Kva skjedde i kommunestyremøtet i oktober?

Desse fire representerte SV i kommunestyremøtet i oktober

Vi hadde titta på sakslista og tenkte då vi gjekk inn i møtet at dette kommunestyremøtet ville bli ganske greitt, og at vi fint burde rekke å bli ferdige med alle sakene, kanskje til og med litt før tida. Så feil går det altså an å ta.

Kommunestyret starta med interpellasjonar og spørsmål. Barbara Vögele frå MdG hadde ein fin interpellasjon om cruisetrafikken som sete fokus på om vi burde redusere cruisetrafikken til Tromsø. Vi meinte dette perspektivet vart litt for snevert, og hadde saman med Ap og Raudt eit alternativt forslag som utvida perspektivet litt. Det som vart vedtatt var:

  1. Kommunestyret viser til at Visit Tromsø og Tromsø kommune er i gang med å utvikle en ny reiselivsstrategi, hvor det i forlengelsen av dette er foreslått en egen cruisestrategi for Tromsø. Denne cruisestrategien har allerede Visit Tromsø, Tromsø kommune, Troms fylkeskommune og Tromsø Havn KF utrykt seg positive til og hatt innledende møter på.
  2. Kommunestyret ønsker at cruisestrategien, skal drøfte begrensinger i kapasiteten i Tromsø på antall cruisepassasjerer i samtidighet. Dette må gjøres ut fra en samlet vurdering av kapasitet på bla. busser, guider, attraksjoner og opplevelser. Målsetningen skal være at Tromsø skal være en god opplevelse for alle turister.
  3. Kommunestyret ber Tromsø havn KF og havnestyret i sitt strategiske arbeid jobbe frem:
  4. a) handlingsplan for at alle skip som anløper Tromsø havn på sikt benytter nullutslippsteknologi ved kai, samt ved inn- og utseiling.
  5. b) vurdering om ytterliggere differensiering av havneavgiftene for å stimulere til utslippsfrie løsninger.
  6. c) ytterliggere satsning på å kunne tilby landstrøm ved kai i Tromsø og bidra til et samarbeid med andre norske og nordeuropeiske anløpshavner for cruiseskip, med sikte på å stille felles krav om landstrøm.
  7. d) økt påvirkning gjennom sine nettverk, til at det utarbeides og vedtas et nasjonalt regelverk som klargjør krav til søppelordning og tungolje.

Vidare hadde Gunhild Johansen eit spørsmål om at ho ikkje får tilgang på informasjon ho har krav på om særavtalar ved 110-sentralen. Der vart vi lova svar innan veke 44.

Kulturplanen

Den første store saka i kommunestyret var vedtaket av kulturplan for Tromsø. Det vart ein lang og god debatt, men det var lite usemje i kommunestyret. Til slutt var det berre Frp som stemte mot planen. Høgre meinte det var ein god borgarleg plan, Venstre meinte det var ein god sosialliberal plan, Ap meinte det var ein sosialdemokratisk plan og vi likte den og, så då var det vel ein sosialistisk plan. Alle fann med andre ord noko å like. Du kan lese den nesten heilt ferdige planen her.

Økonomirapport 2

Diskusjonen om Økonomirapport 2 tok ei evigheit, sjølv om eg vil påstå at det aller meste var sagt etter dei fire første innlegga. Hovudinnhaldet i rapporten er at vi har økonomien under kontroll, sjølv om vi framleis har svært store utfordringar spesielt innafor Pleie og omsorg. Der er det eit meirforbruk samanlikna med budsjettet på over 100 millionar. Litt over halvparten av dette er eit såkalla aktivitetsavvik, som kjem av at det er fleire pasientar enn planlagt for.

Det er vanskeleg å sjå korleis vi kunne unngått dette utan å gjeve dårleg omsorg. Litt under halvparten er effektivitetsavvik. Det jobbar vi hardt med å få gjort noko med. Samstundes er det viktig å merke seg at 2017 blir første gong i alle fall sidan 2007 at forbruket i pengar på denne sektoren blir mindre enn året før om prognosen for 2017 no slår til. Det meiner eg viser at vi er på rett veg.

Vigsel

Staten har bestemt at kommunane skal overta borgarleg vigsel frå tingretten. Det er vel ingen som eigentleg ønska seg denne oppgåva, men vi har ikkje noko val. Vi har derimot eit val om kven som skal stå for vigselen i kommunen. Det vart ein lang og tidvis amper debatt om dette i kommunestyret. Innstillinga var at formannskapets medlemmar i tillegg til ordførar og varaordførar samt nokre frå administrasjonen skulle stå for vigslane.

Grunnen til å utvide til fleire enn ordførar og varaordførar, som er dei som er nemnt i loven, er at med over 170 vigslar i året i Tromsø kan det bli travelt for ordførar og varaordførar. Enden på visa vart likevel at det berre vart ordførar og varaordførar som skulle kunne utføre vigslar saman med tre frå administrasjonen.

