Budsjettforslaget for Tromsø kommune 2019

Her kan du lese SV, Rødt og Arbeiderpartiet sitt forslag til budsjett for Tromsø kommune for 2019. I dette forslaget har vi noen satsinger, og vi reverserer mange kutt foreslått av administrasjonssjefen. Vi tar forbehold om at det kan vere småfeil i teksten. De blir eventuelt retta fram mot kommunestyremøtet.

Samarbeidspartiene la fram forslaget til budsjett for 2019 i dag. Her ved Pål Julius Skogholt (SV), Kristin Røymo (Ap), Jarle Heitmann (Ap) og Jens Ingvald Olsen (R)

Innledning

Samarbeidspartiene konstaterer at kommuneøkonomien i Tromsø kommune er betydelig bedret de siste tre årene, og at vi nå har et handlingsrom for å kunne satse på nye tiltak og foreta politiske prioriteringer. Vi overtok et borgerlig konkursbo, som det ble uttrykt av kommuneøkonomi-ekspert Bjørn Brox i Kommunal Rapport i august 2015. Tromsø hadde store utfordringer med et negativt driftsresultat på 82 MNOK i 2014 og et helt tomt disposisjonsfond. Regnskapet for 2017 hadde et så godt resultat at vi kunne sette av nesten 200 millioner kroner på disposisjonsfond.

Tromsø har likevel fortsatt en stram kommuneøkonomi, noe som krever at vi gjør kloke prioriteringer. Vi vil derfor øke disposisjonsfondet med 40 millioner kroner i 2019.

Gjeldsnivået i slutten av perioden vil komme opp i 10 milliarder kroner. Samarbeidspartiene mener det er helt nødvendig å gjøre disse investeringene. 160 millioner kroner skal brukes på boliger og helsebygg. Forebygging og tidlig innsats vil slå positivt inn på lengre sikt på driften av pleie- og omsorg. Forebyggende arbeid og vedlikehold av kommunale bygg og infrastruktur er en sentral del av Samarbeidspartienes løsninger. Vi er nødt til å investere for en økende befolkning, og vi må investere smartere.

Samarbeidspartiene velger å opprettholde en rekke tilbud innen Utdanning og oppvekst som er foreslått redusert eller nedlagt. Dette gjelder bl.a. leirskoletilbudet, ikke-lovpålagte støtte til Holt læringstun, Inn på tunet og Nordnorsk vitensenter, søskenmoderasjon SFO, distriktbarnehager og Kulturkort for ungdom. Det samme gjelder opprettholdelse av byggaktivitet og bydrift, og at sentrumsgatene skal bli ryddet både for søppel og snø og at det tråkkes like mye skiløyper til vinteren.

For andre året på rad reduserer vi skatten på bolig, fra 4 til 3,4 promille. Denne reduksjonen utgjør 15 prosent. Vi gjør ingen kontorjustering og sikrer med det at en vanlig gjennomsnittlig bolig (såkalt KOSTRA-bolig) får 778 kroner mindre i eiendomsskatt.

Samarbeidspartiene legger derfor frem et budsjettopplegg som er tilpasset at kommunen vokser og som bruker mer midler spesielt knyttet opp mot barn- og unge.

Driftsbudsjett


Endringer sammenlignet med administrasjonssjefens forslag (Beløp i 1000 kroner)

Ansvars
ramme
AVD. Kommentar 2019 2020 2021 2022
1101 Adm. Videreføre trykkeritjenester 1300 1300 1300 1300
1103 Frie innt. Lavere skatt på eiendom 20400 800 800 -18700
1103 Frie innt. Endring av: Til ubundne avsetninger (Skjema 1A) -77201 -39355 -37554 -26134
1103 Frie innt. Bruk av fond 0 -20914 -25365 -17335
1202 Barnehage Mindre krav effektivisering – generell ramme 2000 1000 0 0
1202 Barnehage Opprettholde fire barnehager i distriktet (*) 2700 2700 4300 4300
1202 Barnehage *Økt tilskudd – private barnehager som følge 0 0 2150 2150
1202 Barnehage Opprettholde kommunal andel tilskudd –
bedre språkforståelse minoritetsspråklige barn
2400 2400 2400 2400
1202  

Barnehage

Opprettholde bemanning til barn med spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging 700 1500 1500 1500
1202 Barnehage Opprettholde etter- og videreutdanningsmidler 450 1100 2000 3550
1201 Skole Mindre krav effektivisering – generell ramme 6200 6200 6200 6200
1201 Skole SFO – antall barn pr. voksen som i dag (18) 4000 4000 4000 4000
1201 Skole Opprettholde leirskoletilbud 2900 2900 2900 2900
1201 Skole Beholde søskenmoderasjonen i SFO 2000 2000 2000 2000
1201 Skole Opprettholde tilskuddet til Holt læringstun, Inn på Tunet og Nordnorsk vitensenter på dagens nivå 1800 1800 1800 1800
1201 Skole Opprettholde satsning på videreutdanning lærere 1500 1500 1500 1500
1201 Skole Opprettholde Skittenelv skole. 700 1700 1700 1700
1203 For. Helse Familiens hus – opprettholde avdeling Langnes 1300 1300 1300 1300
1203 For. Helse Familiens hus – opprettholde drifts som i dag 600 600 600 600
1203 For. Helse Opprettholde bemanning – Tverrfaglig ressurs, Fysio/Ergo 0 – 18 år 325 325 325 325
1204 Barnevern Mer gradvis nedtrapping i fagstillinger i takt med reduksjon av tilvisninger. 3300 2500 1500 0
1204 Barnevern Opprettholde årsverk i barnevernstjenesten 2500 2500 2500 2500
1204 Barnevern Opprettholde merkantil stilling – barnevernet 680 680 680 680
1204 Barnevern Opprettholde driftsutgifter til PP-tjenesten 346 346 346 346
1303 Pleie/oms. Ikke gjennomføre innkjøpskutt i sykehjemmene 164 332 332 332
1303 Pleie/oms. Kompetanseheving i eldreomsorgen 5000 5000 5000 5000
1305 Kom.helse Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter -2000 0 0 0
14011402 Kultur
Idrett
Opprettholde tilskudd kultur og idrett 2425 2425 2425 2425
1401 Kultur Opprettholde Kulturkortet for ungdom 2000 2000 2000 2000
1401 Kultur Beholde vennskapsbysamarbeidet Tromsø – Gaza (Ungdom til Ungdom) 300 300 300 300
1401 Kultur Beholde dagens inntjeningskrav – Kulturhuset 300 300 300 300
1401 Kultur Beholde bevilgning til NOSO på dagens nivå 230 230 230 230
1403 Kirke Ikke økte festeavgifter for gravsteder 540 540 540 540
1403 Kirke Ikke innføre innenbys kremasjonsavgift 290 290 290 290
1502 Bydrift Opprettholde byggeaktivitet 5406 5406 5406 5406
1502 Bydrift Beholde dagens nivå på Bydrift (rydding i sentrum, tråkk av skiløyper, sentrumstømming av snø) 2775 2775 2775 2775

 

Forslag til nye tiltak i driftsbudsjettet

Endringer sammenlignet med administrasjonssjefens forslag (Beløp i 1000 kroner)

