det ønskes av brukere av kommunens tjenester.

Andre ting

Nytt forslag til kapittel: «Et Tromsø for alle» eller «Et Tromsø for mennesker med nedsatt funksjonsevne» av Peter Andre Jensen:

Det foreslås et nytt kapittel «et Tromsø for alle» eller «et Tromsø for mennesker med nedsatt funksjonsevne» som i sin helhet blir viet til politikk for denne gruppen. Det foreslås at alle relevante punkter ellers i programmet flyttes inn under denne overskriften. Begrunnelse: politikk for funksjonshemmede griper inn i mange samfunnsområder, som f.eks helse og omsorg, næring, byutvikling, samferdsel, skole, osv. For å vise sammenheng i politikken og for å gi et signal om at dette er et politikkområde SV ønsker å ha fokus på er det hensiktsmessig å ha et eget kapittel om emnet framfor å spre punktene litt her og der i programmet.

Endringsframlegg/Innspel frå andre

Disse forslagene må formelt løftes inn i debatten av et medlem i SV

  1. Klima og miljø
Linjenummer Forslagsstiller Forslag Grunngjeving
  Fellesforbundet Stille krav i kommunale anbud og innkjøp om miljø og klima.    
  Fellesforbundet Stille krav om utslippsnivå for leverandører av transporttjenester.    
  Fellesforbundet Kommunene og fylkene må sørge for nødvendige investeringer i miljøvennlig transportnettverk og  kollektivtilbud.  
  Fellesforbundet Kollektivtransporttilbudet skal være godt og det må etableres elev- og studentrabatter eller eventuelt må disse forbedres.    
112 FIVH – Aktiv bruk og profilering av Grønn guide Tromsø.    
 112  FIVH  – Fremming og støtte til bruk av solenergi på bygg; kommunale bygg, nøringsbygg og boliger. Dette kan også bidra til lokale arbeidsplasser. – Etablere utlåns- og byttesentraler i bydelene. – Få fart på miljøsertifisering av næringslivet. – Ved offentlige utdeling av støtte/midler skal det stilles strenge miljøkrav. F. eks. fra det kommunale næringsfondet  
112 FIVH – Etablere utlåns- og byttesentraler i bydelene.  
112 FIVH – Få fart på miljøsertifisering av næringslivet.  
112 FIVH – Ved offentlige utdeling av støtte/midler skal det stilles strenge miljøkrav. F. eks. fra det kommunale næringsfondet  
  • Økonomi
Linjenummer Forslagsstiller Forslag Grunngjeving
  125-126   FO «Fortsatt har vi utfordringer innen helse og omsorg,» til «Fortsatt har vi manglende forutsetninger for å gi gode tjenester i helse og omsorg innenfor de budsjettene som har vært vedtatt tidligere år og har derfor en utfordring med budsjettering og fordeling av de økonomiske rammene.»   Sjå innspelet til FO under for grunngjeving  
 216  FIVH  Alle investeringer og økonomiske forhold som Tromsø kommune skal ha en høy etisk standard. Næringslivet oppfordres også til å ha en høy etisk standard.  
  • Byutvikling
Linjenummer Forslagsstiller Forslag Grunngjeving
  Halvard Birkeland Sv vil jobbe for å styrke gamlebyens posisjon, som et levende, attraktivt historisk senter for byen, landsdelen og Arktis.  
  Fellesforbundet Kommunen må legge til rette for at det bygges flere boliger.  
  Fellesforbundet Kommunen må legge til rette for byggeklare tomter til en pris som er overkommelig for folk med normale inntekter.    
  Fellesforbundet Kommunen må sørge for rimelige utleieboliger for studenter. Kommunen må også øke antall kommunale boliger.  
  Fellesforbundet Kommunen må være en aktiv formidler av Startlån slik at folk, særlig unge, kan få økonomisk bistand til å kjøpe sin første bolig.
Startlån må kunne brukes som del av egenkapitalen ved boligkjøp.
 
  Fellesforbundet Kommunene må i samarbeid med boligkooperasjonen sette i gang prosjekter med mål om å redusere prisen på inngangsbilletten til boligmarkedet.    
 275  FIVH  Bygge 400 flere kommunale utleieboliger med høy miljøstandard – gjerne plusshus.  
310 FIVH 310 Arbeide for å redusere vegtrafikken totalt sett       (viktig også å ta med næringstrafikk, bør være mer ambisiøst enn nullvekstmålet).
312 FIVH Stryk linja FIVH er kritiske til de to store vegprosjektene da disse vil ta veldig mye midler. All forskning og erfaring viser at vegutbygging fører til økt biltrafikk   Hvis disse to vegprosjektene skal bygges, må det stilles to krav: 1)De bygge helt til slutt i Tenk Tromsø perioden. 2) Hvis det bygges, stilles det krav til de nåværende ferdselsårene; Sandnessundbrua og Tverrforbindelsen – disse må forbeholdes kollektivtransport/myke trafikanter. Alternativt kan en vurdere å sanere deler av Tverrforbindelsen og frigjøre disse arealene til andre formål.  
328 FIVH Stryk linja  
351 FIVH Etablere elektriske bysykler.   (dette er ikke noe å utrede – her tenger vi handling, og det er masse erfaringer fra andre byer som har etablert ordninger)
  • Oppvekst
Linjenummer Forslagsstiller Forslag Grunngjeving
  Fellesforbundet Det må bygges gode barnehager og skolefritidsordninger. Kommunen bør stille krav til utbygger om
levedyktige og miljø- og energivennlige bygninger.
 
  Fellesforbundet Kommunen må sørge for tilbud om gratis kjerne tilbud for alle kommunenes fire- og femåringer, at foreldrebetalingen holdes lav og at ordningen med søskenmoderasjon gjøres gjeldene både for barnehage og SFO  
FO Tromsø SV i kommende periode skal arbeide for at hver skole skal ha ansatt minst en barnevernspedagog som arbeider overordnet i skolen. Sjå innspelet frå FO lengre nede
FO Tromsø SV skal jobbe for å rekruttere nok godkjente fosterhjem. Tromsø SV skal prøve ut en ordning med at kommunen kjøper boliger som tilbys par/familier som ønsker å være fosterhjem, slik at de kan få mulighet til å leie en egnet bolig av kommunen for å kunne være fosterhjem.
Sjå innspelet frå FO lengre nede
395 FIVH Barnehager miljøsertifiseres enten Miljøfyrtårn eller Grønt Flagg)
444 FIVH Miljø vektlegges sterkere i undervisningen. Sirkulærøkonomi må inn i undervisningen i form av reparasjon, bytte og deling, brukt og gjenbruk i alle fag. F. eks. matsvinn i i heimkunnskap (heter kanskje noe annet nå). Reparasjon i kunst og håndverk. Grønn guide i samfunnskunnskap  
  • Helse og omsorg
Linjenummer Forslagsstiller Forslag Grunngjeving
  Fellesforbundet •Eldreomsorgen og helsetjenestene skal være det offentliges ansvar og det offentlige må også i hovedsak produsere tjenestene. .    
  Fellesforbundet Kommunene må legge til rette for at det bygges nok sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Kommunene må også opprette aktivitetssentre for å forhindre en passiv tilværelse blant de eldre.    
  Fellesforbundet Hjemmetjenesten bør styrkes slik at folk kan bo hjemme så lenge det er helsemessig forsvarlig. De ansatte må ha god tid til hver enkelt. Tjenesten bør være basert på fast ansatt personell.  
  Fellesforbundet Velferdsteknologiske løsninger må tas i bruk der de kan bidra til at de som trenger det får et mer aktivt og selvstendig liv.  
  Fellesforbundet God og næringsrik mat og aktivitet må være prioritert av kommunen  
    FO Videreføre prsosjektet TryggEST for å forebygge og hindre overgrep mot voksne og eldre
Sjå innspelet frå FO lengre nede  
FO Punktet Ung i Tromsø foreslår flyttet til 4. Oppvekst ingen av de tjenestene som nevnes er organisert i avdeling for helse og omsorg.
FO Tromsø SV skal arbeide for at lønnsnivået for sykepleiere og vernepleiere i Tromsø kommune skal være det samme som UNN, som et rekrutteringstiltak.
Sjå innspelet frå FO lengre nede  
FO Tromsø SV skal jobbe for at Tromsø kommunes lokale lønnspolitikk skal gjøre det enklere å få stillingskode tilsvarende relevant utdanning
Sjå innspelet frå FO lengre nede  
  • Næring
Linjenummer Forslagsstiller Forslag Grunngjeving
  Fellesforbundet Tilrettelegge næringsarealer og plassere disse på områder som har tilknytning til gode transportårer.    
  Fellesforbundet Kommuner og fylker har betydelig eierskap i attføringsbedrifter og bedrifter for varig tilrettelagt arbeid (VTA). Kommunene og fylkene må bruke dette eierskapet aktivt for å utvikle bedriftene ut fra formålet om å skape attføringsplasser og plasser for dem som trenger varig tilrettelagt arbeid.    
  Fellesforbundet Stanse overetablering av skjenkesteder ved å bruke det kommunale planverket for å regulere etableringer  
  Fellesforbundet Kommunen/fylkeskommunen må gjennom anbud og innkjøp vedta omfattende regler for å motvirke sosial dumping og styrke fagopplæringen.      
  Fellesforbundet Alle kommuner skal utarbeide en alkoholpolitisk plan der bevillingspolitikken legger rammer og vilkår som tar
hensyn både til de overordna sosialpolitiske forhold og til næringspolitiske utfordringer.
 
  Fellesforbundet Det må etableres et samarbeid over kommunegrensene for å utarbeide like rutiner i bevillingspolitikken og gjennomføring av samordnede kontroller  
640 FIVH Nytt punkt; Fremme sirkulærøkonomi/økologisk økonomi i samarbeid med UiT og næringslivet. Tromsø kommune må gå foran og være en pådriver for å etablere nye arbeidsplasser innen reparasjon, bytting, låning og gjenbruk.  
  • Idrett og friluftsliv
Linjenummer Forslagsstiller Forslag Grunngjeving
 847 FIVH nytt punkt. Stille miljøkrav til kulturaktører, f. eks. at de miljøsertifiserer seg. Miljøsertifisering av festivalene i Tromsø  
       
  • Tromsø i verden
Linjenummer Forslagsstiller Forslag Grunngjeving
  Fellesforbundet Kommuner og fylkeskommuner må aktivt jobbe for at arbeidsplassen skal bli en god integreringsarena. NAV, skolen, voksenopplæringen, kommunen og næringslivet må samarbeide for å
finne riktige tiltak for den enkelte.
 
  Fellesforbundet Ikke satse på lave lønninger som strategi og virkemiddel for å
integrere folk i arbeidslivet.  
 
  Palestinakomiteen 1.  Det hadde vært fint om Tromsø SV kunne foreslå i høstens partiprogram å videreføre og konkretiserekommunenes vedtak om å boikotte israelske varer. Slik vi forstår det er ikke det som står i vedtaket om innkjøpsreglement fulgt opp.

2.  Videre at det skal videreføres at Gaza skal fortsette å være Tromsøs vennskapsby.

3. Til slutt at Tromsø kommune erklærer seg som apartheidfri sone.  
I 2001 ble Tromsø vennskapsby med Gaza city og i 2016 ble det vedtatt at kommunen skal boikotte innkjøp av israelske varer.
Vedtaket lyder:
Tromsø kommunestyre viser til at kjøp av israelske varer/tjenester som er produsert i områder under folkerettsstridig okkupasjon strider mot Tromsø kommunes etiske retningslinjer. Tromsø kommune vil på denne bakgrunn avstå fra å kjøpe israelske varer og tjenester som er produsert i okkuperte palestinske områder.
Kommunestyret ber administrasjonssjefen sørge for at Tromsø kommune krever dokumentasjon på at varer som kjøpes ikke kommer fra okkuperte områder, slik som okkuperte områder i Palestina, Vest-Sahara, og lignende, i de tilfellene hvor dette er en aktuell problemstilling. Dette gjelder også kommunale foretak og andre selskaper eid av Tromsø kommune.
Kommunestyret ber administrasjonssjefen legge frem en sak om hvordan innkjøpsreglementet kan brukes for å styrke menneskerettighetene
  

Innspill til Tromsø SV’s program for 2019-2023 Fra Fellesorganisasjonen – FO Tromsø  

2. Økonomi og omstilling

FO vil at Tromsø SV skal arbeide for en mer tydelig prioritering av kommunens kjerneoppgaver, som videre gjenspeiles i budsjett. En kommune har svært mange oppgaver, men hva er de faktiske hovedoppgavene og hvordan prioritere disse? Linje 125 og 126 stadfester at det er utfordringer innen helse og omsorg. FO mener at utfordringen ikke ligger til én avdeling, men hele kommunen. Å stadig stadfeste at avdeling for helse og omsorg har utfordringer med økonomi er med på å skape et negativt fokus på avdelingen og de flere tusen som jobber i avdelingen. Samtidig underbygger det såkalt «silotenking», hvor kommunen er organisert i flere avdelinger som ikke arbeider helhetlig for innbyggerne i Tromsø kommune, men kun arbeider for sine tjenestemottakere. ASSS-tallene viser at Tromsø kommune totalt (ressursbruksindikator) bruker mer enn gjennomsnittet i ASSS-nettverket, men de forteller også at vi bruker mindre på en del områder. Videre viser rapportene at det er flere årsaker til at vi bruker mer penger, deriblant mangel på bolig, lavere fagdekning og det faktum at vi bruker mindre penger på noen områder som igjen genererer dyrere tjenester. FO mener da at kostnadene i avdeling for helse og omsorg ikke er et merforbruk, men et nødvendig forbruk for å gi lovpålagte tjenester ut i fra de forutsetningene vi har. Før en kan kutte i budsjettet, må forutsetningene for å gi billigere tjenester være på plass. Frem til forutsetningene er der, vil tjenestene koste det samme og kostnaden vil øke. FO mener SV må ta et valg om å prioritere disse tjenestene i budsjett og samtidig jobbe langsiktig for å få på plass tilstrekkelige forutsetninger for å kunne gi billigere tjenester. For å prioritere avdeling for helse og omsorg må hele Tromsø kommune bidra. Foreslår derfor å endre setningen «Fortsatt har vi utfordringer innen helse og omsorg,» til «Fortsatt har vi manglende forutsetninger for å gi gode tjenester i helse og omsorg innenfor de budsjettene som har vært vedtatt tidligere år og har derfor en utfordring med budsjettering og fordeling av de økonomiske rammene.»  