Alt anna

Etter å ha gått gjennom desse sakene var møtetida nesten brukt opp, og vi måtte rase gjennom fleire av dei resterande sakene. Verd å nemne kan vere at reguleringsplanen for rulleskiløype på Storelva vart vedtatt. Men, trass i at i ganske kort saksliste og i all hovudsak greie saker kom vi ikkje gjennom sakslista.

Det kan vere grunn til å etterspørre litt meir sjølvdisiplin blant taletrengte kommunestyremedlemmar.

Dei som representerte SV i dette kommunestyremøtet var Ingrid Kielland, Gunhild Johansen, Benjamin Notkevich og Pål Julius Skogholt

Med venleg helsing

Pål Julius Skogholt, leiar i Tromsø SV

Kom med innspel til neste kommunestyremøte

Den 25. oktober er det kommunestyremøte igjen. Tromsø SV tar gjerne mot innspel på sakene. Du kan titte på sakslista her, om det er noko du har meiningar om så kan du sende det på epost til tromso@sv.no, eller bruke kommentarfeltet under denne saka.

Saksnr

Tittel

Saksdok

Behandling

Vedlegg

0238/17

INTERPELLASJON – KOMMUNESTYREMØTE – 18.10.2017

 Fremlegg Vedlegg(1)

0239/17

FINANSRAPPORT 2 2017 PR. 31.AUGUST – TROMSØ HAVN KF

 Fremlegg Beh (1) Vedlegg(2)

0240/17

ØKONOMIRAPPORT 2 2017 PR. 31. AUGUST – TROMSØ HAVN KF

 Fremlegg Beh (1) Vedlegg(1)

0241/17

FINANSRAPPORT 2 PR 31.08.2017

 Fremlegg Beh (1)

0242/17

ØKONOMIRAPPORT 2 – 2017

 Fremlegg Beh (6) Vedlegg(1)

0243/17

OPPNEVNING AV STYRE, FASTSETTELSE AV VEDTEKTER OG KAPITALTILFØRSEL FOR TROMSØBADET KF

 Fremlegg Beh (1) Vedlegg(3)

0244/17

K-SEKRETARIATETS IKS – ENDRING SELSKAPSAVTALE 01.06.2017

 Fremlegg Beh (1) Vedlegg(1)

0245/17

ENDRINGER AV DELEGASJONSREGLEMENT SOM FØLGE AV ENDRINGER I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

 Fremlegg Beh (1)

0246/17

ENDRINGER I EKTESKAPSLOVEN – KOMMUNALE VIGSLER I TROMSØ KOMMUNE

 Fremlegg Beh (1) Vedlegg(4)

0247/17

VALG AV MEDLEMMER TIL INTEGRERINGSRÅDET

 Fremlegg Beh (1) Vedlegg(2)

0248/17

GJENOPPTAKELSE – OPPREISNINGSORDNINGEN FOR TIDLIGERE BARNEVERNSBARN

 Fremlegg Beh (1) Vedlegg(3)

0249/17

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2016

 Fremlegg Beh (1) Vedlegg(4)

0250/17

PLAN 1866 – DETALJREGULERING RULLESKILØYPE STORELVA – ENDELIG VEDTAK

 Fremlegg Beh (2) Vedlegg(11)

0251/17

TROMSØ KOMMUNES ARKITEKTURPRIS

 Fremlegg Beh (2) Vedlegg(2)

0252/17

KULTURPLAN FOR TROMSØ 2017-2020

 Fremlegg Beh (3) Vedlegg(3)

0253/17

UNIVERSITETSHELSESENTER VED KRAFT IDRETTSSENTER

 Fremlegg Beh (3) Vedlegg(1)

0254/17

OPPLØSING AV ANNA EIDES STUERS LEGAT

 Fremlegg Beh (1) Vedlegg(3)

0255/17

KONTROLLUTVALGSSAK 89/17 – OPPFØLGING FORVALTNINGSREVISJONSREVISJONSRAPPORT KRITIKKVERDIGE FORHOLD FLYKTNINGETJENESTEN 2003-14

 Fremlegg Beh (3) Vedlegg(1)

0256/17

NYVALG SOM FØLGE AV FRITAK FRA VERV FOR KOMMUNESTYREMEDLEMMER INGRID SKJELMO OG SANDRA BORCH

 Fremlegg Beh (1)

0257/17

MØTEPLAN 2018

 Fremlegg Beh (7)

0258/17

SØKNAD OM FRITAK SOM MEDDOMMER OG NYVALG PERIODEN 2017-2020.