Ansvars
ramme
AVD. Kommentar 2019 2020 2021 2022
1107 Folkevalgt Økt bevilgning eldrerådet – Eldrekonferanse 2019 150 0 0 0
1201 Skole Satsning på eget matprosjekt Selnes Skole – fase II 100 100 100 100
1302 Sosialtj. Tilskudd Internasjonalt seminar (Frivillige org.) 150 150 150 150
1302 Sosialttj. Tilskudd til ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser 2x i uka (forbehold støtte UNN) 100 100 100 100
1302 Sosialtj. Tilskudd Kirkens Bymisjon – Demokratiskolen 100 100 100 100
1302 Sosialtj. Tromsø Idrettsråd – Aktivitetsguide 250 250 250 250
1401 Kultur Styrking av Kulturskolen – administrasjon av skolekorps / eget korpsprosjekt 450 450 450 450
1402 Idrett Kommunal driftsstøtte til Skarphallen AS 300 300 300 300
1404 Næring Støtte til Ullsfjordforbindelsen AS 120 120 120 120
1501 Byutvikling Øremerket driftsstøtte til NODA
(Nordnorsk Design- og Arkitektursenter)
300 300 300 300

 

Investeringsbudsjett 2019 – 2022

Endringer sammenlignet med administrasjonssjefens forslag (Beløp i 1000 kroner)

Investeringer
Prosjekt
nr.
Prosjekttekst 2019 2020 2021 2022
12 Oppvekst- og utdanning
Brakker/Modulbygg – Bjerkaker skole 15000
2048 Framskynde – Nybygg Tromsdalen skole 19000 50000 -19000 -50000
14 Næring-, kultur- og idrett
5051 Forprosjekt – Ny kommunal idrettshall(er) 7500 7500
15 Byutvikling
5451 Utsette Prostneset park -8000 -37000 8000 37000

 

Samlet virkning investeringsbudsjett 33500 20500 -11000 -13000

 

Avdeling for finans

1101 Adm. Videreføre trykkeritjenester 1300 1300 1300 1300
1103 Frie innt. Lavere skatt på eiendom 20400 800 800 -18700
1103 Frie innt. Endring av: Til ubundne avsetninger (Skjema 1A) -77201 -39355 -37554 -26134
1103 Frie innt. Bruk av fond 0 -20914 -25365 -17335

Forslag til nye tiltak:

Ansvars
ramme
AVD. Kommentar 2019 2020 2021 2022
1107 Folkevalgt Økt bevilgning eldrerådet – Eldrekonferanse 2019 150 0 0 0

 

Samarbeidspartiene viderefører trykkeritjenestene på rådhuset. Digitaliseringa skal redusere behovet for papirtrykk, men det er fortsatt behov og det vil bli mer ressurskrevende å hente eksterne leverandører for oppgavene som trykkeritjenestene på rådhuset utfører.

Eiendomsskattesatsen ble økt i 2016 for å unngå uforsvarlige kutt i velferdstjenestene som kommunen leverer til befolkninga i Tromsø. Samarbeidspartiene anser at det er grunnlag for å fortsette reduksjonen som vi starta for 2018, og satsen for boligeiendommer settes ned fra 4 til 3,4 promille, en reduksjon i eiendomsskatten på 15%.

Ved endringene i driftsbudsjettet som samarbeidspartiene foreslår, blir disposisjonsfondet tilført nærmere 40 millioner kr i 2019.

Avdeling for oppvekst og utdanning

Ansvars
ramme
AVD. Kommentar 2019 2020 2021 2022
1202 Barnehage Mindre krav effektivisering – generell ramme 2000 1000 0 0
1202 Barnehage Opprettholde fire barnehager i distriktet (*) 2700 2700 4300 4300
1202 Barnehage *Økt tilskudd – private barnehager som følge 0 0 2150 2150
1202 Barnehage Opprettholde kommunal andel tilskudd –
bedre språkforståelse minoritetsspråklige barn
2400 2400 2400 2400
1202  

Barnehage

Opprettholde bemanning til barn med spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging 700 1500 1500 1500
1202 Barnehage Opprettholde etter- og videreutdanningsmidler 450 1100 2000 3550
1201 Skole Mindre krav effektivisering – generell ramme 6200 6200 6200 6200
1201 Skole SFO – antall barn pr. voksen som i dag (18) 4000 4000 4000 4000
1201 Skole Opprettholde leirskoletilbud 2900 2900 2900 2900
1201 Skole Beholde søskenmoderasjonen i SFO 2000 2000 2000 2000
1201 Skole Opprettholde tilskuddet til Holt læringstun, Inn på Tunet og Nordnorsk vitensenter på dagens nivå 1800 1800 1800 1800
1201 Skole Opprettholde satsning på videreutdanning lærere 1500 1500 1500 1500
1201 Skole Opprettholde Skittenelv skole. 700 1700 1700 1700
1203 For. Helse Familiens hus – opprettholde avdeling Langnes 1300 1300 1300 1300
1203 For. Helse Familiens hus – opprettholde drifts som i dag 600 600 600 600
1203 For. Helse Opprettholde bemanning – Tverrfaglig ressurs, Fysio/Ergo 0 – 18 år 325 325 325 325
1204 Barnevern Mer gradvis nedtrapping i fagstillinger i takt med reduksjon av tilvisninger. 3300 2500 1500 0
1204 Barnevern Opprettholde årsverk i barnevernstjenesten 2500 2500 2500 2500
1204 Barnevern Opprettholde merkantil stilling – barnevernet 680 680 680 680
1204 Barnevern Opprettholde driftsutgifter til PP-tjenesten 346 346 346 346

 

Forslag til nye tiltak:

Ansvars
ramme
AVD. Kommentar 2019 2020 2021 2022
1201 Skole Satsning på eget matprosjekt Selnes Skole – fase II 100 100 100 100

 

12 Oppvekst- og utdanning
Brakker / Modulbygg – Bjerkaker skole 15000
2048 Framskynde – Nybygg Tromsdalen skole 19000 50000 -19000 -50000

Samarbeidspartiene prioriterer å sikre barn gode og trygge oppvekstsvilkår gjennom tidlig og koordinert innsats, og har fokus på at barnehage og skoletilbudet skal være av en kvalitetsmessig og framtidsretta standard.

Vi ønsker velkommen at arbeidet med økt tilstedeværelse fortsatt skal ha høy prioritet, og vil følge utviklingen i forbedringsarbeidet som er tenkt iverksatt med stor interesse.

Barnehage
Samarbeidspartiene vil sikre kommunens barn et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud både i distriktet og i sentrum. Distriktbarnehagene skal opprettholdes og driftes videre, det skal fortsatt være like mange ansatte for de som har behov for spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging, og kommunens andel av tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn skal være den samme som før.

Skole og SFO
Samarbeidspartiene vil styrke og videreutvikle skolene i Tromsø gjennom systematisk arbeid med tidlig innsats, tilpasset opplæring, grunnleggende ferdigheter, klasseledelse og god vurderingspraksis. Dette betinger tilstrekkelige økonomiske rammer for skolene, og også økonomiske tilskudd til viktige eksterne supplement som Nordnorsk vitensenter, Holt læringstun og Inn på tunet.

