VI SATSER PÅ HELSE OG OMSORG


Eivind Espenes (Nordlys 11.4.) har lest i avisene at politikerne i Tromsø ønsker å skjære budsjettene for helse, omsorg og utdanning ned til beinet. Vi skal blant annet kutte middagen til beboerne på sykehjemmene, skriver han. I tillegg har han lest om eldre som må bruke bleiene på begge sider.

av Gunhild Johansen, formannskapsmedlem SV

Fantasien må ha løpt fullstendig løpsk for Espenes. Å påstå at vi har tenkt å kutte middagen til beboerne på sykehjemmene er helt hinsides. Like absurd er det å antyde at vi har sagt at bleier skal brukes på begge sider. Det er godt mulig at Espenes blander sammen avsløringene fra 2011 da de ansatte på eldrehjemmene som ble drevet av det private selskapet Carema i Sverige, fikk ordre om å veie bleiene til beboerne. De skulle ikke skiftes før de hadde «utnyttet sin fulle kapasitet». Det spilte ingen rolle om det var tid for å spise og beboerne hadde gjort mer enn å tisse i bleien. Eierne skulle spare penger. Det ble en gedigen skandale som førte til at svenskene tok et generaloppgjør med velferdsprofitørene.

Har vi politikere kuttet budsjettet inn til beinet, som Espenes påstår? Nei, tvert i mot.  Både i denne og i forrige periode har vi økt budsjettene i takt med de økte utgiftene innen helse og omsorg. Og økningen har vært stor. Faktum er at Tromsø er den kommunen i nettverket av storbyer i Norge (ASSS) som bruker mest penger på helse og omsorg i forhold til beregnet behov.  Vi bruker 26% mer enn gjennomsnittet i ASSS. Siden alle sektorer i kommunen skal dele den samme kaka, sier det seg selv at dersom den ene sektoren øker mye mer enn de har fått tildelt, vil det gå ut over de andre. Kommunen har ingen rik onkel å spørre dersom vi bruker mer penger enn vi har. Da må resten bidra.

Kommuneloven krever at årsbudsjettet skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen kan forvente i budsjettåret. Tromsø kommune har over flere år brukt mer penger enn vi har budsjettert med. Dette gjelder spesielt innen helse og omsorg. At vi likevel stort sett har gått med overskudd eller i balanse, skyldes at vi har fått større (skatte)inntekter enn forutsatt, og/eller at andre sektorer har brukt mindre penger enn budsjettert. Det er også et mål å sette av penger i et disposisjonsfond for å kunne møte svingninger i økonomien. Men det er dårlig politikk å satse på at konjunkturene skal berge oss eller at vi skal drifte på sparepengene som skulle gi oss mer handlerom til andre satsinger.

Når budsjettet er vedtatt av kommunestyret, er det bindende for kommunens administrasjon og andre organer. Kommunestyret er lovpålagt å foreta nødvendige endringer i budsjettet hvis vi blir gjort kjent med forhold som kan bety vesentlig svikt i inntektene eller vesentlig økning i utgiftene. Det er en slik situasjon vi er i nå. Administrasjonen varsler om at budsjettet for 2019 med stor sannsynlighet vil bli overskredet med et betydelig antall millioner dersom det ikke blir satt i verk tiltak.

I forrige formannskapsmøte la administrasjonen derfor fram ei lang liste med forslag som kan bringe budsjettet i balanse. Ingen av forslagene gikk ut på at middagen på sykehjemmene skulle kuttes eller at tissbleier skulle brukes på begge sider. Selvsagt ikke. Ingen ansatte i Tromsø kommune ville engang komme på tanken om å foreslå noe så dumt.

Hele denne perioden har vi søkt å finne ut hvorfor Tromsø kommune bruker mer penger på helse og omsorg enn andre kommuner. Noe av forklaringen er at vi mangler tilpassede boliger til folk som har behov for det slik at tjenestene blir unødvendig kostbare. Vi har også hatt en høy andel deltidsansatte, høyt sykefravær og lavere andel fagpersoner. Andre kommuner har satset i årevis på forebygging, tidlig innsats og rehabilitering i mye større grad enn vi har. Nå får de igjen for innsatsen ved at folk holder seg friske lengre. Vi kommer etter, men det vil ta tid før vi vil se resultatene av jobben.

I kommunestyremøtet i mai skal vi behandle Økonomirapport 1 med administrasjonens forslag til tiltak for å komme i budsjettbalanse. Gode forslag som lar seg gjennomføre uten at kvaliteten på tjenestene blir forringet, vil bli vedtatt. En rekke forslag vil neppe få politisk oppslutning. Ingen politikere vil gå for tiltak som vil reversere den nødvendige omstillingen som er satt i gang som skal sikre at helse og omsorg kan driftes på en bærekraftig måte i framtida.

Oppturar og nedturar på kommunestyret i mars

Nok eit kommunestyremøte over. Som alltid var det oppturar og nedturar på møtet. Kanskje var den største oppturen vedtaket om satsing på trygge skolevegar gjennom Tenk Tromsø, men og vedtaket om sjølvmordsikring av Sandnessundbrua var bra. Største nedturen var at Ap trakk seg i oppdrettssaka slik at vedtaket vi gjorde i klima, miljø og energiplanen vart utvatna.

I starten av møtet vedtok vi tre uttaler frå kommunestyret. Ein om bevaring av Veterinærinstituttet i Tromsø, Ein om styrka helikopterberedskap i Troms og om situasjonen for lærarar i skolen som bli utsett for vald.

Kroken vest

Vi er veldig glad for at kommunestyret samrøystes avviste reguleringsplanen for Kroken Vest – Søndre del. Her hadde utbyggar søkt om å få bygge høge blokker i fjæra. Ofte har SV vore nesten åleine om å avvise dennne typen prosjekt som øydelegg bumiljøet for dei som allereie bur i området. Men denne planen var. Så valdsam at heile kommunestyret meinte det same.

Oppdrett

Det vart jo eit massivt oppstyr etter at kommunestyret i haust vedtok krav om at alle nye oppdrettsanlegg i Tromsø skulle vere lukka. Kommunestyret skulle i dette møtet fortolke dette vedtaket. Kva betydde det eigentleg. Der viste det seg at vi ikkje lenger var samde med Ap. Vi meinte i hovudsak to ting. 1. At med lukka anlegg meinte vi anlegg som ikkje hadde utslepp av slam eller kjemikaliar, anlegg som hindra påslag av lus og som er sikrare mot rømming, og 2. At kommunestyret skulle kreve reguleringsplan for alle nye oppdrettsanlegg i Tromsø. Det ville gjeve oss grunnlag for å sette miljøkrav til kvart einskild anlegg og til dømes kreve landsstraum i staden for at dei blir drivne av dieselaggregat. Dessverre var det berre Raudt og MdG som var samde med oss i dette. Det vesle lyspunktet var det det ikkje vart fleirtal for Høgre sitt forslag om å oppheve vedtaket om nei til lukka anlegg.

Atomubåtar til Tønsnes

Forsvaret har bede/kommandert oss til å ta mot reaktordrivne farty i Tønsnes hamn. I møtet fekk vi ei orientering om dette arbeidet. Vi er bekymra for tre ting i samband med dette. Det eine er kva som skjer om det skulle oppstå eit uhell eller lekasje frå ein av desse atomubåtane, det andre er at vi ikkje kan vere heilt sikre på at desse atomubåtane ikkje vil ha atomvåpen om bord. Noko som ville gjere Tromsø til eit naturleg mål i ein mogleg stormaktkonflikt. Det tredje er at vi kanskje ikkje kan utnytte Tønsnes til industri- og næringsutvikling dersom vi skal motta reaktordrivne farty der. Det er lett å tenke seg at for eksempel fiskeindustri ikkje vil etablere seg i ei slik hamn. På bakgrunn av dette fekk vi med oss fleirtalet på å seie at Tromsø kommune ikkje ønsker å legge til rette for mottak av reaktordrivne farty og om staten/forsvaret insisterer så får dei sanneleg betale for seg. Dessverre er loven slik at det ikkje er kommunen som avgjer dette.

Trafikksikre skolevegar

Vi tar no til å sjå kva vi kan få ut av ein byvekstavtale. Kommunestyret vedtok ei satsing på trygge skolevegar i Tromsø. Vi har fått laga ein skikkeleg gjennomgang av skolevegane rundt alle barneskolane i bybussområdet i Tromsø. Den gjennomgangen ligg til grunn for ei prioritering av dei viktigaste tiltaka for å lage trygge skolevegar slik at fleire kan gå og sykle til skolen. I denne saka vedtok vi å forskottere ein byvekstavtale for å komme i gang med dei 20 aller viktigasrte tiltaka. Denne satsinga må sjølvsagt følgjast opp, men vi er avhengige av ein byvekstavtale for å finansiere dette. Vi brukte og saka til å kreve betre brøyting av fortau og gangvegar.

Sjølvmordsikring av Sandnessundbrua

Kommunestyret vedtok at det må settast i verk sjølvmordsikring av Sandnessundbrua i løpet av 2019. Tromsø Ungdomsråd har jobba med denne saka i mange år, og den kom no på dagsorden via eit privat forslag. Vi berømmer ungdomsrådet for deira innsats for saka. Det vart også gjort eit poeng av betydningen av forebygging av sjølvmord, noko som kommunestyret må ta med seg i andre saker.

OK, eg trur dette får vere nok for denne gongen. Still oss gjerne spørsmål om sakene , eller kom med innspel til saker vi må ta opp. Eg bruker og høvet til å minne om at fristen for å komme med forslag till programmet for neste periode er 4. April klokka 2400. Vi vil gjerne ha dine forslag. Programforslaget finn du her.

Dei som representerte SV i dette kommunestyremøtet var Gunhild Johansen, Pål Julius Skogholt, Benjamin Notkevich og Terje Håkstad.

Mvh
Pål Julius Skogholt, gruppeleiar

Forslag til program 2019-2023

Dette er forslaget til program for Tromsø SV for neste kommunestyreperiode. Programmet vil bli vedtatt på medlemsmøte den 9. april klokka 1800 på Saga Hotell.

VIKTIG FRIST: Forslag til endringer, tillegg eller strykninger i utkastet må sendes til tromso@sv.no innen 4. april klokka 2400 om det skal kunne behandles på møtet den 9. april. Alle forslag til endringer blir lagt ut på nettsidene og sendt ut til medlemmene så raskt som mulig.

Du kan laste ned hele forslaget her, eller fortsette å lese.

Innkommede endringsforslag finner du her.

Programkomiteen forslag til Tromsø SVs partiprogram for 2019-2023

Programkomiteens medlemmer:

  • Benjamin Notkevich, leder
  • Abdalla Ali Mohammed
  • Gerd Bjørnhovde
  • Gunhild Johansen
  • Johan Robertsen
  • Maja Lockert
  • Marie Hella Lindberg
  • Matias Hogne Kjerstad

Innhold

  1. Klima og miljø
    1.     Nullutslippskommune
    2.     Det grønne skiftet
    3.     Lufta er for alle
  2. Økonomi
    1.     SVs fem satsingsområder
  3. Byutvikling
    1.     Byfortetting
    2.     Bolig for alle
    3.     Tenk Tromsø
  4. Oppvekst
    1.     En barnehage fylt med lek
    2.     En inkluderende fellesskole
    3.     Barnevern
  5. Helse og omsorg
    1.     Tidlig innsats
    2.     Tillitsreform
    3.     Ta tilbake tjenestene
    4.     Ung i Tromsø
    5.     Gammel i Tromsø
    6.     Rekruttering og kompetanse
    7.     Sosialt entrepenørskap
  6. Næring
    1.     Et klimavennlig næringsliv
    2.     A-krimsenter og Oslo-modellen
    3.     Flere arbeidsplasser både i privat og offentlig sektor
    4.     Fiskeri og havbruk
    5.     Turisme
    6.     Arktisk landbruk
    7.     Bygg og anlegg
  7. Kultur, idrett og friluftsliv
    1.     Haller der folk bor
    2.     Alfheim skal ikke privatiseres
    3.     Kommunen der meninger brytes
    4.     Festivalbyen
  8. Verden i Tromsø – Tromsø i verden
    1.     Integrering
    2.     Flyktninger
    3.     Tidlig bosetting og arbeid
    4.     Frihet for alle

1. Klima og miljø

Tromsø kommune har en ambisiøs Klima-, miljø- og energiplan. Det viktigste målet er 85% reduksjon av klimagassutslippene i Tromsø innen 2030. SV vil være en garantist for at målsettingene i klimaplanen blir oppnådd.

Nullutslippskommune

Det finnes ingen alternativer til å redusere klimagassutslippene. FNs klimapanels spesialrapport fra oktober 2018 er krystallklar på at vi må gjøre drastiske endringer i hele samfunnet dersom vi skal unngå en klimakatastrofe som gjør store deler av kloden ubeboelig. Alle må bidra til at den globale oppvarmingen ikke stiger med mer enn 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid. Det krever en halvering av klimagassutslippene innen 2030 og at vi når lavutslippssamfunnet innen 2050. Jordas overflate er allerede rundt én grad varmere enn før vi begynte å slippe ut klimagasser i stor skala. Vi har bare ti til tolv år på oss til å snu utviklingen.

Vi i Norge kan ikke lenger betale oss ut av klimakrisen. Vi må bidra selv. I verden foregår en pekelek, der ingen tar ansvar for sine utslipp. Kina og India viser til at de har lave utslipp per person, og vil ikke kutte sine utslipp. USA viser til at Kina og India er mange flere mennesker enn dem, og vil ikke kutte sine utslipp. I Norge sier vi at vi bare er 5,1 millioner mennesker, og det spiller ingen rolle hva vi gjør. Men per person er utslippene i Norge blant de høyeste i verden. Hvis alle skulle leve som i Norge, ville vi trengt nesten fire jordkloder. Vi trenger en ny forbrukskultur som er økologisk bærekraftig.

Som oljeprodusenter har Norge bidratt sterkt til klimakrisen. Norge har økt sine CO2-utslipp med 23 % siden 1990. Til sammenligning reduserte Danmark, Sverige, Tyskland og Storbritannia sine utslipp med mer enn 20 % i samme periode. For at Norge skal ta sin rettmessige andel av kuttene, må vi redusere mer enn 50 % innen 2030.

Den norske regjeringens klimapolitikk er en katastrofe og tilsvarer tre til fire grader global oppvarming hvis den ikke endres. Utslippene vil bare kuttes med 13,5 % innen 2030 og i underkant av 40 % innen 2050. Det er ikke i nærheten av nok til å innfri kravene i Paris-avtalen. Det holder ikke å hevde at oljeutvinning er bedre enn kulldrift. Vi må bort fra fossile energikilder og over på fornybare. Klimarettferdighet innebærer at Norge burde tatt en lederrolle i klimakampen. Det må et regjeringsskifte til før det vil skje.

Det grønne skiftet

Byene har et spesielt ansvar. Oslo kommune er i 2019 europeisk miljøhovedstad. Målet til Oslo er å kutte klimagassutslippene med 95 % innen 2030.