Linje 138: Tromsø kommune har ikke opprettet bemanningskontor i hjemmetjenesten, men i oppfølgingstjenesten. Det har i tidligere HØP blitt vedtatt innsparingskrav som følge av bemanningskontor i oppfølgingstjenesten og hjemmetjenesten, men det har aldri blitt opprettet eller arbeidet for opprettelse av bemanningskontor i hjemmetjenesten.  

Punktet Velferd uten profitt mener FO mangler tiltak. For å ta tilbake tjenester og tiltak som i dag kjøpes fra private aktører, trengs det flere boliger enn det som skisseres i Investere i helse- og omsorgsbygg og investering i flere utleieboliger.  

4. Oppvekst

En inkluderende fellesskole

FO mener Tromsø SV har et noe ensidig fokus på flere lærere i sitt handlingsprogram, fremfor nok voksne med riktig kompetanse i skolen. For å jobbe med klasse- og skolemiljø og særskilt mobbing, trusler og vold i skolen er tverrfaglig kompetanse avgjørende. FO mener Tromsø SV skal satse på flere barnevernspedagoger i skolen, uten at disse erstatter lærere. En barnevernspedagog i skolen bidrar til å lage et godt klasse- og skolemiljø gjennom målrettede tiltak på individ- og gruppenivå, identifiserer elever med særskilte behov, driver forebyggende arbeid slik at nødvendige tiltak blir satt inn tidlig, samtaler med elever som har spesielle problemer, er støttestiller til læreren i å hjelpe enkeltelever og veileder foreldre i foreldrerollen og er et bindeledd mellom foreldre og hjelpeapparatet. FO vil at Tromsø SV i kommende periode skal arbeide for at hver skole skal ha ansatt minst en barnevernspedagog som arbeider overordnet i skolen.

Barnevern

Barnevernsansatte landet over kjemper nå sammen for flere ansatte, gjennom kampanjen #heirna. FO mener at Tromsø SV skal arbeide for å innføre lokal bemanningsnorm i barnevernet i Tromsø kommune. FO arbeider for en nasjonal bemanningsnorm på 15 saker per saksbehandler, men barnevernstjenesten i Tromsø har flere utfordringer som gjør at denne bemanningsnormen vil være for lav. Blant annet har Tromsø alt for få fosterhjem i Tromsø og mange saksbehandlere bruker store deler av sin arbeidsdag på reising, noe som gjør at sakene er mer tidkrevende enn om fosterhjemmene hadde vært i Tromsø. I tillegg har barnevernstjenesten i Tromsø et sykefravær som gjør at en bemanningsnorm på 15 saker per barn uansett vil være for lav så lenge sykefraværet er så høyt. FO vil derfor at Tromsø SV skal arbeide for et prøveprosjekt med en lokal bemanningsnorm i barnevernet i Tromsø kommune på 10 saker per saksbehandler.

Videre savner FO fokus på rekruttering av fosterhjem i Tromsø i handlingsprogrammet. Det er en utfordring i dag å rekruttere nok godkjente fosterhjem i Tromsø, noe som innebærer at mange barn blir plassert i fosterhjem helt andre steder i landet. Dette kan være skadelig for et barn, som flyttes fra sitt kjente og trygge nærmiljø, skole, familie og venner. Det er i tillegg svært kostbart for barnvernstjenesten i Tromsø kommune å ikke ha nok godkjente fosterhjem i Tromsø. Det er mange årsaker til at familier ikke ønsker å være fosterhjem, men noe som går igjen er mangel på egnet bolig. Svært få i Tromsø har bolig med soverom stående ledig slik at de har mulighet å godkjennes som fosterhjem. Familier forteller at de er villig til å bygge ut hus hvis de blir godkjent som fosterhjem, men den godkjenningen kan de ikke få før de faktisk har egnet bolig. Det er også flere som ønsker å være fosterfamilie, men på grunn av de kunstig høye boligprisene i Tromsø har de ikke mulighet til å kjøpe egnet bolig. FO vil derfor at Tromsø SV skal jobbe for å rekruttere nok godkjente fosterhjem. FO vil at Tromsø SV skal prøve ut en ordning med at kommunen kjøper boliger som tilbys par/familier som ønsker å være fosterhjem, slik at de kan få mulighet til å leie en egnet bolig av kommunen for å kunne være fosterhjem.  

5. Helse og omsorg

Tromsø kommune er én av 12 kommuner som deltar i prøveprosjektet TryggEst. TryggEst er et system som skal bidra til å avdekke og forhindre overgrep mot voksne mennesker som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv. Prosjektet skal gå frem til 2020, og er hittil et vellykket prosjekt i Tromsø kommune, mye takket være prosjektleder. Prosjektet står nå i fare for å avsluttes, da Tromsø kommune vurderer å kutte stillingen som prosjektleder/- koordinator som innsparing i 2019. FO mener det er svært bekymringsverdig for kommunens innbyggere om prosjektet avsluttes og vil derfor at Tromsø SV skal jobbe for at prosjektet går frem til 2020 som forespeilet, samtidig som det videreføres som ordinær drift fra 2020 med tilsvarende ressurser som i prosjektperioden. FO mener Tromsø SV skal prioritere fokuset på overgrepsproblematikk hos voksne som ikke har mulighet til å beskytte seg selv. Flere av overgrepene som hittil er avdekket i Tromsø kommune er av svært alvorlig karakter, i noen tilfeller har en vært bekymret for den utsattes liv. Det er da skremmende å tenke på hvordan det ville gått med disse menneskene om Tromsø kommune ikke hadde TryggEst.

Punktet Ung i Tromsø foreslår flyttet til 4. Oppvekst, da ingen av de tjenestene som nevnes er organisert i avdeling for helse og omsorg.

Rekruttering og kompetanse

FO er svært enig i at det bør satses mer på vernepleiere i eldreomsorgen. Rekrutteringsutfordringene er dog ikke bare konsentrert til eldreomsorgen. ASSS-tall viser at vi har lavere fagdekning enn gjennomsnittet i tjenester til utviklingshemmede. I tillegg til sykepleiere har vi store utfordringer med å rekruttere vernepleiere. Vi mister mange kompetente sykepleiere og vernepleiere til UNN, fordi de tilbyr høyere lønn enn det Tromsø kommune i dag gjør. FO vil derfor at Tromsø SV skal arbeide for at lønnsnivået for sykepleiere og vernepleiere i Tromsø kommune skal være det samme som UNN, som et rekrutteringstiltak.

Fordi tjenestemottakerne blir mer kompleks med tiden og kommunen pålegges langt flere kompetansekrevende oppgaver enn tidligere, er det et stort behov for ansatte med spesialkompetanse (3-årig høyskole-/universitetsutdanning med videreutdanning). Disse mister vi også mange av til UNN, Bufetat, private aktører, m.m., fordi de der får lønn tilsvarende utdanning. I Hovedtariffavtalen for KS er det lagt opp til at stillingen må kreve videreutdanning eller master for at du skal få stillingskode tilsvarende 4- og 5-årig utdanning, det er ikke bare tilstrekkelig med relevant videreutdanning (med unntak av lærerstillinger). Tromsø kommune som arbeidsgiver praktiserer dette svært rigid, og mange får derfor ikke stillingskode og dermed lønn tilsvarende den utdanningen de har og søker derfor jobb utenfor kommunen hos en arbeidsgiver som er villig til å gi de lønn ut i fra utdanning. FO vil derfor at Tromsø SV skal jobbe for at Tromsø kommunes lokale lønnspolitikk skal gjøre det enklere å få stillingskode tilsvarende relevant utdanning.

Innspel frå Fagforbundet

Men noen få kommentarer til partiprogrammet:

  • Savne litt om Tromsø kommune som arbeidsgiver
  • Formannskapsmodellen, 6 timersdagen pilotprosjekt
  • Gjeninnføre seniordagen

Vet at vi er enige om Fagrent, men siden den er truet kunne det kanskje vært lurt og poengtert at dem skal beholdes i kommunal regi

Hadde også vært flott om det ble noe ang. lærlingeplasser. Ser at dere har skrevet om oslomodellen og det er flott, men lærlingeplasser i kommunen er kanskje også viktig å få med.

Og til slutt spiller jeg inn at innbyggerinnvolvering er viktig å ha med: flere møtepunkter mellom politisk ledelse og innbyggerne, og flere høringsinstanser.

Kanskje noe er overflødig, men dette er felt som Fagforbundet har jobbet med og mener er viktig at paritene prioriterer.

Innspill til Tromsø SVs partiprogram 2019 -2023 fra Framtiden i våre hender Nord (FIVH)


Framtiden i våre hender Nord takker for forespørselen om å komme med innspill til SVs partiprogram. Vi har gått gjennom hele partiprogrammet og ønsker å kommentere følgende (vi viser til linjenummering med å si hvilken linje vi kommenterer):

112 Her ønsker vi følgende nye punkt:

– Aktiv bruk og profilering av Grønn guide Tromsø.

– Fremming og støtte til bruk av solenergi på bygg; kommunale bygg, nøringsbygg og boliger. Dette kan også bidra til lokale arbeidsplasser.

– Etablere utlåns- og byttesentraler i bydelene.

– Få fart på miljøsertifisering av næringslivet.

– Ved offentlige utdeling av støtte/midler skal det stilles strenge miljøkrav. F. eks. fra det kommunale næringsfondet.

216, nytt punkt:

Alle investeringer og økonomiske forhold som Tromsø kommune skal ha en høy etisk standard.

Næringslivet oppfordres også til å ha en høy etisk standard.

275 Bygge 400 flere kommunale utleieboliger med høy miljøstandard – gjerne plusshus.

310 Arbeide for å redusere vegtrafikken totalt sett (viktig også å ta med næringstrafikk, bør være mer ambisiøst enn nullvekstmålet).  

312 og 328 FIVH er kritiske til de to store vegprosjektene da disse vil ta veldig mye midler. All forskning og erfaring viser at vegutbygging fører til økt biltrafikk.

Hvis disse to vegprosjektene skal bygges, må det stilles to krav:

1)De bygge helt til slutt i Tenk Tromsø perioden.

2) Hvis det bygges, stilles det krav til de nåværende ferdselsårene; Sandnessundbrua og Tverrforbindelsen – disse må forbeholdes kollektivtransport/myke trafikanter. Alternativt kan en vurdere å sanere deler av Tverrforbindelsen og frigjøre disse arealene til andre formål.

351 Etablere elektriske bysykler (dette er ikke noe å utrede – her tenger vi handling, og det er masse erfaringer fra andre byer som har etablert ordninger).

Kommentar til samferdsel: Veldig mye på infrastruktur og mye på veitiltak. Slik Tenk Tromsø er blitt er det nå omtrent 60 prosent som går til trafikk som fremmer/tilrettelegger for biltrafikk. Dere skriver (222) at mesteparten at midlene må gå til gang/sykkel og kollektiv – dette stemmer ikke med alle prosjektene dere lister opp hvor ca. 40 prosent går til kollektiv og gang/sykkel.

Samferdsel eller mobilitet handler om mye mer enn infrastruktur. Derfor må det i Tenk Tromsø settes av en egen pott til mobilitetsprosjekter

FIVH ønsker at det tas inn 5 konkrete mobilitetsprosjekter:

– Hjem – jobb – hjem (Stavanger) – tilsvarende ordning etableres i Tromsø.

– Fokus på samkjøring – etablere et pilotprosjekt på dette.

– Etablere offentlig ordning hvor det gis støttemidler til kjøp av elsykkel.

– Ha pilotprosjekt hvor en vurderer å endre på arbeidstider i større virksomheter for å fordele trafikken på en bedre måte (få mindre rushtrafikk).

– Gjennomføring/etablering av snarveier.

395 Barnehager miljøsertifiseres (enten Miljøfyrtårn eller Grønt Flagg)

444 Miljø vektlegges sterkere i undervisningen. Sirkulærøkonomi må inn i undervisningen i form av reparasjon, bytte og deling, brukt og gjenbruk i alle fag. F. eks. matsvinn i i heimkunnskap (heter kanskje noe annet nå). Reparasjon i kunst og håndverk. Grønn guide i samfunnskunnskap.

640 Nytt punkt; Fremme sirkulærøkonomi/økologisk økonomi i samarbeid med UiT og næringslivet. Tromsø kommune må gå foran og være en pådriver for å etablere nye arbeidsplasser innen reparasjon, bytting, låning og gjenbruk.

724 Gå i mot Zipline i Tromsdalen

847, nytt punkt. Stille miljøkrav til kulturaktører, f. eks. at de miljøsertifiserer seg. Miljøsertifisering av festivalene i Tromsø.

Andre ting som vi savner fokus på:

-Matsvinn. Tromsø kommune må gå foran å vise vei med å få satt fokus på matsvinn i barnehager, skoler og sykehjem. Tromsø kommune må støtte Tromsø matsentral økonomisk. Jobbe for å innføre matkastelov som forbyr dagligvarebransjen å kaste mat.

Forslag til program 2019-2023

Dette er forslaget til program for Tromsø SV for neste kommunestyreperiode. Programmet vil bli vedtatt på medlemsmøte den 9. april klokka 1800 på Saga Hotell.

VIKTIG FRIST: Forslag til endringer, tillegg eller strykninger i utkastet må sendes til tromso@sv.no innen 4. april klokka 2400 om det skal kunne behandles på møtet den 9. april. Alle forslag til endringer blir lagt ut på nettsidene og sendt ut til medlemmene så raskt som mulig.

Du kan laste ned hele forslaget her, eller fortsette å lese.

Innkommede endringsforslag finner du her.

Programkomiteen forslag til Tromsø SVs partiprogram for 2019-2023

Programkomiteens medlemmer:

  • Benjamin Notkevich, leder
  • Abdalla Ali Mohammed
  • Gerd Bjørnhovde
  • Gunhild Johansen
  • Johan Robertsen
  • Maja Lockert
  • Marie Hella Lindberg
  • Matias Hogne Kjerstad

Innhold

  1. Klima og miljø
    1.     Nullutslippskommune
    2.     Det grønne skiftet
    3.     Lufta er for alle
  2. Økonomi
    1.     SVs fem satsingsområder
  3. Byutvikling
    1.     Byfortetting
    2.     Bolig for alle
    3.     Tenk Tromsø
  4. Oppvekst
    1.     En barnehage fylt med lek
    2.     En inkluderende fellesskole
    3.     Barnevern
  5. Helse og omsorg
    1.     Tidlig innsats
    2.     Tillitsreform
    3.     Ta tilbake tjenestene
    4.     Ung i Tromsø
    5.     Gammel i Tromsø
    6.     Rekruttering og kompetanse
    7.     Sosialt entrepenørskap
  6. Næring
    1.     Et klimavennlig næringsliv
    2.     A-krimsenter og Oslo-modellen
    3.     Flere arbeidsplasser både i privat og offentlig sektor
    4.     Fiskeri og havbruk
    5.     Turisme
    6.     Arktisk landbruk
    7.     Bygg og anlegg
  7. Kultur, idrett og friluftsliv
    1.     Haller der folk bor
    2.     Alfheim skal ikke privatiseres
    3.     Kommunen der meninger brytes
    4.     Festivalbyen
  8. Verden i Tromsø – Tromsø i verden
    1.     Integrering
    2.     Flyktninger
    3.     Tidlig bosetting og arbeid
    4.     Frihet for alle

1. Klima og miljø

Tromsø kommune har en ambisiøs Klima-, miljø- og energiplan. Det viktigste målet er 85% reduksjon av klimagassutslippene i Tromsø innen 2030. SV vil være en garantist for at målsettingene i klimaplanen blir oppnådd.