Skittenelv skole skal opprettholdes og driftes videre, elevene skal fortsatt kunne dra på leirskole, og i SFO skal det være søskenmoderasjon og like mange ansatte pr barn som før.

Barn og familie
Samarbeidspartiene er fornøyd med at Seksjon for barn og familie er etablert, og at det nå kommer til å bli ei dør inn for de som trenger det aller mest. Rødt, AP og SV vil trekke fram Familiens hus som et stjerneeksempel på et suksesstiltak som må bestå, og vil se på muligheten til å etablere slike i flere bydeler.

Det er bekymringsfullt at andelen barn og unge med psykiske utfordringer er økende, og det er nødvendig med en opptrappingsplan for å nå målet om tilstrekkelige helsesøsterressurser.

 

Avdeling for helse og omsorg

Ansvars
ramme
AVD. Kommentar 2019 2020 2021 2022
1303 Pleie/oms. Ikke gjennomføre innkjøpskutt i sykehjemmene 164 332 332 332
1303 Pleie/oms. Kompetanseheving i eldreomsorgen 5000 5000 5000 5000
1305 Kom.helse Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter. -2000 0 0 0

 

Forslag til nye tiltak:

Ansvars
ramme
AVD. Kommentar 2019 2020 2021 2022
1302 Sosialtj. Tilskudd Internasjonalt seminar (Frivillige org.) 150 150 150 150
1302 Sosialttj. Tilskudd til ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser 2x i uka (forbehold støtte UNN) 100 100 100 100
1302 Sosialtj. Tilskudd Kirkens Bymisjon – Demokratiskolen 100 100 100 100
1302 Sosialtj. Tromsø Idrettsråd – Aktivitetsguide 250 250 250 250

 

Samarbeidspartiene vil understreke viktigheten av omstillings- og forbedringsarbeidet gjennom Program for utvikling av helse og omsorg, og ser nødvendigheten av at dette gjenspeiles i Handlings- og økonomiplan 2019-2022. Helse og omsorg har de siste årene gjennomført flere tiltak for å få ned kostnadene og Samarbeidspartiene ser ikke at det er grunnlag for å foreslå ytterligere nedstyringstiltak i tillegg til de som nå effektueres.

De syv utfordringsområdene administrasjonen peker på i sitt budsjettforslag, er vi enige om å prioritere. Vi vil spesielt understreke på det store behovet kommunen har for å investere i helsebygg og boliger for å skape gode og effektive tjenester for folk i Tromsø. Vi vil sette av tilstrekkelige ressurser til å få det til. Den estimerte kostnaden med dagbøter til UNN fordi vi ikke har tilstrekkelig kapasitet til å ta mot pasienter innen både somatisk og psykisk helsevern, er et godt bilde på den vanskelige situasjonen vi er i.

Kommunen har en målsetting om å øke andelen fagutdannede innen Helse og omsorg. Vi mener at denne utfordringen må møtes gjennom ei satsing på kompetanseheving og etter- og videreutdanning. Det å gi de ansatte mulighet til faglig utvikling er en sentral del av tillitsreformen. Vi har derfor satt av fem millioner kroner til dette formålet. Vi mener helsepersonell bør få samme kompetanseutviklingsmuligheter som undervisningspersonell gjennom statlig satsing.

Vi vil understreke kommunestyrets vedtak om at ny barne- og avlastningsbolig i Sommerlystvegen skal ha høyeste prioritet, og ber administrasjonen vurdere om det er mulig å forsere denne bygginga slik at den kan være i drift før 2020.

Det skjer en dreining mot et større fokus på forebygging, lavterskeltilbud, velferdsteknologi, rehabilitering og egenmestring innen helse og omsorg. Denne satsingen på bedre helse vil også ha den effekten at den reduserer eller utsetter behovet for kommunale tjenester.

Samarbeidspartiene ser fram til at vi får på plass ny legevakt og at bygginga av Kroken bo- og velferdssenter holder framdriften som skissert i økonomiplanen.

 

Avdeling for næring, kultur og idrett

Ansvars
ramme
AVD. Kommentar 2019 2020 2021 2022
14011402 Kultur
Idrett
Opprettholde tilskudd kultur og idrett 2425 2425 2425 2425
1401 Kultur Opprettholde Kulturkortet for ungdom 2000 2000 2000 2000
1401 Kultur Beholde vennskapsbysamarbeidet Tromsø – Gaza (Ungdom til Ungdom) 300 300 300 300
1401 Kultur Beholde dagens inntjeningskrav – Kulturhuset 300 300 300 300
1401 Kultur Beholde bevilgning til NOSO på dagens nivå 230 230 230 230
1403 Kirke Ikke økte festeavgifter for gravsteder 540 540 540 540
1403 Kirke Ikke innføre innenbys kremasjonsavgift 290 290 290 290

 

Forslag til nye tiltak:

Ansvars
ramme
AVD. Kommentar 2019 2020 2021 2022
1401 Kultur Styrking av Kulturskolen – administrasjon av skolekorps / eget korpsprosjekt 450 450 450 450
1402 Idrett Kommunal driftsstøtte til Skarphallen AS 300 300 300 300
1404 Næring Støtte til Ullsfjordforbindelsen AS 120 120 120 120

 

Investeringer
Prosjekt
nr.
Prosjekttekst 2019 2020 2021 2022
5051 Forprosjekt – Ny kommunal idrettshall(er) 7500 7500

 


Samarbeidspartiene vil støtte opp om et rikt og variert kultur- og idrettsliv og vil særlig prioritere at barn og unge får kulturelle opplevelser og kan få utrykke seg kunstnerisk.

Kulturhuset og Kulturskolens oppfølging av skole- og musikkorpsene styrkes. Vi opprettholder dagens nivå på tilskudd kultur og idrett, som gir en viktig støtte for frivillig innsats i denne sektoren.

Vi viderefører satsningen på et Kulturkort for ungdom, fordi det er viktig at ungdom får delta på kulturarrangement. Det bør ikke være et skille mellom de som har råd og de som ikke har det.

Samarbeidspartiene vil prioritere barne- og breddeidretten, og vil særlig satse på å skape rom for å øke den kommunale hallkapasiteten. Dette skjer gjennom at det settes av midler til et forprosjekt for å planlegge en ny kommunal idrettshall. Vi legger inn kommunal driftsstøtte til Skarphallen AS, som vil skape rom for at barn og unge har et godt fotballtilbud.

 

 

Avdeling for byutvikling

Ansvars
ramme
AVD. Kommentar 2019 2020 2021 2022
1502 Bydrift Opprettholde byggeaktivitet 5406 5406 5406 5406
1502 Bydrift Beholde dagens nivå på Bydrift (rydding i sentrum, tråkk av skiløyper, sentrumstømming av snø) 2775 2775 2775 2775

 

Forslag til nye tiltak:

Ansvars
ramme
AVD. Kommentar 2019 2020 2021 2022
1501 Byutvikling Øremerket driftsstøtte til NODA
(Nordnorsk Design- og Arkitektursenter)
300 300 300 300

 

Investeringer
Prosjekt
nr.
Prosjekttekst 2019 2020 2021 2022
5451 Utsette Prostneset park -8000 -37000 8000 37000

 

Tromsø kommune står foran enorme oppgaver med tanke på riktig og bærekraftig byutvikling for fremtiden. Samarbeidspartiene vil, som et av de viktigste leddene i dette arbeidet, fortsette jobben med å få på plass en byvekstavtale med Staten så fort som mulig.