 Fremlegg Beh (1)

0259/17

SØKNAD OM FRITAK SOM LAGRETTEMEDLEM OG NYTT VALG 2017-2020

 Fremlegg Beh (1)

Nytt fra kommunestyret i april

Det har dessverre tatt meg tid å få gjort ferdig rapporten frå kommunestyremøtet 26. april. Eg har mange gode unnskyldningar. Vi har hatt møte med Kirsti Bergsø, vi har hatt 1. mai og ikkje minst så var det eit valdsamt maratonmøte. Når desse møta er over har i alle fall eg mest lyst til å glømme alt og berre trekke dyna over hovudet, men med god hjelp frå Gunhild Johansen så vart det rapport denne gongen og. 

Det var Pål Julius Skogholt, Gunhild Johansen, Benjamin Arvola Notkevich og Terje Håkstad som representerte SV i dette møtet. Det var nok scooter, økonomi og helsesakene som skapte mest debatt i dette møtet.

I SV-gruppa vart vi ikkje heilt samd ei scootersakene denne gongen. Sakene gjaldt dispensasjon for køyring av hundeløyper og for snowboardfotografering/filming. SV meiner at vi skal vere forsiktige med å gje dispensasjon for motorferdsel i utmark. Spesielt der vi kan forvente at fleire vil søke eller der dispensasjonen gjeld gjentatt køyring. Samstundes skal det vere mogleg å få dispensasjon til å drive næringsverksemd. I kommunestyret vart det fleirtal mot den dispensasjonen som gjaldt oppkøyring av hundeløype, medan fleirtalet gav dispensasjon for også for filming. Så er det jo slik at saksbehandlingstida på desse søknadane var så lang at det ikkje får noko reell betydning. Vinteren er jo snart over.

Økonomi

Kommunestyret gjekk gjennom grunnlagsdokumentet for arbeidet med budsjett for neste år. Dette skal gje administrasjonen retningsliner for korleis dei skal arbeide med budsjettet.

Saman med Ap og Raudt foreslo vi og det vart vedtatt at hovudprioriteringa i neste budsjett skal vere bustadbygging. Dokker huska kanskje det oppslaget i media for ei stund sia om han som måtte betale over 9000 kroner til kommunen for en naudbustad. Dette viser med all tydelegheit at vi treng fleire kommunale utleigebustader i denne kommunen. Dette vil koste men er heilt naudsynt. Vidare hadde administrasjonssjefen foreslått at eigedomsskatten skulle aukast med 26 millionar til neste år. Det gjekk vi mot. Vi har auka eigedomsskatten og vi skal innføre bompengar. Då er det ikkje rom for å auke eigedomsskatten meir. Snarare bør vi arbeide for at den skal ned.

Sak 91/17 BARNEBOLIGER PÅ SOMMERLYST

Gunhild Johansen

Gunhild Johansen gjør en viktig jobb for SV og fot Tromsø som leder i Helse- og velferdskomiteen

Kommunen skal bygge 2 barneboligene og 8 avlastningsplassene som erstatning for Nansenveien som er stengt pga. dårlig bygningsmasse. Tomta der den gamle gymsalen på Sommerlyst ligger, gir ideell samordning mellom boligene og skolen. Transportbehovet reduseres betraktelig og for de som skal bo der, betyr det mer stabilitet og trygghet i hverdagen. En god sak som ble enstemmig i kommunestyret.

Sak 92/17 FOLKEHELSEOVERSIKT FOR TROMSØ

For første gang er det utarbeidet en folkehelseoversikt for Tromsø. Dokumentet danner et godt grunnlag for å jobbe videre med det som skal bli en folkehelseplan.

Når vi får folkehelsekoordinatoren og arbeidsgruppene på plass, vil Tromsø være godt i gang med å oppfylle de nasjonale målene for folkehelse – at vi skal være blant de tre landene i verden med høyest forventet levealder, skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og gjøre det enklere å ta sunne valg.
Vedtatt.

Sak 93/17 ORGANISERING AV HELSE OG OMSORGSTJENESTEN FASE 3

Hvis vi skal klare utfordringene i framtida, vil vi måtte samhandle med ressurser utenfor kommuneforvaltningen. Vi er på vei bort fra servicesamfunnet der innbyggerne er brukere eller kunder, over mot fellesskapssamfunnet, av noen kalt Kommune 3.0, der innbyggerne blir medspillere som skal bidra til fellesskapet. Det vil kreve en kultur- og holdningsendring både i kommuneorganisasjonen og i samfunnet for øvrig. Tillitsreformen er sprunget ut av samme erkjennelse av hva vi står overfor av utfordringer.

De overordna målene er:
* Forsvarlige helse- og omsorgstjenester med riktig kvalitet til alle pasient- og brukergrupper
* Likeverdig tilbud uavhengig av diagnose, alder, bosted i kommune, inntekt, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon
* Variert og fleksibelt tilbud som ivaretar hensynet til befolkningens endrede behov og krav.

Den utviklingen vi nå er inne i skal ruste Tromsø kommune til enda bedre å kunne gi helhetlige tilbud til befolkningen, med tverrfaglig samarbeid, tydelig ansvar, definerte oppgaver og avklarte roller i forhold til å ivareta helheten rundt brukeren. Det skal være fokus på god ledelse, robuste fagviljø med fokus på kvalitetsutvikling og innovasjon, godt medarbeiderskap, folkehelse, forebygging og tildlig innsats.
Vedtatt.