Nullutslippskommune

Det finnes ingen alternativer til å redusere klimagassutslippene. FNs klimapanels spesialrapport fra oktober 2018 er krystallklar på at vi må gjøre drastiske endringer i hele samfunnet dersom vi skal unngå en klimakatastrofe som gjør store deler av kloden ubeboelig. Alle må bidra til at den globale oppvarmingen ikke stiger med mer enn 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid. Det krever en halvering av klimagassutslippene innen 2030 og at vi når lavutslippssamfunnet innen 2050. Jordas overflate er allerede rundt én grad varmere enn før vi begynte å slippe ut klimagasser i stor skala. Vi har bare ti til tolv år på oss til å snu utviklingen.

Vi i Norge kan ikke lenger betale oss ut av klimakrisen. Vi må bidra selv. I verden foregår en pekelek, der ingen tar ansvar for sine utslipp. Kina og India viser til at de har lave utslipp per person, og vil ikke kutte sine utslipp. USA viser til at Kina og India er mange flere mennesker enn dem, og vil ikke kutte sine utslipp. I Norge sier vi at vi bare er 5,1 millioner mennesker, og det spiller ingen rolle hva vi gjør. Men per person er utslippene i Norge blant de høyeste i verden. Hvis alle skulle leve som i Norge, ville vi trengt nesten fire jordkloder. Vi trenger en ny forbrukskultur som er økologisk bærekraftig.

Som oljeprodusenter har Norge bidratt sterkt til klimakrisen. Norge har økt sine CO2-utslipp med 23 % siden 1990. Til sammenligning reduserte Danmark, Sverige, Tyskland og Storbritannia sine utslipp med mer enn 20 % i samme periode. For at Norge skal ta sin rettmessige andel av kuttene, må vi redusere mer enn 50 % innen 2030.

Den norske regjeringens klimapolitikk er en katastrofe og tilsvarer tre til fire grader global oppvarming hvis den ikke endres. Utslippene vil bare kuttes med 13,5 % innen 2030 og i underkant av 40 % innen 2050. Det er ikke i nærheten av nok til å innfri kravene i Paris-avtalen. Det holder ikke å hevde at oljeutvinning er bedre enn kulldrift. Vi må bort fra fossile energikilder og over på fornybare. Klimarettferdighet innebærer at Norge burde tatt en lederrolle i klimakampen. Det må et regjeringsskifte til før det vil skje.

Det grønne skiftet

Byene har et spesielt ansvar. Oslo kommune er i 2019 europeisk miljøhovedstad. Målet til Oslo er å kutte klimagassutslippene med 95 % innen 2030.

Klimaplanen, som ble vedtatt i 2018, skal sikre at Tromsø er i front i arbeidet for å skape nullutslippssamfunnet. De neste årene er sentrale for å gjennomføre planen. Arktis er særlig sårbart for klimaendringer. Vi bor nært isfronten og temperaturøkninger i havet vil få store konsekvenser for oss. Som kystsamfunn vil vi være utsatt for havnivåstigninger og ekstremvær, med stormer og mye nedbør. Klimatilpasninger er en del av klima- og miljøplanen. Det vil være en direkte fordel for innbyggerne i Tromsø å satse på grønne løsninger.

Veitrafikk og sjøfart er de største utslippskildene av klimagasser i Tromsø. Tenk Tromsø sin strategi er å få et så godt busstilbud i Tromsø at innbyggerne foretrekker å reise kollektivt og at sykkel- og gangveiene skal være et attraktivt alternativ til å bruke bil. Bompenger er nødvendig for å få ned bilbruken og dermed utslippene. Det skal være billig å ta bussen, og den skal gå ofte. Vi vil ha en byplanlegging der folk får de tjenester og tilbud de har behov for nært der de bor.

Lufta er for alle

Tromsø har et luftforurensningsproblem som i hovedsak skyldes at altfor mange kjører med piggdekk. Flere dager i løpet av vinteren advares folk med luftveisproblemer mot å gå ut. Slik kan vi ikke ha det. Vi vil Tromsølufta skal være for alle. Hvis ikke ordningen med å gi fjorten hundrekroner til de som bytter til piggfrie dekk gir bedre uttelling enn i dag, vil SV vurdere innføring av piggdekkavgift. Vi vil innføre bilfrie soner i bomiljø og Tromsø sentrum. Det vil gjøre Tromsø til en sunnere og triveligere by å bo i.

Dissens ved Matias Hogne Kjerstad

Endre
«Hvis ikke ordningen med å gi fjorten hundrekroner til de som bytter til piggfrie dekk gir bedre uttelling enn i dag, vil SV vurdere innføring av piggdekkavgift.»
til
«SV vil videreføre ordningen med å gi fjorten hundrekroner til de som bytter til piggfrie dekk, og se på muligheten for å øke den ytterligere.»

Tromsø SV vil:

  • gjennomføre en holdningskampanje blant innbyggerne med fokus på hva den enkelte kan gjøre for å bidra til å oppfylle klimamålene. La skoleelevene bli kjent med Klima-, miljø- og energiplanen.
  • invitere næringslivet i Tromsø-området til et nærmere samarbeid om klima, miljø og energi.
  • innføre piggdekkavgift dersom dagens ordning ikke gir resultater.

Dissens, endre til «vurdere å øke tilskuddsordningen for de som bytter fra piggdekk til piggfrie dekk» (Matias Hogne Kjerstad)

  • redusere det materielle forbruket ved å stimulere til økt deling, økt repareringsgrad, forbruksminimerende offentlig innkjøp og flere bruktmarkeder.
  • videreutvikle Remiks sitt samfunnsoppdrag i offentlig eie. Videreutvikle gjenbruksordningene. Sørge for at alt avfall – også bedriftsavfall – kildesorteres. Øke kunnskapen om farlig avfallssortering.
  • at Tromsø skal bli verdens første plastfrie by.
  • intensivere arbeidet mot plastforsøpling av naturen både til havs og på land, slik at vi innen 2030 oppfyller FNs nullvisjon for marin forsøpling.
  • pålegge alle små- og store båthavner å etablere avfallsplaner.
  • sørge for at kystsoneplanen først og fremst ivaretar hensynet til livet i havet. Kravene til oppdrettsnæringa som er nedfelt i Klimaplanen skal iverksettes så raskt som mulig.
  • at kommunen skal engasjere seg mot miljøtruslene som økt tankbåttrafikk og oljeutvinning i nord, kjernekraftverk, atomlagring og nikkelforurensning representerer.
  • arbeide mot at Tromsø Havn skal ta i mot atomubåter.
  • være særdeles restriktiv med å omdanne LNRF-områder til andre formål. Dette gjelder også småkraftutbygging.
  • stimulere til fornybar energiproduksjon lokalt som for eksempel solcellepaneler på bolighus og hytter.
  • pålegge bruk av landstrøm på større skip ved havna i Tromsø.
  • etablere forsøksbydeler for energiutveksling og smart-city styring innenfor byområder og kvartaler.
  • at kommunens bygningsmasse skal sikte mot plusshus-standard når de rehabiliteres og alle byggeprosjekter skal være tilpasset bærekraftig økonomi.
  • etablere en ressursbank for materialer og gjenstander. Utvide gjenbruksstasjonene for materialressurser, bl.a. ved mer digitalisering, sporing og synliggjøring.
  • innføre gratis adgang på bybussen på dager med for høy luftforurensning.
  • innføre regler for bruk av vannscootere som ivaretar hensynet til sårbart fugleliv og fredelig friluftsliv.
  • styrke naturmangfoldet i byen og bidra til å motvirke tap av arter. Vi vil legge til rette for flere bier, humler og sommerfugler. Flere fugler, og mer mangfoldig planteliv i parker, veirabatter, på grønne tak og i parseller.
  • sikre grensene for Tromsømarka på Kvaløya, Tromsøya og fastlandet.

Tilbake til toppen

2. Økonomi og omstilling

Det største ansvaret politikerne har er å forvalte innbyggernes skattekroner på en best mulig måte. Samarbeidspartiene SV, Ap og Rødt satte i 2015 i gang Forbedringsprogrammet som er et storstilt omstillingsprosjekt i Tromsø. Målet er en sunn kommuneøkonomi som gjør oss i stand til å gi gode og effektive tjenester til innbyggerne i framtida. Tromsø SV vil videreføre dette omstillingsarbeidet i neste periode for å unngå å måtte kutte i tilbudet på helse, skole, kultur og miljø.

De siste tre årene har kommunens økonomi bedret seg og det har vært mulig å bygge opp et disposisjonsfond som gir trygghet for svingninger i økonomien. Fortsatt har vi utfordringer innen helse og omsorg, og det er fremdeles byggeprosjekter som overskrider kostnadsrammene. Løsningen er å gjennomføre tiltak som vi vet har effekt. I kommende periode vil SV løfte fram spesielt fem saker:

1. Velferd uten profitt

Vi vil ta tilbake tjenester innen hjemmetjenesten, barnevern, rus og psykiatri som i dag drives av profittbaserte kommersielle selskap. SV vil si opp avtalen med ISS, slik at kommunen kan lage maten i hjemmetjenesten og sykehjemmene. Mange av de store selskapene som har oppdrag for kommunene har hovedkontor i skatteparadis og unndrar skatt for mangfoldige milliarder kroner som kunne gått til tjenester til innbyggere. Fellesskapets midler skal gå til fellesskapet.

2. Økt bemanning og flere hele, faste stillinger

Bemanningskontor i hjemmetjenesten har vært en suksess. SV vil neste periode opprette bemanningskontor for barnehagene og sykehjemmene. Tromsø kommune har inngått avtaler med fagforeningene for flere heltidsstillinger. Avtalene øker blant annet antall ansatte med utdanning på helgevakter. SV vil videreføre avtalene slik at vi kan nå målet om flest mulig hele, faste stillinger. I tillegg til mer kontinuitet og bedre kvalitet på tjenestene, vil flere heltidsstillinger gjøre kommunen mer attraktiv som arbeidsgiver. Bemanningskontorer vil redusere turnover, redusere sykefravær og spare kommunen for store utgifter til innleie av vikarer.

3. Tillitsreform i hele kommunen

Det er de ansatte som utøver tjenestene som kjenner problemene i kommunen best. Tillitsreformen skal gjelde for all kommunal drift. Fokuset skal flyttes fra overprøving og overstyring til en mest mulig helsefremmende tilnærming til tjenestene og en styrket pasient- og brukerrolle. Gjennom tillitsreformen vil ansatte få muligheter til å dreie tid og ressurser over på forebygging, rehabilitering og mestring, der pasienten eller brukerens behov er i fokus.

4. Investering i helse- og omsorgsbygg og investering i flere utleieboliger

Tromsø kommune mangler tilpassede boliger til mennesker med nedsatt funksjonsevne, omsorgsboliger til eldre og boliger til mennesker med rus- og psykiatriske lidelser. Fremdeles bruker vi mye ressurser på dyre og uegnede tiltak i stedet for å gi folk boligene de trenger. Siden SV, Ap og Rødt tok over etter valget i 2015 har kommunen bygd Otium Bo og Velferdssenter, Trudvang Barneboliger, nytt krisesenter og Himmel og Hav. I neste periode vil vi at kommunen skal fokusere på byggingen av Forsøket 5, Fergevegen omsorgsboliger, skaffe flere boliger til mennesker med rusrelaterte lidelser og bygge Sommerlyst avlastningsboliger.

5. Ta kontroll over byggeprosjekter

Kommunen må ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse internt til å følge opp kommunale byggeprosjekter, slik at vi unngår kostnadsoverskridelser. Tromsø kommune vil sikre at arbeidslivets lover, regler og avtaler etterleves. Ryddige og transparente arbeidsvilkår er en forutsetning for at bransjen skal kunne drive seriøst. Forhold som er avdekket under byggingen av Tromsøbadet tyder på at ikke alle aktører som får oppdrag fra kommunen følger norsk standard og norske arbeidsmiljøkrav. Det vil vi ha slutt på.

Å forvalte kommunens økonomi på vegne av innbyggerne, er noe av det viktigste politikerne gjør. Det er viktig å gjøre riktige prioriteringer slik at innbyggerne får gode tilbud innen alle områder og at vi ikke velger dyre løsninger der det finnes bedre alternativer. I tillegg skal kommunen sørge for å være godt forberedt på framtidige utfordringer knyttet til blant annet befolkningsvekst, infrastruktur, klima og miljø.

Offentlig-privat-samarbeid (OPS) blir av mange trukket fram som et alternativ som vil redusere lånegjelden for kommunen. Erfaringene viser tvert imot at det blir vesentlig dyrere for kommunen, ettersom de private utbyggerne er moms-pliktige og har mindre gunstige lånevilkår enn det offentlige. Vi vil ikke gå inn i samarbeidsprosjekter der den økonomiske byrden i siste instans blir lastet over på innbyggerne.

Stortinget stiller stadig strengere krav til hva kommuner i Norge skal levere og flytter stadig flere oppgaver over på kommunene, uten at det følger med friske penger. Regjeringas politikk med å prioritere store skattekutt for Norges rikeste, går i neste omgang ut over de skattefinansierte tjenestene som kommunene har ansvaret for. Vi vil jobbe for å få skiftet ut dagens regjering med en politikk som satser på fellesskapet foran milliardærene. I tillegg er det nødvendig for kommunen å finne nye måter å løse oppgavene på for å møte framtidens krav. SV mener kommunen må intensivere satsingen på velferdsteknologi og digitale løsninger.

SV vil de neste årene fortsette å bygge opp kommunens disposisjonsfond til 300 millioner kroner. Det skal vi gjøre uten å øke eiendomsskatten.

Dissens ved Gerd Bjørhovde, Maja Sandvik Lockert og Matias Hogne Kjerstad:
Endre :
«Det skal vi gjøre uten å øke eiendomsskatten.»
til:
«Tromsø SV har sikret at eiendomsskatten nå er på samme nivå som i 2015, 3,4 promille. Fremover skal vi fortsatt sikre gode velferdstjenester og privatøkonomien for folk. Vi vil ikke holde eiendomsskatten kunstig lav for de få dersom regjeringens manglende bevilgninger til kommunene tvinger oss til å kutte i velferdstjenester til mange.»