Samarbeidspartiene har store forventninger til kommunens reviderte hovedplan for klima, miljø og energi og legger til grunn at denne kommer til politisk behandling før årsskiftet.

Samarbeidspartiene kan ikke gå med på de foreslåtte kuttene innenfor viktige samfunnsfunksjoner på Bydrift, som for eksempel mindre søppelrydding i sentrum, mindre tråkking av skiløyper og generell reduksjon av brøytestandard. De foreslåtte kuttene er av stor betydning for innbyggernes helse, miljø og trivsel og må reverseres.

Det er svært viktig at kommunale bygg ivaretas og vedlikeholdes. Tromsø kommune har et etterslep på vedlikehold av kommunale bygg og samarbeidspartiene mener at det ikke er riktig å igangsette ytterligere innsparingstiltak på dette feltet. En innsparing her vil føre i neste omgang til større utgifter for kommunen. Innsparingstiltaket som omfatter redusert byggaktivitet reverseres i samarbeidspartienes budsjettforslag.

Årsmøtet i Tromsø SV 2018

Innkalling til årsmøte i Tromsø SV

 

Årsmøtet i Tromsø SV blir 23. januar klokka 1800 – 2100 på partikontoret i Søndre Tollbodgate 17.

 

Saksliste til årsmøtet:

  1. Godkjenning av innkalling og saksliste. Val av ordstyrar og møtereferent
  2. Torgeir Knag Fylkesnes innleier til debatt om den politiske situasjonen
  3. Årsmelding frå styret
  4. Årsmelding frå kommunestyregruppa
  5. Rekneskapen for 2017
  6. Arbeidsplan for 2018
  7. Forslag til budsjett for 2018
  8. Val
    1. Styret
    2. Nominasjonskomite
    3. Delegatar til fylkesårsmøtet
    4. Valkomite
  9. Politiske uttalelsar [endra 22.01.18 kl 1600]

Sakspapira blir lagt ut her etterkvart som dei blir ferdige.

Eg håper å sjå deg på eit triveleg årsmøte.

 

Med venleg helsing

 

Pål Julius Skogholt, leiar i Tromsø SV

 

 

Forklaring til sakene og til nokre viktige begrep:

Årsmøtet er øverste myndigheit i Tromsø SV. Årsmøtet vel styret og andre verv og vedtar politikk i form av uttalelsar.

Ein uttalelse er eit uttrykk for kva Tromsø SV meiner. Det kan vere innspel til SV sentralt i ei nasjonal eller global sak, det kan vere retta til kommunestyregruppa eller fylkestingsgruppa eller det kan vere meint å komme i avisa. Alle medlemmar i Tromsø SV kan foreslå uttalelsar frå årsmøtet. Frist for forslag er søndag 21. januar klokka 2000.

Årsmeldinga er fortellinga om kva som har skjedd i året som har gått. Dette punktet på dagsordenen er vanlegvis tida for kritikk og ros til styret og kommunestyregruppa. Det klan vere ein plass for å påpeike ting som du meiner er gjort bra, ting som er gjort dårleg eller ting vi burde gjere meir av. Vanlegvis endrar ikkje årsmøtet på årsmeldingane men tar dei til etteretning, eventuelt med tillegg.

Rekneskapen viser kva vi har brukt pengar på i året som har gått og kva inntekter laget har hatt. Årsmøtet godkjenner rekneskapen med mindre ein trur at rekneskapen ikkje er rett.

Arbeidsplanen er årsmøtets arbeidsordre til styret for året som kjem. Her er det fritt fram å foreslå det du meiner er det viktigaste vi skal jobbe med i året som kjem. Dei siste åra har arbeidsplanen til Tromsø SV vore på eit overordna plan, og har dermed gjeve styret stor fridom til å velje sjølv korleis dei skal arbeide. Det kan ein vere einig eller ueining i.

Budsjettet viser korleis årsmøtet meiner styret skal bruke laget sine pengar i året som kjem. Her er det fritt fram å foreslå endringar, men husk at dersom du meiner vi skal bruke meir pengar på noko så må du og vise til kor dei pengane skal komme frå.

Val. Styret står for den daglege drifta av laget, innkallar til møte og vedtar politikk for laget. Nominasjonskomiteen foreslår kvan som skal stå på kommunevallista til Tromsø SV ved valet i 2019. Dei som sit i nominasjonskomiteen kan potensielt ha mykje makt, spesielt i ein situasjon der vi blir usamde om kven som skal stå på lista. Det er uansett nominasjonsmøtet, der alle medlemmane har stemmerett som avgjer korleis kommunevallista skal sjå ut. Delegatane til fylkesårsmøtet representerer Tromsø SV på årsmøtet i fylkeslaget. Valkomiteen skal foreslå medlemmar av styret og andre utval på årsmøtet i 2018.

Vedtektene til Tromsø SV finn du her

 

 

Kva skjedde i kommunestyremøtet i oktober?

Desse fire representerte SV i kommunestyremøtet i oktober

Vi hadde titta på sakslista og tenkte då vi gjekk inn i møtet at dette kommunestyremøtet ville bli ganske greitt, og at vi fint burde rekke å bli ferdige med alle sakene, kanskje til og med litt før tida. Så feil går det altså an å ta.

Kommunestyret starta med interpellasjonar og spørsmål. Barbara Vögele frå MdG hadde ein fin interpellasjon om cruisetrafikken som sete fokus på om vi burde redusere cruisetrafikken til Tromsø. Vi meinte dette perspektivet vart litt for snevert, og hadde saman med Ap og Raudt eit alternativt forslag som utvida perspektivet litt. Det som vart vedtatt var:

  1. Kommunestyret viser til at Visit Tromsø og Tromsø kommune er i gang med å utvikle en ny reiselivsstrategi, hvor det i forlengelsen av dette er foreslått en egen cruisestrategi for Tromsø. Denne cruisestrategien har allerede Visit Tromsø, Tromsø kommune, Troms fylkeskommune og Tromsø Havn KF utrykt seg positive til og hatt innledende møter på.
  2. Kommunestyret ønsker at cruisestrategien, skal drøfte begrensinger i kapasiteten i Tromsø på antall cruisepassasjerer i samtidighet. Dette må gjøres ut fra en samlet vurdering av kapasitet på bla. busser, guider, attraksjoner og opplevelser. Målsetningen skal være at Tromsø skal være en god opplevelse for alle turister.
  3. Kommunestyret ber Tromsø havn KF og havnestyret i sitt strategiske arbeid jobbe frem:
  4. a) handlingsplan for at alle skip som anløper Tromsø havn på sikt benytter nullutslippsteknologi ved kai, samt ved inn- og utseiling.
  5. b) vurdering om ytterliggere differensiering av havneavgiftene for å stimulere til utslippsfrie løsninger.
  6. c) ytterliggere satsning på å kunne tilby landstrøm ved kai i Tromsø og bidra til et samarbeid med andre norske og nordeuropeiske anløpshavner for cruiseskip, med sikte på å stille felles krav om landstrøm.
  7. d) økt påvirkning gjennom sine nettverk, til at det utarbeides og vedtas et nasjonalt regelverk som klargjør krav til søppelordning og tungolje.