Klimaplanen, som ble vedtatt i 2018, skal sikre at Tromsø er i front i arbeidet for å skape nullutslippssamfunnet. De neste årene er sentrale for å gjennomføre planen. Arktis er særlig sårbart for klimaendringer. Vi bor nært isfronten og temperaturøkninger i havet vil få store konsekvenser for oss. Som kystsamfunn vil vi være utsatt for havnivåstigninger og ekstremvær, med stormer og mye nedbør. Klimatilpasninger er en del av klima- og miljøplanen. Det vil være en direkte fordel for innbyggerne i Tromsø å satse på grønne løsninger.

Veitrafikk og sjøfart er de største utslippskildene av klimagasser i Tromsø. Tenk Tromsø sin strategi er å få et så godt busstilbud i Tromsø at innbyggerne foretrekker å reise kollektivt og at sykkel- og gangveiene skal være et attraktivt alternativ til å bruke bil. Bompenger er nødvendig for å få ned bilbruken og dermed utslippene. Det skal være billig å ta bussen, og den skal gå ofte. Vi vil ha en byplanlegging der folk får de tjenester og tilbud de har behov for nært der de bor.

Lufta er for alle

Tromsø har et luftforurensningsproblem som i hovedsak skyldes at altfor mange kjører med piggdekk. Flere dager i løpet av vinteren advares folk med luftveisproblemer mot å gå ut. Slik kan vi ikke ha det. Vi vil Tromsølufta skal være for alle. Hvis ikke ordningen med å gi fjorten hundrekroner til de som bytter til piggfrie dekk gir bedre uttelling enn i dag, vil SV vurdere innføring av piggdekkavgift. Vi vil innføre bilfrie soner i bomiljø og Tromsø sentrum. Det vil gjøre Tromsø til en sunnere og triveligere by å bo i.

Dissens ved Matias Hogne Kjerstad

Endre
«Hvis ikke ordningen med å gi fjorten hundrekroner til de som bytter til piggfrie dekk gir bedre uttelling enn i dag, vil SV vurdere innføring av piggdekkavgift.»
til
«SV vil videreføre ordningen med å gi fjorten hundrekroner til de som bytter til piggfrie dekk, og se på muligheten for å øke den ytterligere.»

Tromsø SV vil:

  • gjennomføre en holdningskampanje blant innbyggerne med fokus på hva den enkelte kan gjøre for å bidra til å oppfylle klimamålene. La skoleelevene bli kjent med Klima-, miljø- og energiplanen.
  • invitere næringslivet i Tromsø-området til et nærmere samarbeid om klima, miljø og energi.
  • innføre piggdekkavgift dersom dagens ordning ikke gir resultater.

Dissens, endre til «vurdere å øke tilskuddsordningen for de som bytter fra piggdekk til piggfrie dekk» (Matias Hogne Kjerstad)

  • redusere det materielle forbruket ved å stimulere til økt deling, økt repareringsgrad, forbruksminimerende offentlig innkjøp og flere bruktmarkeder.
  • videreutvikle Remiks sitt samfunnsoppdrag i offentlig eie. Videreutvikle gjenbruksordningene. Sørge for at alt avfall – også bedriftsavfall – kildesorteres. Øke kunnskapen om farlig avfallssortering.
  • at Tromsø skal bli verdens første plastfrie by.
  • intensivere arbeidet mot plastforsøpling av naturen både til havs og på land, slik at vi innen 2030 oppfyller FNs nullvisjon for marin forsøpling.
  • pålegge alle små- og store båthavner å etablere avfallsplaner.
  • sørge for at kystsoneplanen først og fremst ivaretar hensynet til livet i havet. Kravene til oppdrettsnæringa som er nedfelt i Klimaplanen skal iverksettes så raskt som mulig.
  • at kommunen skal engasjere seg mot miljøtruslene som økt tankbåttrafikk og oljeutvinning i nord, kjernekraftverk, atomlagring og nikkelforurensning representerer.
  • arbeide mot at Tromsø Havn skal ta i mot atomubåter.
  • være særdeles restriktiv med å omdanne LNRF-områder til andre formål. Dette gjelder også småkraftutbygging.
  • stimulere til fornybar energiproduksjon lokalt som for eksempel solcellepaneler på bolighus og hytter.
  • pålegge bruk av landstrøm på større skip ved havna i Tromsø.
  • etablere forsøksbydeler for energiutveksling og smart-city styring innenfor byområder og kvartaler.
  • at kommunens bygningsmasse skal sikte mot plusshus-standard når de rehabiliteres og alle byggeprosjekter skal være tilpasset bærekraftig økonomi.
  • etablere en ressursbank for materialer og gjenstander. Utvide gjenbruksstasjonene for materialressurser, bl.a. ved mer digitalisering, sporing og synliggjøring.
  • innføre gratis adgang på bybussen på dager med for høy luftforurensning.
  • innføre regler for bruk av vannscootere som ivaretar hensynet til sårbart fugleliv og fredelig friluftsliv.
  • styrke naturmangfoldet i byen og bidra til å motvirke tap av arter. Vi vil legge til rette for flere bier, humler og sommerfugler. Flere fugler, og mer mangfoldig planteliv i parker, veirabatter, på grønne tak og i parseller.
  • sikre grensene for Tromsømarka på Kvaløya, Tromsøya og fastlandet.

Tilbake til toppen

2. Økonomi og omstilling

Det største ansvaret politikerne har er å forvalte innbyggernes skattekroner på en best mulig måte. Samarbeidspartiene SV, Ap og Rødt satte i 2015 i gang Forbedringsprogrammet som er et storstilt omstillingsprosjekt i Tromsø. Målet er en sunn kommuneøkonomi som gjør oss i stand til å gi gode og effektive tjenester til innbyggerne i framtida. Tromsø SV vil videreføre dette omstillingsarbeidet i neste periode for å unngå å måtte kutte i tilbudet på helse, skole, kultur og miljø.

De siste tre årene har kommunens økonomi bedret seg og det har vært mulig å bygge opp et disposisjonsfond som gir trygghet for svingninger i økonomien. Fortsatt har vi utfordringer innen helse og omsorg, og det er fremdeles byggeprosjekter som overskrider kostnadsrammene. Løsningen er å gjennomføre tiltak som vi vet har effekt. I kommende periode vil SV løfte fram spesielt fem saker:

1. Velferd uten profitt

Vi vil ta tilbake tjenester innen hjemmetjenesten, barnevern, rus og psykiatri som i dag drives av profittbaserte kommersielle selskap. SV vil si opp avtalen med ISS, slik at kommunen kan lage maten i hjemmetjenesten og sykehjemmene. Mange av de store selskapene som har oppdrag for kommunene har hovedkontor i skatteparadis og unndrar skatt for mangfoldige milliarder kroner som kunne gått til tjenester til innbyggere. Fellesskapets midler skal gå til fellesskapet.

2. Økt bemanning og flere hele, faste stillinger

Bemanningskontor i hjemmetjenesten har vært en suksess. SV vil neste periode opprette bemanningskontor for barnehagene og sykehjemmene. Tromsø kommune har inngått avtaler med fagforeningene for flere heltidsstillinger. Avtalene øker blant annet antall ansatte med utdanning på helgevakter. SV vil videreføre avtalene slik at vi kan nå målet om flest mulig hele, faste stillinger. I tillegg til mer kontinuitet og bedre kvalitet på tjenestene, vil flere heltidsstillinger gjøre kommunen mer attraktiv som arbeidsgiver. Bemanningskontorer vil redusere turnover, redusere sykefravær og spare kommunen for store utgifter til innleie av vikarer.

3. Tillitsreform i hele kommunen

Det er de ansatte som utøver tjenestene som kjenner problemene i kommunen best. Tillitsreformen skal gjelde for all kommunal drift. Fokuset skal flyttes fra overprøving og overstyring til en mest mulig helsefremmende tilnærming til tjenestene og en styrket pasient- og brukerrolle. Gjennom tillitsreformen vil ansatte få muligheter til å dreie tid og ressurser over på forebygging, rehabilitering og mestring, der pasienten eller brukerens behov er i fokus.

4. Investering i helse- og omsorgsbygg og investering i flere utleieboliger

Tromsø kommune mangler tilpassede boliger til mennesker med nedsatt funksjonsevne, omsorgsboliger til eldre og boliger til mennesker med rus- og psykiatriske lidelser. Fremdeles bruker vi mye ressurser på dyre og uegnede tiltak i stedet for å gi folk boligene de trenger. Siden SV, Ap og Rødt tok over etter valget i 2015 har kommunen bygd Otium Bo og Velferdssenter, Trudvang Barneboliger, nytt krisesenter og Himmel og Hav. I neste periode vil vi at kommunen skal fokusere på byggingen av Forsøket 5, Fergevegen omsorgsboliger, skaffe flere boliger til mennesker med rusrelaterte lidelser og bygge Sommerlyst avlastningsboliger.

5. Ta kontroll over byggeprosjekter

Kommunen må ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse internt til å følge opp kommunale byggeprosjekter, slik at vi unngår kostnadsoverskridelser. Tromsø kommune vil sikre at arbeidslivets lover, regler og avtaler etterleves. Ryddige og transparente arbeidsvilkår er en forutsetning for at bransjen skal kunne drive seriøst. Forhold som er avdekket under byggingen av Tromsøbadet tyder på at ikke alle aktører som får oppdrag fra kommunen følger norsk standard og norske arbeidsmiljøkrav. Det vil vi ha slutt på.

Å forvalte kommunens økonomi på vegne av innbyggerne, er noe av det viktigste politikerne gjør. Det er viktig å gjøre riktige prioriteringer slik at innbyggerne får gode tilbud innen alle områder og at vi ikke velger dyre løsninger der det finnes bedre alternativer. I tillegg skal kommunen sørge for å være godt forberedt på framtidige utfordringer knyttet til blant annet befolkningsvekst, infrastruktur, klima og miljø.

Offentlig-privat-samarbeid (OPS) blir av mange trukket fram som et alternativ som vil redusere lånegjelden for kommunen. Erfaringene viser tvert imot at det blir vesentlig dyrere for kommunen, ettersom de private utbyggerne er moms-pliktige og har mindre gunstige lånevilkår enn det offentlige. Vi vil ikke gå inn i samarbeidsprosjekter der den økonomiske byrden i siste instans blir lastet over på innbyggerne.

Stortinget stiller stadig strengere krav til hva kommuner i Norge skal levere og flytter stadig flere oppgaver over på kommunene, uten at det følger med friske penger. Regjeringas politikk med å prioritere store skattekutt for Norges rikeste, går i neste omgang ut over de skattefinansierte tjenestene som kommunene har ansvaret for. Vi vil jobbe for å få skiftet ut dagens regjering med en politikk som satser på fellesskapet foran milliardærene. I tillegg er det nødvendig for kommunen å finne nye måter å løse oppgavene på for å møte framtidens krav. SV mener kommunen må intensivere satsingen på velferdsteknologi og digitale løsninger.

SV vil de neste årene fortsette å bygge opp kommunens disposisjonsfond til 300 millioner kroner. Det skal vi gjøre uten å øke eiendomsskatten.

Dissens ved Gerd Bjørhovde, Maja Sandvik Lockert og Matias Hogne Kjerstad:
Endre :
«Det skal vi gjøre uten å øke eiendomsskatten.»
til:
«Tromsø SV har sikret at eiendomsskatten nå er på samme nivå som i 2015, 3,4 promille. Fremover skal vi fortsatt sikre gode velferdstjenester og privatøkonomien for folk. Vi vil ikke holde eiendomsskatten kunstig lav for de få dersom regjeringens manglende bevilgninger til kommunene tvinger oss til å kutte i velferdstjenester til mange.»

Tromsø SV vil:

  • si opp avtalen med ISS og ta tilbake kjøkkendriften i kommunal regi.
  • si fortsatt nei til all privatisering og konkurranseutsetting av velferdstjenester.
  • ta tilbake tjenester som i dag er satt ut til private omsorgsselskap.
  • sikre heltidskultur i Tromsø kommune.
  • utvide ordningen med bemanningskontor til oppvekstsektoren.
  • fortsette omstillingsarbeidet i hele kommuneorganisasjonen.
  • bygge nok omsorgs- og utleieboliger.
  • sikre tett oppfølging av kommunale byggeprosjekt for å unngå budsjettsprekk.
  • bygge opp disposisjonsfond til kroner 300 millioner.
  • bruke Oslo-modellen, med krav om at arbeidslivets lover, regler og avtaler etterleves, i alle byggeprosjekt.

Tilbake til toppen

3. Byutvikling

Alle mennesker har rett til egen bolig. Boligprisene i Tromsø er blant landets høyeste, og lavtlønte og folk i etableringsfasen presses ut av byen. Tromsø SV vil redusere boligprisene. Vi vil også ha en kommune der det er enkelt å ta miljøvennlige valg i hverdagen. Tromsø må inngå en byvekstavtale der mesteparten av midlene brukes på gang, sykkel og kollektivtransport.

Byfortetting

Tromsø er en av de kommunene som vokser raskest i Norge. Det gir press på ledige arealer. Spesielt utsatt er områder regulert til friluftsliv og landbruk. Det er ofte konflikt mellom verdier som godt bomiljø, lekeområder og siktlinjer på den ene siden, og utbyggernes ønske om størst mulig arealutnytting som skaper høyest profitt på den andre side. SV står på folks side.

SV mener det er nødvendig å bygge tett og høyt, men det må passe inn i eksisterende bebyggelse. Det er ikke god byutvikling at de høyeste byggene plasseres i front og skygger for de som bor bak. Enkelte utbyggere selger den samme utsikten flere ganger, med stadig dårligere resultat for de som kjøpte seg inn i området først. Vi bor langt mot nord, og det å se sola betyr mye for folk. Tromsø trenger en høyhusplan som angir hvor høyt man kan bygge i de ulike områdene av byen, og hvor høyhus kan plasseres. Uten en forpliktende plan vil utbyggerne være de som initierer byutvikling. Det er ikke Tromsø tjent med.

I Tromsø må du ikke gå mange skritt for å komme ut i naturen. Dette er en styrke ved både distrikt og sentrum. SV vil ikke tillate mer bygging som hindrer allmennheten tilgang til fjæra. Vi vil bo i en by der det fortsatt er sol i sentrum og der alle har tilgang til sjøfronten.

SV mener fortetting er helt nødvendig for kommunen. Beregninger fra Statens Vegvesen viser at kommunen vil redusere behovet for bruk av bil med rundt 4500 reiser per år dersom vi bygger byen tettere. Det har betydning for alt fra hvor kommunen skal bygge nye boliger, til hvordan vi investerer i kommunens infrastruktur.Det betyr at nye boliger må etableres langs eller i forlengelsen av gode kollektivårer. Parallelt med at nye boligområder etableres må det legges til rette for gange, sykkel og for folk med nedsatt funksjonsevne. Det må sikres tilstrekkelig HC-parkeringsplasser nær friluftsområdene.

Tromsø SV vil:

  • lage en forpliktende høyhusplan som sikrer at framtidige høyhusprosjekter tar hensyn til eksisterende bebyggelse.
  • at ny bebyggelse må tilpasses til eksisterende bebyggelse i området.
  • støtte opp om et levende sentrum.
  • at kommunen aktivt skal oppsøke og inkludere innbyggere tidlig i planprosesser.
  • ta initiativ til å rydde opp gamle fyllinger og forsøplede områder.