94/17 SLT

I et tiltak for gutta samarbeider SLT-koordinatoren med Utekontakten, som gjør et stort arbeid som vi politikere ikke alltid er klar over. Dette er et prosjekt for gutter i ungdomsskolen der andre tiltak ikke har hatt tilstrekkelig effekt og det er et tydelig behov for andre alternativer.

Prosjektet består av villmarksterapi og en forsterket oppfølgingsfase med alternativ skoledag med friluftsliv, aktivitet og temabaserte gruppesamtaler. Utekontakten står for prosjektledelse. SLT-koordinatoren har ledet et samarbeid bestående av skole, fritid og barneverntjenesten, og vil våren 2017 sluttføre og evaluere prosjektet og se på mulighetene for utvikling og videre drift av tiltak. En veldig bra sak!

95/17 PROGRAM FOR UTVIKLING AV HELSE OG OMSORG

Kommunen er i en fase der vi både bygger infrastrukturen som vil gi oss en balansert omsorgstrapp, samtidig som vi endrer på hele organisasjonen og få den tilpasset den nye tida.

Tillitsreformen er en del av dette. Hvorfor skal vi ha en tillitsreform? Målsetningene er at pasientenes egne verdier og prioriteringer skal legges til grunn i utformingen av tjenesten til den enkelte. Faglige beslutninger skal tas pasientnært, det skal være god samhandling og felles forståelse mellom de som arbeider ansikt-til-ansikt med brukeren og de som tildeler tjenester. Rehabilitering og velferdsteknologi skal vurderes for alle for å se om det kan gi effekt. Dette er en reform som skal frigjøre kreativitet og motivere til innovasjon, og den kan derfor ikke ha alle svarene på forhånd. Målet er definert – veien blir til mens vi går.

Da danske politiskere startet tillitsreformen var målet intet mindre enn å bevare verdens beste velferdsstat. I Danmark er tillitsreformen nå en nasjonal reform som har gitt gode resultater både faglig og økonomisk. Også Sverige har nå offisielt forkastet NPM og innfører tillitsmodellen ut fra samme målsetning.

Laura Hartmann, tidligere forskningssjef i den svenske arbeidsgiverforeningens forskningsinstitutt, som ble kjent langt ut over Sveriges grenser da hun for noen år siden avslørte hvordan konkurranseutsettingen i helse og omsorg i Sverige hadde ført til dårligere tjenester, elendige arbeidsforhold og milliarder av offentlige kroner unndratt skatt og ført over til skatteparadis, leder nå den svenske regjeringas tillitsreform som skal gjennomsyre hele den svenske offentligheten fra stat til kommunal sektor.

Laura sier: «Problemet i dag er at profesjonene ikke opplever at de får utnyttet hele sitt potensial. Detaljstyringen blir et hinder for å kunne utføre en god jobb. Det handler om å gå fra måling for å detaljstyre til måling for å tilbakeføre kunnskap til profesjonene. Det er utrolig viktig at de virksomheter som vi finansierer med våre skattepenger, skaper verdi for innbyggerne og der er de ansattes kompetanse en avgjørende forutsetning.» I Sverige vil de gjøre forsøk som følges opp av forskere som vil gi vitenskapelige fakta om hva som fungerer.

Bård Kuvaas, professor ved Institutt for ledelse og organisasjon ved BI forklarer hvorfor Norge henger etter:

«Det som ser ut til å skille svenske politikere og byråkrater fra deres norske kolleger er at svenskene synes villige til å ta konsekvensene av forskning og empiri på området. NPM forkastes som overordnet styringsmodell fordi det kun tilsynelatende gir bedre styring, mens det tydelig har perverterte effekter på målsetningen om å bedre produktivitet og effektivitet.»

Saken ble vedtatt med tillegg om at leder for Helse og velferdskomiteen skal tiltre styringsgruppa.

117/17 STANS I UTLYSNING AV NYE TJENESTEKONSESJONER – saken ble utsatt på grunn av for lite tid.

Det var alt for denne gongen. Noko du lurer på? Spør oss!
Pål Jluius Skogholt, leiar i Tromsø SV
97077457

Bjørnar Østgård til minne

Eit tidleg pressebilde av Bjørnar Østgård

SF og SV-veteranen Bjørnar Østgård døde tysdag 86 år gammel. Med han er noko av grunnfjellet i Tromsø SV borte.