Vidare hadde Gunhild Johansen eit spørsmål om at ho ikkje får tilgang på informasjon ho har krav på om særavtalar ved 110-sentralen. Der vart vi lova svar innan veke 44.

Kulturplanen

Den første store saka i kommunestyret var vedtaket av kulturplan for Tromsø. Det vart ein lang og god debatt, men det var lite usemje i kommunestyret. Til slutt var det berre Frp som stemte mot planen. Høgre meinte det var ein god borgarleg plan, Venstre meinte det var ein god sosialliberal plan, Ap meinte det var ein sosialdemokratisk plan og vi likte den og, så då var det vel ein sosialistisk plan. Alle fann med andre ord noko å like. Du kan lese den nesten heilt ferdige planen her.

Økonomirapport 2

Diskusjonen om Økonomirapport 2 tok ei evigheit, sjølv om eg vil påstå at det aller meste var sagt etter dei fire første innlegga. Hovudinnhaldet i rapporten er at vi har økonomien under kontroll, sjølv om vi framleis har svært store utfordringar spesielt innafor Pleie og omsorg. Der er det eit meirforbruk samanlikna med budsjettet på over 100 millionar. Litt over halvparten av dette er eit såkalla aktivitetsavvik, som kjem av at det er fleire pasientar enn planlagt for.

Det er vanskeleg å sjå korleis vi kunne unngått dette utan å gjeve dårleg omsorg. Litt under halvparten er effektivitetsavvik. Det jobbar vi hardt med å få gjort noko med. Samstundes er det viktig å merke seg at 2017 blir første gong i alle fall sidan 2007 at forbruket i pengar på denne sektoren blir mindre enn året før om prognosen for 2017 no slår til. Det meiner eg viser at vi er på rett veg.

Vigsel

Staten har bestemt at kommunane skal overta borgarleg vigsel frå tingretten. Det er vel ingen som eigentleg ønska seg denne oppgåva, men vi har ikkje noko val. Vi har derimot eit val om kven som skal stå for vigselen i kommunen. Det vart ein lang og tidvis amper debatt om dette i kommunestyret. Innstillinga var at formannskapets medlemmar i tillegg til ordførar og varaordførar samt nokre frå administrasjonen skulle stå for vigslane.

Grunnen til å utvide til fleire enn ordførar og varaordførar, som er dei som er nemnt i loven, er at med over 170 vigslar i året i Tromsø kan det bli travelt for ordførar og varaordførar. Enden på visa vart likevel at det berre vart ordførar og varaordførar som skulle kunne utføre vigslar saman med tre frå administrasjonen.

Alt anna

Etter å ha gått gjennom desse sakene var møtetida nesten brukt opp, og vi måtte rase gjennom fleire av dei resterande sakene. Verd å nemne kan vere at reguleringsplanen for rulleskiløype på Storelva vart vedtatt. Men, trass i at i ganske kort saksliste og i all hovudsak greie saker kom vi ikkje gjennom sakslista.

Det kan vere grunn til å etterspørre litt meir sjølvdisiplin blant taletrengte kommunestyremedlemmar.

Dei som representerte SV i dette kommunestyremøtet var Ingrid Kielland, Gunhild Johansen, Benjamin Notkevich og Pål Julius Skogholt

Med venleg helsing

Pål Julius Skogholt, leiar i Tromsø SV

Kom med innspel til neste kommunestyremøte

Den 25. oktober er det kommunestyremøte igjen. Tromsø SV tar gjerne mot innspel på sakene. Du kan titte på sakslista her, om det er noko du har meiningar om så kan du sende det på epost til tromso@sv.no, eller bruke kommentarfeltet under denne saka.

Saksnr

Tittel

Saksdok

Behandling

Vedlegg

0238/17

INTERPELLASJON – KOMMUNESTYREMØTE – 18.10.2017

 Fremlegg Vedlegg(1)

0239/17

FINANSRAPPORT 2 2017 PR. 31.AUGUST – TROMSØ HAVN KF

 Fremlegg Beh (1) Vedlegg(2)

0240/17

ØKONOMIRAPPORT 2 2017 PR. 31. AUGUST – TROMSØ HAVN KF

 Fremlegg Beh (1) Vedlegg(1)

0241/17

FINANSRAPPORT 2 PR 31.08.2017

 Fremlegg Beh (1)

0242/17

ØKONOMIRAPPORT 2 – 2017

 Fremlegg Beh (6) Vedlegg(1)

0243/17

OPPNEVNING AV STYRE, FASTSETTELSE AV VEDTEKTER OG KAPITALTILFØRSEL FOR TROMSØBADET KF

 Fremlegg Beh (1) Vedlegg(3)

0244/17

K-SEKRETARIATETS IKS – ENDRING SELSKAPSAVTALE 01.06.2017

 Fremlegg Beh (1) Vedlegg(1)

0245/17

ENDRINGER AV DELEGASJONSREGLEMENT SOM FØLGE AV ENDRINGER I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

 Fremlegg Beh (1)

0246/17

ENDRINGER I EKTESKAPSLOVEN – KOMMUNALE VIGSLER I TROMSØ KOMMUNE

 Fremlegg Beh (1) Vedlegg(4)

0247/17

VALG AV MEDLEMMER TIL INTEGRERINGSRÅDET

 Fremlegg Beh (1) Vedlegg(2)

0248/17

GJENOPPTAKELSE – OPPREISNINGSORDNINGEN FOR TIDLIGERE BARNEVERNSBARN

 Fremlegg Beh (1) Vedlegg(3)

0249/17

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2016

 Fremlegg Beh (1) Vedlegg(4)

0250/17

PLAN 1866 – DETALJREGULERING RULLESKILØYPE STORELVA – ENDELIG VEDTAK

 Fremlegg Beh (2) Vedlegg(11)

0251/17

TROMSØ KOMMUNES ARKITEKTURPRIS

 Fremlegg Beh (2) Vedlegg(2)

0252/17

KULTURPLAN FOR TROMSØ 2017-2020

 Fremlegg Beh (3) Vedlegg(3)

0253/17

UNIVERSITETSHELSESENTER VED KRAFT IDRETTSSENTER

 Fremlegg Beh (3) Vedlegg(1)

0254/17

OPPLØSING AV ANNA EIDES STUERS LEGAT

 Fremlegg Beh (1) Vedlegg(3)

0255/17

KONTROLLUTVALGSSAK 89/17 – OPPFØLGING FORVALTNINGSREVISJONSREVISJONSRAPPORT KRITIKKVERDIGE FORHOLD FLYKTNINGETJENESTEN 2003-14

 Fremlegg Beh (3) Vedlegg(1)

0256/17

NYVALG SOM FØLGE AV FRITAK FRA VERV FOR KOMMUNESTYREMEDLEMMER INGRID SKJELMO OG SANDRA BORCH

 Fremlegg Beh (1)

0257/17

MØTEPLAN 2018

 Fremlegg Beh (7)

0258/17

SØKNAD OM FRITAK SOM MEDDOMMER OG NYVALG PERIODEN 2017-2020.