Bolig for alle

Høyresiden mener markedet vil løse problemene. Det er feil. Det uregulerte boligmarkedet presser prisene opp i stedet for ned. Det kreves derfor aktive virkemidler for å få lavere boligpriser. SV vil videreføre tiltakene i den boligpolitiske handlingsplanen. Vi vil omgjøre Arnestedet AS til et kommunalt foretak med formål å drive sosial boligbygging for både leie og salg etter kriterier knyttet til sosial profil, klimanøytralitet og arkitektonisk kvalitet.

Tromsø kommune har stor mangel på omsorgs- og utleieboliger. Private utleiere har en stabil og sikker betaler når kommunen må ut på leiemarkedet. Boligene må ha en standard kommunen kan være bekjent med og sikkerheten må være ivaretatt. SV vil skaffe nok omsorgs- og utleieboliger inntil behovet er dekket. Det vil på sikt presse prisene på utleiemarkedet ned.  Siden SV, Rødt og Ap vant flertall i 2015 har det blitt kjøpt og bygd flere boliger enn noen gang tidligere. SV vil videreføre denne politikken.

For å skape varierte bomiljø, må boliger tilpasset ulike familiestørrelser og livsfaser planlegges i de samme områdene. Det bør være mulig for tilårskomne huseiere på Kvaløya å flytte fra eneboligen til leilighet, uten å måtte flytte til øya eller fastlandet. SV vil også at kommunen skal  støtte opp om private initiativ, der formålet er å skape gode bomiljø som kan fremme sosial aktivitet og motvirke ensomhet, slik som det planlagte Seniorhuset på Bymyra.

Tromsø SV vil:

  • bygge 400 flere kommunale utleieboliger.
  • omdanne Arnestedet AS til et kommunalt foretak.
  • legge til rette for rimeligere boliger for førstegangsetablerere.
  • videreføre modellen fra leie til eie.
  • samarbeide med utviklingslagene for å utvikle nye boligområder i distriktene.
  • at utleieinntektene fra kommunale boliger fortsatt i sin helhet skal gå til å vedlikehold av og nybygg innen denne boligmassen.

Tenk Tromsø

Tromsø kommune vokser med cirka 1000 innbyggere hvert år. På Tromsøya vil trafikknettet kollapse hvis biltrafikken skal øke proporsjonalt med innbyggertallet.

Dagens belønningsordning med staten opphører 1. juli 2019, og drivstoffavgiften, som er en viktig del av denne ordningen, vil bli faset ut. Regjeringen stiller krav om nullvekst i bilbruken for at Tromsø kommune, fylkeskommunen og staten skal avtale en byvekstavtale, slik mange av de andre store byene har inngått. Avtalen gir investeringer i infrastruktur til 8 milliarder kroner, der bilistene skal stå for omlag halvparten av finansieringen. For å oppfylle kravene staten setter til å inngå en byvekstavtale, må Tromsø kommune innføre bompenger. 

SV støtter at kommunen skal gå inn i forhandlinger med staten om en byvekstavtale. Det lar oss løse framtidens trafikkutfordringer. Blant prosjektene i Tenk Tromsø er metrobuss mellom Langnes, Sentrum og Giæverbukta, bussavganger hvert 10. minutt, ny tunnel mellom Langnes og Breivika, ny hovedvei mellom flyplassen og Giæverbukta og ny Kvaløyforbindelse.

Samtidig har SV en smertegrense. Det er viktig at en betydelig del av investeringene i byvekstavtalen går til buss, sykkel og gange. Det er også en sentral forutsetning at staten tar sin del av regningen.

Dissens ved Matias Hogne Kjerstad:
Legge til
«
Tromsø SV vil at store veiprosjekter skal komme sent i byvekstavtalen for å sikre at den nye byvekstavtalen ikke blir nok en bilpakke, som så mange byer før oss har innført. Vi vil på den måten hindre at rentekostnadene og budsjettoverskridelsene ved veiprosjektene umuliggjør den storstilte satsningen på buss, sykkel og gange som Tromsø trenger.»

SV støtter innføring av bomstasjoner på Tromsøya, men er bekymret over at en slik flat beskatning på bilistene kan fungere sosialt urettferdig. Samtidig er det viktig at Tromsø når målet om nullvekst i biltrafikken. Vi vil derfor jobbe opp mot staten for å gjøre kommunen til pilot for veiprising med GPS-sporing. Det gir  muligheter for å lage et mer rettferdig system.

Tromsø SV vil:

  • arbeide for å nå nullvekstmålet i personbiltrafikken.
  • etablere metrobusslinje mellom Langnes, Sentrum og Breivika.
  • bygge ny Kvaløyforbindelse.
  • utvide og ruste opp Strandvegen for å sikre bedre framkommelighet for busser.
  • ruste opp bussholdeplassene i bybussområdet.
  • bygge ny hovedvei mellom Gimlevegen og Nordøyavegen.
  • øke veibredden i Klokkargårdsbakken med minst åtte meter, bygge fortau og rette ut vegen.
  • bygge innfartsparkering i Tromsøsvingen og utvidelse av bybusstilbudet.
  • bygge innfartsparkering på Skjelnan.
  • bygge kollektivfelt mellom Blåselvvegen og Blåmannsvegen.
  • bygge kollektivfelt mellom Storelva og Blåselvvegen.
  • bygge kollektivfelt og kryss i Sykehusvegen.
  • bygge nytt kollektivfelt mellom Bruvegen og Turistvegen.
  • bygge nytt kollektivfelt fra Workinntunet til Tverrforbindelsen.
  • bygge kollektivknutepunkt i Kroken.
  • bygge ny bussterminal i Giæverbukta.
  • bygge ny rundkjøring på tverrforbindelsen.
  • bygge ny bussterminal i Tromsø sentrum.
  • bygge ny tunnel fra Breivika til Langnes (ved postterminalen).
  • bygge ny hovedvei til flyplassen.
  • redusere flaskehalser for bussen i lyskryss, kryss med mye personbiltrafikk og kryss med mye kø.
  • bygge sykkeltrasé over Tromsøya mellom sentrum og Langnes.
  • bygge sykkelvei med fortau fra Jekta til Langnesbakken.
  • bygge ny sykkelvei med fortau fra Workinntunet mot Jekta, via tverrforbindelsen.
  • bygge ny sykkelvei med fortau fra Langnesbakken til Mellomvegen, langs Kvaløyvegen.
  • bygge ny sykkelvei med fortau fra Mellomvegen til Bjørnøygata, langs Strandvegen.
  • bygge ny sykkelvei med fortau fra Stakkevollvegen til Nordøyavegen, langs Stakkevollvegen og Ringvegen.
  • bygge ny sykkelvei med fortau langs Dramsvegen.
  • jobbe for å gjøre Tromsø til forsøkskommune for veiprising med GPS.
  • presse på staten for byggestart av Nord-Norge-banen.
  • arbeide for at en større andel av godstrafikken flyttes over på båt.
  • utrede muligheten for bybane, hyperloop og førerløse ferger, herunder utrede bruk av vannbusser som en miljøvennlig og effektiv kollektivtransport mellom Tromsøya – Kvaløya og Tromsøya – Fastlandet (Kroken – Breivika).
  • at ved utbygging av nye boligområder bør kollektivtilbud og tilrettelegging for syklende og gående være på plass før boliger tas i bruk.
  • at kommunen skal fortsette å arbeide opp mot fylkeskommunen for å bedre busstilbudet i distrikts-Tromsø.
  • etablere et bilfritt sentrum.
  • utrede bysykler og sykkelheiser.
  • innføre et nærbarnehageprinsipp for tildeling av barnehageplass, slik at alle barn i Tromsø kommune er sikret barnehage i sitt bomiljø.

Tilbake til toppen

4. Oppvekst

En god barndom legger grunnlaget for et godt liv. Barn og unge skal ha like gode muligheter til å utvikle seg som mennesker. Barnehagen og skolen skal bidra til å utjevne forskjeller, til å åpne dører mot verden og til å gi historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringen skal fremme deltakelse i samfunnet, og gjennom lek og variert undervisning skal barna i Tromsø trenes i å samarbeide med andre, i å være kreative og i å tenke kritisk.

En barnehage fylt med læring gjennom lek

Barnehagen spiller en viktig rolle for barns utvikling og læring. Tromsø SV vil sikre at barnehagene har god finansiering og nok ansatte. SV vil at barnehagen skal ha et godt pedagogisk innhold og at de ansatte har tid til hvert enkelt barn. For å sikre det må vi ha nok pedagoger og nok ansatte i barnehagene. I regjering fikk SV vedtatt krav til pedagogtetthet og antall ansatte i barnehager. SV vil den neste perioden sørge for at Tromsøs barnehager oppfyller pedagognormen og bemanningsnormen.

Det foregår for tiden en ideologisk kamp i Norge. Over hele landet kjøper store barnehagekonsern opp små ideelle barnehager og familiebarnehager. For eksempel har Læringsverkstedet AS kjøpt over hundre barnehager i Norge siden 2016. Det er store penger å tjene på å drive barnehage i Norge. Fellesskapet penger er ment å gå til ungene, men for mye midler forsvinner til å berike eierne.

I Tromsø har vi også flere eksempler på at internasjonale barnehagekonsern jobber systematisk mot små ideelle barnehager og familiebarnehager, for å få kjøpe de opp. SV stiller seg på de ideelle- og familiebarnehagenes side, og vil gjøre det vi kan for at de skal kunne fortsette driften i Tromsø. Alle nye barnehager i Tromsø skal drives av det offentlige eller ideelle.

Barnehagereformen ga alle barn rett til barnehageplass, men ikke i sitt nærområde. Det fører til at en del har lang vei til og fra barnehagen. SV vil utrede et nærbarnehageprinsipp, for å sikre at alle kan få barnehageplass i sitt nærområde, med unntaksordninger for enkelte typer barnehager, slik som samisk barnehage, internasjonal barnehage, friluftsbarnehage og studentbarnehager.

Tromsø SV vil:

  • styrke etter- og videreutdanningen av ansatte i barnehagene.
  • tilrettelegge for at de ideelle barnehagene og familiebarnehagene kan fortsette driften i Tromsø.
  • fortsette å utvide supplerende opptak til barnehagene.
  • styrke barnehagebudsjettet for å innfri bemanningsnormen.
  • utrede et nærbarnehageprinsipp på samme måte som nærskoleprinsippet.
  • satse på grønne barnehager med gode utearealer.
  • at barnehager skal få være barnehager, og ikke en førskole. Læring skal skje gjennom lek og omsorg. Barnehagene skal ha stor frihet til selv å vurdere hvilke metoder som skal brukes.
  • utvide opplæring i temaet vold, overgrep og grensesetting for barnehagebarn, som forebyggende tiltak.
  • innføre et kommunalt bemanningskontor i barnehager.


En inkluderende fellesskole

En inkluderende fellesskole er viktig for å sikre at alle barn får et godt opplæringstilbud, uavhengig av foreldrenes økonomi. På skolen møtes ulike mennesker, med forskjellig utgangspunkt, i samme klasserom. Hver enkelt elev skal bli sett og få tilpasset opplæring. Det gjør vi med god finansiering av skolene, nok kvalifiserte lærere, tidlig innsats, og en praktisk og variert skoledag.

Skolen kan bidra til at det ikke er foreldrenes bakgrunn som bestemmer hvor mye barn skal lære, eller hvilke muligheter de skal få senere i livet. Det er helt nødvendig med økt lærertetthet og skole-lekser for at alle barn skal bli sett og bli gitt den oppfølgingen de trenger.

Hode og kropp hører sammen. Skolemat gir mulighet for bedre læring, og derfor vil SV innføre skolemat.

I overgangen mellom barne- og ungdomsskolen er det viktig at elever får gå på en skole i nærområdet. SV vil at kommunen skal kjøpe den gamle Lærerhøgskolen og oppretter en ny ungdomsskole på Sør-Tromsøya.Vi vil den neste fireårsperioden bygge en ny ungdomsskole på Kvaløya og en ny barneskole i Tromsdalen.

Tromsø SV vil:

  • innføre en felles rabattordning for barnehage og SFO slik at foreldre med barn begge steder får en samlet søskenrabatt.
  • satse på tidlig innsats i skolen der elevene er sikret god oppfølging gjennom hele utdanningsløpet.
  • innføre Tromsø-timen, en time ekstra i uken knyttet til praktiske og estetiske fag.
  • ansette flere kvalifiserte lærere i skolen.
  • fortsette arbeidet med tillitsreformen i Tromsøskolen.
  • at Tromsø kommune kjøper gamle Lærerhøgskolen.
  • inngå ny festeavtale med Skogstua barnehage på tomta til Lærerhøgskolen.
  • fortsette arbeidet med oppgraderingen av uterom i skolegårdene.
  • bygge ny Kvaløysletta ungdomsskole.
  • bygge ny Tromsdalen skole.
  • gjennomføre forsøk med utvidet skoledag uten hjemmelekser i grunnskolen
  • innføre et skolemåltid.
  • utvikle et grensesettingskurs på ungdomsskolen, der deler av opplegget er kjønnsdelt. SV vil styrke seksualundervisningen i ungdomsskolen.
  • at kommunen skal lage en handlingsplan mot seksuell trakassering og overgrep i skolen.
  • trappe opp skolehelsetjenesten til en hel helsesykepleierstilling per 300 elever. Det utgjør  12 stillinger i Tromsø
  • at kommunen skal ha en skolepsykologtjeneste.
  • at samisk språk og kultur skal være en naturlig del av skoletilbudet for alle barn i kommunen.

Barnevern

Barnevernet jobber med de mest sårbare barna våre. For SV er det grunnleggende at vi klarer å møte familiene, både barn og foreldre, på en respektfull måte, som forebygger konflikt og legger grunnlaget for en god løsning på sikt. Det kan vi bare gjøre hvis barnevernet har nok ressurser. For SV er det viktig at barnevernet sikres både nok ansatte og nok penger til forebygging og tidlig innsats.

Alternativet er at vi får flere avvik, vi klarer ikke å hjelpe de barna vi må hjelpe, vi møter ikke familier med respekt, de ansatte føler at de alltid henger etter og sykefraværet går opp. Det er også dårlig økonomi å bli hengende etter, siden det er billigere å sette i gang hjelpetiltak tidlig, enn å sette inn omsorgsovertakelser, når ting allerede har skjært seg. Det er derfor viktig å sikre barnevernet nok ressurser.

Barnevernet er under press fra en regjering som ønsker å privatisere flere tjenester. SV vil at barnevernet i Tromsø skal være kommunalt, og vil jobbe mot regjeringens privatiseringsprosjekt.

5. Helse og omsorg

For Tromsø SV er det en kjerneverdi at vi er villige til å betale kostnadene for god helse og omsorg. Gjennom helsepolitikken tar vi oss av de svakeste. God folkehelse handler om at hele samfunnet innrettes slik at vi forebygger helseproblemer. SV vil innarbeide folkehelseperspektivet i alle områder av kommunens utviklingsarbeid. Det handler blant annet om tilgjengelige friluftsområder, trygge veier, gode bomiljø, giftfri og næringsrik mat, gode kultur- og aktivitetstilbud og god luftkvalitet.