Tromsø SV vil:

  • si opp avtalen med ISS og ta tilbake kjøkkendriften i kommunal regi.
  • si fortsatt nei til all privatisering og konkurranseutsetting av velferdstjenester.
  • ta tilbake tjenester som i dag er satt ut til private omsorgsselskap.
  • sikre heltidskultur i Tromsø kommune.
  • utvide ordningen med bemanningskontor til oppvekstsektoren.
  • fortsette omstillingsarbeidet i hele kommuneorganisasjonen.
  • bygge nok omsorgs- og utleieboliger.
  • sikre tett oppfølging av kommunale byggeprosjekt for å unngå budsjettsprekk.
  • bygge opp disposisjonsfond til kroner 300 millioner.
  • bruke Oslo-modellen, med krav om at arbeidslivets lover, regler og avtaler etterleves, i alle byggeprosjekt.

Tilbake til toppen

3. Byutvikling

Alle mennesker har rett til egen bolig. Boligprisene i Tromsø er blant landets høyeste, og lavtlønte og folk i etableringsfasen presses ut av byen. Tromsø SV vil redusere boligprisene. Vi vil også ha en kommune der det er enkelt å ta miljøvennlige valg i hverdagen. Tromsø må inngå en byvekstavtale der mesteparten av midlene brukes på gang, sykkel og kollektivtransport.

Byfortetting

Tromsø er en av de kommunene som vokser raskest i Norge. Det gir press på ledige arealer. Spesielt utsatt er områder regulert til friluftsliv og landbruk. Det er ofte konflikt mellom verdier som godt bomiljø, lekeområder og siktlinjer på den ene siden, og utbyggernes ønske om størst mulig arealutnytting som skaper høyest profitt på den andre side. SV står på folks side.

SV mener det er nødvendig å bygge tett og høyt, men det må passe inn i eksisterende bebyggelse. Det er ikke god byutvikling at de høyeste byggene plasseres i front og skygger for de som bor bak. Enkelte utbyggere selger den samme utsikten flere ganger, med stadig dårligere resultat for de som kjøpte seg inn i området først. Vi bor langt mot nord, og det å se sola betyr mye for folk. Tromsø trenger en høyhusplan som angir hvor høyt man kan bygge i de ulike områdene av byen, og hvor høyhus kan plasseres. Uten en forpliktende plan vil utbyggerne være de som initierer byutvikling. Det er ikke Tromsø tjent med.

I Tromsø må du ikke gå mange skritt for å komme ut i naturen. Dette er en styrke ved både distrikt og sentrum. SV vil ikke tillate mer bygging som hindrer allmennheten tilgang til fjæra. Vi vil bo i en by der det fortsatt er sol i sentrum og der alle har tilgang til sjøfronten.

SV mener fortetting er helt nødvendig for kommunen. Beregninger fra Statens Vegvesen viser at kommunen vil redusere behovet for bruk av bil med rundt 4500 reiser per år dersom vi bygger byen tettere. Det har betydning for alt fra hvor kommunen skal bygge nye boliger, til hvordan vi investerer i kommunens infrastruktur.Det betyr at nye boliger må etableres langs eller i forlengelsen av gode kollektivårer. Parallelt med at nye boligområder etableres må det legges til rette for gange, sykkel og for folk med nedsatt funksjonsevne. Det må sikres tilstrekkelig HC-parkeringsplasser nær friluftsområdene.

Tromsø SV vil:

  • lage en forpliktende høyhusplan som sikrer at framtidige høyhusprosjekter tar hensyn til eksisterende bebyggelse.
  • at ny bebyggelse må tilpasses til eksisterende bebyggelse i området.
  • støtte opp om et levende sentrum.
  • at kommunen aktivt skal oppsøke og inkludere innbyggere tidlig i planprosesser.
  • ta initiativ til å rydde opp gamle fyllinger og forsøplede områder.

Bolig for alle

Høyresiden mener markedet vil løse problemene. Det er feil. Det uregulerte boligmarkedet presser prisene opp i stedet for ned. Det kreves derfor aktive virkemidler for å få lavere boligpriser. SV vil videreføre tiltakene i den boligpolitiske handlingsplanen. Vi vil omgjøre Arnestedet AS til et kommunalt foretak med formål å drive sosial boligbygging for både leie og salg etter kriterier knyttet til sosial profil, klimanøytralitet og arkitektonisk kvalitet.

Tromsø kommune har stor mangel på omsorgs- og utleieboliger. Private utleiere har en stabil og sikker betaler når kommunen må ut på leiemarkedet. Boligene må ha en standard kommunen kan være bekjent med og sikkerheten må være ivaretatt. SV vil skaffe nok omsorgs- og utleieboliger inntil behovet er dekket. Det vil på sikt presse prisene på utleiemarkedet ned.  Siden SV, Rødt og Ap vant flertall i 2015 har det blitt kjøpt og bygd flere boliger enn noen gang tidligere. SV vil videreføre denne politikken.

For å skape varierte bomiljø, må boliger tilpasset ulike familiestørrelser og livsfaser planlegges i de samme områdene. Det bør være mulig for tilårskomne huseiere på Kvaløya å flytte fra eneboligen til leilighet, uten å måtte flytte til øya eller fastlandet. SV vil også at kommunen skal  støtte opp om private initiativ, der formålet er å skape gode bomiljø som kan fremme sosial aktivitet og motvirke ensomhet, slik som det planlagte Seniorhuset på Bymyra.

Tromsø SV vil:

  • bygge 400 flere kommunale utleieboliger.
  • omdanne Arnestedet AS til et kommunalt foretak.
  • legge til rette for rimeligere boliger for førstegangsetablerere.
  • videreføre modellen fra leie til eie.
  • samarbeide med utviklingslagene for å utvikle nye boligområder i distriktene.
  • at utleieinntektene fra kommunale boliger fortsatt i sin helhet skal gå til å vedlikehold av og nybygg innen denne boligmassen.

Tenk Tromsø

Tromsø kommune vokser med cirka 1000 innbyggere hvert år. På Tromsøya vil trafikknettet kollapse hvis biltrafikken skal øke proporsjonalt med innbyggertallet.

Dagens belønningsordning med staten opphører 1. juli 2019, og drivstoffavgiften, som er en viktig del av denne ordningen, vil bli faset ut. Regjeringen stiller krav om nullvekst i bilbruken for at Tromsø kommune, fylkeskommunen og staten skal avtale en byvekstavtale, slik mange av de andre store byene har inngått. Avtalen gir investeringer i infrastruktur til 8 milliarder kroner, der bilistene skal stå for omlag halvparten av finansieringen. For å oppfylle kravene staten setter til å inngå en byvekstavtale, må Tromsø kommune innføre bompenger. 

SV støtter at kommunen skal gå inn i forhandlinger med staten om en byvekstavtale. Det lar oss løse framtidens trafikkutfordringer. Blant prosjektene i Tenk Tromsø er metrobuss mellom Langnes, Sentrum og Giæverbukta, bussavganger hvert 10. minutt, ny tunnel mellom Langnes og Breivika, ny hovedvei mellom flyplassen og Giæverbukta og ny Kvaløyforbindelse.

Samtidig har SV en smertegrense. Det er viktig at en betydelig del av investeringene i byvekstavtalen går til buss, sykkel og gange. Det er også en sentral forutsetning at staten tar sin del av regningen.

Dissens ved Matias Hogne Kjerstad:
Legge til
«
Tromsø SV vil at store veiprosjekter skal komme sent i byvekstavtalen for å sikre at den nye byvekstavtalen ikke blir nok en bilpakke, som så mange byer før oss har innført. Vi vil på den måten hindre at rentekostnadene og budsjettoverskridelsene ved veiprosjektene umuliggjør den storstilte satsningen på buss, sykkel og gange som Tromsø trenger.»

SV støtter innføring av bomstasjoner på Tromsøya, men er bekymret over at en slik flat beskatning på bilistene kan fungere sosialt urettferdig. Samtidig er det viktig at Tromsø når målet om nullvekst i biltrafikken. Vi vil derfor jobbe opp mot staten for å gjøre kommunen til pilot for veiprising med GPS-sporing. Det gir  muligheter for å lage et mer rettferdig system.

Tromsø SV vil:

  • arbeide for å nå nullvekstmålet i personbiltrafikken.
  • etablere metrobusslinje mellom Langnes, Sentrum og Breivika.
  • bygge ny Kvaløyforbindelse.
  • utvide og ruste opp Strandvegen for å sikre bedre framkommelighet for busser.
  • ruste opp bussholdeplassene i bybussområdet.
  • bygge ny hovedvei mellom Gimlevegen og Nordøyavegen.
  • øke veibredden i Klokkargårdsbakken med minst åtte meter, bygge fortau og rette ut vegen.
  • bygge innfartsparkering i Tromsøsvingen og utvidelse av bybusstilbudet.
  • bygge innfartsparkering på Skjelnan.
  • bygge kollektivfelt mellom Blåselvvegen og Blåmannsvegen.
  • bygge kollektivfelt mellom Storelva og Blåselvvegen.
  • bygge kollektivfelt og kryss i Sykehusvegen.
  • bygge nytt kollektivfelt mellom Bruvegen og Turistvegen.
  • bygge nytt kollektivfelt fra Workinntunet til Tverrforbindelsen.
  • bygge kollektivknutepunkt i Kroken.
  • bygge ny bussterminal i Giæverbukta.
  • bygge ny rundkjøring på tverrforbindelsen.
  • bygge ny bussterminal i Tromsø sentrum.
  • bygge ny tunnel fra Breivika til Langnes (ved postterminalen).
  • bygge ny hovedvei til flyplassen.
  • redusere flaskehalser for bussen i lyskryss, kryss med mye personbiltrafikk og kryss med mye kø.
  • bygge sykkeltrasé over Tromsøya mellom sentrum og Langnes.
  • bygge sykkelvei med fortau fra Jekta til Langnesbakken.
  • bygge ny sykkelvei med fortau fra Workinntunet mot Jekta, via tverrforbindelsen.
  • bygge ny sykkelvei med fortau fra Langnesbakken til Mellomvegen, langs Kvaløyvegen.
  • bygge ny sykkelvei med fortau fra Mellomvegen til Bjørnøygata, langs Strandvegen.
  • bygge ny sykkelvei med fortau fra Stakkevollvegen til Nordøyavegen, langs Stakkevollvegen og Ringvegen.
  • bygge ny sykkelvei med fortau langs Dramsvegen.
  • jobbe for å gjøre Tromsø til forsøkskommune for veiprising med GPS.
  • presse på staten for byggestart av Nord-Norge-banen.
  • arbeide for at en større andel av godstrafikken flyttes over på båt.
  • utrede muligheten for bybane, hyperloop og førerløse ferger, herunder utrede bruk av vannbusser som en miljøvennlig og effektiv kollektivtransport mellom Tromsøya – Kvaløya og Tromsøya – Fastlandet (Kroken – Breivika).
  • at ved utbygging av nye boligområder bør kollektivtilbud og tilrettelegging for syklende og gående være på plass før boliger tas i bruk.
  • at kommunen skal fortsette å arbeide opp mot fylkeskommunen for å bedre busstilbudet i distrikts-Tromsø.
  • etablere et bilfritt sentrum.
  • utrede bysykler og sykkelheiser.
  • innføre et nærbarnehageprinsipp for tildeling av barnehageplass, slik at alle barn i Tromsø kommune er sikret barnehage i sitt bomiljø.

Tilbake til toppen

4. Oppvekst

En god barndom legger grunnlaget for et godt liv. Barn og unge skal ha like gode muligheter til å utvikle seg som mennesker. Barnehagen og skolen skal bidra til å utjevne forskjeller, til å åpne dører mot verden og til å gi historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringen skal fremme deltakelse i samfunnet, og gjennom lek og variert undervisning skal barna i Tromsø trenes i å samarbeide med andre, i å være kreative og i å tenke kritisk.

En barnehage fylt med læring gjennom lek

Barnehagen spiller en viktig rolle for barns utvikling og læring. Tromsø SV vil sikre at barnehagene har god finansiering og nok ansatte. SV vil at barnehagen skal ha et godt pedagogisk innhold og at de ansatte har tid til hvert enkelt barn. For å sikre det må vi ha nok pedagoger og nok ansatte i barnehagene. I regjering fikk SV vedtatt krav til pedagogtetthet og antall ansatte i barnehager. SV vil den neste perioden sørge for at Tromsøs barnehager oppfyller pedagognormen og bemanningsnormen.

Det foregår for tiden en ideologisk kamp i Norge. Over hele landet kjøper store barnehagekonsern opp små ideelle barnehager og familiebarnehager. For eksempel har Læringsverkstedet AS kjøpt over hundre barnehager i Norge siden 2016. Det er store penger å tjene på å drive barnehage i Norge. Fellesskapet penger er ment å gå til ungene, men for mye midler forsvinner til å berike eierne.

I Tromsø har vi også flere eksempler på at internasjonale barnehagekonsern jobber systematisk mot små ideelle barnehager og familiebarnehager, for å få kjøpe de opp. SV stiller seg på de ideelle- og familiebarnehagenes side, og vil gjøre det vi kan for at de skal kunne fortsette driften i Tromsø. Alle nye barnehager i Tromsø skal drives av det offentlige eller ideelle.

Barnehagereformen ga alle barn rett til barnehageplass, men ikke i sitt nærområde. Det fører til at en del har lang vei til og fra barnehagen. SV vil utrede et nærbarnehageprinsipp, for å sikre at alle kan få barnehageplass i sitt nærområde, med unntaksordninger for enkelte typer barnehager, slik som samisk barnehage, internasjonal barnehage, friluftsbarnehage og studentbarnehager.

Tromsø SV vil:

  • styrke etter- og videreutdanningen av ansatte i barnehagene.
  • tilrettelegge for at de ideelle barnehagene og familiebarnehagene kan fortsette driften i Tromsø.
  • fortsette å utvide supplerende opptak til barnehagene.
  • styrke barnehagebudsjettet for å innfri bemanningsnormen.
  • utrede et nærbarnehageprinsipp på samme måte som nærskoleprinsippet.
  • satse på grønne barnehager med gode utearealer.
  • at barnehager skal få være barnehager, og ikke en førskole. Læring skal skje gjennom lek og omsorg. Barnehagene skal ha stor frihet til selv å vurdere hvilke metoder som skal brukes.
  • utvide opplæring i temaet vold, overgrep og grensesetting for barnehagebarn, som forebyggende tiltak.
  • innføre et kommunalt bemanningskontor i barnehager.