 Fremlegg Beh (1)

0259/17

SØKNAD OM FRITAK SOM LAGRETTEMEDLEM OG NYTT VALG 2017-2020

 Fremlegg Beh (1)

Nytt fra kommunestyret i april

Det har dessverre tatt meg tid å få gjort ferdig rapporten frå kommunestyremøtet 26. april. Eg har mange gode unnskyldningar. Vi har hatt møte med Kirsti Bergsø, vi har hatt 1. mai og ikkje minst så var det eit valdsamt maratonmøte. Når desse møta er over har i alle fall eg mest lyst til å glømme alt og berre trekke dyna over hovudet, men med god hjelp frå Gunhild Johansen så vart det rapport denne gongen og. 

Det var Pål Julius Skogholt, Gunhild Johansen, Benjamin Arvola Notkevich og Terje Håkstad som representerte SV i dette møtet. Det var nok scooter, økonomi og helsesakene som skapte mest debatt i dette møtet.

I SV-gruppa vart vi ikkje heilt samd ei scootersakene denne gongen. Sakene gjaldt dispensasjon for køyring av hundeløyper og for snowboardfotografering/filming. SV meiner at vi skal vere forsiktige med å gje dispensasjon for motorferdsel i utmark. Spesielt der vi kan forvente at fleire vil søke eller der dispensasjonen gjeld gjentatt køyring. Samstundes skal det vere mogleg å få dispensasjon til å drive næringsverksemd. I kommunestyret vart det fleirtal mot den dispensasjonen som gjaldt oppkøyring av hundeløype, medan fleirtalet gav dispensasjon for også for filming. Så er det jo slik at saksbehandlingstida på desse søknadane var så lang at det ikkje får noko reell betydning. Vinteren er jo snart over.

Økonomi

Kommunestyret gjekk gjennom grunnlagsdokumentet for arbeidet med budsjett for neste år. Dette skal gje administrasjonen retningsliner for korleis dei skal arbeide med budsjettet.

Saman med Ap og Raudt foreslo vi og det vart vedtatt at hovudprioriteringa i neste budsjett skal vere bustadbygging. Dokker huska kanskje det oppslaget i media for ei stund sia om han som måtte betale over 9000 kroner til kommunen for en naudbustad. Dette viser med all tydelegheit at vi treng fleire kommunale utleigebustader i denne kommunen. Dette vil koste men er heilt naudsynt. Vidare hadde administrasjonssjefen foreslått at eigedomsskatten skulle aukast med 26 millionar til neste år. Det gjekk vi mot. Vi har auka eigedomsskatten og vi skal innføre bompengar. Då er det ikkje rom for å auke eigedomsskatten meir. Snarare bør vi arbeide for at den skal ned.

Sak 91/17 BARNEBOLIGER PÅ SOMMERLYST

Gunhild Johansen

Gunhild Johansen gjør en viktig jobb for SV og fot Tromsø som leder i Helse- og velferdskomiteen

Kommunen skal bygge 2 barneboligene og 8 avlastningsplassene som erstatning for Nansenveien som er stengt pga. dårlig bygningsmasse. Tomta der den gamle gymsalen på Sommerlyst ligger, gir ideell samordning mellom boligene og skolen. Transportbehovet reduseres betraktelig og for de som skal bo der, betyr det mer stabilitet og trygghet i hverdagen. En god sak som ble enstemmig i kommunestyret.

Sak 92/17 FOLKEHELSEOVERSIKT FOR TROMSØ

For første gang er det utarbeidet en folkehelseoversikt for Tromsø. Dokumentet danner et godt grunnlag for å jobbe videre med det som skal bli en folkehelseplan.

Når vi får folkehelsekoordinatoren og arbeidsgruppene på plass, vil Tromsø være godt i gang med å oppfylle de nasjonale målene for folkehelse – at vi skal være blant de tre landene i verden med høyest forventet levealder, skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og gjøre det enklere å ta sunne valg.
Vedtatt.

Sak 93/17 ORGANISERING AV HELSE OG OMSORGSTJENESTEN FASE 3

Hvis vi skal klare utfordringene i framtida, vil vi måtte samhandle med ressurser utenfor kommuneforvaltningen. Vi er på vei bort fra servicesamfunnet der innbyggerne er brukere eller kunder, over mot fellesskapssamfunnet, av noen kalt Kommune 3.0, der innbyggerne blir medspillere som skal bidra til fellesskapet. Det vil kreve en kultur- og holdningsendring både i kommuneorganisasjonen og i samfunnet for øvrig. Tillitsreformen er sprunget ut av samme erkjennelse av hva vi står overfor av utfordringer.

De overordna målene er:
* Forsvarlige helse- og omsorgstjenester med riktig kvalitet til alle pasient- og brukergrupper
* Likeverdig tilbud uavhengig av diagnose, alder, bosted i kommune, inntekt, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon
* Variert og fleksibelt tilbud som ivaretar hensynet til befolkningens endrede behov og krav.

Den utviklingen vi nå er inne i skal ruste Tromsø kommune til enda bedre å kunne gi helhetlige tilbud til befolkningen, med tverrfaglig samarbeid, tydelig ansvar, definerte oppgaver og avklarte roller i forhold til å ivareta helheten rundt brukeren. Det skal være fokus på god ledelse, robuste fagviljø med fokus på kvalitetsutvikling og innovasjon, godt medarbeiderskap, folkehelse, forebygging og tildlig innsats.
Vedtatt.

94/17 SLT

I et tiltak for gutta samarbeider SLT-koordinatoren med Utekontakten, som gjør et stort arbeid som vi politikere ikke alltid er klar over. Dette er et prosjekt for gutter i ungdomsskolen der andre tiltak ikke har hatt tilstrekkelig effekt og det er et tydelig behov for andre alternativer.

Prosjektet består av villmarksterapi og en forsterket oppfølgingsfase med alternativ skoledag med friluftsliv, aktivitet og temabaserte gruppesamtaler. Utekontakten står for prosjektledelse. SLT-koordinatoren har ledet et samarbeid bestående av skole, fritid og barneverntjenesten, og vil våren 2017 sluttføre og evaluere prosjektet og se på mulighetene for utvikling og videre drift av tiltak. En veldig bra sak!

95/17 PROGRAM FOR UTVIKLING AV HELSE OG OMSORG

Kommunen er i en fase der vi både bygger infrastrukturen som vil gi oss en balansert omsorgstrapp, samtidig som vi endrer på hele organisasjonen og få den tilpasset den nye tida.