Tidlig innsats

Sammenhengen mellom oppvekstvilkår og senere helseutvikling gjør at vi særlig må styrke innsatsen for de yngste barna. De psykiske og fysiske helseplagene som følger mange barn med dårlige oppvekstvilkår gjennom livet, er et underkommunisert folkehelseproblem. Ikke minst gjelder dette livslange plager som kan følge av vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep i barndommen. De som lever under eller nær fattigdomsgrensen er mer utsatt for helseplager enn andre. Det er derfor gledelig at barnefattigdommen er redusert i Tromsø inneværende periode. SV vil fortsatt arbeide for å redusere antall familier som lever i fattigdom.

Tromsø kommune vokser med rundt 1000 innbyggere i året. Nye innbyggere kommer fra kommunene rundt oss, fra andre områder av landet, som flykninger og som arbeidsinnvandrere. Den medisinske utviklingen gjør at vi lever lenge selv med kompliserte og sammensatte diagnoser som tidligere var dødelige, og kommunen møter nye utfordringer som krever flere fagfolk og ny kompetanse. SV er opptatt av at alle skal få god helsehjelp tilpasset sine behov når de trenger det.

Tillitsreform

Vi synes det er viktig å få fram at innbyggene i Tromsø får gjennomgående gode tjenester fra kommunen og at de ansatte gjør en stor innsats hver eneste time i døgnet. Men kommunen får stadig pålagt flere oppgaver uten at finansieringen har holdt følge. Vi må satse mer på forebygging, lavterskeltilbud, tidlig innsats, rehabilitering og mestring. Gjennom tillitsreformen skal de ansatte i førstelinjen i større grad få bruke sitt faglige skjønn i møte med brukere som på sin side får større medbestemmelse over eget liv.

Ta tilbake tjenestene

Tromsø SV vil at kommunen skal ta tilbake tjenester som i dag kjøpes av private firmaer innen hjemmetjenesten, miljøtjenesten, rusomsorg og barnevern. Rettssaken som tidligere ansatte fører mot Aleris Ungplan og BOI har avslørt hvordan arbeidstakere blir grovt utnyttet på bekostning av sikkerheten til både brukere og ansatte. Det er ikke innovasjon å finne nye måter å utnytte arbeidstakerne. Privat Omsorg Nord (PON) er nå kjøpt opp av oppkjøpsfondet Nord Kapitalforvaltning og blitt til Helsepartner Nord-Norge. De skiller seg ikke lenger fra andre store helseforetak som kun har som formål å oppnå høyest mulig avkastning på investeringene sine.

Tromsø kommune bruker 250 millioner kroner mer på helse og omsorg enn gjennomsnittet av kommuner vi blir sammenlignet med. Når vi må bruke titalls millioner kroner på ekstra nattevakter i bygg som ikke tilfredsstiller brannforskriftene, sier det seg selv at det er penger som med fordel kunne vært brukt annerledes. Det samme gjelder når vi ikke kan tilby tilstrekkelig antall omsorgsboliger med base til mennesker med nedsatt funksjonsevne og derfor tvinges til å kjøpe dyre tjenester fra private. I kapitlet om økonomi beskriver vi hvilke tiltak vi mener er viktig å gjennomføre for å oppnå en sunn økonomi. En offentlig pleie- og omsorg må også være effektiv, innovativ og omstillingsvillig. Både nye og eksisterende institusjoner, som skal være brukernes hjem, må ha fokus på hjemliggjøring av institusjonslivet.

Ung i Tromsø

Ungdata-undersøkelsene forteller oss at mange av Tromsøs ungdommer sliter med et forventningspress til utseende, til sosial tilhørighet, om prestasjoner i utdanningen og idrett med videre. Sosiale medier og reklame forsterker presset. For noen utvikler dette seg til psykiske lidelser som angst, depresjoner eller spiseforstyrrelser. SV fikk gjennomslag for at Tromsø, som en av de første kommunene i landet, innførte forbud mot retusjert reklame i det offentlige rom. Vi trenger dyktige veiledere i barnehage, skole, i fritidsklubber, skolehelsetjenesten og i Utekontakten. Samtidig er det viktig å dempe unødvendig konkurransepress som gjør at mange føler at de aldri blir bra nok. Ungdomsrådet er en viktig samarbeidspartner på dette området.

Gammel i Tromsø

De eldre i Tromsø er ingen homogen gruppe. Mange lever aktive liv som alderspensjonister med god råd og god helse, deltar i samfunnet som ressurspersoner i arbeidsliv og frivillige organisasjoner og har mange fritidsaktiviteter. De vet at det er viktig å holde seg i form, spise sunt, drikke rødvin og ha et aktivt sosialt liv. Noen planlegger sin egen alderdom ved å sørge for å flytte til en bolig som er tilpasset skrøpeligere helse eller er egnet til å motvirke ensomhet. SV vil støtte opp om tiltak som Seniorhuset og andre private initiativ som har som formål å gjøre livet tryggere og motvirke ensomhet blant den eldre del av befolkningen.

Gjennom Eldrerådet gir seniorene gode råd til kommunen om hvordan de ser for seg morgendagens eldreomsorg. Tromsø har et helt nytt Helsehus, Otium er Norges mest moderne sykehjem, og vi planlegger nye Kroken Bo- og velferdssenter, som skal være spesielt tilpasset mennesker med demenssykdom. Kvaløysletta sykehjem må fases ut i løpet av få år og planlegging av hvilke behov som må ivaretas for denne bydelen må starte i neste periode. SV er for å gjøre bo-, velferds- og servicesentre til møteplasser for ulike aldersgrupper, slik de gjør blant annet i Lakselvbukt der skolen inviteres inn i ulike aktiviteter. Det er viktig å trekke nærmiljøet og frivillige organisasjoner inn i aktiviteter som er med på å skape gode opplevelser for eldre på institusjon. Nye boformer som for eksempel å blande studenter og eldre kan med fordel prøves ut.

Rekruttering og kompetanse

I dag har om lag 80 % av de som bor på sykehjem en demensdiagnose. Det er viktig å ha varierte tilbud til disse beboerne. En mann på 90 år vil ha andre interesser enn en kvinne på 55, eller en 60-åring med psykisk utviklingshemming som i tillegg har fått Alzheimer. SV mener det vil være behov for nye yrkesgrupper som psykologer og vernepleiere i morgendagens eldreomsorg. Konkurransen mellom UNN, kommunehelsetjenesten og private selskap om å rekruttere sykepleiere har noen uheldige virkninger. Kommunen skal være en attraktiv arbeidsgiver som kan gi sine ansatte gode vilkår, for eksempel med tilbud om etter- og videreutdanning. SV har i budsjettet for 2019 satt av 5 millioner kroner til formålet og vi vil videreføre ordningen i årene framover.

Tromsø kommune bruker mye ressurser på mennesker med nedsatt funksjonsevne under 67 år og det bør vi fortsette med. Mange er avhengig av brukerstyrt-personlig-assistent (BPA) for å kunne gå på skole, studere, fungere i arbeidslivet eller være aktive sosialt og kulturelt. SV mener det er viktig at denne ordningen videreføres. For andre grupper vil arbeid og aktivitet være avgjørende for å kunne ha et meningsfylt liv. I tillegg må Sommerlyst avlastningsboliger bygges.

Sosialt entreprenørskap

På området sosialt entreprenørskap skjer det mye godt arbeid i Tromsø både av kommunens egne ansatte og ideelle organisasjoner. DREIS har utviklet seg til et nasjonalt forbilde for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Tromsø SV vil utvide ordningen der DREIS driver kantiner og kafeer, heller enn å redusere tilbudet. Mange med psykiske lidelser og rusavhengige har fått hjelp til å ta grep om egen rehabilitering i kontakt med ideelle organisasjoner som Fontenehuset og Marborg. SV mener det er helt avgjørende at kommunen skaffer nok omsorgsboliger og utleieboliger. For mange blir veien tilbake til rusmiljøet kort dersom de ikke får et rusfritt boligtilbud etter rusbehandling eller endt soning.

Tromsø SV vil:

  • videreføre tillitsreformen i hele kommunen.
  • omstille i stedet for å nedbemanne og redusere tilbudet i helse og omsorg.
  • ikke privatisere hjemmetjenesten. Vi vil ikke lyse ut nye tjenestekonsesjoner og ikke
  • forlenge gjeldende avtaler.
  • ta tilbake sentralkjøkkenet i kommunal regi, og etter hvert bygge kjøkken i kommunal regi ved alle sykehjemmene.
  • ta i bruk velferdsteknologi både i private hjem og i omsorgsboliger/institusjoner.
  • bygge nye Kroken bo- og velferdssenter etter modell av demenslandsby.
  • starte prosjektering av nytt bo- og velferdssenter på Kvaløysletta.
  • satse mer på forebygging, lavterskeltilbud og rehabilitering for at folk skal kunne bo         hjemme lengst mulig.
  • bygge nok omsorgsboliger, utleieboliger og ny avlastningsbolig.
  • videreføre arbeidet med heltidskultur og bemanningskontor.
  • satse på psykologer og vernepleiere inn i eldreomsorgen.
  • sørge for at alle sykehjem har tilgjengelig minibuss.
  • videreføre vaksinasjonsprogrammet med hjernehinnebetennelse for Tromsø-russen.

Tilbake til toppen

6. Næringspolitikk

Tromsø har gode forutsetninger for å produsere ren mat både innen fiskeri og landbruk. Vårnatur trekker turister fra hele verden året rundt. Våre forskningsmiljøer er kunnskapsleverandører til næringsinnovasjon på mange områder. Tromsø SVs mål er å spre makt og rikdom i samfunnet, og gjennom næringslivspolitikken skal vi sørge for at flere får ta del i verdiskapningen.

Mulighetene for vekst i Tromsø kommune ligger spesielt innen fiskeri og turisme. I tillegg vil SV særlig fortsette å legge til rette for videre vekst i handels- og i byggenæringen, og fortsette å bygge ut det arktiske landbruket. Vi skal gi gode rammer hele næringslivet i Tromsø.

Et klimavennlig næringsliv

For SV er det viktig at veksten i Tromsø er miljøvennlig. Vi vil derfor bruke kommunens verktøy der vi kan, til å fremme miljøtiltak. Det betyr at vi vil stille krav til næringsvirksomhet. Vi vil stille midler tilgjengelig for miljøvennlige prosjekter der det er aktuelt.

A-krimsenter og Oslo-modellen

I Tromsø, som ellers i landet, blir det seriøse næringslivet utfordret av aktører som omgår arbeidslivets lover og regler. Det gjelder også kommunale underleverandører som gjør seg skyldige i skatteunndragelser, arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. SV går inn for at det skal etableres et A-krimsenter i Tromsø for å bekjempe de useriøse aktørene. Oslomodellen vil være et viktig redskap.

Næringspolitikk handler om helheten. I hele Norge er det en kamp om de gode hodene og hendene.  Det betyr at næringspolitikk også er å ha interessante og varierte kulturtilbud, overkommelige boligpriser, en velstelt by, gode barnehager og skoler, god infrastruktur og friluftsområder som gjør kommunen til en attraktiv plass å bo.

Flere arbeidsplasser både i offentlig og privat sektor

Tromsø er et senter for kunnskaps, forskning og innovasjon i nord, med viktige offentlige arbeidsplasser som er helt avgjørende for at landsdelen kan ha samme velstandsutvikling som resten av landet. Det er viktig å ha en balanse mellom offentlige og private arbeidsplasser, og SV støtter

Næringsforeningens mål om 2000 nye arbeidsplasser i privat sektor innen 2022. Det vil tiltrekke kommunen variert kompetanse på flere områder.

Tromsø SV vil:

  • at kommunen opptrer forutsigbart både i møte med kommunens næringsliv og med kommunens innbyggere.
  • tilrettelegge for flere private bedrifter i kommunen.
  • støtte Næringsforeninga i Tromsøregionens mål om 2000 nye arbeidsplasser i privat sektor innen 2022.
  • digitalisere kommunens søknads- og saksbehandlingssystemer.
  • videreutvikle kommunens digitale kommunikasjonen med innbyggere.
  • ivareta næringslivets behov for varetransport i bilfrie sentrumsområder.
  • bidra til økt tilgang til næringsarealer/næringslokaler for små og mellomstore bedrifter, herunder vurdere næringspark for eksempel på Tromsdalsfyllinga.
  • arbeide for at flere offentlige arbeidsplasser skal flyttes ut fra Oslo-området til Nord-Norge.
  • legge til rette for næringsarealer og næringslokaler for små og mellomstore bedrifter i kommunen.
  • legge til rette for næringsaktivitet i første og andre etasje i alle leilighetskompleks i sentrum.
  • gjøre veien fra forskning til anvendt bruk av kunnskap blir mindre.

Fiskeri og havbruk

Vårt mål for fiskeripolitikken er å realisere idealene i havressursloven. Fisken skal tilhøre folket og de viltlevende marine ressursene skal bidra til å skape verdier langs kysten.  

Havet er sentralt i næringsutviklingen i Tromsø. Kommune er den største sjarkkommune i Norge, kommunen har den største fiskerihavnen i Norge, og kommunen har avansert forskning og industri innen marin bioteknologi. Havet er framtiden for Tromsø.

Oppdrettsnæringa er økonomisk viktig for Tromsø. SV ønsker oppdrettsnæringen velkommen til Tromsø, og ønsker en videre vekst i næringen. Samtidig skaper også næringen store forurensingsproblemer og er i konflikt med tradisjonelle fiskeri om areal, og gjennom skader på gytefelt og reker samt gjennom utslipp av kopper og andre kjemikalier. Framtiden for oppdrettsnæringen i Tromsø er i form av nullutslippsanlegg.

SV vil legge til rette for utviklingen innenfor fiskeri og bioteknologi i Tromsø. I første omgang er hovedutfordringen å skape større verdier av all den fisken som landes frossen i Tromsø og som går rett ut av kommunen, og tildels ut av landet, uten å bidra til verdiskapning.

For å oppnå dette vil Tromsø SV:

  • legge til rette for etablering av industri som utnytter råstoff fra havet.
  • legge til rette for en miljøvennlig omdanning av fiskeflåten gjennom å få bygd ladestasjoner som muliggjør drift av hybridsjarker i Tromsø.
  • stille krav om nullutslippsanlegg i behandlingen av Kystsoneplanen.
  • bruke alle tilgjengelige virkemidler til å sørge for at eksisterende anlegg blir nullutslippsanlegg.
  • arbeide for gode veier og havneforhold for å sikre effektiv transport av varer og produkter.
  • jobbe for sterkere kobling mellom forskning og næringsliv for å sikre nyskapning og innovasjon.
  • sikre drift av distriktsskoler og distriktsbarnehager nær fiskerivirksomhet.
  • etablere næringsvirksomhet for flere aktører ved Tønsnes Havn, hvor kaianlegget kan utnyttes til landbasert aktivitet innen fiskeri- eller havbruk.
  • benytte næringsfondet til utvikling av næringsliv i både by og distrikt.

Turisme

Tromsø er en attraktiv destinasjon for turister fra hele verden. Vi har unik natur, vi har nordlys og midnattssol, og vi er i Arktis. I tillegg har vi god infrastruktur, som gjør det enkelt for turister å besøke oss. For Tromsø er turismen en potensiell gullgruve. Tromsø har allerede 4300 ansatte i reiseliv, og tjener årlig 127 millioner kroner i skatteinntekter fra reiselivet. Begge disse tallene øker. Denne økningen kan ikke rettferdiggjøre flere søndagsåpne butikker. Turistenes ønske om å oppleve arktisk natur skal ikke gå på bekostning av norske arbeidsvilkår. Allerede i dag starter vanlige tromsøværinger bedrifter knyttet til turismen. SV vil hjelpe disse bedriftene til å lykkes.