En inkluderende fellesskole

En inkluderende fellesskole er viktig for å sikre at alle barn får et godt opplæringstilbud, uavhengig av foreldrenes økonomi. På skolen møtes ulike mennesker, med forskjellig utgangspunkt, i samme klasserom. Hver enkelt elev skal bli sett og få tilpasset opplæring. Det gjør vi med god finansiering av skolene, nok kvalifiserte lærere, tidlig innsats, og en praktisk og variert skoledag.

Skolen kan bidra til at det ikke er foreldrenes bakgrunn som bestemmer hvor mye barn skal lære, eller hvilke muligheter de skal få senere i livet. Det er helt nødvendig med økt lærertetthet og skole-lekser for at alle barn skal bli sett og bli gitt den oppfølgingen de trenger.

Hode og kropp hører sammen. Skolemat gir mulighet for bedre læring, og derfor vil SV innføre skolemat.

I overgangen mellom barne- og ungdomsskolen er det viktig at elever får gå på en skole i nærområdet. SV vil at kommunen skal kjøpe den gamle Lærerhøgskolen og oppretter en ny ungdomsskole på Sør-Tromsøya.Vi vil den neste fireårsperioden bygge en ny ungdomsskole på Kvaløya og en ny barneskole i Tromsdalen.

Tromsø SV vil:

  • innføre en felles rabattordning for barnehage og SFO slik at foreldre med barn begge steder får en samlet søskenrabatt.
  • satse på tidlig innsats i skolen der elevene er sikret god oppfølging gjennom hele utdanningsløpet.
  • innføre Tromsø-timen, en time ekstra i uken knyttet til praktiske og estetiske fag.
  • ansette flere kvalifiserte lærere i skolen.
  • fortsette arbeidet med tillitsreformen i Tromsøskolen.
  • at Tromsø kommune kjøper gamle Lærerhøgskolen.
  • inngå ny festeavtale med Skogstua barnehage på tomta til Lærerhøgskolen.
  • fortsette arbeidet med oppgraderingen av uterom i skolegårdene.
  • bygge ny Kvaløysletta ungdomsskole.
  • bygge ny Tromsdalen skole.
  • gjennomføre forsøk med utvidet skoledag uten hjemmelekser i grunnskolen
  • innføre et skolemåltid.
  • utvikle et grensesettingskurs på ungdomsskolen, der deler av opplegget er kjønnsdelt. SV vil styrke seksualundervisningen i ungdomsskolen.
  • at kommunen skal lage en handlingsplan mot seksuell trakassering og overgrep i skolen.
  • trappe opp skolehelsetjenesten til en hel helsesykepleierstilling per 300 elever. Det utgjør  12 stillinger i Tromsø
  • at kommunen skal ha en skolepsykologtjeneste.
  • at samisk språk og kultur skal være en naturlig del av skoletilbudet for alle barn i kommunen.

Barnevern

Barnevernet jobber med de mest sårbare barna våre. For SV er det grunnleggende at vi klarer å møte familiene, både barn og foreldre, på en respektfull måte, som forebygger konflikt og legger grunnlaget for en god løsning på sikt. Det kan vi bare gjøre hvis barnevernet har nok ressurser. For SV er det viktig at barnevernet sikres både nok ansatte og nok penger til forebygging og tidlig innsats.

Alternativet er at vi får flere avvik, vi klarer ikke å hjelpe de barna vi må hjelpe, vi møter ikke familier med respekt, de ansatte føler at de alltid henger etter og sykefraværet går opp. Det er også dårlig økonomi å bli hengende etter, siden det er billigere å sette i gang hjelpetiltak tidlig, enn å sette inn omsorgsovertakelser, når ting allerede har skjært seg. Det er derfor viktig å sikre barnevernet nok ressurser.

Barnevernet er under press fra en regjering som ønsker å privatisere flere tjenester. SV vil at barnevernet i Tromsø skal være kommunalt, og vil jobbe mot regjeringens privatiseringsprosjekt.

5. Helse og omsorg

For Tromsø SV er det en kjerneverdi at vi er villige til å betale kostnadene for god helse og omsorg. Gjennom helsepolitikken tar vi oss av de svakeste. God folkehelse handler om at hele samfunnet innrettes slik at vi forebygger helseproblemer. SV vil innarbeide folkehelseperspektivet i alle områder av kommunens utviklingsarbeid. Det handler blant annet om tilgjengelige friluftsområder, trygge veier, gode bomiljø, giftfri og næringsrik mat, gode kultur- og aktivitetstilbud og god luftkvalitet.

Tidlig innsats

Sammenhengen mellom oppvekstvilkår og senere helseutvikling gjør at vi særlig må styrke innsatsen for de yngste barna. De psykiske og fysiske helseplagene som følger mange barn med dårlige oppvekstvilkår gjennom livet, er et underkommunisert folkehelseproblem. Ikke minst gjelder dette livslange plager som kan følge av vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep i barndommen. De som lever under eller nær fattigdomsgrensen er mer utsatt for helseplager enn andre. Det er derfor gledelig at barnefattigdommen er redusert i Tromsø inneværende periode. SV vil fortsatt arbeide for å redusere antall familier som lever i fattigdom.

Tromsø kommune vokser med rundt 1000 innbyggere i året. Nye innbyggere kommer fra kommunene rundt oss, fra andre områder av landet, som flykninger og som arbeidsinnvandrere. Den medisinske utviklingen gjør at vi lever lenge selv med kompliserte og sammensatte diagnoser som tidligere var dødelige, og kommunen møter nye utfordringer som krever flere fagfolk og ny kompetanse. SV er opptatt av at alle skal få god helsehjelp tilpasset sine behov når de trenger det.

Tillitsreform

Vi synes det er viktig å få fram at innbyggene i Tromsø får gjennomgående gode tjenester fra kommunen og at de ansatte gjør en stor innsats hver eneste time i døgnet. Men kommunen får stadig pålagt flere oppgaver uten at finansieringen har holdt følge. Vi må satse mer på forebygging, lavterskeltilbud, tidlig innsats, rehabilitering og mestring. Gjennom tillitsreformen skal de ansatte i førstelinjen i større grad få bruke sitt faglige skjønn i møte med brukere som på sin side får større medbestemmelse over eget liv.

Ta tilbake tjenestene

Tromsø SV vil at kommunen skal ta tilbake tjenester som i dag kjøpes av private firmaer innen hjemmetjenesten, miljøtjenesten, rusomsorg og barnevern. Rettssaken som tidligere ansatte fører mot Aleris Ungplan og BOI har avslørt hvordan arbeidstakere blir grovt utnyttet på bekostning av sikkerheten til både brukere og ansatte. Det er ikke innovasjon å finne nye måter å utnytte arbeidstakerne. Privat Omsorg Nord (PON) er nå kjøpt opp av oppkjøpsfondet Nord Kapitalforvaltning og blitt til Helsepartner Nord-Norge. De skiller seg ikke lenger fra andre store helseforetak som kun har som formål å oppnå høyest mulig avkastning på investeringene sine.

Tromsø kommune bruker 250 millioner kroner mer på helse og omsorg enn gjennomsnittet av kommuner vi blir sammenlignet med. Når vi må bruke titalls millioner kroner på ekstra nattevakter i bygg som ikke tilfredsstiller brannforskriftene, sier det seg selv at det er penger som med fordel kunne vært brukt annerledes. Det samme gjelder når vi ikke kan tilby tilstrekkelig antall omsorgsboliger med base til mennesker med nedsatt funksjonsevne og derfor tvinges til å kjøpe dyre tjenester fra private. I kapitlet om økonomi beskriver vi hvilke tiltak vi mener er viktig å gjennomføre for å oppnå en sunn økonomi. En offentlig pleie- og omsorg må også være effektiv, innovativ og omstillingsvillig. Både nye og eksisterende institusjoner, som skal være brukernes hjem, må ha fokus på hjemliggjøring av institusjonslivet.

Ung i Tromsø

Ungdata-undersøkelsene forteller oss at mange av Tromsøs ungdommer sliter med et forventningspress til utseende, til sosial tilhørighet, om prestasjoner i utdanningen og idrett med videre. Sosiale medier og reklame forsterker presset. For noen utvikler dette seg til psykiske lidelser som angst, depresjoner eller spiseforstyrrelser. SV fikk gjennomslag for at Tromsø, som en av de første kommunene i landet, innførte forbud mot retusjert reklame i det offentlige rom. Vi trenger dyktige veiledere i barnehage, skole, i fritidsklubber, skolehelsetjenesten og i Utekontakten. Samtidig er det viktig å dempe unødvendig konkurransepress som gjør at mange føler at de aldri blir bra nok. Ungdomsrådet er en viktig samarbeidspartner på dette området.

Gammel i Tromsø

De eldre i Tromsø er ingen homogen gruppe. Mange lever aktive liv som alderspensjonister med god råd og god helse, deltar i samfunnet som ressurspersoner i arbeidsliv og frivillige organisasjoner og har mange fritidsaktiviteter. De vet at det er viktig å holde seg i form, spise sunt, drikke rødvin og ha et aktivt sosialt liv. Noen planlegger sin egen alderdom ved å sørge for å flytte til en bolig som er tilpasset skrøpeligere helse eller er egnet til å motvirke ensomhet. SV vil støtte opp om tiltak som Seniorhuset og andre private initiativ som har som formål å gjøre livet tryggere og motvirke ensomhet blant den eldre del av befolkningen.

Gjennom Eldrerådet gir seniorene gode råd til kommunen om hvordan de ser for seg morgendagens eldreomsorg. Tromsø har et helt nytt Helsehus, Otium er Norges mest moderne sykehjem, og vi planlegger nye Kroken Bo- og velferdssenter, som skal være spesielt tilpasset mennesker med demenssykdom. Kvaløysletta sykehjem må fases ut i løpet av få år og planlegging av hvilke behov som må ivaretas for denne bydelen må starte i neste periode. SV er for å gjøre bo-, velferds- og servicesentre til møteplasser for ulike aldersgrupper, slik de gjør blant annet i Lakselvbukt der skolen inviteres inn i ulike aktiviteter. Det er viktig å trekke nærmiljøet og frivillige organisasjoner inn i aktiviteter som er med på å skape gode opplevelser for eldre på institusjon. Nye boformer som for eksempel å blande studenter og eldre kan med fordel prøves ut.

Rekruttering og kompetanse

I dag har om lag 80 % av de som bor på sykehjem en demensdiagnose. Det er viktig å ha varierte tilbud til disse beboerne. En mann på 90 år vil ha andre interesser enn en kvinne på 55, eller en 60-åring med psykisk utviklingshemming som i tillegg har fått Alzheimer. SV mener det vil være behov for nye yrkesgrupper som psykologer og vernepleiere i morgendagens eldreomsorg. Konkurransen mellom UNN, kommunehelsetjenesten og private selskap om å rekruttere sykepleiere har noen uheldige virkninger. Kommunen skal være en attraktiv arbeidsgiver som kan gi sine ansatte gode vilkår, for eksempel med tilbud om etter- og videreutdanning. SV har i budsjettet for 2019 satt av 5 millioner kroner til formålet og vi vil videreføre ordningen i årene framover.

Tromsø kommune bruker mye ressurser på mennesker med nedsatt funksjonsevne under 67 år og det bør vi fortsette med. Mange er avhengig av brukerstyrt-personlig-assistent (BPA) for å kunne gå på skole, studere, fungere i arbeidslivet eller være aktive sosialt og kulturelt. SV mener det er viktig at denne ordningen videreføres. For andre grupper vil arbeid og aktivitet være avgjørende for å kunne ha et meningsfylt liv. I tillegg må Sommerlyst avlastningsboliger bygges.

Sosialt entreprenørskap

På området sosialt entreprenørskap skjer det mye godt arbeid i Tromsø både av kommunens egne ansatte og ideelle organisasjoner. DREIS har utviklet seg til et nasjonalt forbilde for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Tromsø SV vil utvide ordningen der DREIS driver kantiner og kafeer, heller enn å redusere tilbudet. Mange med psykiske lidelser og rusavhengige har fått hjelp til å ta grep om egen rehabilitering i kontakt med ideelle organisasjoner som Fontenehuset og Marborg. SV mener det er helt avgjørende at kommunen skaffer nok omsorgsboliger og utleieboliger. For mange blir veien tilbake til rusmiljøet kort dersom de ikke får et rusfritt boligtilbud etter rusbehandling eller endt soning.

Tromsø SV vil:

  • videreføre tillitsreformen i hele kommunen.
  • omstille i stedet for å nedbemanne og redusere tilbudet i helse og omsorg.
  • ikke privatisere hjemmetjenesten. Vi vil ikke lyse ut nye tjenestekonsesjoner og ikke
  • forlenge gjeldende avtaler.
  • ta tilbake sentralkjøkkenet i kommunal regi, og etter hvert bygge kjøkken i kommunal regi ved alle sykehjemmene.
  • ta i bruk velferdsteknologi både i private hjem og i omsorgsboliger/institusjoner.
  • bygge nye Kroken bo- og velferdssenter etter modell av demenslandsby.
  • starte prosjektering av nytt bo- og velferdssenter på Kvaløysletta.
  • satse mer på forebygging, lavterskeltilbud og rehabilitering for at folk skal kunne bo         hjemme lengst mulig.
  • bygge nok omsorgsboliger, utleieboliger og ny avlastningsbolig.
  • videreføre arbeidet med heltidskultur og bemanningskontor.
  • satse på psykologer og vernepleiere inn i eldreomsorgen.
  • sørge for at alle sykehjem har tilgjengelig minibuss.
  • videreføre vaksinasjonsprogrammet med hjernehinnebetennelse for Tromsø-russen.

Tilbake til toppen

6. Næringspolitikk

Tromsø har gode forutsetninger for å produsere ren mat både innen fiskeri og landbruk. Vårnatur trekker turister fra hele verden året rundt. Våre forskningsmiljøer er kunnskapsleverandører til næringsinnovasjon på mange områder. Tromsø SVs mål er å spre makt og rikdom i samfunnet, og gjennom næringslivspolitikken skal vi sørge for at flere får ta del i verdiskapningen.

Mulighetene for vekst i Tromsø kommune ligger spesielt innen fiskeri og turisme. I tillegg vil SV særlig fortsette å legge til rette for videre vekst i handels- og i byggenæringen, og fortsette å bygge ut det arktiske landbruket. Vi skal gi gode rammer hele næringslivet i Tromsø.

Et klimavennlig næringsliv

For SV er det viktig at veksten i Tromsø er miljøvennlig. Vi vil derfor bruke kommunens verktøy der vi kan, til å fremme miljøtiltak. Det betyr at vi vil stille krav til næringsvirksomhet. Vi vil stille midler tilgjengelig for miljøvennlige prosjekter der det er aktuelt.