Tillitsreformen er en del av dette. Hvorfor skal vi ha en tillitsreform? Målsetningene er at pasientenes egne verdier og prioriteringer skal legges til grunn i utformingen av tjenesten til den enkelte. Faglige beslutninger skal tas pasientnært, det skal være god samhandling og felles forståelse mellom de som arbeider ansikt-til-ansikt med brukeren og de som tildeler tjenester. Rehabilitering og velferdsteknologi skal vurderes for alle for å se om det kan gi effekt. Dette er en reform som skal frigjøre kreativitet og motivere til innovasjon, og den kan derfor ikke ha alle svarene på forhånd. Målet er definert – veien blir til mens vi går.

Da danske politiskere startet tillitsreformen var målet intet mindre enn å bevare verdens beste velferdsstat. I Danmark er tillitsreformen nå en nasjonal reform som har gitt gode resultater både faglig og økonomisk. Også Sverige har nå offisielt forkastet NPM og innfører tillitsmodellen ut fra samme målsetning.

Laura Hartmann, tidligere forskningssjef i den svenske arbeidsgiverforeningens forskningsinstitutt, som ble kjent langt ut over Sveriges grenser da hun for noen år siden avslørte hvordan konkurranseutsettingen i helse og omsorg i Sverige hadde ført til dårligere tjenester, elendige arbeidsforhold og milliarder av offentlige kroner unndratt skatt og ført over til skatteparadis, leder nå den svenske regjeringas tillitsreform som skal gjennomsyre hele den svenske offentligheten fra stat til kommunal sektor.

Laura sier: «Problemet i dag er at profesjonene ikke opplever at de får utnyttet hele sitt potensial. Detaljstyringen blir et hinder for å kunne utføre en god jobb. Det handler om å gå fra måling for å detaljstyre til måling for å tilbakeføre kunnskap til profesjonene. Det er utrolig viktig at de virksomheter som vi finansierer med våre skattepenger, skaper verdi for innbyggerne og der er de ansattes kompetanse en avgjørende forutsetning.» I Sverige vil de gjøre forsøk som følges opp av forskere som vil gi vitenskapelige fakta om hva som fungerer.

Bård Kuvaas, professor ved Institutt for ledelse og organisasjon ved BI forklarer hvorfor Norge henger etter:

«Det som ser ut til å skille svenske politikere og byråkrater fra deres norske kolleger er at svenskene synes villige til å ta konsekvensene av forskning og empiri på området. NPM forkastes som overordnet styringsmodell fordi det kun tilsynelatende gir bedre styring, mens det tydelig har perverterte effekter på målsetningen om å bedre produktivitet og effektivitet.»

Saken ble vedtatt med tillegg om at leder for Helse og velferdskomiteen skal tiltre styringsgruppa.

117/17 STANS I UTLYSNING AV NYE TJENESTEKONSESJONER – saken ble utsatt på grunn av for lite tid.

Det var alt for denne gongen. Noko du lurer på? Spør oss!
Pål Jluius Skogholt, leiar i Tromsø SV
97077457

Bjørnar Østgård til minne

Eit tidleg pressebilde av Bjørnar Østgård

SF og SV-veteranen Bjørnar Østgård døde tysdag 86 år gammel. Med han er noko av grunnfjellet i Tromsø SV borte.

Østgård kom tidleg med i politikken. Som lærarutdanna starta han karrieren i Hedmark. Der vart han innskriven som SF medlem nr. 5. Seinare følgde andre lærarjobbar før han vart rektor på Sommerlyst ungdomsskole i Tromsø. Allereie i 1967 vart han valt inn i bystyret, der han satt i fleire periodar. Men det er som fylkespolitikar han sette særlege spor, innvalt for SF i 1971, og han satt heilt fram til 1991, dei siste 12 åra som gruppeleiar for SV. Her var han glødande opptatt av samferdsels-spørsmål, og ikkje minst av jernbanen. Det ville gleda han stort å høyre at spørsmålet no (igjen) skal greiast ut som ledd i en ny samferdselsplan.

For mange som kom sørfrå til ”det raude universitet” var han ein spennande diskusjonspartnar, med klar profil; sosialist, målmann og EU-motstandar. Der mange tidvis kunne fortape seg i dei store teoretiske debattane, var Bjørnar ein som sørga for at den utøvande politikken skulle ha eit praktisk siktemål. Det var om å gjere å skape ein postitiv skilnad, både i byen, i fylket og i landet. Ikkje minst då SV gjorde eit brakval og fekk inn ei stor gruppe i kommunestyret, bidro Bjørnar med råd og rettleiing. Han kjente dei kommunale irrgangane og formalia, og hadde (frå kontrollkomiteen i Tromsø) god peiling på rett saksgang og kommunal skikk og bruk. Sjølv for sjølvmedvitne sosialistar var Bjørnar ein mann å bryne seg på, klar i tankegangen, intens og tidvis ganske høglytt. Ingen gjekk heim etter et møte med Bjørnar utan å ha fått noko å tenke på.

Vi husker han frå mange medlemsmøte, der han bidro med synspunkt om alt frå samferdsel, til skolepolitikk og dei store utanrikspolitiske spørsmåla. Han satt i utval og komitear og bidrog også aktivt til at SV i si tid fekk eit eiga hus, som vart ein samlingsstad for partiet i mange år. I mange år måtte Tromsø SV legge møta sine til andre dagar enn når det var spelekveld i bridgeklubben slik at Bjørnar skulle kunne få med seg begge delar.

I ein periode der mange avskreiv si radikale fortid og tilpassa seg som sosialdemokratar, var Bjørnar ein som sto for dei radikale synspunkta sine heile livet. På slutten av sin aktive politiske karriere brukte han mykje tid og krefter på dei eldre.

Han var heil ved, og vil bli sakna av alle dei som lærte noko om praktisk politikk av Bjørnar, anten dei var samde eller usamde.

 

Vi sender helsingar til familien og minnest Bjørnar i takksemd som den politiske entusiasten han var.

 

Tromsø SV

 

Les og artiklane om Bjørnar i Nordlys og iTromsø.

35 forslag for å få ned forskjellene

Nesten 100 000 unger lever i familier som er fattige. Samtidig kuttes trygden til uføre foreldre. I festtalene snakkes det om bedre helsetjenester, i virkeligheten blir økonomien i sykehusene stadig tøffere. Mens barnevern og barnehager trenger de ressursene de kan få, sløses velferdskroner bort på profitt til de som vil tjene seg rike på velferden. I skolene kuttes lærerstillinger. Landet vårtgår feil vei.De som tjener minst har ikke hatt lønnsvekst på mange år, nå er turen kommet til resten av arbeidslivet. For første gang siden krigen synker reallønningene for vanlige folk. Samtidig øker den økonomiske eliten sine inntekter, og slipper stadig billig ere unna når skatten skal betales.

Her kan du lese om SVs 35 forslag for å redusere forskjellene i Norge

Fremtidas veivalg gjøres nå

Dette kartet fra Tenk Tromsø viser en oversikt over tiltakene som er planlagt.

Bompenger er kjipt å betale, men kostnadene ved å la være er større.

Gjennom flere år har Tromsø kommune i samarbeid med Troms Fylkeskommune og Statens Vegvesen planlagt fremtidas infrastruktur i Tromsø. Planene har fått navnet Tenk Tromsø. Allerede i juni 2016 vedtok 8 av 9 partier at den nødvendige egenbetalinga av Tenk Tromsø skulle skje i form av bompenger. Målet er å få penger til en storstilt satsing på bussene, gang og sykkel samt nødvendige veiprosjekter. Kommunestyremøtet i februar skal gjøre vedtak om satser og overordnet innretning på bompengesystemet i Tromsø.