Samtidig fører turismen til økte klimagassutslipp og slitasje på Tromsøs unike natur. Tromsø er bare et attraktivt turistmål så lenge vi har unik natur. Det er derfor viktig at Tromsø beholder den unike naturen. Det er ikke bare en verdi i seg selv å ha vakker natur, men det er også god næringspolitikk. Tromsø kan bare ha turisme dersom den er bærekraftig. SV skal bidra til at næringen blir enda mer profesjonell. Samtidig som strukturen med mange små aktører beholdes, må ansvaret og kunnskapen i næringen utvikles videre.

Derfor vil SV bruke kommunens stille krav til flytrafikken og til cruisenæringen. Cruisenæringen står for enorme klimagassutslipp lokalt, langt større enn flytrafikken. Cruiseskipene forurenser også lokalt gjennom å gå på tungolje og gjennom å slippe ut søppel fra skipet. SV ønsker cruiseturismen velkommen, men vil også stille krav om miljøtiltak for de cruiseskipene som ønsker å bruke vår havn.

Vi vil bygge ut kommunens infrastruktur for å ta vare på naturen, som trapper på mye brukte stier, toaletter i distriktet, parkeringsplasser og annen infrastruktur.For å betale for disse tiltakene vil SV innføre en lokal turistskatt.

Tromsø SV er tilbakeholdne med å støtte prosjekter som medfører store inngrep i naturen. Eksempler på slike prosjekter er  hytteprosjekter i Håkøybotn og i strandsonen. Vi stiller seg positiv til prosjekter som gjør byen til et mer attraktivt reisemål for turister. Blant disse er zipline i Tromsdalen (dissens Gunhild Johansen og Matias Hogne Kjerstad) og et nytt alpinanlegg i Håkøybotn.

Island har i dag 1,8 millioner årlige turister. En sentral del av deres turiststrategi har vært å tiltrekke seg internasjonale filmproduksjoner. Den mest kjente innspillingen er Game of Thrones. Det er anslått at 20 prosent av turistene som kommer til Island, ble inspirert av å se naturen på film. Tromsø SV stiller seg positiv til en nordnorsk filmkommisjon i Tromsø, som skal jobbe for å dra filmproduksjoner til Nord-Norge.

Tromsø SV vil:

  • sørge for raskere behandling av søknader fra kommunens turistbedrifter.
  • stille krav til en mer miljøvennlig cruisenæring. For eksempel bruk av tungolje i vårt farvann og dieselaggregatet i Tromsø havn.
  • stille krav til cruisenæringa om å tømme søppelet mens de er i havn, ikke ute i havet.
  • bygge ut kapasiteten for landstrøm i Breivika.
  • jobbe for å gjøre Tromsø til en snuhavn og starthavn for cruiseskip.
  • innføre en turistskatt.
  • bygge ut infrastruktur som trapper, toalett og parkeringsplasser i distriktet.
  • si ja til et alpinanlegg i Håkøybotn, og nei til en storstilt hyttebygging.
  • si ja til zipline i Tromsdalen. (dissens Gunhild Johansen og Matias Hogne Kjerstad)
  • jobbe for å få en nordnorsk filmkommisjon til Tromsø.
  • øke kommunens bruk av telefon- og videokonferanser for å erstatte flyreiser.

Arktisk landbruk

Vårt mål er at maten skal produseres lokalt. SV vil ta hele landet – ja hele kommunen i bruk. Arktisk landbruk har vært og skal fortsette å være viktig for Tromsø. Vi vil styrke læringen om landbruket, særlig gjennom å støtte opp om Holt Læringstun, ta vare på tradisjonelle arbeidsplasser i distrikts-Tromsø og gi folk mulighet til å nyte av naturen utenfor stuevinduet deres.

SV vil:

  • kjøpe eiendommen på Holt fra staten.
  • sikre god matvaresikkerhet ved å opprettholde et sterkt jordvern og stimulere til økt framtidig matproduksjon. Derfor sier vi nei til boligutbygging på Holt.
  • gi Læringstunet en festeavtale for å utvikle tomta.
  • skjerme Læringstunet fra kutt i kommunens budsjett de neste årene.
  • støtte opp om de frivillige initiativene til andelslandsbruk og felleshager.
  • at den som driver landbruk bør få anledning til å eie jorda. SV ønsker lokalt å motvirke salg av landbrukseiendom til andre formål eller til eiere som ikke bor på stedet.
  • så langt det er mulig skal Tromsø kommune kjøpe fra lokale produsenter.

Bygg og anlegg

Byggenæringen er Tromsøs største næring. SV vil støtte opp om fortsatt vekst i byggenæringen.

Bygg genererer klimagassutslipp gjennom bruk av energi og materialer både i byggeprosessen og gjennom byggets levetid. Fokus må derfor være på å fase ut bruk av fossil energi og fremme produksjon av fornybar energi og bruk av klimavennlige materialer. Samtidig vet vi at en helhetlig planlegging av områder med klimavennlig mobilitet er like viktig som bruk av materialer og valg av energisystem. SV vil støtte opp om innovasjon i byggenæringen som fremmer klima og miljøhensyn.

Den seriøse byggenæringen utfordres av useriøse aktører som opererer på markedet med sosial dumping og liten respekt for arbeidslivets lover og regler. Næringa er avhengig av utenlandsk arbeidskraft og fristelsen kan være stor til å utnytte arbeidstakere som ikke vet om sine rettigheter. Slike aktører er en fare for den seriøse del av næringa. SV vil fortsette arbeidet med å utvikle Oslo-modellen i Tromsø. Som stiller krav om:

  • bruk av fast ansatte – i all hovedsak – i minst 80 prosent stilling
  • tarifflønn mellom oppdrag i de tilfellene innleid arbeidskraft brukes.
  • faglærte håndverkere. 50 prosent av arbeidende timer innen bygg- og anleggsfag skal utføres av fagarbeidere eller personell med dokumentert fagopplæring.
  • at minimum 10 prosent av arbeidende timer utføres av lærlinger i fag med behov for flere lærlinger.
  • kun ett ledd i underentreprenørkjeden, her regnes bruk av innleie som ett ledd.
  • forhåndsgodkjennelse fra kommunen om bruk av underentreprenør og innleie.
  • god norsk for alle nøkkelpersoner i prosjektet.
  • HMS-kort fra dag én og registrering i det elektroniske registreringssystemet HMSREG (SELMA). Krav til dokumentert yrkesskadeforsikring.
  • lønns- og arbeidsvilkår på samme eller høyere nivå enn allmenngjorte, landsdekkende eller lokale tariffavtaler.
  • sporbar betaling til arbeiderens bankkonto, og forbud mot kontant betaling.

Tilbake til toppen

7. Kultur og idrett

Kultur og idrett er viktig for utviklingen av sosiale felleskap, inkludering, debatt og kunnskap. Tromsø er en kommune med et rikt kultur- og idrettstilbud – der mange får noe å være interessert og engasjert i. Kultur er limet i samfunnet. Tromsø skal ta vare på historien. Hvor vi kommer fra er viktig for å bygge identitet. Idretten forener og inkluderer i gode fellesskap. Tromsø SV vil sikre lik tilgang til kultur og idrett for alle.

Kommunen der meninger brytes

Demokratiet forutsetter et bredt ordskifte, der alle slags ytringer kommer frem. Det offentlige ordskiftet kommer under press når de tradisjonelle mediebedriftene må redusere virksomheten sin. Dette går utover muligheten til en reflektert og opplyst samfunnsdebatt. SV vil arbeide for at kommunen legger opp til et levende demokrati – der motstandere møtes og meninger brytes. Vi skal støtte opp om muligheten til å engasjere seg i byen, og fortsette den kommunale støtten av demokratifremmende aktiviteter, som Arctic Frontiers og Internasjonalt Seminar i regi av FN-sambandet.

Festival- og idrettsbyen

Tromsø er en kulturby av internasjonal klasse. På få år har Tromsø gått fra ingen til omtrent én festival i måneden! Vi har TIFF og Nordlysfestivalen, Vårscenefest, NUFF, Buktafestivalen, Ordkolotten – Tromsø Internasjonale Litteraturfestival, Insomniafestivalen, Tromsø Internasjonale Kirkefestival, UKM, Kulturnatta Tromsø og Barentsjazz Festival. Hålogaland Teater og NOSO gleder byens befolkning med teater og musikk hele året. Tvibit har utviklet seg til et ungdommens kultur- og kompetansesenter innen film og musikk. Midnight Sun Marathon, Samefolkets Uke og Rakettnatt er også viktige ressurser for kommunen. Det vi mangler er en større scene for de store begivenhetene og et Samisk Hus – et kultursenter hvor hele Tromsøs befolkning og tilreisende kan bli kjent med samisk kultur.

Tromsø har med sitt allsidige idrettsliv bemerket seg i både lokal, regional, nasjonal og internasjonal sammenheng. SV vil fortsatt arbeide for gode rammebetingelser for både bredde og toppidretten.

Haller der folk bor

Fritidsaktiviteter er en viktig arena for integrering og for at barn skal møtes på tvers av bakgrunn. Aktivitetene er viktige for å leve et godt liv i Tromsø. SV vil at alle barn skal ha like muligheter til å delta på fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes betalingsevne. Vi vil styrke de kommunale ordningene som bidrar til at tromsøværinger med dårlig råd ikke stenges ute.

Utbyggingen av haller og anlegg for barne- og ungdomsidretten går for sent. Gode fasiliteter er viktig for at flere kan delta i barne- og ungdomsidretten. Vi vil prioritere haller i bydelene framfor å bygge Tromsø Spektrum. SV skal også utarbeide løsninger for at flere skal kunne være med, og gjennom redusert halleie arbeide for at egenandeler ikke hindrer barn og unge i å delta.

Alfheim skal ikke privatiseres

SV skal også være med på å finne en løsning for hvordan Alfheim og driften av bassenget skal sikres for fremtiden. Dette er et historisk viktig og verdifullt område med praktbygget, med svømmehallen og med sports- og helseanlegget, som har vært viktig for Tromsøs beboere i flere generasjoner. Alfheim skal ikke overlates til eiendomsspekulanter. Verken bygningen eller parkområdet rundt skal selges til private. Vi vil sikre videre drift av Alfheim Aktivitetshus, som er et viktig møtested for mennesker med nedsatt funksjonsevne. 

Tromsø SV vil:

  • arbeide for å utvide ordninger som gjør at barn fra lavinntektsfamilier får oppleve kulturtilbudene på lik linje med andre barn.
  • bygge haller og anlegg i tråd med investeringsplanen.
  • arbeide for at det etableres et Samisk hus i Tromsø – et kultursenter hvor hele Tromsøs befolkning, samt tilreisende, kan bli kjent med samisk kultur.
  • videreutvikle folkebiblioteket i sentrum, og være en garantist for at biblioteket i Kroken ikke legges ned.
  • beholde Tromsø kommunes støtte til Internasjonalt seminar.
  • fortsette vennskapsbysamarbeidet med Gaza.
  • at satsningen på ungdomshuset Tvibit opprettholdes, slik at ungdom har tilgang på øvingslokaler og andre kulturtilbud.
  • at alle barne- og ungdomsorganisasjoner skal ha tilgang på å låne lokaler til møter og arrangementer, herunder at kommunen skal gjøre det enklere å følge branninstruksene til skolene.
  • beholde kulturkortet.
  • videreutvikle utleiesentralen Turbo i samarbeid med Tromsø Røde Kors.
  • sikre ferietilbud for barn mellom 7 og 16 år, i samarbeid med ideelle organisasjoner.
  • jobbe for en felles utvidelse og forbedring av PEM og VT på tomten som ligger bak.

Tilbake til toppen

Tilbake til toppen

8. Verden i Tromsø – Tromsø i verden

Tromsø er en flerkulturell kommune som består av mennesker fra nesten 150 forskjellige nasjoner. I hovedsak er tromsøværinger med innvandrerbakgrunn godt integrert i skole og arbeidsliv og er en ressurs for byen. Det er viktig at de som kommer til Tromsø kan beholde sin kulturelle og etniske identitet. Tromsø SV vil bekjempe alle tilløp til rasisme og fremmedfiendtlighet som vil splitte samholdet mellom folk.

Integrering

Det er et kvalitetsstempel for byen vår at folk fra hele verden ønsker å bosette seg her i det arktiske nord. Kommunen har et ansvar for å legge til rette for alle som kommer hit – enten de kommer for å studere, arbeide, har flyktet fra hjemlandet eller av andre grunner. I 2018 opprettet Tromsø kommune et integreringsråd som skal gi råd, informere utad og skape inkluderende aktiviteter gjennom samarbeid med ulike fagmiljøer, frivillige organisasjoner, næringslivet og innvandrerorganisasjoner. Tromsø SV støtter opp om arbeidet i integreringsrådet.

Flyktninger

68,5 millioner mennesker er på flukt i verden. Mange lever i flyktningeleire under elendige forhold; de mangler mat, vann, klær og medisiner. Og ikke minst – etter år i teltleire uten å komme videre har mange mistet håpet om en bedre tilværelse. I denne situasjonen har Norges regjering sammen med USA og EU strammet inn asyl- og flyktningpolitikken. Asylmottaket i Tromsø er lagt ned. Mottaket for enslige mindreårige flyktninger står tomt. Kommunen har kapasitet til å ta imot langt flere mennesker på flukt enn det vi blir bedt om. Tromsø SV mener situasjonen er uholdbar og vil legge til rette for at flere flyktninger skal få komme hit.

Tidlig bosetting og arbeid

Tidlig bosetting og god norskopplæring er en forutsetning for å kunne skaffe seg utdanning og tilgang til arbeidslivet. SV vil at ordningen med introduksjonskurs skal gjøres mer fleksibelt slik at alle får den innføringen i norsk språk og kultur som de trenger for å gå videre. For barna er det helt avgjørende at de kan være med på fritidsaktiviteter på lik linje med alle andre barn. Enslige mindreårige flyktninger skal ha samme rettigheter til et trygt og godt liv som andre ungdommer. Målet med integreringen er økt kunnskap og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. På den måten bygges gjensidig tillit og vi kan motvirke utenforskap og radikalisering.

Frihet for alle

Det finnes utfordringer som handler om omskjæring, tvangsekteskap, sosial kontroll, æreskultur, rasisme og kriminalitet. Det er et skjult, men økende problem at mennesker på flukt utsettes for menneskehandel. Motstrategien her er godt integreringsarbeid gjennom kunnskap, utdanning og arbeid. Homofile og unge jenter med innvandrerbakgrunn som modig kjemper for sine rettigheter, har vår fulle støtte. Tromsø SV støtter SEIFs arbeid mot æreskultur og tvangsekteskap. De grunnleggende verdiene om å kunne leve sine liv i frihet skal gjelde alle innbyggere i Norge, uansett etnisk og kulturell bakgrunn.