A-krimsenter og Oslo-modellen

I Tromsø, som ellers i landet, blir det seriøse næringslivet utfordret av aktører som omgår arbeidslivets lover og regler. Det gjelder også kommunale underleverandører som gjør seg skyldige i skatteunndragelser, arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. SV går inn for at det skal etableres et A-krimsenter i Tromsø for å bekjempe de useriøse aktørene. Oslomodellen vil være et viktig redskap.

Næringspolitikk handler om helheten. I hele Norge er det en kamp om de gode hodene og hendene.  Det betyr at næringspolitikk også er å ha interessante og varierte kulturtilbud, overkommelige boligpriser, en velstelt by, gode barnehager og skoler, god infrastruktur og friluftsområder som gjør kommunen til en attraktiv plass å bo.

Flere arbeidsplasser både i offentlig og privat sektor

Tromsø er et senter for kunnskaps, forskning og innovasjon i nord, med viktige offentlige arbeidsplasser som er helt avgjørende for at landsdelen kan ha samme velstandsutvikling som resten av landet. Det er viktig å ha en balanse mellom offentlige og private arbeidsplasser, og SV støtter

Næringsforeningens mål om 2000 nye arbeidsplasser i privat sektor innen 2022. Det vil tiltrekke kommunen variert kompetanse på flere områder.

Tromsø SV vil:

  • at kommunen opptrer forutsigbart både i møte med kommunens næringsliv og med kommunens innbyggere.
  • tilrettelegge for flere private bedrifter i kommunen.
  • støtte Næringsforeninga i Tromsøregionens mål om 2000 nye arbeidsplasser i privat sektor innen 2022.
  • digitalisere kommunens søknads- og saksbehandlingssystemer.
  • videreutvikle kommunens digitale kommunikasjonen med innbyggere.
  • ivareta næringslivets behov for varetransport i bilfrie sentrumsområder.
  • bidra til økt tilgang til næringsarealer/næringslokaler for små og mellomstore bedrifter, herunder vurdere næringspark for eksempel på Tromsdalsfyllinga.
  • arbeide for at flere offentlige arbeidsplasser skal flyttes ut fra Oslo-området til Nord-Norge.
  • legge til rette for næringsarealer og næringslokaler for små og mellomstore bedrifter i kommunen.
  • legge til rette for næringsaktivitet i første og andre etasje i alle leilighetskompleks i sentrum.
  • gjøre veien fra forskning til anvendt bruk av kunnskap blir mindre.

Fiskeri og havbruk

Vårt mål for fiskeripolitikken er å realisere idealene i havressursloven. Fisken skal tilhøre folket og de viltlevende marine ressursene skal bidra til å skape verdier langs kysten.  

Havet er sentralt i næringsutviklingen i Tromsø. Kommune er den største sjarkkommune i Norge, kommunen har den største fiskerihavnen i Norge, og kommunen har avansert forskning og industri innen marin bioteknologi. Havet er framtiden for Tromsø.

Oppdrettsnæringa er økonomisk viktig for Tromsø. SV ønsker oppdrettsnæringen velkommen til Tromsø, og ønsker en videre vekst i næringen. Samtidig skaper også næringen store forurensingsproblemer og er i konflikt med tradisjonelle fiskeri om areal, og gjennom skader på gytefelt og reker samt gjennom utslipp av kopper og andre kjemikalier. Framtiden for oppdrettsnæringen i Tromsø er i form av nullutslippsanlegg.

SV vil legge til rette for utviklingen innenfor fiskeri og bioteknologi i Tromsø. I første omgang er hovedutfordringen å skape større verdier av all den fisken som landes frossen i Tromsø og som går rett ut av kommunen, og tildels ut av landet, uten å bidra til verdiskapning.

For å oppnå dette vil Tromsø SV:

  • legge til rette for etablering av industri som utnytter råstoff fra havet.
  • legge til rette for en miljøvennlig omdanning av fiskeflåten gjennom å få bygd ladestasjoner som muliggjør drift av hybridsjarker i Tromsø.
  • stille krav om nullutslippsanlegg i behandlingen av Kystsoneplanen.
  • bruke alle tilgjengelige virkemidler til å sørge for at eksisterende anlegg blir nullutslippsanlegg.
  • arbeide for gode veier og havneforhold for å sikre effektiv transport av varer og produkter.
  • jobbe for sterkere kobling mellom forskning og næringsliv for å sikre nyskapning og innovasjon.
  • sikre drift av distriktsskoler og distriktsbarnehager nær fiskerivirksomhet.
  • etablere næringsvirksomhet for flere aktører ved Tønsnes Havn, hvor kaianlegget kan utnyttes til landbasert aktivitet innen fiskeri- eller havbruk.
  • benytte næringsfondet til utvikling av næringsliv i både by og distrikt.

Turisme

Tromsø er en attraktiv destinasjon for turister fra hele verden. Vi har unik natur, vi har nordlys og midnattssol, og vi er i Arktis. I tillegg har vi god infrastruktur, som gjør det enkelt for turister å besøke oss. For Tromsø er turismen en potensiell gullgruve. Tromsø har allerede 4300 ansatte i reiseliv, og tjener årlig 127 millioner kroner i skatteinntekter fra reiselivet. Begge disse tallene øker. Denne økningen kan ikke rettferdiggjøre flere søndagsåpne butikker. Turistenes ønske om å oppleve arktisk natur skal ikke gå på bekostning av norske arbeidsvilkår. Allerede i dag starter vanlige tromsøværinger bedrifter knyttet til turismen. SV vil hjelpe disse bedriftene til å lykkes.

Samtidig fører turismen til økte klimagassutslipp og slitasje på Tromsøs unike natur. Tromsø er bare et attraktivt turistmål så lenge vi har unik natur. Det er derfor viktig at Tromsø beholder den unike naturen. Det er ikke bare en verdi i seg selv å ha vakker natur, men det er også god næringspolitikk. Tromsø kan bare ha turisme dersom den er bærekraftig. SV skal bidra til at næringen blir enda mer profesjonell. Samtidig som strukturen med mange små aktører beholdes, må ansvaret og kunnskapen i næringen utvikles videre.

Derfor vil SV bruke kommunens stille krav til flytrafikken og til cruisenæringen. Cruisenæringen står for enorme klimagassutslipp lokalt, langt større enn flytrafikken. Cruiseskipene forurenser også lokalt gjennom å gå på tungolje og gjennom å slippe ut søppel fra skipet. SV ønsker cruiseturismen velkommen, men vil også stille krav om miljøtiltak for de cruiseskipene som ønsker å bruke vår havn.

Vi vil bygge ut kommunens infrastruktur for å ta vare på naturen, som trapper på mye brukte stier, toaletter i distriktet, parkeringsplasser og annen infrastruktur.For å betale for disse tiltakene vil SV innføre en lokal turistskatt.

Tromsø SV er tilbakeholdne med å støtte prosjekter som medfører store inngrep i naturen. Eksempler på slike prosjekter er  hytteprosjekter i Håkøybotn og i strandsonen. Vi stiller seg positiv til prosjekter som gjør byen til et mer attraktivt reisemål for turister. Blant disse er zipline i Tromsdalen (dissens Gunhild Johansen og Matias Hogne Kjerstad) og et nytt alpinanlegg i Håkøybotn.

Island har i dag 1,8 millioner årlige turister. En sentral del av deres turiststrategi har vært å tiltrekke seg internasjonale filmproduksjoner. Den mest kjente innspillingen er Game of Thrones. Det er anslått at 20 prosent av turistene som kommer til Island, ble inspirert av å se naturen på film. Tromsø SV stiller seg positiv til en nordnorsk filmkommisjon i Tromsø, som skal jobbe for å dra filmproduksjoner til Nord-Norge.

Tromsø SV vil:

  • sørge for raskere behandling av søknader fra kommunens turistbedrifter.
  • stille krav til en mer miljøvennlig cruisenæring. For eksempel bruk av tungolje i vårt farvann og dieselaggregatet i Tromsø havn.
  • stille krav til cruisenæringa om å tømme søppelet mens de er i havn, ikke ute i havet.
  • bygge ut kapasiteten for landstrøm i Breivika.
  • jobbe for å gjøre Tromsø til en snuhavn og starthavn for cruiseskip.
  • innføre en turistskatt.
  • bygge ut infrastruktur som trapper, toalett og parkeringsplasser i distriktet.
  • si ja til et alpinanlegg i Håkøybotn, og nei til en storstilt hyttebygging.
  • si ja til zipline i Tromsdalen. (dissens Gunhild Johansen og Matias Hogne Kjerstad)
  • jobbe for å få en nordnorsk filmkommisjon til Tromsø.
  • øke kommunens bruk av telefon- og videokonferanser for å erstatte flyreiser.

Arktisk landbruk

Vårt mål er at maten skal produseres lokalt. SV vil ta hele landet – ja hele kommunen i bruk. Arktisk landbruk har vært og skal fortsette å være viktig for Tromsø. Vi vil styrke læringen om landbruket, særlig gjennom å støtte opp om Holt Læringstun, ta vare på tradisjonelle arbeidsplasser i distrikts-Tromsø og gi folk mulighet til å nyte av naturen utenfor stuevinduet deres.

SV vil:

  • kjøpe eiendommen på Holt fra staten.
  • sikre god matvaresikkerhet ved å opprettholde et sterkt jordvern og stimulere til økt framtidig matproduksjon. Derfor sier vi nei til boligutbygging på Holt.
  • gi Læringstunet en festeavtale for å utvikle tomta.
  • skjerme Læringstunet fra kutt i kommunens budsjett de neste årene.
  • støtte opp om de frivillige initiativene til andelslandsbruk og felleshager.
  • at den som driver landbruk bør få anledning til å eie jorda. SV ønsker lokalt å motvirke salg av landbrukseiendom til andre formål eller til eiere som ikke bor på stedet.
  • så langt det er mulig skal Tromsø kommune kjøpe fra lokale produsenter.

Bygg og anlegg

Byggenæringen er Tromsøs største næring. SV vil støtte opp om fortsatt vekst i byggenæringen.

Bygg genererer klimagassutslipp gjennom bruk av energi og materialer både i byggeprosessen og gjennom byggets levetid. Fokus må derfor være på å fase ut bruk av fossil energi og fremme produksjon av fornybar energi og bruk av klimavennlige materialer. Samtidig vet vi at en helhetlig planlegging av områder med klimavennlig mobilitet er like viktig som bruk av materialer og valg av energisystem. SV vil støtte opp om innovasjon i byggenæringen som fremmer klima og miljøhensyn.

Den seriøse byggenæringen utfordres av useriøse aktører som opererer på markedet med sosial dumping og liten respekt for arbeidslivets lover og regler. Næringa er avhengig av utenlandsk arbeidskraft og fristelsen kan være stor til å utnytte arbeidstakere som ikke vet om sine rettigheter. Slike aktører er en fare for den seriøse del av næringa. SV vil fortsette arbeidet med å utvikle Oslo-modellen i Tromsø. Som stiller krav om:

  • bruk av fast ansatte – i all hovedsak – i minst 80 prosent stilling
  • tarifflønn mellom oppdrag i de tilfellene innleid arbeidskraft brukes.
  • faglærte håndverkere. 50 prosent av arbeidende timer innen bygg- og anleggsfag skal utføres av fagarbeidere eller personell med dokumentert fagopplæring.
  • at minimum 10 prosent av arbeidende timer utføres av lærlinger i fag med behov for flere lærlinger.
  • kun ett ledd i underentreprenørkjeden, her regnes bruk av innleie som ett ledd.
  • forhåndsgodkjennelse fra kommunen om bruk av underentreprenør og innleie.
  • god norsk for alle nøkkelpersoner i prosjektet.
  • HMS-kort fra dag én og registrering i det elektroniske registreringssystemet HMSREG (SELMA). Krav til dokumentert yrkesskadeforsikring.
  • lønns- og arbeidsvilkår på samme eller høyere nivå enn allmenngjorte, landsdekkende eller lokale tariffavtaler.
  • sporbar betaling til arbeiderens bankkonto, og forbud mot kontant betaling.

Tilbake til toppen

7. Kultur og idrett

Kultur og idrett er viktig for utviklingen av sosiale felleskap, inkludering, debatt og kunnskap. Tromsø er en kommune med et rikt kultur- og idrettstilbud – der mange får noe å være interessert og engasjert i. Kultur er limet i samfunnet. Tromsø skal ta vare på historien. Hvor vi kommer fra er viktig for å bygge identitet. Idretten forener og inkluderer i gode fellesskap. Tromsø SV vil sikre lik tilgang til kultur og idrett for alle.

Kommunen der meninger brytes

Demokratiet forutsetter et bredt ordskifte, der alle slags ytringer kommer frem. Det offentlige ordskiftet kommer under press når de tradisjonelle mediebedriftene må redusere virksomheten sin. Dette går utover muligheten til en reflektert og opplyst samfunnsdebatt. SV vil arbeide for at kommunen legger opp til et levende demokrati – der motstandere møtes og meninger brytes. Vi skal støtte opp om muligheten til å engasjere seg i byen, og fortsette den kommunale støtten av demokratifremmende aktiviteter, som Arctic Frontiers og Internasjonalt Seminar i regi av FN-sambandet.

Festival- og idrettsbyen

Tromsø er en kulturby av internasjonal klasse. På få år har Tromsø gått fra ingen til omtrent én festival i måneden! Vi har TIFF og Nordlysfestivalen, Vårscenefest, NUFF, Buktafestivalen, Ordkolotten – Tromsø Internasjonale Litteraturfestival, Insomniafestivalen, Tromsø Internasjonale Kirkefestival, UKM, Kulturnatta Tromsø og Barentsjazz Festival. Hålogaland Teater og NOSO gleder byens befolkning med teater og musikk hele året. Tvibit har utviklet seg til et ungdommens kultur- og kompetansesenter innen film og musikk. Midnight Sun Marathon, Samefolkets Uke og Rakettnatt er også viktige ressurser for kommunen. Det vi mangler er en større scene for de store begivenhetene og et Samisk Hus – et kultursenter hvor hele Tromsøs befolkning og tilreisende kan bli kjent med samisk kultur.

Tromsø har med sitt allsidige idrettsliv bemerket seg i både lokal, regional, nasjonal og internasjonal sammenheng. SV vil fortsatt arbeide for gode rammebetingelser for både bredde og toppidretten.

Haller der folk bor

Fritidsaktiviteter er en viktig arena for integrering og for at barn skal møtes på tvers av bakgrunn. Aktivitetene er viktige for å leve et godt liv i Tromsø. SV vil at alle barn skal ha like muligheter til å delta på fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes betalingsevne. Vi vil styrke de kommunale ordningene som bidrar til at tromsøværinger med dårlig råd ikke stenges ute.