Hva koster det?

Forslaget fra styringsgruppa i Tenk Tromsø og administrasjonen i Tromsø kommune er at bompasseringene skal koste 30 kroner i rushtida og 15 kroner resten av døgnet. Bomstasjonene skal plasseres slik at man betaler for å kjøre mellom de ulike bydelene, men man betaler ikke ekstra for hver bom man passerer. Den såkalte timesregelen betyr at du kan kjøre gjennom så mange bomstasjoner du vil innenfor en time. Dette har vært viktig for SV fordi det sikrer at bl.a. småbarnsforeldre rekker å hente og levere i barnehage på vei til og fra jobb uten at man må betale ekstra. Vi ønsker også å utrede muligheten for å utvide timesregelen til 90 minutter. I tillegg til timesregelen har man foreslått et makstak på 100 betalte passeringer i måneden, og 20% rabatt med autopassbrikke. Andre rabatter kan eventuelt også diskuteres, bl.a. for miljøvennlige biler.

Hva får vi?

Bompengene skal gi en inntekt på 4 milliarder i løpet av 20 år, og forutsetninga er at vi får til en bymiljøavtale med staten der staten bidrar med like mye, altså får vi 8 milliarder til sammen. 30% av disse pengene skal brukes på å lage et bedre busstilbud, med blant annet flere bussfelt, flere avganger og flere rabattordninger. 25% skal gå til gange og sykkel, blant annet tryggere skolevei for ungene, bedre vintervedlikehold og flere sykkelveier. Og 45 % skal brukes til vei, først og fremst ny Tverrforbindelse i tunnel, nye løsninger rundt Giæverbukta og ny Kvaløyforbindelse.

Hva er alternativet?

Det er 6 år siden sist kommunestyret diskuterte innføring av bompenger, da i form av en såkalt køprising eller rushtidsavgift. Forslaget ble skrinlagt i aller siste runde. I stedet gikk man inn for en kortvarig forlengelse av den lokale drivstoffavgiften. Det har gitt langt mindre inntekter og derfor også langt mindre trafikk-bedrende tiltak. Resultatet ser vi hver dag i rushtida. Køene vokser og vokser langs alle hovedveiene i Tromsø, bussen står fast i samme køen som bilene og luftforurensinga øker. Folk taper tid og penger, og noen blir syke av den dårlige lufta. Samlet sett gir dette store kostnader for byen.

Vi må videre

I det siste har noen tatt opp igjen diskusjonen om ikke en økning av drivstoffavgiften ville være et bedre alternativ enn bompenger. Jeg kan forstå spørsmålet. Drivstoffavgiften er en kjent avgift som de fleste i Tromsø ikke lenger tenker så mye over. Den har blitt en vane. Problemet med forslaget om å skrote bompenger og heller gå for en økt drivstoffavgift er for det første at vi må opp i et langt høyere beløp enn dagens 89 øre. For å oppnå samme inntekt som bompengeforslaget snakker vi om en tilleggsavgift på 7 – 9 kroner, litt avhengig av hvilke forutsetninger man legger inn i regnestykket. En så stor prisforskjell mellom Tromsø og nabokommunene vil føre til både handelslekkasje og mulig privat bensinlagring, med tilhørende brannrisiko. For det andre er det slett ikke sikkert at Tromsø vil få lov fra regjeringa og stortinget å videreføre denne lokale avgiften. Det er en særordning for Tromsø som har vært lite populær sentralt. For det tredje vil det uansett bety at vi må bruke enda lenger tid på å utrede, diskutere og debattere ulike finansieringsløsninger fremfor å komme oss et skritt videre og faktisk få realisert de nye bussfeltene, sykkelveiene og bilveiene som vi trenger.

Tromsø trenger ikke flere omkamper om infrastruktur nå. SV arbeider sammen med våre samarbeidspartier Ap og Rødt for å få til en forpliktende avtale om Tenk Tromsø med flest mulig partier i kommunestyret. Det er på tide å komme oss ut av køen og sikre byen en trafikksystem som fungerer og ei byluft til å puste i. Det fortjener både dagens og fremtidas Tromsøværinger.

 

Hev forsvarsevnen, senk spenninga

Noreg treng eit nasjonalt forsvar som bidrar til låg spenning og som samtidig kan stille beredskap i krisetider. Stortinget og regjeringa sin forsvarspolitikk gjer i staden det motsette. Både den nyleg vedtekne Langtidsplanen for Forsvaret (LTP) og fleire anna tryggingspolitiske vedtak dei seinare åra har gjort Noreg meir avhengig av Nato enn på lenge. Stortingsfleirtalet har ikkje vore villige til å diskutere antalet kampfly som skal kjøpast inn til Forsvaret, og har på den måten bunde opp ein stor del av dei kommande forsvarsbudsjetta på offensive kampfly som ikkje gjer oss tryggare. Dette går sjølvsagt ut over dei andre delane av Forsvaret, og gjer at Hæren, Heimevernet og Sjøforsvaret må kutte.

Tromsø SV meiner at vi må klare balansen mellom eit sterkt nasjonalt forsvar og lågspenning overfor Russland.

Noreg må vise både avspenning og vilje til å forsvare landet. Det er ansvarleg og konsekvent handling i utanriks- og tryggingpolitikken som gjer at spenninga mellom Noreg og Russland kan haldast låg, og at folk i nord kan samarbeide på tvers av grensene. Dette er ikkje til hinder for at Noreg skal kritisere menneskeretts- og folkerettsbrott som russiske styresmakter er ansvarlege for.

Samtidig ser vi ein nyvald president Trump i USA som opptrer på ein uansvarleg og inkonsekvent måte både i utanriks- og tryggingspolitikken. Slik tvil og uro kan alt for lett føre til misforståingar og auke sjansen for unødvendig valds- og militærbruk, og i ein slik situasjon er det i Noregs interesse som naboland til Russland å dempe spenninga.

Tromsø SV meiner at i denne situasjonen må vi distansere oss frå USA, samtidig som vi må bidra til å redusere spenninga mellom oss og nabolanda våre.

Vi krever derfor:

  • Styrking av hæren og heimevernet i Nord-Norge og beholde helikopterne på Bardufoss til støtte for hæren.
  • At den amerikanske basen på Værnes og den britiske basen på Bardufoss blir avvikla og at det sjølvpålagte forbodet mot utanlandske basar på norsk jord i fredstid blir gjeninnført.
  • At allierte styrker ikkje skal trene i Finnmark
  • At Noreg ikkje skal ta del i USA sitt rakettskjold
  • At Noreg skal ta avstand frå Nato sin atomvåpenpolitikk, og støtte eit internasjonalt forbod mot atomvåpen
  • At norske styrker ikkje skal delta i Syria

Vedtatt på årsmøtet i Tromsø SV 26.01.2017

Foto: Enrique Saenz, Marine Forces Europe – http://www.marines.mil; ID 179, Offentlig eiendom, Lenke

1 2 3 17