Tromsø SV vil:

  • gi signal til regjeringen om at kommunen vil ta imot flere flyktninger.
  • innføre målrettede ordninger som gir innvandrere hjelp til jobbsøking.
  • sikre flere praksisplasser og god oppfølging i alle deler av kommunens virksomheter og oppfordre næringslivet til å gjøre det samme.
  • inngå samarbeid med øvrige offentlige instanser og arbeidslivets organisasjoner for å bekjempe menneskehandel.
  • bedriftene skal ikke kunne ha flere praktikanter etter hverandre i samme stilling over lengre tid. Praksisplass bør føre til ansettelse.
  • satse på arbeidstreningstiltak rettet spesifikt mot minoritetskvinner for at kvinner med innvandrerbakgrunn sikres selvstendige rettigheter og tiltak for å komme ut i jobb.
  •  styrke den flerkulturelle kompetansen i kommunen, og styrke frivillige organisasjoner som arbeider for inkludering av kvinner i jobb og samfunn.
  • støtte opp om arbeidet mot homofobi, æresvold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
  • støtte frivillige organisasjoner innen kultur og idrett som driver inkluderende arbeid for barn og unge.

Sheida Sangtarash innledet om kampen for selvbestemt abort

Tromsø SV skal yte motstand mot regjeringens angrep på kvinners rett til å bestemme selv på alle måter vi kan. Mandag 04.03.2019 kom Sheida Sangtarash, stortingsrepresentant for SV, og holdt innledning om kampen for selvbestemt abort i vårt land og i verden.

Styret i Tromsø SV hadde sett for seg at det skulle komme færre enn det gjorde da vi inviterte til møtet på Kafeen Globus. Lokalet som har plass til tretti, ble voldsomt fullt når over femti engajserte mennesker møtte opp. Folk satte seg sammen og lagde plass. Det er det er hjerterom er det husrom, som de sier. Det at lokalet er for lite for alle de som har møtt opp, er et av de beste problemene et lokallag kan ha.

Sheida Sangtarash, som er medlem av Stortingets helse- og omsorgskomité, var opptatt av at angrep på kvinners rett til å bestemme selv om de ønsker å ta abort, handler om et mer generelt ønske om å kontrollere kvinner og kvinners kropp. Hun fortalte engasjert om blant annet kvinner i Argentinas kamp for selvbestemt abort og rettet sterkt kritikk mot statsminister Erna Solberg arbeid for å innskrenke kvinners rettigheter her hjemme. Staten svikter sitt ansvar for å kjempe for trygge aborter for kvinner i hele verden ved å innskrenke retten til å ta tvillingabort for kvinner i Norge.

Maja Sandvik Lockert, kvinnepolitisk ansvarlig i styret til Tromsø SV og kumulert 6. kandidat på Tromsø SVs kommunevalgsliste, ledet diskusjonen etter innledningen. Mange oppmøtte holdt engasjerte innlegg og stilte kritiske spørsmål. Flere var opptatt av kvinnebevegelsens kår i Norge. Det ble også en god debatt om hvorvidt grensen for kvinners rett til selvbestemmelse skal utvides fra tolv til seksten uker.

Det var en uvanlig god oppladning til kvinnedagen 8. mars på fredag! Vi ses i toget!

Tromsø SV søker Valgkampsekretær

Tromsø SV – Sosialistisk Venstreparti styrker laget inn mot valgkampen og lyser ut en stilling som valgkampsekretær. Utlysningen er i første omgang intern blant SVs tillitsvalgte, medlemmer og samarbeidspartnere, men del gjerne stillingen med aktuelle interessenter.

Søknad sendes inn senest i løpet av 15. mars 2019.

Vi søker noen kan være med å lede skuta.

Tromsø SV og Troms og Finnmark SV deler kontor i Tromsø sentrum. Fylkeslaget skal i valgkampen ha en ansatt, som Tromsø SVs valgkampsekretær vil dele kontor med. Stillingen lønnes etter tariff. Det må regnes med noe arbeid utenfor vanlig kontortid. Når det gjelder stillingens omfang, er det budsjettert med åtte ukers heltidsstilling, men hvordan disse ukene blir fordelt kan avtales nærmere. Vi søker i utgangspunktet valgkampsekretær for perioden fra omtrent midten av juli til noe etter valget. Stillingen er en heltidsstilling de siste fire ukene før valgkampen.

Vi ser etter en person med:

  • et brennende hjerte for SVs politikk.
  • erfaring fra organisasjons- eller partiarbeid.
  • organisasjonskunnskap
  • stå-på-vilje
  • kjennskap til byen

Valgkampsekretæren vil samarbeide tett med Tromsø SVs ledelse, kandidater og frivillige, og til en viss grad Troms og Finnmark SVs valgkampgruppe. Valgkampsekretærens oppgaver vil i stor grad være avhengig av valgkampen, men kan oppsummeres slik:

  • planlegge og gjennomføre valgkamparrangementer, blant annet stands, møter ol.
  • støtte opp om toppkandidatenes arbeid
  • koordinere frivillige
  • gjennomføre valgkampstrategien

Vi tilbyr varierte, spennende og givende arbeidsoppgaver sammen med et fantastisk lag, som sammen vil gjøre Tromsø til en enda bedre by for alle.

For mer informasjon om stillingen, ta kontakt med leder av Tromsø SV og medlem av innstillingskomiteen Matias Hogne Kjerstad på enten 416 55 304 eller matias.hogne.kjerstad (hos) gmail (punktum) com. Komiteen består videre av Marie Hella Lindberg, nestleder, og Pål Julius Skogholt, 1. kandidat. Styret vedtar ansettelsen.

Søknad sendes til matias.hogne.kjerstad (hos) gmail (punktum) com senest i løpet av 15. mars 2019.

Norge må ta ansvar i flyktningkrisen


Krigen i Syria driver stadig flere mennesker på flukt og mange tar seg fremdeles til Europa. For
eksempel sitter mer enn 7000 menneske fast på Lésvos i flyktningleiren Moria, som er dimensjonert
for 2300 mennesker. Folk som oppholder seg her, lever under kummerlige forhold med mangel på
grunnleggende helsehjelp.

Norske helsearbeidere, som har bidratt i det humanitære arbeidet på Lésvos, rapporterer tilbake om
selvskading, selvmordsforsøk, og skader og sykdom som skyldes forhold i leiren. FNs høykommissær
for flykninger (UNHCR), Leger uten Grenser og Human Rights Watch betegner alle situasjonen som en
humanitær krise.

Norges justisminister Tor Mikkel Wara har bare blankt avist at Norge har et ansvar for å ta imot flere
flykninger. Årsmøtet i Tromsø SV ber norske styresmakter ta sin del av ansvaret. Styresmaktene må
også legge press på EU, slik at de oppretter en luftbro for å gi flere trygg adgang til å få sin asylsøknad
vurdert.

Vi oppfordrer alle i Tromsø til stå i solidaritet med mennesker på flukt ved å møte opp på
Stortorget lørdag 26. januar kl. 14:00 til en tverrpolitisk markering.

Vedtatt av årsmøtet i Tromsø SV torsdag 24.01.

Årsmøtet 2019

Årsmøtet i Tromsø SV blir 24. januar klokka 1800 – 2100 på Quality Hotell Saga, Richard With’s pl. 2. For kart trykk her.

Saksliste til årsmøtet:

  1. Godkjenning av innkalling og saksliste. Val av ordstyrar og møtereferent
  2. Stortingsrepresentant Mona Fagerås innleier til debatt om utdanningspolitikken
  3. Årsmelding frå styret
  4. Årsmelding frå kommunestyregruppa
  5. Rekneskapen for 2018     Revisjonsberetninga
  6. Arbeidsplan for 2019
  7. Budsjett for 2019
  8. Val
    1. Styret
    2. Delegatar til fylkesårsmøtet
    3. Valkomite
  9. Politiske uttalelsar
    1. U1 – Jernbane til Tromsø
    2.  U2 – Flyktningekrisa er ikkje over

Sakspapira blir lagt ut her etterkvart som dei blir ferdige.

Eg håper å sjå deg på eit triveleg årsmøte.

Med venleg helsing

Pål Julius Skogholt, leiar i Tromsø SV

Forklaring til sakene og til nokre viktige begrep:

Årsmøtet er øverste myndigheit i Tromsø SV. Årsmøtet vel styret og andre verv og vedtar politikk i form av uttalelsar. Alle medlemmar i Tromsø SV har møte- og stemmerett

Ein uttalelse er eit uttrykk for kva Tromsø SV meiner. Det kan vere innspel til SV sentralt i ei nasjonal eller global sak, det kan vere retta til kommunestyregruppa eller fylkestingsgruppa eller det kan vere meint å komme i avisa. Alle medlemmar i Tromsø SV kan foreslå uttalelsar frå årsmøtet. Frist for forslag er måndag 21. januar klokka 2000.

Årsmeldinga er fortellinga om kva som har skjedd i året som har gått. Dette punktet på dagsordenen er vanlegvis tida for kritikk og ros til styret og kommunestyregruppa. Det klan vere ein plass for å påpeike ting som du meiner er gjort bra, ting som er gjort dårleg eller ting vi burde gjere meir av. Vanlegvis endrar ikkje årsmøtet på årsmeldingane men tar dei til etteretning, eventuelt med tillegg.

Rekneskapen viser kva vi har brukt pengar på i året som har gått og kva inntekter laget har hatt. Årsmøtet godkjenner rekneskapen med mindre ein trur at rekneskapen ikkje er rett.

Arbeidsplanen er årsmøtets arbeidsordre til styret for året som kjem. Her er det fritt fram å foreslå det du meiner er det viktigaste vi skal jobbe med i året som kjem. Dei siste åra har arbeidsplanen til Tromsø SV vore på eit overordna plan, og har dermed gjeve styret stor fridom til å velje sjølv korleis dei skal arbeide. Det kan ein vere einig eller ueining i.

Budsjettet viser korleis årsmøtet meiner styret skal bruke laget sine pengar i året som kjem. Her er det fritt fram å foreslå endringar, men husk at dersom du meiner vi skal bruke meir pengar på noko så må du og vise til kor dei pengane skal komme frå.

Val. Styret står for den daglege drifta av laget, innkallar til møte og vedtar politikk for laget. Delegatane til fylkesårsmøtet representerer Tromsø SV på årsmøtet i fylkeslaget. Valkomiteen skal foreslå medlemmar av styret og andre utval på årsmøtet i 2018.

Vedtektene til Tromsø SV finn du her

Forslaget til liste ved kommunevalget neste høst

I dag presenterte nominasjonskomiteen i Tromsø SV sitt forslag til kommunevalgliste til valget neste høst.Lista avgjøres endelig på nominasjonsmøtet 28. november. På nominasjonsmøtet møter alle medlemmene Tromsø SV med forslags og stemmerett.

Bilde av Gunhild Johansen, Benjamin Notkevich og Pål Julius Skogholt

Gunhild johansen (til venstre), Benjamin Notkevich og Pål Julius Skogholt er foreslått på de tre første plassene på lista.

På førsteplass foreslår de Pål Julius Skogholt. Skogholt er i dag gruppeleder i kommunestyret og leder i Tromsø SV. Han har tidlegare vært fylkesråd for utdanning og statssekretær i næringsdepartementet. Han er utdanna Master of Marine Management og har jobba i Eksportutvalget for fisk (nå Sjømatrådet), Senter for fjernmåling og som nordnoregrådgiver i SV.

Gunhild Johansen er foreslått på andreplass. Ho har tre perioder bak seg i kommunestyret, varaordfører 2007 til 2011 og byråd i 2015-16. Johansen har lang fartstid i fagbevegelsen. Ho var nestleder i Norsk Kommuneforbund (nå Fagforbundet) nasjonalt i ni år. Johansen er bioingeniør, men er nå formannskapsmedlem.

Benjamin Notkevich er foreslått på tredjeplass. Han er medlem av kommunestyret i innevørende periode og jusstudent i tillegg til å vere aktiv sjakkspiller.

Åsne Høgetveit er stipendiat på Universitetet i Tromsø i russisk kultur. Arbeider med russisk film, makt og moral, og kvinner. Sat på fylkesinget for SV i Telemark i 2003 og var då den yngste fylkestingsrepresentanten i landet. Ho er vara til kommunestyret i Tromsø i denne perioden, og foreslått på fjerdeplas av komiteen.

På femteplass foreslår komiteen Abdalla Ali Mohammed. Han jobbar med IKT i StatPed, nestleder i Tromsø kommunes integreringsråd og er medlem av styret i Tromsø SV.

På sjetteplass foreslår komiteen SUeren Maja Sandvik Lockert. Lockert er lærarskolestudent på UiT.

Heile listeforslaget er som følger:

Plass Navn Krets Født år Yrke Mrk
1 Pål Julius Austrem Skogholdt Mortensnes 1971 Politiker Kumulert
2 Gunhild Johansen Sommerlyst 1950 Pensjonist Kumulert
3 Benjamin Arvola Notkevich Sommerlyst 1993 Student Kumulert
4 Åsne Høgetveit Sentrum 1985 Stipendiat Kumulert
5 Abdalla Ali Mohammed Reinen 1968 IKT-rådgiver Kumulert
6 Maja Sandvik Lockert Bjerkaker 1998 Student Kumulert
7 Leif Petter E. Hansen Mortensnes 1977 Organisasjonsarbeider
8 Marie Hella Lindberg Bjerkaker 1990 Rådgiver
9 Mathias Hogne Kjerstad Sommerlyst 1993 Jurist
10 Reidun Heggen Sentrum 1992 Student
11 Tonje Braathen Kvaløysletta 1962 Førsteamanuensis
12 U. Oden Singarajah Sentrum 1966 Avdelingsleder
13 Johanne Lunde Hamna 1992 Barne- og ungdomsarbeider
14 Anders Lind Sentrum 1986 Førstekonsulent
15 Birgitte Laksforsmo Hamna 1999 Elev vgs
16 Martin Sollund Krane Fagereng 1979 Demokratiforsker
17 Jeanine Ringstad Mortensnes 1983 Butikkleder
18 Stein Valkoinen Mortensnes 1964 Selvstendig næringsdrivende
19 Bi Haavind Kaldfjord 1953 Rådgiver
20 Bjarne Rohde Stakkevollan 1980 Rådgiver
21 Ingrid Hovda Lien Kroken 1974 Rådgiver
22 Elias Crogh Kvaløysletta 2001 Elev vgs
23 Norun Kristine Kjerstad Sommerlyst 2000 Elev vgs
24 Frode Haugsvedt Henriksen Sommerlyst 1982 Redaksjonssekretær
25 Gerd Bjørhovde Sommerlyst 1943 Professor
26 Hallvard Tjelmeland Sentrum 1952 Professor
27 Heidi Marie Helberg Stakkevollan Vernepleier
28 Stein Sivertsen Mortensnes 1952 Arbeidsleder
29 Julie Wilhelmsen Fagereng 1988 Fagforeningsleder
30 Helge Theodor Christiansen Breivika 1998 Student
31 Johanne Østengen 1996 Protesemaker
32 Isak Kjerstad Sommerlyst 2000 Elev vgs
33 Sølvi Bangsund Mortensnes 1967 Klinikkleder
34 Jan Cato Pedersen Kvaløysletta 1983 Rørlegger
35 Ida Wood Aasland Mortensnes 1986 Helsesekretær
36 Jon Lund Machlik Sommerlyst 1996 Kampanjesekretær
37 Rita-Kristin Hansen Hamna 1973 Prosjektleder
38 Laila Ingelin Jakobsen Hamna 1991 Bilmekaniker
39 Jørund Jørgensen Bjerkaker 1980 Seniorrådgiver
40 Åshild Fause Bjerkaker 1955 Førsteamanuensis
41 Leif Magne Tangen Sentrum 1978 Kurator
42 Elsa Sundsvoll Mortensnes 1955 Tannlege
43 Marek Cuhra Breivika 1965 Forsker
44 May-Britt Ellingsen Sentrum 1956 Forsker
45 Paul Jensen Kaldfjord 1955 Fisker
46 Randi Rønning Balsvik Fagereng 1939 Professor
47 Trygve Kristoffersen Sommerlyst 1996 Mekanikerlærling
48 Sigrid Bjørnhaug Hammer Kvaløysletta 2001 Elev vgs
49 Torgeir Knag Fylkesnes Sommerlyst 1975 Stortingspolitiker
Kvinner 25
Menn 24
Forhåndskummulert 6

Vi tar forbehold om at det kan vere mindre feil på lista med tanke på yrkestittel og alder.