Utbyggingen av haller og anlegg for barne- og ungdomsidretten går for sent. Gode fasiliteter er viktig for at flere kan delta i barne- og ungdomsidretten. Vi vil prioritere haller i bydelene framfor å bygge Tromsø Spektrum. SV skal også utarbeide løsninger for at flere skal kunne være med, og gjennom redusert halleie arbeide for at egenandeler ikke hindrer barn og unge i å delta.

Alfheim skal ikke privatiseres

SV skal også være med på å finne en løsning for hvordan Alfheim og driften av bassenget skal sikres for fremtiden. Dette er et historisk viktig og verdifullt område med praktbygget, med svømmehallen og med sports- og helseanlegget, som har vært viktig for Tromsøs beboere i flere generasjoner. Alfheim skal ikke overlates til eiendomsspekulanter. Verken bygningen eller parkområdet rundt skal selges til private. Vi vil sikre videre drift av Alfheim Aktivitetshus, som er et viktig møtested for mennesker med nedsatt funksjonsevne. 

Tromsø SV vil:

  • arbeide for å utvide ordninger som gjør at barn fra lavinntektsfamilier får oppleve kulturtilbudene på lik linje med andre barn.
  • bygge haller og anlegg i tråd med investeringsplanen.
  • arbeide for at det etableres et Samisk hus i Tromsø – et kultursenter hvor hele Tromsøs befolkning, samt tilreisende, kan bli kjent med samisk kultur.
  • videreutvikle folkebiblioteket i sentrum, og være en garantist for at biblioteket i Kroken ikke legges ned.
  • beholde Tromsø kommunes støtte til Internasjonalt seminar.
  • fortsette vennskapsbysamarbeidet med Gaza.
  • at satsningen på ungdomshuset Tvibit opprettholdes, slik at ungdom har tilgang på øvingslokaler og andre kulturtilbud.
  • at alle barne- og ungdomsorganisasjoner skal ha tilgang på å låne lokaler til møter og arrangementer, herunder at kommunen skal gjøre det enklere å følge branninstruksene til skolene.
  • beholde kulturkortet.
  • videreutvikle utleiesentralen Turbo i samarbeid med Tromsø Røde Kors.
  • sikre ferietilbud for barn mellom 7 og 16 år, i samarbeid med ideelle organisasjoner.
  • jobbe for en felles utvidelse og forbedring av PEM og VT på tomten som ligger bak.

Tilbake til toppen

Tilbake til toppen

8. Verden i Tromsø – Tromsø i verden

Tromsø er en flerkulturell kommune som består av mennesker fra nesten 150 forskjellige nasjoner. I hovedsak er tromsøværinger med innvandrerbakgrunn godt integrert i skole og arbeidsliv og er en ressurs for byen. Det er viktig at de som kommer til Tromsø kan beholde sin kulturelle og etniske identitet. Tromsø SV vil bekjempe alle tilløp til rasisme og fremmedfiendtlighet som vil splitte samholdet mellom folk.

Integrering

Det er et kvalitetsstempel for byen vår at folk fra hele verden ønsker å bosette seg her i det arktiske nord. Kommunen har et ansvar for å legge til rette for alle som kommer hit – enten de kommer for å studere, arbeide, har flyktet fra hjemlandet eller av andre grunner. I 2018 opprettet Tromsø kommune et integreringsråd som skal gi råd, informere utad og skape inkluderende aktiviteter gjennom samarbeid med ulike fagmiljøer, frivillige organisasjoner, næringslivet og innvandrerorganisasjoner. Tromsø SV støtter opp om arbeidet i integreringsrådet.

Flyktninger

68,5 millioner mennesker er på flukt i verden. Mange lever i flyktningeleire under elendige forhold; de mangler mat, vann, klær og medisiner. Og ikke minst – etter år i teltleire uten å komme videre har mange mistet håpet om en bedre tilværelse. I denne situasjonen har Norges regjering sammen med USA og EU strammet inn asyl- og flyktningpolitikken. Asylmottaket i Tromsø er lagt ned. Mottaket for enslige mindreårige flyktninger står tomt. Kommunen har kapasitet til å ta imot langt flere mennesker på flukt enn det vi blir bedt om. Tromsø SV mener situasjonen er uholdbar og vil legge til rette for at flere flyktninger skal få komme hit.

Tidlig bosetting og arbeid

Tidlig bosetting og god norskopplæring er en forutsetning for å kunne skaffe seg utdanning og tilgang til arbeidslivet. SV vil at ordningen med introduksjonskurs skal gjøres mer fleksibelt slik at alle får den innføringen i norsk språk og kultur som de trenger for å gå videre. For barna er det helt avgjørende at de kan være med på fritidsaktiviteter på lik linje med alle andre barn. Enslige mindreårige flyktninger skal ha samme rettigheter til et trygt og godt liv som andre ungdommer. Målet med integreringen er økt kunnskap og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. På den måten bygges gjensidig tillit og vi kan motvirke utenforskap og radikalisering.

Frihet for alle

Det finnes utfordringer som handler om omskjæring, tvangsekteskap, sosial kontroll, æreskultur, rasisme og kriminalitet. Det er et skjult, men økende problem at mennesker på flukt utsettes for menneskehandel. Motstrategien her er godt integreringsarbeid gjennom kunnskap, utdanning og arbeid. Homofile og unge jenter med innvandrerbakgrunn som modig kjemper for sine rettigheter, har vår fulle støtte. Tromsø SV støtter SEIFs arbeid mot æreskultur og tvangsekteskap. De grunnleggende verdiene om å kunne leve sine liv i frihet skal gjelde alle innbyggere i Norge, uansett etnisk og kulturell bakgrunn.

Tromsø SV vil:

  • gi signal til regjeringen om at kommunen vil ta imot flere flyktninger.
  • innføre målrettede ordninger som gir innvandrere hjelp til jobbsøking.
  • sikre flere praksisplasser og god oppfølging i alle deler av kommunens virksomheter og oppfordre næringslivet til å gjøre det samme.
  • inngå samarbeid med øvrige offentlige instanser og arbeidslivets organisasjoner for å bekjempe menneskehandel.
  • bedriftene skal ikke kunne ha flere praktikanter etter hverandre i samme stilling over lengre tid. Praksisplass bør føre til ansettelse.
  • satse på arbeidstreningstiltak rettet spesifikt mot minoritetskvinner for at kvinner med innvandrerbakgrunn sikres selvstendige rettigheter og tiltak for å komme ut i jobb.
  •  styrke den flerkulturelle kompetansen i kommunen, og styrke frivillige organisasjoner som arbeider for inkludering av kvinner i jobb og samfunn.
  • støtte opp om arbeidet mot homofobi, æresvold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
  • støtte frivillige organisasjoner innen kultur og idrett som driver inkluderende arbeid for barn og unge.

Sheida Sangtarash innledet om kampen for selvbestemt abort

Tromsø SV skal yte motstand mot regjeringens angrep på kvinners rett til å bestemme selv på alle måter vi kan. Mandag 04.03.2019 kom Sheida Sangtarash, stortingsrepresentant for SV, og holdt innledning om kampen for selvbestemt abort i vårt land og i verden.

Styret i Tromsø SV hadde sett for seg at det skulle komme færre enn det gjorde da vi inviterte til møtet på Kafeen Globus. Lokalet som har plass til tretti, ble voldsomt fullt når over femti engajserte mennesker møtte opp. Folk satte seg sammen og lagde plass. Det er det er hjerterom er det husrom, som de sier. Det at lokalet er for lite for alle de som har møtt opp, er et av de beste problemene et lokallag kan ha.

Sheida Sangtarash, som er medlem av Stortingets helse- og omsorgskomité, var opptatt av at angrep på kvinners rett til å bestemme selv om de ønsker å ta abort, handler om et mer generelt ønske om å kontrollere kvinner og kvinners kropp. Hun fortalte engasjert om blant annet kvinner i Argentinas kamp for selvbestemt abort og rettet sterkt kritikk mot statsminister Erna Solberg arbeid for å innskrenke kvinners rettigheter her hjemme. Staten svikter sitt ansvar for å kjempe for trygge aborter for kvinner i hele verden ved å innskrenke retten til å ta tvillingabort for kvinner i Norge.

Maja Sandvik Lockert, kvinnepolitisk ansvarlig i styret til Tromsø SV og kumulert 6. kandidat på Tromsø SVs kommunevalgsliste, ledet diskusjonen etter innledningen. Mange oppmøtte holdt engasjerte innlegg og stilte kritiske spørsmål. Flere var opptatt av kvinnebevegelsens kår i Norge. Det ble også en god debatt om hvorvidt grensen for kvinners rett til selvbestemmelse skal utvides fra tolv til seksten uker.

Det var en uvanlig god oppladning til kvinnedagen 8. mars på fredag! Vi ses i toget!

Atomvåpen og Kongo – rapport frå kommunestyremøtet i februar

Aller først – minner om at Tromsø SV søkjer etter valkampsekretær. Kjenner du nokon som kan passe? Meir informasjon her: http://www.tromsosv.no/2019/02/tromso-sv-soker-valgkampsekretaer/

Onsdagens kommunestyremøte hadde ei lang saksliste, og vi rakk ikkje gjennom alle sakene. Derfor måte vi og utsette den mest omdiskuterte saka – den om berekraftig havbruk. I den saka hadde vi blitt samde med Raudt om MdG om ein del endringar. Det får vi no ta i neste møte.

Kommunestyret viste med all tydelegheit at valkampen er i gang. Det siste året har det eigentleg vore ganske så triveleg i kommunestyret, men denne gongen var piggane ute frå første stund. Ord som kynisk og iskald smalt i veggane. Det blir ofte litt harde frontar når det nærmar seg valet.

Uansett, noko substansielt fekk vi då gjort.

Etter initiativ frå Gunhild fekk vi ein god debatt om forestillinga til Joshua French i kulturhuset. Du kan lese meir om dette her.

SV hadde saman med Ap reist eit forslag om at Tromsø skulle gjere som Los Angeles, Toronto, Trondheim og mange andre byar – nemleg krevje at vårt land skal slutte seg til det internasjonale forbodet mot atomvåpen. Det vart vedtatt mot Frp og Høgre sine stemmar i kommunestyret. Du kan lese meir her.

Plasseringa av krigsminnemonumentet i kyrkjeparken har blitt ein stor debatt. SV var med på dette forslaget som og vart vedtatt i kommunestyret:

Det nedsettes et ad hoc-utvalg bestående av representanter fra de etterlatte, veteraner og historikere for å finne den mest egnede og verdige plasseringen av Krigsminnesmerket i Tromsø. Utvalget skal samarbeide tett med relevante sektormyndigheter og Riksantikvaren. Utvalget leverer sin innstilling til kommunestyret innen juni 2019.

Det skjer mykje på tomta etter skipsverftet. I dette kommunestyret vart den endelege reguleringsplanen vedtatt. Det er vår vurdering at planane kjem til å skape ein god ny bydel i Tromsø sentrum. Det er ein diskusjon om det blir for høgt mot brua og at brua vil bli delvis skjult av nye bygg. Haldninga vår er at området toler ein del høge bygg og at dei viktigaste siktlinjene frå Skansen blir tatt vare på.

Det var ei kort oppsummering kommunestyremøtet. Det er berre å spørje om det er noko du lurer på. Dei om representerte SV i dette kommunestyremøtet var Gunhild Johansen, Benjamin Notkevich, Terje Håkstad og Pål Julius Skogholt.

Med ønske om ei god helg

Pål Julius Skogholt, gruppeleiar

97077457

Pal.julius@skogholt.org

Tromsø SV søker Valgkampsekretær

Tromsø SV – Sosialistisk Venstreparti styrker laget inn mot valgkampen og lyser ut en stilling som valgkampsekretær. Utlysningen er i første omgang intern blant SVs tillitsvalgte, medlemmer og samarbeidspartnere, men del gjerne stillingen med aktuelle interessenter.

Søknad sendes inn senest i løpet av 15. mars 2019.

Vi søker noen kan være med å lede skuta.

Tromsø SV og Troms og Finnmark SV deler kontor i Tromsø sentrum. Fylkeslaget skal i valgkampen ha en ansatt, som Tromsø SVs valgkampsekretær vil dele kontor med. Stillingen lønnes etter tariff. Det må regnes med noe arbeid utenfor vanlig kontortid. Når det gjelder stillingens omfang, er det budsjettert med åtte ukers heltidsstilling, men hvordan disse ukene blir fordelt kan avtales nærmere. Vi søker i utgangspunktet valgkampsekretær for perioden fra omtrent midten av juli til noe etter valget. Stillingen er en heltidsstilling de siste fire ukene før valgkampen.

Vi ser etter en person med:

  • et brennende hjerte for SVs politikk.
  • erfaring fra organisasjons- eller partiarbeid.
  • organisasjonskunnskap
  • stå-på-vilje
  • kjennskap til byen

Valgkampsekretæren vil samarbeide tett med Tromsø SVs ledelse, kandidater og frivillige, og til en viss grad Troms og Finnmark SVs valgkampgruppe. Valgkampsekretærens oppgaver vil i stor grad være avhengig av valgkampen, men kan oppsummeres slik:

  • planlegge og gjennomføre valgkamparrangementer, blant annet stands, møter ol.
  • støtte opp om toppkandidatenes arbeid
  • koordinere frivillige
  • gjennomføre valgkampstrategien

Vi tilbyr varierte, spennende og givende arbeidsoppgaver sammen med et fantastisk lag, som sammen vil gjøre Tromsø til en enda bedre by for alle.

For mer informasjon om stillingen, ta kontakt med leder av Tromsø SV og medlem av innstillingskomiteen Matias Hogne Kjerstad på enten 416 55 304 eller matias.hogne.kjerstad (hos) gmail (punktum) com. Komiteen består videre av Marie Hella Lindberg, nestleder, og Pål Julius Skogholt, 1. kandidat. Styret vedtar ansettelsen.

Søknad sendes til matias.hogne.kjerstad (hos) gmail (punktum) com senest i løpet av 15. mars 2019.

Norge må ta ansvar i flyktningkrisen


Krigen i Syria driver stadig flere mennesker på flukt og mange tar seg fremdeles til Europa. For
eksempel sitter mer enn 7000 menneske fast på Lésvos i flyktningleiren Moria, som er dimensjonert
for 2300 mennesker. Folk som oppholder seg her, lever under kummerlige forhold med mangel på
grunnleggende helsehjelp.

Norske helsearbeidere, som har bidratt i det humanitære arbeidet på Lésvos, rapporterer tilbake om
selvskading, selvmordsforsøk, og skader og sykdom som skyldes forhold i leiren. FNs høykommissær
for flykninger (UNHCR), Leger uten Grenser og Human Rights Watch betegner alle situasjonen som en
humanitær krise.