Østgård kom tidleg med i politikken. Som lærarutdanna starta han karrieren i Hedmark. Der vart han innskriven som SF medlem nr. 5. Seinare følgde andre lærarjobbar før han vart rektor på Sommerlyst ungdomsskole i Tromsø. Allereie i 1967 vart han valt inn i bystyret, der han satt i fleire periodar. Men det er som fylkespolitikar han sette særlege spor, innvalt for SF i 1971, og han satt heilt fram til 1991, dei siste 12 åra som gruppeleiar for SV. Her var han glødande opptatt av samferdsels-spørsmål, og ikkje minst av jernbanen. Det ville gleda han stort å høyre at spørsmålet no (igjen) skal greiast ut som ledd i en ny samferdselsplan.

For mange som kom sørfrå til ”det raude universitet” var han ein spennande diskusjonspartnar, med klar profil; sosialist, målmann og EU-motstandar. Der mange tidvis kunne fortape seg i dei store teoretiske debattane, var Bjørnar ein som sørga for at den utøvande politikken skulle ha eit praktisk siktemål. Det var om å gjere å skape ein postitiv skilnad, både i byen, i fylket og i landet. Ikkje minst då SV gjorde eit brakval og fekk inn ei stor gruppe i kommunestyret, bidro Bjørnar med råd og rettleiing. Han kjente dei kommunale irrgangane og formalia, og hadde (frå kontrollkomiteen i Tromsø) god peiling på rett saksgang og kommunal skikk og bruk. Sjølv for sjølvmedvitne sosialistar var Bjørnar ein mann å bryne seg på, klar i tankegangen, intens og tidvis ganske høglytt. Ingen gjekk heim etter et møte med Bjørnar utan å ha fått noko å tenke på.

Vi husker han frå mange medlemsmøte, der han bidro med synspunkt om alt frå samferdsel, til skolepolitikk og dei store utanrikspolitiske spørsmåla. Han satt i utval og komitear og bidrog også aktivt til at SV i si tid fekk eit eiga hus, som vart ein samlingsstad for partiet i mange år. I mange år måtte Tromsø SV legge møta sine til andre dagar enn når det var spelekveld i bridgeklubben slik at Bjørnar skulle kunne få med seg begge delar.

I ein periode der mange avskreiv si radikale fortid og tilpassa seg som sosialdemokratar, var Bjørnar ein som sto for dei radikale synspunkta sine heile livet. På slutten av sin aktive politiske karriere brukte han mykje tid og krefter på dei eldre.

Han var heil ved, og vil bli sakna av alle dei som lærte noko om praktisk politikk av Bjørnar, anten dei var samde eller usamde.

 

Vi sender helsingar til familien og minnest Bjørnar i takksemd som den politiske entusiasten han var.

 

Tromsø SV

 

Les og artiklane om Bjørnar i Nordlys og iTromsø.

35 forslag for å få ned forskjellene

Nesten 100 000 unger lever i familier som er fattige. Samtidig kuttes trygden til uføre foreldre. I festtalene snakkes det om bedre helsetjenester, i virkeligheten blir økonomien i sykehusene stadig tøffere. Mens barnevern og barnehager trenger de ressursene de kan få, sløses velferdskroner bort på profitt til de som vil tjene seg rike på velferden. I skolene kuttes lærerstillinger. Landet vårtgår feil vei.De som tjener minst har ikke hatt lønnsvekst på mange år, nå er turen kommet til resten av arbeidslivet. For første gang siden krigen synker reallønningene for vanlige folk. Samtidig øker den økonomiske eliten sine inntekter, og slipper stadig billig ere unna når skatten skal betales.

Her kan du lese om SVs 35 forslag for å redusere forskjellene i Norge

Fremtidas veivalg gjøres nå

Dette kartet fra Tenk Tromsø viser en oversikt over tiltakene som er planlagt.

Bompenger er kjipt å betale, men kostnadene ved å la være er større.

Gjennom flere år har Tromsø kommune i samarbeid med Troms Fylkeskommune og Statens Vegvesen planlagt fremtidas infrastruktur i Tromsø. Planene har fått navnet Tenk Tromsø. Allerede i juni 2016 vedtok 8 av 9 partier at den nødvendige egenbetalinga av Tenk Tromsø skulle skje i form av bompenger. Målet er å få penger til en storstilt satsing på bussene, gang og sykkel samt nødvendige veiprosjekter. Kommunestyremøtet i februar skal gjøre vedtak om satser og overordnet innretning på bompengesystemet i Tromsø.

Hva koster det?

Forslaget fra styringsgruppa i Tenk Tromsø og administrasjonen i Tromsø kommune er at bompasseringene skal koste 30 kroner i rushtida og 15 kroner resten av døgnet. Bomstasjonene skal plasseres slik at man betaler for å kjøre mellom de ulike bydelene, men man betaler ikke ekstra for hver bom man passerer. Den såkalte timesregelen betyr at du kan kjøre gjennom så mange bomstasjoner du vil innenfor en time. Dette har vært viktig for SV fordi det sikrer at bl.a. småbarnsforeldre rekker å hente og levere i barnehage på vei til og fra jobb uten at man må betale ekstra. Vi ønsker også å utrede muligheten for å utvide timesregelen til 90 minutter. I tillegg til timesregelen har man foreslått et makstak på 100 betalte passeringer i måneden, og 20% rabatt med autopassbrikke. Andre rabatter kan eventuelt også diskuteres, bl.a. for miljøvennlige biler.