Vis raushet i hverdagen!

Av Gunhild Johansen, formannskapsmedlem i Tromsø (SV)

FNs bærekraftsmål nummer 3 handler om god helse. Mental helse er en minst like viktig faktor for livskvalitet som fysisk helse. Som det riktig påpekes – hodet er en viktig del av kroppen! Derfor arrangerer WHO – Verdens helseorganisasjon – Verdensdagen for psykisk helse den 10. oktober hvert år.

I Norge er det Mental Helse som koordinerer den nasjonale kampanjen på oppdrag fra Helsedirektoratet. Kommuner, helseforetak og frivillige organisasjoner markerer dagen lokalt. Temaet for Verdensdagen i år er raushet. Målet er å øke kunnskap og åpenhet om at alle har en psykisk helse, øke kunnskapen om hva som gir gode levevaner og utfordre folk til å vise raushet overfor hverandre i hverdagen.

Omlag halvparten av den norske befolkningen vil oppleve å ha psykiske problemer en eller flere ganger i løpet av livet. Det store flertallet blir friske. Åpenheten omkring psykiske lidelser har heldigvis ført til at mange søker hjelp tidlig eller tør å snakke om det til personer de har tillit til. Som ved somatiske plager gjelder tidlig innsats, lavterskeltilbud og riktig behandling. Noen ganger er den beste medisin mye omsorg, mye tillit og mye kjærlighet.

Raushet er et fint ord som inneholder veldig mye. En bydel i Oslo har tatt det litt lenger og sagt at deres motto for dagen er kjærlighet. Kjærlighet uten raushet er ikke kjærlighet, så begrepene henger veldig sammen. Raushet er noe vi ønsker mellom mennesker i alle sammenhenger – på skolen, i arbeidslivet, i organisasjonslivet, i politikken, i alle sosiale sammenhenger. Et raust samfunn oppfordrer folk til å bry seg om hverandre og vise det i praksis. Tromsø kommune har som motto å være et varmt og inkluderende samfunn – det fordrer raushet!

Alle barn skal bli møtt med ubetinget kjærlighet og ubegrenset raushet fra sine foresatte. God psykisk helse starter allerede i mors liv, og de to første leveårene har ekstra stor betydning. Den ubetingede kjærligheten som spedbarn skal oppleve, må tilpasses når de vokser til. Voksne kan sette grenser med vennlighet. Å kunne sette grenser er viktig for vår psykiske helse. Vold og overgrep er grenseoverskridende og kan forårsake at barn får problemer med å ivareta sitt egenverd.

Uansett alder trenger vi alle å bli møtt med tillit og aksept. I min jobb i politikken, er raushet overfor meningsmotstandere noen ganger mangelvare. Men vi hadde aldri orket å engasjere oss nær sagt døgnet rundt dersom vi ikke også opplever å blir lyttet til, bli forstått og heiet på innimellom! Det må være en overvekt av positive opplevelser for at man skal klare å stå i en slik rolle over tid.

Da Kjell Magne Bondevik var statsminister og fortalte at han hadde gått på en psykisk smell og ble sykemeldt, ble han møtt med mye empati og omtanke. Det har han mange ganger takket for. Selv store gutter trenger å bli møtt med raushet!

For at vi skal kunne være rause mennesker mot andre, må vi tillate oss å være raus med oss selv. Vi gjør alle dumme ting som vi angrer i ettertid, men det er viktig å lære av egne feil og tilgi oss selv. Mange er så selvkritiske at de bruker lang tid på å bearbeide egne feilgrep selv lenge etter at alle andre har glemt og tilgitt. Vi er ofte vår egen største kritiker. Å være raus med seg selv betyr ikke at vi skal slutte å ta hensyn til andre, men at vi kan gå videre som mennesker i en erkjennelse av at vi ikke er feilfri. Og at det er godt nok. Da blir det lettere å akseptere at også andre har sine feil og mangler.

Men for noen kan det være vanskelig å gå videre. Selvmord er den nest vanligste dødsårsaken i aldersgruppen 15-29 år i Norge. Dette er noe vi må ta på alvor. Selvmord begås noen ganger av mennesker som føler at de ikke har fått sin plass i samfunnet, at det ikke spiller noen rolle om de er blant oss eller ikke, eller til og med at verden kan bli bedre om de blir borte. Det kan starte ganske uskyldig:

Han er en liten bleikfis. Stakkarsleg.

Lite flink på skulen, og lite til kar

i frikvarteret og. Fekk ingen kameratar

og vart erta og plaga, som ventande var.

Så hende det noko. Ei jente i klassa,

litt eldre enn han, og flink og ferm og stor,

tok han reint uventa under sine venger;

«Stopp! Vil de versgo vere folk mot´n Tor!»

Alle lystra henne. Han fekk det mykje betre.

Gjekk stadig einsam, men fekk gå i fred.

Så vart han overmodig. Gutane dreiv på

med noko slags kappestrid, og han gav seg med.

Og dumma seg ut. Som eit sprellande insekt

tumla han i vegen for dei. Alle lo.

Og midt i tummelen trudde han han hørte

at den som lo høgst av alle, var ho.

«Forlis» er kan hende for sterkt eit ord å bruke

om det som var hendt. Det var da så smått.

Berre at ho uklart kjende skam, og berre

at hans tillit til henne var knust for godt.

(Forlis? Av Halldis Moren Vesaas)

Relasjoner blir styrket når venner, familier og kollegaer er rause med hverandre, viser forståelse for ulikheter, nysgjerrighet og respekt, samt gir ros og tilbakemeldinger som styrker og ikke ekskluderer. Vi kan lytte, være interessert i andres meninger, invitere inn i kretsen også de som er annerledes enn oss selv. «Oppmerksomhet er den sjeldneste og reneste formen for sjenerøsitet», hevdet den franske filosofen Simone Weil.

Jeg har i mine år i politikken kommet i nær kontakt med mange av de som jobber innen feltet – i kommunen, på Fontenehuset, Crux-huset, Blå Kors, BAR, Smiso, Kafe X, Rio, Marborg, Kirkens Bymisjon. I Tromsø er vi så heldige at vi har veldig mange frivillige organisasjoner som gjør en formidabel innsats i tillegg til alle de som jobber i kommunen. Jeg har også møtt mange som søker til disse plassene for å få hjelp og støtte.

Det jeg har erfart her er noe av det mest givende i min rolle som politiker. Det nytter. Jeg ser resultater i form av folk som forteller at de nå har fått seg jobb etter mange år utenfor arbeidslivet. Noen har gått seg friske i lag med mange andre som også har oppdaget at hodet og kroppen henger sammen! Andre har begynt å studere fordi noen har sagt at de tror de kan klare det og som er der og støtter dem hvis det butter imot. Jeg møter entusiasme og takknemlighet. Og ikke minst – jeg møter stolte ansatte som bruker raushet som sitt aller viktigste arbeidsredskap.

Budsjettforslaget for Tromsø kommune 2019

Her kan du lese SV, Rødt og Arbeiderpartiet sitt forslag til budsjett for Tromsø kommune for 2019. I dette forslaget har vi noen satsinger, og vi reverserer mange kutt foreslått av administrasjonssjefen. Vi tar forbehold om at det kan vere småfeil i teksten. De blir eventuelt retta fram mot kommunestyremøtet.

Samarbeidspartiene la fram forslaget til budsjett for 2019 i dag. Her ved Pål Julius Skogholt (SV), Kristin Røymo (Ap), Jarle Heitmann (Ap) og Jens Ingvald Olsen (R)

Innledning

Samarbeidspartiene konstaterer at kommuneøkonomien i Tromsø kommune er betydelig bedret de siste tre årene, og at vi nå har et handlingsrom for å kunne satse på nye tiltak og foreta politiske prioriteringer. Vi overtok et borgerlig konkursbo, som det ble uttrykt av kommuneøkonomi-ekspert Bjørn Brox i Kommunal Rapport i august 2015. Tromsø hadde store utfordringer med et negativt driftsresultat på 82 MNOK i 2014 og et helt tomt disposisjonsfond. Regnskapet for 2017 hadde et så godt resultat at vi kunne sette av nesten 200 millioner kroner på disposisjonsfond.

Tromsø har likevel fortsatt en stram kommuneøkonomi, noe som krever at vi gjør kloke prioriteringer. Vi vil derfor øke disposisjonsfondet med 40 millioner kroner i 2019.

Gjeldsnivået i slutten av perioden vil komme opp i 10 milliarder kroner. Samarbeidspartiene mener det er helt nødvendig å gjøre disse investeringene. 160 millioner kroner skal brukes på boliger og helsebygg. Forebygging og tidlig innsats vil slå positivt inn på lengre sikt på driften av pleie- og omsorg. Forebyggende arbeid og vedlikehold av kommunale bygg og infrastruktur er en sentral del av Samarbeidspartienes løsninger. Vi er nødt til å investere for en økende befolkning, og vi må investere smartere.

Samarbeidspartiene velger å opprettholde en rekke tilbud innen Utdanning og oppvekst som er foreslått redusert eller nedlagt. Dette gjelder bl.a. leirskoletilbudet, ikke-lovpålagte støtte til Holt læringstun, Inn på tunet og Nordnorsk vitensenter, søskenmoderasjon SFO, distriktbarnehager og Kulturkort for ungdom. Det samme gjelder opprettholdelse av byggaktivitet og bydrift, og at sentrumsgatene skal bli ryddet både for søppel og snø og at det tråkkes like mye skiløyper til vinteren.

For andre året på rad reduserer vi skatten på bolig, fra 4 til 3,4 promille. Denne reduksjonen utgjør 15 prosent. Vi gjør ingen kontorjustering og sikrer med det at en vanlig gjennomsnittlig bolig (såkalt KOSTRA-bolig) får 778 kroner mindre i eiendomsskatt.

Samarbeidspartiene legger derfor frem et budsjettopplegg som er tilpasset at kommunen vokser og som bruker mer midler spesielt knyttet opp mot barn- og unge.

Driftsbudsjett


Endringer sammenlignet med administrasjonssjefens forslag (Beløp i 1000 kroner)

Ansvars
ramme
AVD. Kommentar 2019 2020 2021 2022
1101 Adm. Videreføre trykkeritjenester 1300 1300 1300 1300
1103 Frie innt. Lavere skatt på eiendom 20400 800 800 -18700
1103 Frie innt. Endring av: Til ubundne avsetninger (Skjema 1A) -77201 -39355 -37554 -26134
1103 Frie innt. Bruk av fond 0 -20914 -25365 -17335
1202 Barnehage Mindre krav effektivisering – generell ramme 2000 1000 0 0
1202 Barnehage Opprettholde fire barnehager i distriktet (*) 2700 2700 4300 4300
1202 Barnehage *Økt tilskudd – private barnehager som følge 0 0 2150 2150
1202 Barnehage Opprettholde kommunal andel tilskudd –
bedre språkforståelse minoritetsspråklige barn
2400 2400 2400 2400
1202  

Barnehage

Opprettholde bemanning til barn med spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging 700 1500 1500 1500
1202 Barnehage Opprettholde etter- og videreutdanningsmidler 450 1100 2000 3550
1201 Skole Mindre krav effektivisering – generell ramme 6200 6200 6200 6200
1201 Skole SFO – antall barn pr. voksen som i dag (18) 4000 4000 4000 4000
1201 Skole Opprettholde leirskoletilbud 2900 2900 2900 2900
1201 Skole Beholde søskenmoderasjonen i SFO 2000 2000 2000 2000
1201 Skole Opprettholde tilskuddet til Holt læringstun, Inn på Tunet og Nordnorsk vitensenter på dagens nivå 1800 1800 1800 1800
1201 Skole Opprettholde satsning på videreutdanning lærere 1500 1500 1500 1500
1201 Skole Opprettholde Skittenelv skole. 700 1700 1700 1700
1203 For. Helse Familiens hus – opprettholde avdeling Langnes 1300 1300 1300 1300
1203 For. Helse Familiens hus – opprettholde drifts som i dag 600 600 600 600
1203 For. Helse Opprettholde bemanning – Tverrfaglig ressurs, Fysio/Ergo 0 – 18 år 325 325 325 325
1204 Barnevern Mer gradvis nedtrapping i fagstillinger i takt med reduksjon av tilvisninger. 3300 2500 1500 0
1204 Barnevern Opprettholde årsverk i barnevernstjenesten 2500 2500 2500 2500
1204 Barnevern Opprettholde merkantil stilling – barnevernet 680 680 680 680
1204 Barnevern Opprettholde driftsutgifter til PP-tjenesten 346 346 346 346
1303 Pleie/oms. Ikke gjennomføre innkjøpskutt i sykehjemmene 164 332 332 332
1303 Pleie/oms. Kompetanseheving i eldreomsorgen 5000 5000 5000 5000
1305 Kom.helse Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter -2000 0 0 0
14011402 Kultur
Idrett
Opprettholde tilskudd kultur og idrett 2425 2425 2425 2425
1401 Kultur Opprettholde Kulturkortet for ungdom 2000 2000 2000 2000
1401 Kultur Beholde vennskapsbysamarbeidet Tromsø – Gaza (Ungdom til Ungdom) 300 300 300 300
1401 Kultur Beholde dagens inntjeningskrav – Kulturhuset 300 300 300 300
1401 Kultur Beholde bevilgning til NOSO på dagens nivå 230 230 230 230
1403 Kirke Ikke økte festeavgifter for gravsteder 540 540 540 540
1403 Kirke Ikke innføre innenbys kremasjonsavgift 290 290 290 290
1502 Bydrift Opprettholde byggeaktivitet 5406 5406 5406 5406
1502 Bydrift Beholde dagens nivå på Bydrift (rydding i sentrum, tråkk av skiløyper, sentrumstømming av snø) 2775 2775 2775 2775

 

Forslag til nye tiltak i driftsbudsjettet

Endringer sammenlignet med administrasjonssjefens forslag (Beløp i 1000 kroner)

