Både smak og behag

 Jeg får mange henvendelser fra brukere og pårørende om maten som leveres fra ISS» nye storkjøkken. Noen sier maten er smakløs. De savner litt krydder eller en god saus. Andre mener det ikke er nok mat. De blir ikke mette. Flere sier den er kjedelig og lite variert. Pårørende er bekymret for om deres kjære får i seg nok næring.

Gunhild Johansen, byråd for helse og omsorg (SV)

Portrett av Gunhild Johansen

Stadig flere kommuner går nå bort fra sentralkjøkken. Sykehjemmene vil lage maten selv. Den skal ikke komme nedkjølt fire dager etter at den er laget i plastdunker for å bli oppvarmet i vannbad eller mikrobølgeovner. Det bør også bli politikken i Tromsø, skriver Gunhild Johansen

Dette er signaler kommunen tar på største alvor. Mat er viktig både for helse og trivsel. Sykdom kan ofte føre til redusert appetitt, og da er det spesielt viktig at maten smaker godt. For andre er måltidene høydepunkter på en dag der det ikke skjer like mye som da de var friske og i full aktivitet. Da skal det helst være noe godt man gleder seg til. Mange som er blitt alene, forteller at de synes det er trist ikke å ha noen å spise sammen med. Måltid er noe man skal dele. Må man spise alene, er det i hvert fall viktig at maten er innbydende og smaker godt.

Mange sykehjem og omsorgsboliger er klar over dette og prøver å gjøre måltidet til en liten feststund. Bordene pyntes og det skapes en trivelig atmosfære der alle blir tatt godt vare på. Når maten settes på bordet, er det viktig at den ser delikat ut. Litt dill på potetene, en tomat til pynt eller en sitronskive til fisken gjør en stor forskjell. Ikke alle skal ha salt mat, så bordsalt, pepperkvern og litt forskjellig krydder etter den enkeltes smak må settes fram. Ingen skal behøve å gå fra bordet sulten. Det skal være mat nok, og maten skal være næringsrik slik at man unngår underernæring.

Dette er vår klare målsetting. Kommunen har jevnlige møter med ISS der vi går igjennom tilbakemeldingene vi får, både positive og negative. Vi følger hele tiden opp at de leverer det vi har bestilt. Det er ikke her det skal spares. Men vi kommer ikke bort fra at dette er masseproduksjon. Hver dag spiser 700 tromsøværinger maten som lages i storkjøkkenet i Tromsdalen. Ikke alle liker det samme. Noen vil ha fisk og grønnsaker så ofte som mulig, mens andre synes kjøttkaker er best.

For å være sikker på at maten som produseres holder mål både når det gjelder smak, næringsinnhold, mengde, variasjon og utseende skal kommunen gå igjennom bestillingen vår på nytt sammen med blant annet sykepleiere, leger, ernæringsfysiologer og brukerrepresentanter. Det er noen år siden sist en slik gjennomgang ble foretatt. Brukergruppen har forandret seg. Mange yngre har kommet til og dagens eldre er vant til annen mat enn deres foreldre igjen. Vi ønsker å finne ut mer om hva som er foretrukket, sunn og velsmakende mat for målgruppen.

Stadig flere kommuner går nå bort fra sentralkjøkken. Sykehjemmene vil lage maten selv. Den skal ikke komme nedkjølt fire dager etter at den er laget i plastdunker for å bli oppvarmet i vannbad eller mikrobølgeovner. Det bør også bli politikken i Tromsø. Otium Bo- og velferdssenter bygges dessverre uten kjøkken. Når nye Kroken nå planlegges, mener jeg kjøkken må være med. Trenden går i retning smått og nært og det er bra.

Det forrige byrådet konkurranseutsatte matproduksjonen og inngikk en 5-årskontrakt med det private selskapet ISS om all matlevering til kommunen gjeldende fra september 2015. Vårt handlingsrom er dermed begrenset til å følge opp at de leverer det vi bestiller. Det gjelder så vel tørrmat som middager. Det krever tett oppfølging og mange vanskelige diskusjoner. For det er kommunen som til syvende og sist er ansvarlig for at maten holder den kvaliteten den skal ha. Men det er unektelig blitt et mer fremmedgjort system enn vi hadde tidligere da kommunen sto for alt selv.