Hva får vi?

Bompengene skal gi en inntekt på 4 milliarder i løpet av 20 år, og forutsetninga er at vi får til en bymiljøavtale med staten der staten bidrar med like mye, altså får vi 8 milliarder til sammen. 30% av disse pengene skal brukes på å lage et bedre busstilbud, med blant annet flere bussfelt, flere avganger og flere rabattordninger. 25% skal gå til gange og sykkel, blant annet tryggere skolevei for ungene, bedre vintervedlikehold og flere sykkelveier. Og 45 % skal brukes til vei, først og fremst ny Tverrforbindelse i tunnel, nye løsninger rundt Giæverbukta og ny Kvaløyforbindelse.

Hva er alternativet?

Det er 6 år siden sist kommunestyret diskuterte innføring av bompenger, da i form av en såkalt køprising eller rushtidsavgift. Forslaget ble skrinlagt i aller siste runde. I stedet gikk man inn for en kortvarig forlengelse av den lokale drivstoffavgiften. Det har gitt langt mindre inntekter og derfor også langt mindre trafikk-bedrende tiltak. Resultatet ser vi hver dag i rushtida. Køene vokser og vokser langs alle hovedveiene i Tromsø, bussen står fast i samme køen som bilene og luftforurensinga øker. Folk taper tid og penger, og noen blir syke av den dårlige lufta. Samlet sett gir dette store kostnader for byen.

Vi må videre

I det siste har noen tatt opp igjen diskusjonen om ikke en økning av drivstoffavgiften ville være et bedre alternativ enn bompenger. Jeg kan forstå spørsmålet. Drivstoffavgiften er en kjent avgift som de fleste i Tromsø ikke lenger tenker så mye over. Den har blitt en vane. Problemet med forslaget om å skrote bompenger og heller gå for en økt drivstoffavgift er for det første at vi må opp i et langt høyere beløp enn dagens 89 øre. For å oppnå samme inntekt som bompengeforslaget snakker vi om en tilleggsavgift på 7 – 9 kroner, litt avhengig av hvilke forutsetninger man legger inn i regnestykket. En så stor prisforskjell mellom Tromsø og nabokommunene vil føre til både handelslekkasje og mulig privat bensinlagring, med tilhørende brannrisiko. For det andre er det slett ikke sikkert at Tromsø vil få lov fra regjeringa og stortinget å videreføre denne lokale avgiften. Det er en særordning for Tromsø som har vært lite populær sentralt. For det tredje vil det uansett bety at vi må bruke enda lenger tid på å utrede, diskutere og debattere ulike finansieringsløsninger fremfor å komme oss et skritt videre og faktisk få realisert de nye bussfeltene, sykkelveiene og bilveiene som vi trenger.

Tromsø trenger ikke flere omkamper om infrastruktur nå. SV arbeider sammen med våre samarbeidspartier Ap og Rødt for å få til en forpliktende avtale om Tenk Tromsø med flest mulig partier i kommunestyret. Det er på tide å komme oss ut av køen og sikre byen en trafikksystem som fungerer og ei byluft til å puste i. Det fortjener både dagens og fremtidas Tromsøværinger.

 

Hev forsvarsevnen, senk spenninga

Noreg treng eit nasjonalt forsvar som bidrar til låg spenning og som samtidig kan stille beredskap i krisetider. Stortinget og regjeringa sin forsvarspolitikk gjer i staden det motsette. Både den nyleg vedtekne Langtidsplanen for Forsvaret (LTP) og fleire anna tryggingspolitiske vedtak dei seinare åra har gjort Noreg meir avhengig av Nato enn på lenge. Stortingsfleirtalet har ikkje vore villige til å diskutere antalet kampfly som skal kjøpast inn til Forsvaret, og har på den måten bunde opp ein stor del av dei kommande forsvarsbudsjetta på offensive kampfly som ikkje gjer oss tryggare. Dette går sjølvsagt ut over dei andre delane av Forsvaret, og gjer at Hæren, Heimevernet og Sjøforsvaret må kutte.

Tromsø SV meiner at vi må klare balansen mellom eit sterkt nasjonalt forsvar og lågspenning overfor Russland.

Noreg må vise både avspenning og vilje til å forsvare landet. Det er ansvarleg og konsekvent handling i utanriks- og tryggingpolitikken som gjer at spenninga mellom Noreg og Russland kan haldast låg, og at folk i nord kan samarbeide på tvers av grensene. Dette er ikkje til hinder for at Noreg skal kritisere menneskeretts- og folkerettsbrott som russiske styresmakter er ansvarlege for.