Ansvars
ramme
AVD. Kommentar 2019 2020 2021 2022
1107 Folkevalgt Økt bevilgning eldrerådet – Eldrekonferanse 2019 150 0 0 0
1201 Skole Satsning på eget matprosjekt Selnes Skole – fase II 100 100 100 100
1302 Sosialtj. Tilskudd Internasjonalt seminar (Frivillige org.) 150 150 150 150
1302 Sosialttj. Tilskudd til ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser 2x i uka (forbehold støtte UNN) 100 100 100 100
1302 Sosialtj. Tilskudd Kirkens Bymisjon – Demokratiskolen 100 100 100 100
1302 Sosialtj. Tromsø Idrettsråd – Aktivitetsguide 250 250 250 250
1401 Kultur Styrking av Kulturskolen – administrasjon av skolekorps / eget korpsprosjekt 450 450 450 450
1402 Idrett Kommunal driftsstøtte til Skarphallen AS 300 300 300 300
1404 Næring Støtte til Ullsfjordforbindelsen AS 120 120 120 120
1501 Byutvikling Øremerket driftsstøtte til NODA
(Nordnorsk Design- og Arkitektursenter)
300 300 300 300

 

Investeringsbudsjett 2019 – 2022

Endringer sammenlignet med administrasjonssjefens forslag (Beløp i 1000 kroner)

Investeringer
Prosjekt
nr.
Prosjekttekst 2019 2020 2021 2022
12 Oppvekst- og utdanning
Brakker/Modulbygg – Bjerkaker skole 15000
2048 Framskynde – Nybygg Tromsdalen skole 19000 50000 -19000 -50000
14 Næring-, kultur- og idrett
5051 Forprosjekt – Ny kommunal idrettshall(er) 7500 7500
15 Byutvikling
5451 Utsette Prostneset park -8000 -37000 8000 37000

 

Samlet virkning investeringsbudsjett 33500 20500 -11000 -13000

 

Avdeling for finans

1101 Adm. Videreføre trykkeritjenester 1300 1300 1300 1300
1103 Frie innt. Lavere skatt på eiendom 20400 800 800 -18700
1103 Frie innt. Endring av: Til ubundne avsetninger (Skjema 1A) -77201 -39355 -37554 -26134
1103 Frie innt. Bruk av fond 0 -20914 -25365 -17335

Forslag til nye tiltak:

Ansvars
ramme
AVD. Kommentar 2019 2020 2021 2022
1107 Folkevalgt Økt bevilgning eldrerådet – Eldrekonferanse 2019 150 0 0 0

 

Samarbeidspartiene viderefører trykkeritjenestene på rådhuset. Digitaliseringa skal redusere behovet for papirtrykk, men det er fortsatt behov og det vil bli mer ressurskrevende å hente eksterne leverandører for oppgavene som trykkeritjenestene på rådhuset utfører.

Eiendomsskattesatsen ble økt i 2016 for å unngå uforsvarlige kutt i velferdstjenestene som kommunen leverer til befolkninga i Tromsø. Samarbeidspartiene anser at det er grunnlag for å fortsette reduksjonen som vi starta for 2018, og satsen for boligeiendommer settes ned fra 4 til 3,4 promille, en reduksjon i eiendomsskatten på 15%.

Ved endringene i driftsbudsjettet som samarbeidspartiene foreslår, blir disposisjonsfondet tilført nærmere 40 millioner kr i 2019.

Avdeling for oppvekst og utdanning

Ansvars
ramme
AVD. Kommentar 2019 2020 2021 2022
1202 Barnehage Mindre krav effektivisering – generell ramme 2000 1000 0 0
1202 Barnehage Opprettholde fire barnehager i distriktet (*) 2700 2700 4300 4300
1202 Barnehage *Økt tilskudd – private barnehager som følge 0 0 2150 2150
1202 Barnehage Opprettholde kommunal andel tilskudd –
bedre språkforståelse minoritetsspråklige barn
2400 2400 2400 2400
1202  

Barnehage

Opprettholde bemanning til barn med spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging 700 1500 1500 1500
1202 Barnehage Opprettholde etter- og videreutdanningsmidler 450 1100 2000 3550
1201 Skole Mindre krav effektivisering – generell ramme 6200 6200 6200 6200
1201 Skole SFO – antall barn pr. voksen som i dag (18) 4000 4000 4000 4000
1201 Skole Opprettholde leirskoletilbud 2900 2900 2900 2900
1201 Skole Beholde søskenmoderasjonen i SFO 2000 2000 2000 2000
1201 Skole Opprettholde tilskuddet til Holt læringstun, Inn på Tunet og Nordnorsk vitensenter på dagens nivå 1800 1800 1800 1800
1201 Skole Opprettholde satsning på videreutdanning lærere 1500 1500 1500 1500
1201 Skole Opprettholde Skittenelv skole. 700 1700 1700 1700
1203 For. Helse Familiens hus – opprettholde avdeling Langnes 1300 1300 1300 1300
1203 For. Helse Familiens hus – opprettholde drifts som i dag 600 600 600 600
1203 For. Helse Opprettholde bemanning – Tverrfaglig ressurs, Fysio/Ergo 0 – 18 år 325 325 325 325
1204 Barnevern Mer gradvis nedtrapping i fagstillinger i takt med reduksjon av tilvisninger. 3300 2500 1500 0
1204 Barnevern Opprettholde årsverk i barnevernstjenesten 2500 2500 2500 2500
1204 Barnevern Opprettholde merkantil stilling – barnevernet 680 680 680 680
1204 Barnevern Opprettholde driftsutgifter til PP-tjenesten 346 346 346 346

 

Forslag til nye tiltak:

Ansvars
ramme
AVD. Kommentar 2019 2020 2021 2022
1201 Skole Satsning på eget matprosjekt Selnes Skole – fase II 100 100 100 100

 

12 Oppvekst- og utdanning
Brakker / Modulbygg – Bjerkaker skole 15000
2048 Framskynde – Nybygg Tromsdalen skole 19000 50000 -19000 -50000

Samarbeidspartiene prioriterer å sikre barn gode og trygge oppvekstsvilkår gjennom tidlig og koordinert innsats, og har fokus på at barnehage og skoletilbudet skal være av en kvalitetsmessig og framtidsretta standard.

Vi ønsker velkommen at arbeidet med økt tilstedeværelse fortsatt skal ha høy prioritet, og vil følge utviklingen i forbedringsarbeidet som er tenkt iverksatt med stor interesse.

Barnehage
Samarbeidspartiene vil sikre kommunens barn et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud både i distriktet og i sentrum. Distriktbarnehagene skal opprettholdes og driftes videre, det skal fortsatt være like mange ansatte for de som har behov for spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging, og kommunens andel av tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn skal være den samme som før.

Skole og SFO
Samarbeidspartiene vil styrke og videreutvikle skolene i Tromsø gjennom systematisk arbeid med tidlig innsats, tilpasset opplæring, grunnleggende ferdigheter, klasseledelse og god vurderingspraksis. Dette betinger tilstrekkelige økonomiske rammer for skolene, og også økonomiske tilskudd til viktige eksterne supplement som Nordnorsk vitensenter, Holt læringstun og Inn på tunet.

Skittenelv skole skal opprettholdes og driftes videre, elevene skal fortsatt kunne dra på leirskole, og i SFO skal det være søskenmoderasjon og like mange ansatte pr barn som før.

Barn og familie
Samarbeidspartiene er fornøyd med at Seksjon for barn og familie er etablert, og at det nå kommer til å bli ei dør inn for de som trenger det aller mest. Rødt, AP og SV vil trekke fram Familiens hus som et stjerneeksempel på et suksesstiltak som må bestå, og vil se på muligheten til å etablere slike i flere bydeler.

Det er bekymringsfullt at andelen barn og unge med psykiske utfordringer er økende, og det er nødvendig med en opptrappingsplan for å nå målet om tilstrekkelige helsesøsterressurser.

 

Avdeling for helse og omsorg

Ansvars
ramme
AVD. Kommentar 2019 2020 2021 2022
1303 Pleie/oms. Ikke gjennomføre innkjøpskutt i sykehjemmene 164 332 332 332
1303 Pleie/oms. Kompetanseheving i eldreomsorgen 5000 5000 5000 5000
1305 Kom.helse Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter. -2000 0 0 0

 

Forslag til nye tiltak:

Ansvars
ramme
AVD. Kommentar 2019 2020 2021 2022
1302 Sosialtj. Tilskudd Internasjonalt seminar (Frivillige org.) 150 150 150 150
1302 Sosialttj. Tilskudd til ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser 2x i uka (forbehold støtte UNN) 100 100 100 100
1302 Sosialtj. Tilskudd Kirkens Bymisjon – Demokratiskolen 100 100 100 100
1302 Sosialtj. Tromsø Idrettsråd – Aktivitetsguide 250 250 250 250

 

Samarbeidspartiene vil understreke viktigheten av omstillings- og forbedringsarbeidet gjennom Program for utvikling av helse og omsorg, og ser nødvendigheten av at dette gjenspeiles i Handlings- og økonomiplan 2019-2022. Helse og omsorg har de siste årene gjennomført flere tiltak for å få ned kostnadene og Samarbeidspartiene ser ikke at det er grunnlag for å foreslå ytterligere nedstyringstiltak i tillegg til de som nå effektueres.

De syv utfordringsområdene administrasjonen peker på i sitt budsjettforslag, er vi enige om å prioritere. Vi vil spesielt understreke på det store behovet kommunen har for å investere i helsebygg og boliger for å skape gode og effektive tjenester for folk i Tromsø. Vi vil sette av tilstrekkelige ressurser til å få det til. Den estimerte kostnaden med dagbøter til UNN fordi vi ikke har tilstrekkelig kapasitet til å ta mot pasienter innen både somatisk og psykisk helsevern, er et godt bilde på den vanskelige situasjonen vi er i.

Kommunen har en målsetting om å øke andelen fagutdannede innen Helse og omsorg. Vi mener at denne utfordringen må møtes gjennom ei satsing på kompetanseheving og etter- og videreutdanning. Det å gi de ansatte mulighet til faglig utvikling er en sentral del av tillitsreformen. Vi har derfor satt av fem millioner kroner til dette formålet. Vi mener helsepersonell bør få samme kompetanseutviklingsmuligheter som undervisningspersonell gjennom statlig satsing.

Vi vil understreke kommunestyrets vedtak om at ny barne- og avlastningsbolig i Sommerlystvegen skal ha høyeste prioritet, og ber administrasjonen vurdere om det er mulig å forsere denne bygginga slik at den kan være i drift før 2020.

Det skjer en dreining mot et større fokus på forebygging, lavterskeltilbud, velferdsteknologi, rehabilitering og egenmestring innen helse og omsorg. Denne satsingen på bedre helse vil også ha den effekten at den reduserer eller utsetter behovet for kommunale tjenester.

Samarbeidspartiene ser fram til at vi får på plass ny legevakt og at bygginga av Kroken bo- og velferdssenter holder framdriften som skissert i økonomiplanen.

 

Avdeling for næring, kultur og idrett

Ansvars
ramme
AVD. Kommentar 2019 2020 2021 2022
14011402 Kultur
Idrett
Opprettholde tilskudd kultur og idrett 2425 2425 2425 2425
1401 Kultur Opprettholde Kulturkortet for ungdom 2000 2000 2000 2000
1401 Kultur Beholde vennskapsbysamarbeidet Tromsø – Gaza (Ungdom til Ungdom) 300 300 300 300
1401 Kultur Beholde dagens inntjeningskrav – Kulturhuset 300 300 300 300
1401 Kultur Beholde bevilgning til NOSO på dagens nivå 230 230 230 230
1403 Kirke Ikke økte festeavgifter for gravsteder 540 540 540 540
1403 Kirke Ikke innføre innenbys kremasjonsavgift 290 290 290 290

 

Forslag til nye tiltak:

Ansvars
ramme
AVD. Kommentar 2019 2020 2021 2022
1401 Kultur Styrking av Kulturskolen – administrasjon av skolekorps / eget korpsprosjekt 450 450 450 450
1402 Idrett Kommunal driftsstøtte til Skarphallen AS 300 300 300 300
1404 Næring Støtte til Ullsfjordforbindelsen AS 120 120 120 120

 

Investeringer
Prosjekt
nr.
Prosjekttekst 2019 2020 2021 2022
5051 Forprosjekt – Ny kommunal idrettshall(er) 7500 7500

 


Samarbeidspartiene vil støtte opp om et rikt og variert kultur- og idrettsliv og vil særlig prioritere at barn og unge får kulturelle opplevelser og kan få utrykke seg kunstnerisk.

Kulturhuset og Kulturskolens oppfølging av skole- og musikkorpsene styrkes. Vi opprettholder dagens nivå på tilskudd kultur og idrett, som gir en viktig støtte for frivillig innsats i denne sektoren.

Vi viderefører satsningen på et Kulturkort for ungdom, fordi det er viktig at ungdom får delta på kulturarrangement. Det bør ikke være et skille mellom de som har råd og de som ikke har det.

Samarbeidspartiene vil prioritere barne- og breddeidretten, og vil særlig satse på å skape rom for å øke den kommunale hallkapasiteten. Dette skjer gjennom at det settes av midler til et forprosjekt for å planlegge en ny kommunal idrettshall. Vi legger inn kommunal driftsstøtte til Skarphallen AS, som vil skape rom for at barn og unge har et godt fotballtilbud.

 

 

Avdeling for byutvikling

Ansvars
ramme
AVD. Kommentar 2019 2020 2021 2022
1502 Bydrift Opprettholde byggeaktivitet 5406 5406 5406 5406
1502 Bydrift Beholde dagens nivå på Bydrift (rydding i sentrum, tråkk av skiløyper, sentrumstømming av snø) 2775 2775 2775 2775

 

Forslag til nye tiltak:

Ansvars
ramme
AVD. Kommentar 2019 2020 2021 2022
1501 Byutvikling Øremerket driftsstøtte til NODA
(Nordnorsk Design- og Arkitektursenter)
300 300 300 300

 

Investeringer
Prosjekt
nr.
Prosjekttekst 2019 2020 2021 2022
5451 Utsette Prostneset park -8000 -37000 8000 37000

 

Tromsø kommune står foran enorme oppgaver med tanke på riktig og bærekraftig byutvikling for fremtiden. Samarbeidspartiene vil, som et av de viktigste leddene i dette arbeidet, fortsette jobben med å få på plass en byvekstavtale med Staten så fort som mulig.

Samarbeidspartiene har store forventninger til kommunens reviderte hovedplan for klima, miljø og energi og legger til grunn at denne kommer til politisk behandling før årsskiftet.

Samarbeidspartiene kan ikke gå med på de foreslåtte kuttene innenfor viktige samfunnsfunksjoner på Bydrift, som for eksempel mindre søppelrydding i sentrum, mindre tråkking av skiløyper og generell reduksjon av brøytestandard. De foreslåtte kuttene er av stor betydning for innbyggernes helse, miljø og trivsel og må reverseres.

Det er svært viktig at kommunale bygg ivaretas og vedlikeholdes. Tromsø kommune har et etterslep på vedlikehold av kommunale bygg og samarbeidspartiene mener at det ikke er riktig å igangsette ytterligere innsparingstiltak på dette feltet. En innsparing her vil føre i neste omgang til større utgifter for kommunen. Innsparingstiltaket som omfatter redusert byggaktivitet reverseres i samarbeidspartienes budsjettforslag.

1 2 3 17