Norges justisminister Tor Mikkel Wara har bare blankt avist at Norge har et ansvar for å ta imot flere
flykninger. Årsmøtet i Tromsø SV ber norske styresmakter ta sin del av ansvaret. Styresmaktene må
også legge press på EU, slik at de oppretter en luftbro for å gi flere trygg adgang til å få sin asylsøknad
vurdert.

Vi oppfordrer alle i Tromsø til stå i solidaritet med mennesker på flukt ved å møte opp på
Stortorget lørdag 26. januar kl. 14:00 til en tverrpolitisk markering.

Vedtatt av årsmøtet i Tromsø SV torsdag 24.01.

Årsmøtet 2019

Årsmøtet i Tromsø SV blir 24. januar klokka 1800 – 2100 på Quality Hotell Saga, Richard With’s pl. 2. For kart trykk her.

Saksliste til årsmøtet:

  1. Godkjenning av innkalling og saksliste. Val av ordstyrar og møtereferent
  2. Stortingsrepresentant Mona Fagerås innleier til debatt om utdanningspolitikken
  3. Årsmelding frå styret
  4. Årsmelding frå kommunestyregruppa
  5. Rekneskapen for 2018     Revisjonsberetninga
  6. Arbeidsplan for 2019
  7. Budsjett for 2019
  8. Val
    1. Styret
    2. Delegatar til fylkesårsmøtet
    3. Valkomite
  9. Politiske uttalelsar
    1. U1 – Jernbane til Tromsø
    2.  U2 – Flyktningekrisa er ikkje over

Sakspapira blir lagt ut her etterkvart som dei blir ferdige.

Eg håper å sjå deg på eit triveleg årsmøte.

Med venleg helsing

Pål Julius Skogholt, leiar i Tromsø SV

Forklaring til sakene og til nokre viktige begrep:

Årsmøtet er øverste myndigheit i Tromsø SV. Årsmøtet vel styret og andre verv og vedtar politikk i form av uttalelsar. Alle medlemmar i Tromsø SV har møte- og stemmerett

Ein uttalelse er eit uttrykk for kva Tromsø SV meiner. Det kan vere innspel til SV sentralt i ei nasjonal eller global sak, det kan vere retta til kommunestyregruppa eller fylkestingsgruppa eller det kan vere meint å komme i avisa. Alle medlemmar i Tromsø SV kan foreslå uttalelsar frå årsmøtet. Frist for forslag er måndag 21. januar klokka 2000.

Årsmeldinga er fortellinga om kva som har skjedd i året som har gått. Dette punktet på dagsordenen er vanlegvis tida for kritikk og ros til styret og kommunestyregruppa. Det klan vere ein plass for å påpeike ting som du meiner er gjort bra, ting som er gjort dårleg eller ting vi burde gjere meir av. Vanlegvis endrar ikkje årsmøtet på årsmeldingane men tar dei til etteretning, eventuelt med tillegg.

Rekneskapen viser kva vi har brukt pengar på i året som har gått og kva inntekter laget har hatt. Årsmøtet godkjenner rekneskapen med mindre ein trur at rekneskapen ikkje er rett.

Arbeidsplanen er årsmøtets arbeidsordre til styret for året som kjem. Her er det fritt fram å foreslå det du meiner er det viktigaste vi skal jobbe med i året som kjem. Dei siste åra har arbeidsplanen til Tromsø SV vore på eit overordna plan, og har dermed gjeve styret stor fridom til å velje sjølv korleis dei skal arbeide. Det kan ein vere einig eller ueining i.

Budsjettet viser korleis årsmøtet meiner styret skal bruke laget sine pengar i året som kjem. Her er det fritt fram å foreslå endringar, men husk at dersom du meiner vi skal bruke meir pengar på noko så må du og vise til kor dei pengane skal komme frå.

Val. Styret står for den daglege drifta av laget, innkallar til møte og vedtar politikk for laget. Delegatane til fylkesårsmøtet representerer Tromsø SV på årsmøtet i fylkeslaget. Valkomiteen skal foreslå medlemmar av styret og andre utval på årsmøtet i 2018.

Vedtektene til Tromsø SV finn du her

Rapport frå kommunestyremøtet 31. oktober

Saka om skolekretsgrensane var den dominerande på dette kommunestyremøtet. Det var ikkje unaturleg, fordi den får store konsekvensar for barn og foreldre i Tromsø. Fleirtalet i SV-gruppa stemte for innstillinga om å dele Gyllenborg og Prestvannet barneskolekretsar mellom Grønnåsen og Sommerlyst.

Utgangspunktet for saka er at Sommerlyst skole er for liten, og kapasiteten er sprengt samstundes som vi har godt med plassar på Grønnåsen og Langnes. Forslaget var å løyse dette gjennom at nokre av dei elevane som tradisjonelt har sokna til Sommerlyst må gå på Grønnåsen.

Det var fleire openbare vanskar med dette forslaget:

  1. Det vil framleis vere slik at mange av elevane bur svært mykje nærmare Sommerlyst enn Grønnåsen
  2. Det at skolane blir delt, betyr og at sosiale nettverk blir delt. Elevar kan oppleve at dei skal starte på ein ungdomsskole, medan alle eller dei fleste av venene skal starte på ein annan ungdomsskole.
  3. Prestvannet skole har spesialavdelinga Hagen, ei avdeling for multifunksjonshemma ungar. Alle som går på Hagen skal til Sommerlyst ungdomsskole, men det at mange av dei dei har gått på skole saman med gjennom heile barneskolen skal til Grønnåsen gjer at desse ungane som er spesielt sårbare vil kunne miste ein del av sitt sosiale nettverk.
  4. På Prestvannet er det ein eigen samiskklasse, og ei satsing på dei som har samisk 2 og 3. Elevane spesielt på samisk 2 og 3, er bekymra for å miste eit samisk språkmiljø om dei ikkje kjem til Sommerlyst, og at dei vil måtte velje mellom samiskundervisning og venene sine.
  5. Mange får lengre skoleveg, og delar av denne skolevegen er ikkje spesielt god. Det vil kunne føre til at fleire blir køyrt til skolen og at trafikken vil auke.

Kva er så løysninga? Den litt langsiktige løysninga er at kommunen får overta Mellomvegen 110, den gamle lærarskolen og opprettar ungdomsskole, evt. 1-10 skole der. Det vil kunne løyse kapasitetsproblema på sør-Tromsøya, både for Bjerkaker skole og Sommerlyst ungdomsskole. Men, det er for tidleg å seie noko veldig fast om når denne løysninga kan vere på plass. Det kan fort ta fire år.

Ein del av foreldra har foreslått eit modulbygg på Bymyra som ei mellomløysning. Det er ein del utfordringar med dette. Modulbygg er sjølvsagt ikkje like gode skolelokale som ordinære bygg, men fungerer OK i ein mellomperiode Men, eit modulbygg på Bymyra vil i beste fall koste 25 millionar for fire klasserom i følgje utbyggingstenesta i kommunen. Den kostnaden inneheld ikkje spesialrom som vil måtte komme i tillegg. Spesialromma på Sommerlyst har ikkje kapasitet til å ta mot fleire elevar. I tillegg kjem at driftskonstandane vil vere høgare på eit modulbygg som vil krevje oppbemanning heller enn å ta det på ein eksisterande skole.

Det har vore ein diskusjon om å ta i bruk modulbygget som no står på Solneset. Det bygget oppfyller ikkje dagens tekniske forskrifter og kan ikkje brukast.

I denne situasjonen meinte fleirtalet i gruppa at det pedagogisk beste tilbodet for elevane ville vere ved Grønnåsen skole. Det er problematisk å ikkje kunne tilby gode fasilitetar for mat, naturfag etc.. Benjamin Notkevich var usamd og stemte for modulbygg med denne grunngjevinga:

Det handler om hele filosofien bak Tromsø-pakken som dreier seg om fortetting og at vi skal ha mulighet til å bevege oss uten bil. Nå er det elever som i dag har to minutters skolevei, men som kan få en skolevei som tar 50 minutter.

Økonomirapport 2

Økonomirapporten var ikkje lystig lesing. Samtidig skal vi ikkje velte oss i misere, for så miserabelt er det trass alt ikkje. Vi har bygd opp eit disposisjonsfond som gjer at vi klarer å handtere denne situasjonen, samstundes kan vi ikkje halde på på dette viset i mange år. Då går det veldig galt.

Dei aller fleste avdelingane i kommunen har god budsjettdisiplin og skal ha honør for det. Men også der det er eit stort overforbruk samanlikna med budsjett blir det gjort eit svært godt arbeid under vanskelege forhold. Befolkninga i Tromsø har eit svært godt tilbod. Vi kan vanskeleg laste dei som jobbar innafor pleie og omsorg for at vi i lang tid har underinvestert i bustader og instiusjonar.

Det aller viktigaste no er å få gjort desse svært viktige investeringane, der budsjettet for 2019 og økonomiplanen er eit viktig steg i rett retning, i tillegg må vi satse hardare på meistring og rehabilitering. Det å bidra til ei friskare befolkning og ikkje berre god pleie er det aller viktigaste vi kan gjere. Utfordringa, nei la oss seie problemet, er at dette kostar pengar og tar tid før det får verknad. Samstundes er det ingen tvil om at det er her dei store pengane kan hentast inn.

Derfor er jo og punkt 11 i formannskapet si innstilling som vi foreslo saman med Ap og R svært viktig.

Arbeidet med å gjennomføre endringen av tildelings- og finansieringssystemet innenfor helse- og omsorg skal intensiveres, i tråd med vedtak i kommunestyret av 26.04.17 og 21.03.18

  • Lavterskel- og forebyggende tiltak som arbeid og aktivitet, rehabilitering og velferdsteknologi må prioriteres.
  • Oppfølging av enheter som har utfordringer i driften må prioriteres på alle leder- og støttenivå.

Eg vil og gjerne trekke fram dette punktet i økonomirapporten:

En del av effektivitetsavviket skyldes kjøp av omsorgstjenester fra private, der utgiftene som regel er vesentlige høyere enn budsjettert. Enhetene tildeles budsjettmidler tilsvarende det man regner at tjenesten ville kostet i kommunal regi. Faktiske utgifter er som regel vesentlig høyere, og differansen havner da som effektivitetsavvik. De fleste kjøp av slike tjenester gjøres i dag på grunn av mangel på omsorgsbygg, og enhetene har dermed i liten grad mulighet til å yte disse tjenestene i egen regi.

Det er i alle fall ingen tvil om at privatisering og konkurranseutsetting ikkje er vegen å gå.

Kommunedelplan for idrett og friluftsliv

Vi meinte dette er ein god plan, det er likevel to ting vi stussa på. Det eine er forståinga av bydelar. Det andre er at Tromsø Spektrumprosjektet ikkje er problematisert meir.

I denne planen er Tromsø delt i fire bydelar. Det er ganske så grovmaska. I ein situasjon der det å redusere transportbehova i byen og bygge nærmiljø for oss alle, så blir dette alt for grovt. Det å seie at Kroken og Reinen er same bydel er i alle fall noko underleg.

Som ein del av dette er vi litt redd for at vi bygger for stort og sentralt i Tromsø. I denne planen blir det lagt opp til nok ei stor utbygging på Templarheimen. Vi trur at trafikkutfordringane blir store nok der oppe med Tromsøbadet og å plassere eit nytt stort anlegg der blir heilt feil. Vi er bekymra for at vi med dette startar å rulle ein snøball som vi ikkje klarer å stoppe, litt som det skjedde med Tromsøbadet, der det var brukt så mykje pengar på å planlegge oppe på Templarheimen at vi var litt bondefanga til å måtte bygge der.

Vi trur befolkninga i byen ville ha mykje større nytte av fleire mindre hallar rundt om i bydelane enn eit stort anlegg plassert sentralt og med ein ukjent kostnad. Mindre hallar (to handballflater) får ein kjøpt meir eller mindre nøkellferdige for 50-60 millionar kroner. Vi er ganske sikre på at tre eller fire slike hallar vil vere betre for byen enn eit kjempeanlegg.

Vi meiner likevel at det er for tidleg å avvise Tromsø Spektrum, men meiner at vi må gardere oss.

Vi foreslo og fekk vedtatt dette tillegget til innstillinga:

Parallelt med utgreiinga av Tromsø Spektrum skal det utarbeidast eit alternativ med fleire mindre hallar i bydelane for å dekke behovet for treningstid for hallidrettane. Kommunestyret vil på eit seinare tidspunkt ta stilling om det eine eller det andre skal realiserast.

Øvrige saker

Ei av dei aller viktigaste sakene i denne perioden, Klima- og miljøplanen fekk vi for lite tid til, så den er utsett til møtet i november.

Vi hadde to interpellasjonar i dette møtet. Om utflytting av statlege arbeidsplassar og om Nordnorsk filmkommisjon. Den om statlege arbeidsplassar fekk fin omtale i Nordlys.

Saka om Ung data viser at ungdom i Tromsø stort sett har det bra, men at alt for mange, spesielt jenter, slit med psykisk helse. Dokumentet er verd å lese om du er interessert i korleis ungdomen vår har det. Du finn barneskolerapporten her, og ungdomsskolerapporten her.

Denne rapporten er allereie blitt alt for lang, spør heller om du lurer på noko om dei resterande sakene:

  • KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING 2017 FOR TROMSØ KOMMUNE
  • FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 FOR TROMSØBADET KF
  • AKSJONÆRAVTALE – REMIKS MILJØPARK AS
  • KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV 2018-2021
  • ENDRING I REGLEMENT FOR ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRELSE AV FOLKEVALGTE
  • LEDENDE ANSATTES OVERGANG TIL PRIVAT VIRKSOMHET
  • SAMARBEIDSAVTALE OM AKUTTBEREDSKAP I BARNEVERNET – TROMSØ KOMMUNE OG LONGYEARBYEN LOKALSTYRE
  • FINANSRAPPORT PR. 31.08.2018 – TROMSØ HAVN KF
  • ØKONOMIRAPPORT 2 31. AUGUST 2018 – TROMSØ HAVN KF
  • FINANSRAPPORT 2 PR. 31.08.2018
  • SALG AV EIENDOM – VERFTSTOMTA – TILLEGGSAREAL
  • SØKNAD OM FRITAK OG NYTT VALG TIL HÅLOGALAND LAGMANNSRETT

Dei som representerte SV i dette kommunestyret var Gunhild Johansen, Benjamin Notkevich, Åsne Høgetveit og Pål Julius Skogholt.

Mvh

Pål Julius Skogholt

Pal.julius@skogholt.org/97077457