Samtidig ser vi ein nyvald president Trump i USA som opptrer på ein uansvarleg og inkonsekvent måte både i utanriks- og tryggingspolitikken. Slik tvil og uro kan alt for lett føre til misforståingar og auke sjansen for unødvendig valds- og militærbruk, og i ein slik situasjon er det i Noregs interesse som naboland til Russland å dempe spenninga.

Tromsø SV meiner at i denne situasjonen må vi distansere oss frå USA, samtidig som vi må bidra til å redusere spenninga mellom oss og nabolanda våre.

Vi krever derfor:

  • Styrking av hæren og heimevernet i Nord-Norge og beholde helikopterne på Bardufoss til støtte for hæren.
  • At den amerikanske basen på Værnes og den britiske basen på Bardufoss blir avvikla og at det sjølvpålagte forbodet mot utanlandske basar på norsk jord i fredstid blir gjeninnført.
  • At allierte styrker ikkje skal trene i Finnmark
  • At Noreg ikkje skal ta del i USA sitt rakettskjold
  • At Noreg skal ta avstand frå Nato sin atomvåpenpolitikk, og støtte eit internasjonalt forbod mot atomvåpen
  • At norske styrker ikkje skal delta i Syria

Vedtatt på årsmøtet i Tromsø SV 26.01.2017

Foto: Enrique Saenz, Marine Forces Europe – http://www.marines.mil; ID 179, Offentlig eiendom, Lenke

Innkalling til årsmøte i Tromsø SV

Pål Julius Skogholt er leiar i Tromsø SV

Styret i Tromsø SV kallar med dette inn til årsmøte i Tromsø SV på torsdag 26. januar klokka 1800 til 2100 på Saga Hotell. Vi håper å sjå mange av dokker på møtet. Dette er ei god anledning til å påverke arbeidet i Tromsø SV og å snakke med kommunestyregruppa og andre. Det blir ei politisk innleiing ved Wenche Cumming som er leiar for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

 

Saksliste

  1. Konstituering
  2. Politisk innleiing v/ Wenche Cumming
  3. Årsmelding styret 2016
  4. Årsmelding fra kommunestyregruppa
  5. Regnskap 2016 
  6. Arbeidsplan 2017
  7. Forslag til budsjett 2017
  8. Uttalelsar
  9. Val til styret og delegatar til års- og nominasjonsmøtet i Troms SV

Dei sakene som er klikkbare er sakspapira ferdige. Dei andre kjem fortløpande. Valkomiteen vil gjerne ha innspel og forslag, særleg på delegatar til fylkesårsmøtet som er i Tromsø 18.-19. februar. Har du lyst? Send ei melding til Jens Revold (jens.revold@gmail.com).

Vi vil gjerne ha forslag til uttalelsar frå møtet. Fristen er møtestart. Men, fint om vi får dei inn før. Send forslaget ditt til tromso@sv.no

Vedtektene for Tromsø SV finn du her.

 

Med venleg helsing

Pål Julius Skogholt, leiar i Tromsø SV

 

 

 

Framtidas omsorg er et felles ansvar

Gjennom et vedtak i kommunestyret i juni 2012 fikk det borgerlige byrådet fullmakt til å privatisere kommunale tjenester, uten å måtte ta sakene til kommunestyret. Vedtaket fra april 2015 om å lyse ut private tjenestekonsesjoner i hjemmetjenesten ble avgjort av byrådet. De vedtok også at det skulle lyses ut nye tjenestekonsesjoner hvert år framover. Målet var å privatisere mest mulig av kommunens virksomhet. Det nye politiske flertallet vil det annerledes. Vi vil stoppe privatiseringen. Vi mener det er feil vei å gå.

Gunhild Johansen er leder for Hele og omsorgskomitéen i Tromsø kommune

Høyresida har klokkertro på at privatisering skaper bedre og mer effektive velferdstjenester. I tre tiår har de, sammen med NHO og den konservative tankesmia Civita, ledet an i et ideologisk korstog mot kommunene. De er betalt for å tale sine medlemmer og velgeres sak og rykker ut på kort varsel. Deres jobb er å framstille det som udiskutabelt at privat er bedre enn offentlig. Trude Wester, som selv driver privat omsorg i Tromsø, sier til avisa iTromsø 11.11.16 at det åpenbart er en forskjell på privat og offentlig omsorg, og at folk velger privat fordi det er bedre enn det offentlige. Hun baserer denne sannheten på at 50 personer i Tromsø har valgt hennes selskap. En merkelig konklusjon når 1600 fortsatt velger kommunen!

Tromsø kommune har tusener av ansatte som jobber til alle døgnets tider for å gjøre livet så godt som mulig for de som er avhengig av hjelp for å kunne bo hjemme til tross for sykdom eller funksjonsnedsettelser. De gjør en formidabel jobb. Jeg reagerer sterkt på at en privat aktør som har avtale med kommunen, påstår at hennes ansatte gjør en bedre jobb enn kommunens egne ansatte. Det er en grov nedvurdering av våre ansatte som fortjener heder, ros og oppmuntring for jobben de gjør. Det er de som holder velferdssamfunnet oppe!

Tjenestekonsesjonene

Kommunen fatter vedtak om antall timer og hva slags hjelp den enkelte søker får, uansett hvem de velger til å utføre tjenestene. Tjenestekonsesjonene som det borgerlige byrådet har signert, kan bare benyttes av de som bor i sentrumsnære områder. Ordningen bryter dermed med prinsippet om universalitet. Det lønner seg nemlig ikke økonomisk for private å drive virksomhet i distriktet på grunn av spredt bosetting og store avstander. Mens alle betaler skatt som finansierer velferden, er det innført et skille mellom folk avhengig av hvor i kommunen de bor. Et stort innslag av private i sentrale områder vil føre til at det blir relativt dyrere for kommunen å gi omsorg til alle uansett bosted. Egenregi er derfor mest solidarisk og er det som vil sikre velferd for alle også i framtida.

Civita skriver i iTromsø forleden at det er vanskelig å se hva ulempene ved å slippe private aktører inn i hjemmetjenesten skulle være. Det kan sikkert være vanskelig hvis man velger å se bort fra de utallige rapportene om det motsatte fra stadig flere kommuner. Innslaget av private leverandører i hjemmetjenesten medfører mye ekstra administrasjon for kommunen. Fakturaer skal sjekkes, tilganger til journalsystemet skal sikres. En del av de som jobber privat er også ansatt i kommunen. Private har ikke adgang til kommunens IT-system. Det krever mye ressurser å åpne og lukke tilgang. Kommunen anslår at det forholdsvis lille innslaget av privat omsorg vi har i dag, representerer en årlig merkostnad på 300 000 kroner bare i administrasjon.

En kreftpasient som velger privat omsorg, får i tillegg hjelp av kreftsykepleier fra kommunen. Det hadde selvsagt vært mer rasjonelt for kommunen å kunne gi helhetlig omsorg. I stedet må det en krevende samhandling til mellom kommunens kreftsykepleier og den private leverandørens ansatte hjemme hos den syke. De rapporterer i tillegg til forskjellige ledere. Det er kommunen som har trygghetsalarmene og som rykker ut når alarmen går. Siden kommunens ansatte ikke kjenner historien til de som bare har privat hjemmehjelp, skaper det større usikkerhet for begge parter.

Forsvar den nordiske velferdsmodellen

Den nordiske velferdsmodellen som gjør at vi gang på gang har blitt utnevnt til verdens beste land å bo i, kan bare forsvares dersom det er stor oppslutning om fellesløsningene. Den vil ikke kunne videreføres hvis vi privatiserer og fragmenterer tilbudet på flere selskap som konkurrerer med hverandre i stedet for å samarbeide. Tre tiår med markedsretting av offentlig sektor har skapt få suksesshistorier. Stadig flere kommuner tar nå drift av både sykehjem og hjemmetjenester tilbake i egenregi eller prioriterer ideelle aktører på grunn av dårlige erfaringer, spesielt med de store kommersielle selskapene som har sitt hovedfokus på fortjeneste på bekostning av kvalitet, sikkerhet og arbeidsmiljø.

Som byråd for helse og omsorg var jeg sammen med fagpersoner og tillitsvalgte på studiebesøk i København i vår. I Danmark er det ikke lov å privatisere sykepleietjenester, men 30% av hjemmehjelpstjenesten i hovedstaden var privatisert. Det var hele tiden konkurranse mellom de private og mellom private og kommunen. For å sikre at brukerne fikk de tjenestene de hadde krav på, hadde kommunen utvikle et nitid kontrollystem som var svært ressurskrevende og overlot lite til faglig skjønn. Da kommunen innførte tillitsreformen i eldreomsorgen i 2009, tok de ansvar for å skolere de privatansatte på lik linje med de kommunale i de nye systemene. Det ville ikke være mulig å gjøre de nødvendige forandringene uten at de private fikk samme opplæring som de kommunalt ansatte. Innovasjon og omstilling i kommunen blir altså vanskeligere og dyrere når deler av tjenestene utføres av ansatte med arbeidsgivere som ikke deler samme mål og verdier.

Fokus på rehabilitering og mestring

Framtida vil kreve en helt annen måte å organisere omsorgen på enn i dag. Det vil bli mer fokus på rehabilitering og mestring, større fokus på brukernes ønsker og behov, mer involvering av samfunnet rundt og mer bruk av velferdsteknologi. Tromsø kommune har vedtatt å utvikle en tillitsreform i helse og omsorg. Reformen vil inkludere nye måter å involvere brukerne og de pårørende. Omsorgen skal preges av mer deling og samarbeid, mer erfaringsbasert kunnskap, mer faglighet og større nærhet til beslutningene. Det er vårt felles ansvar å få det til.

1 2 3 16